Notater: Alf-Inge`s Hjemmeside

Notater

Treff 1,801 til 1,850 av 3,040

#	Notater	Linket til
1801	https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#63	Olsdotter, Inger (I8477)
1802	Hugo (Hugues) var greve av Tours. Han nedstammet fra den gamle alemanniske dynastislekten Etikonerne. 02.09.820 gjorde han en byttekontrakt med biskop Bernhard av Worms angående klosteret Weissenburgs gods. I 827 dro han sammen med Matfred av Orleans med en sterk frankisk hær til Spanien for å gå mot sarasenerne, men de tok seg for lang tid på veien og kom for sent. Begge ble i 828 av riksdagen erklært å ha gjort seg skyldige i forsømmelser og ble fradømt sine len og verdigheter. Han var gift med Ava. Hun fikk 10.08.836 gården Lacato i Mailand-området av Lothar I. I et annet dokument av 836 nevnes hun med navnet Bava sammen med Hugo. Hugo døde høsten 836. Hans enke gir i 837 «curtis Leocate» ved Lambro til kirken i Monza. 1	de Tours, Hugues (I7581)
1803	Hugo Capet (Fransk Hugues Capet) (ca 938 – 24. oktober 996) var fransk konge fra 987 til sin død i 996. Slektsnavnet kom av at Hugo, i egenskap av abbed for klosteret Saint-Martin de Tours og Saint-Germain des Prés, bar en kort frakk som ble kalt for Cappa. Hugo, født i 938 i Paris, kom fra en mektig og innflytelsesrik adelsfamilie av frankisk bakgrunn, to familiemedlemmene hadde allerede sittet som konge av Frankrike på 800-900-tallet. Han var sønn av Hugo den store, greve av Paris, og Hedvig av Sachsen. Hans besteforeldre på farsiden var Robert I av Frankrike og Beatrix av Vermandois, datter av Herbert I av Vermandois. Hans besteforeldre på morssiden var Henrik I av Sachsen, også kalt for , og Matilda av Ringelheim. Selv ønsket Hugo å bli lekmannsabbed og hadde i 980 forberedt å flytte helgenen Sankt Valérys relikvier til katedralen i Amiens. Han arvet sin fars land og ble således sin tids mektigste adelsmann. Mynt preget av Hugo Capet. Mellom år 978 og 986 maktet Hugo å opprettholde sin dominerende maktstilling mot den svake karolinske kongen Lothar III via en allianse med de tyske keiserne Otto II og Otto III og med biskop Adalbero av Reims. Allerede i 985 styrte Hugo riket som han var konge. Lothar og hans sønn døde i 987 og erkebiskopen i Reims overbeviste en gruppe adelsmenn til å velge Hugo Capet som den nye konge. Han ble kronet den 3. juli 987 i Noyon, Picardie og ble således stamfar til Huset Capet. Hugo Capet eide noen mindre eiendommer i nærheten av Chartres og Anjou, og mellom Paris og Orléans kontrollerte han byer og gods på omkring 1 000 km², men hans makt var innskrenket til dette området. Om han våget seg utenfor risikerte han å bli kidnappet eller drept. Et komplott for å kidnappe Hugo Capet for Otto IIIs regning ble planlagt av biskopen av Laon og Odo av Blois i 993. Sammensvergelsen mislyktes, men det faktum at ingen ble straffet viser hvor begrenset hans maktposisjon var. I de øvrige Frankrike, utenfor hans kroneiendommer, eksisterte det like mange lover som det fantes grevskaper: bortimot 150 ulike pengeenheter og minst et dusin ulike språk. Å forene dette til ett sammenhengende rike betydde en farefull maktkamp mellom den franske kronen og landets føydalherrer, spesielt de i områdene i Seine og Loiredalen, og det ble Hugo Capets livsgjerning. Tilsettingen og deretter avsettingen av Arnulf, nevø av hertugen av Lorraine, som biskop av Reims (Arnulf hadde ikke gitt sin stemme til Hugo da han ble valgt som konge) ble en konflikt med konge og biskopene mot pave Johannes XV som ikke var løst ved Hugo Capets død. Hans militære makt var begrenset og han måtte søke militær støtte hos Rikard I av Normandie, men ved at han var valgt som konge ga ham stor moralsk autoritet og innflytelse. Han giftet seg i 970 med Adelheid av Aquitaine (952-1004), datter av hertug Vilhelm III av Aquitaine.	Capet, Hugues (I4394)
1804	Hun ble begravet foran alteret i Ibestad kirke, og klokkeren ringte over henne. Gravstedet og ringingen kotset tilsammen 2 rd. og 3 mrk. Ved skifte etter henne i 1709 viser det stor velstand. Maren Olsdatter etterlot seg også et fløyels snørliv, 1 kjole, 1 stakk, en hermelins-halskrave og hermelinsmuffe, en staselig madame når hun kom til kirke.51 Sammenlagt gir boets aktiva- og passivaposter et klart bilde av livet hos det gamle Astafjords mest velstående bondehandler (knape) omkr. 1700. Brennevinsbrenningen og salget av drikkevarer var lovlig, og linanglene var almuen på tinget ikke blitt oppmerksom på. Eller kanskje de var til gangvad. "Der fanges på Senniens grunder og hav de flyndrer og kveiter som smager så brav", sier Petter Dass. Skifte 1709, Breivoll.52,48: "Boet hadde sølvskjeer og sølvbegre for 13 rdlr. 2 mrk. 10 sk.; 10 tinnfat, 7 tinntallerkener, 3 ølkanner av tinn m.m. for 14 rdlr. 4 mrk. 5 sk.": "Av blikktøy: 2 osteformer, 1 durtslag og 1 rivikvern og en lykt.": "Av messing: 2 åttekantede staker, 2 mindre staker og 1 gammel liten, 1 liten morter med støter og 3 bordringer (til å sette gryta på).": "Av kopper: 1 brennevinspanne på 21/2 pund (15 (kilo), 1 brennevinskjel, 3 brennevinskjeler, den største pa 2 ankere, 1 nytt fyrfat. Tilsammen for 20 rdlr. 2 mrk. 5 sk.": "Av jernsaker: 7 gryter, 1 liten stekepanne, 1 liten grindstaur, 7 skjerringer, 1 liten stekerist, 1 brødjern, 9 høvler, 2 gamle ploger, 1 bandkniv, 3 keipnavere, 2 stallbandsnavere, 3 store bjeller, 2 ljåer, 2 økser, 1 plogjern med ristel, 1 grev, 1 slipestein. Tilsammen jernvarer for 11 rdlr. 1 mrk. 4 sk.": "Trevarer: 3 bryggekar, 3 furustoler, noen kister, 2 læster tette tønner. Sum 6 rdlr. 1 mrk. 12 sk. Sengklær for 6 rdlr. 5 mrk. 8 sk. Av lin 2 laken, 2 putevar med smale kniplinger, 1 bordduk 21/2 alen lang.": "Kreaturer: 5 fullvoksne kyr, 9 voksne sauer, 16 voksne geiter, 2 gamle gjalkehester, 2 vår-lei-kyr hos Halvor Brevold, 1 vårku på vårleie på Stræte, Lia i Lavangen, Skivegen (Sjøvegan) og Grov. Alle kyr verdsatt til 21/2 rd. (kr. 8,00).": "Jordegods og hus: 1 våg jordegods i Brevold innkommen fra salig Christen Pedersen, Lillegrøsnes ved skjøte dat. Grøsnes 13. juli 1692, verdsatt med alle tilhørende hus for en leilending 30 rd. 1 lån (bygning) bestående av 2 stuer, begge 15 alen lang og 8 alen bred, som er bemeldte vågs landskylds "overbygning", hvori 1 kakkelovn, bakerovn, 6 vinduer, 2 bord med sengesteder og benker, 2 avdelte kammere på loftet og all annen innredning tils. 30 rd.; 1 skjeltret stavenaust ved sjøen, 16 alen langt og 9 alen bredt, 6 rd.; 1 fiskebu av bjerketømmer med skjeltret fordør er et 6 alens hus, 3 rd.": "En annen bod og en fiskeskjå, 1 rd.; 1 møllehus stående i elven ved Lilleskognes med en liten kvern, 1 rd.": "Av sjøbruk hadde boet 1 tendring (lita jekt) på 9 læster med master, (seil-)rå, pompe, "bunkårer", 3 flaker, tils. verd 30 rd.; 1 forseil av lybsk duk og forseilbonnet, verd 14 rd. Trosser, dreggtau, spensler, stag, drag, løper, skaut, rakketrosse, anker og 2 dregger, 2 åttringer, 2 sexringer, sildgarn, 200 linangler med sitt snøre.": "Av Bergens-gods fantes 22 tønner øl, malt og salt.": "Boet hadde skyldnere i Salangen, Lavangen, Gratangen og Dypvik og på Rolla.". Skifte 1706, Breivoll, Astafjord Tinglag.3: "protokollnr. 5, folio 133b, etter "Maren Olsdatter"". Ekteparet var bosatt på Breivoll, Rolløya, Ibestad kommune (prestegjeld).	Olsdatter, Karen (I3305)
1805	Hun ble gravlagt i Under gulvet i Trondenes Kirke.	Ravn, Riborg Hansdatter (I5815)
1806	Hun ble skilt fra sin første ektemann ved kapitles dom av 15.okt.1683.	Schjelderup, Søster Jensdatter (I6236)
1807	Hun blir i slektslitteraturen regnet for å være en datter av sognepresten i Stjørdal Laurits Nilsen og Magdalena Sigvardsdatter, men jeg har ikke kunnet finne noen kilder som bekrefter dette. Det er tvilsomt om hun var en datter av disse, kronologiskt så passer det iallfall veldig dårlig.	Lauritsdatter, Ingeborg (I4080)
1808	Hun bruker gården fra sin manns død til 1737,og er ofte å se som fadder ved barnedåp. FÖD. ca 1680 (en gissning)   VIG.  Barn med Jon Jonsen  * Ole f. 6/1 1695 Raften  * Beritte f. 24/3 1697 Raften  * Marite f. 20/8 1699 Raften  Ane f. ca 1701  Jon f. ca 1703  (f-bok saknas i Hadsel 1700-1704)   Är dopvittne, "1711. Dca 3 Trinit: döbt Ifver Michelß úæcte barn af Findkirchen Nom: Hans. Test: Ole Christopherß Brotóen, Ole Steffenß ibm, Niels Christopherß Hochland, Maritte HelgesDr Rafften, Cirri JacobsDr Hindnes".  Hadsel PF454 1704-25 s.170b   Är nämnd i Matrikkel for Jordebok år 1723.  Bor på gården Raften, Úlfóe Fiering.  Opsidder Joen Joensens Encke   Är dopvittne 2 post Pascha 1727, till Ole Jonß Raftens barn,  Marite. "Test: Peder Hanóen, Ole Brubrechen, Marit Helgesd:,  Berete Hanóen, Aarsille Tenstrand".  Hadsel PF454 1693-1738 p.130b   DÖD. begr. 6/3 1768 i Hadsel sogn.  "1768. Ipsa Dom Oculi: Jordet Joon Jonsöns Moder af Svart=Súndet".   Matrikkel 1723 film RN33 Nr.9 bind 177 folie 4  d Hadsel PF454 1754-1811 s.30 (42)  Är nämnd i boken Lödingen del 2 s.540 Død 1768 https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290037	Helgesdatter, Marit (I4005)
1809	Hun hadde en søster Lisbeth som bodde på Nygård.Da Berthe ble enke giftet hun se på nytt på Harbakken. Død 1766 https://media.digitalarkivet.no/kb20070601630537	Fredriksdatter, Berthe (I1899)
1810	Hun hadde et barn f.e. døpt 2.10.1707 (navn ukjent), Far: Thomas Øegaarden.	Haagensdatter, Abelone (I10042)
1811	Hun har fått tilnavnet Sehested i enkelte kilder Død 1756 https://media.digitalarkivet.no/kb20071102650498	Axelsdatter, Margrethe (I3028)
1812	Hun nevnes som pleie- eller stedatter av professor Peter Capeteyn i København, død 1557, som senere kalles Jens Schjelderups svigerfar. Lampe: - nevner syv barn, mens det fra de Ulldalske Optegnelser nevnes to som Lampe ikke har med: Ellin og Marien. Denne opptegnelsen ble gjort av Jens Schjelderup svigerdatters far, Bergmann Lauritz Nilssen, følgelig kan vi ikke utelukke at disse skal være med i barnetallet. Susanne har vært i Dnk/Kbhn i 1567 da Jørgen Eriksen, senere biskop Stavanger, skriver i sitt brev av 29 mai 1570 fra Kbhn: "- sendte meg dog 10 daler med den fromme og ærlig kvinne, vår biskops hustru -", og side 130; under 22mar1567 "-beuilliget oc vnt hannom och sent hannom med Susanna Bispens hustru X Jochim daler, at forfremme sine studia medt." Susanna var også gjest i bryllupet til Hans Badsker 19aug 1565 sammen med øvrige velbårne fruer i Bergen, frw Heluig, Kristin Benkestok, Gurun Krukaus Testis m.m.andre. Likedan 26aug 1565 var hun i bryllupet mellom Erik Hanson og Brynnilda Benkestok. "-var bruden vdi en brun fløgels kiortell, och herlig vdstaffered, med en krone och mange guldkæder. kring halsen skuldrene och om albugen hafde hun guldkæder hengende ned mod jorden och hennis haar var vdslagitt." Den 24. juni 1565 holdt Susanna "sin tienestepiges Bryllup med her Jens Sogneprest paa Oes-", dette bryllupet fant sted mens doctor Jens Schellerup var i Danmark. -og hun nevnes også som gjest i Hans Halvardsøns bryllup på Manger. Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ? Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.	Mitens, Susanne Leonahardsdatter (I1760)
1813	Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). 1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant. 1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. Sal. Trond Benkestoks Efterlev erske, Anna Jonsdatter, døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 3 0te Novbr. vart hun hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede. (N. Mag. I, 363).	Haard, Anna Johnsdatter (I1995)
1814	Hun skal til høre Månstad-ætten	Torsteinsdotter, Soleig (I6159)
1815	Hun står oppført som Kristine Westrom og betalte 3 ort 16 sk i rytterskatt for år 1670. Hun står oppført under Stjørdal, Skogn, Vold tinglag. Tilleggsopplysninger: Hun sto oppført som Christina Hugendörffen på kvitteringen den 10.02.1670 for siste lønnsutbetaling til Tax. (Kilde: Embedskalender, Mynt og bergverk, 17. århundre, av Christian Lange, riksarkivar 1845 - 1861. Finnes på NSF's nettsider. Det er uklart om Lange så originalkvitteringen.)	Hoffendorf, Christine Hogendorp (I8183)
1816	Hun var i 1711 bosatt som enke i 8.rode i Bergen. Ved død “af tydske huset” Gønnete/Gønnethe/Gynete	Kaae, Giønette Jacobsdatter (I5720)
1817	Hun var i 1742 vitne i en sladdersak om to ugifte som hadde et hemmelig forhold. Hun hadde spurt sladderkjerringa hvorfor dette ikke var kjent, og hadde da fått svaret " De bruger raad derfor, og bærer bæver- gjel på sig, og en spon eller fliis fra alter eller kierckdører, oen fliis av den 3dje lunn i fjæren " Dette forteller litt om overtroen som hersket på denne tiden, men også det faktum at det var bever i Ofoten ! Død 1778 nr 26 https://media.digitalarkivet.no/kb20071102630385 Usikre foreldre !!	Einarsdatter, Anna (I6442)
1818	Hundolf på Gaule Jarl av Fjordane (Hundólfr jarl) Han er far til Atle jarl og Sølvør Hundólfr jarl Tilnavn / fordanskning: Hundolf Lokalitet: Norge Relationer: Fader til Atle Jarl og Sølvør, som var gift med Harald Guldskæg.Kilder: Landnamabogen: 326 http://heimskringla.no/wiki/Navneindex:_A._Personnavne#H	Hundolf (I11867)
1819	Husmann 1610-17 og bruker 1619-45. Betalte kvernskatt 1623.	Jonson, Ole (I8902)
1820	Hustru Thale er IKKE identisk med den Thale Paalsdatter, der nevnes i DN. XII, 598. "Det hele bygger på en misforståelse med et ødelagt diplom. De som har lest diplomet har tolket feil." (uofficielt fra Tore Vigerust ved adelsprojektet). Diplo. Norveg. II, 1130 (20. sept. 1539 i Oslo): Hustru Thalle, Lagmand Jon Pakkes Enke, i Tönsberg. skjöder til Hr. Truid Ulfstand for 400 Mark danske det Jordegods i Borgesyssel og paa Vestfold, som hun og Mand havde havt i brugeligt Pant af Hr. Knut Knutssön til Morland og siden kjöbt af Kronen. Hun afslutter dette sit "obnne breff" med at nevne de erlige og velbyrdige mænd, der har vidnet og vedhænt deres segl nederst på brevet, da hun "ickæ sielffue haffuer indsegll". I et brev av 7. mars 1543 [DN IV, 1120] kunngjør lagmannen i Skien et forlik hvorved en Engelbrekt på Bjørntved (i Eidanger) på vegne av sin værmor og sin hustru samt sine barn og stebarn - disses navn oplyses dessverre ikke - overfor Søfren Jenssøn (Ros) stadfester en eldre kontrakt ±som giort var i hosfru Tales stuffue i Tonsbiergh», hvorved han hadde opgitt sine fordringer mot "Oluff skeruen oc hans metarffinge" angående halvparten av Holm i Gjerpen og godkjent et i sin tid av ±hostru Helge po Holm» utstedt tiendegavebrev på denne gård. Engelbrekt erkjente også å ha avstått sin - d.v.s. hustruens - odelsrett til 6 øresbol i Kolberg i Østfold (Onsø) til hustru Tale og Søfren og endelig å ha frafalt sine krav i anledning av en arv som Mattis på Tuft hadde oppebåret efter en Live Pedersdatter. Til gjengjeld skulde Engelbrekt ha 1 markebol i Søndre Bjørntvet foruten 14 lod sølv og 5 dyner. Forliket blev, heter det, inngått "met venners rad oc tesligeste at slecthen poo bode siidher schulle her effther som tiilforn var huer annen tiill velæ oc kerlighed och tiisyddermere oc beyre forligess oc haffue hielp oc trøst aff hin anden som begges theres forelder tiilforn i theres tiidt tilsammen haffde".	Tufte, Thale Mattisdatter (I2218)
1821	Hvad hustru Tyris søster Synnøve Anfinnsdatter angaar gir lensregnskapene ingen nærmere oplysninger om hende. Hvem hun var gift med sies ikke; men hun var altså død før 1617, efterlatende sig barn, for hvis gods mosteren (Tyri) skattet. Hvem disse barn var, nævnes heller aldrig. Dette lar sig imidlertid fastslaa indirekte.  I 1617 skattet Tyri Anfinnsdatter, hindis søsters salige Sønneves gods som er: Flom i Aurland 1 løp smør 8 meler korn, Ramsem i Nærø ½ løp smør 1 bukkeskind, Weedemb ½ l. s., Belde 2 meler korn, Fritte i Leikanger 18 merker smør, Stegemark i Aurland 1 løp smør 2 meler korn 1 gjetskind.  I 1621 eier Tyri Anfinnsdatter søsters barn: Flom 2 løp smør, Ramsem ½ løp smør 3 meler korn, Veedem ½ løp smør 2 meler korn, Stegemark ½ løp smør 2 meler korn, Frette 2 meler korn.	Soop, Synnøve Anfinnsdatter (I8119)
1822	Hvor han kom fra er ikke sikkert, men på Vaskinn på Grytlandet er det en familie: Ellef Ingebrigtsen -> Ingebrigt Ellefsen -> Ellef og Ole Ingebriktsønner. Denne Ole ble gift på Bestebostad, så det er ikke han. Men han kan være av denne slekta. Han drev fiske med egen seksring. Da han døde var boet 37 rdlr., og han hadde nesten ikke gjeld. Enken gav ham en prektig begravelse.Hvor han kom fra er ikke sikkert, men på Vaskinn på Grytlandet er det en familie: Ellef Ingebrigtsen -> Ingebrigt Ellefsen -> Ellef og Ole Ingebriktsønner. Denne Ole ble gift på Bestebostad, så det er ikke han. Men han kan være av denne slekta. Han drev fiske med egen seksring. Da han døde var boet 37 rdlr., og han hadde nesten ikke gjeld. Enken gav ham en prektig begravelse. Død 1756 https://media.digitalarkivet.no/kb20070601630456	Ellefsen, Ole (I1886)
1823	Hvor Niels Jensen Erboe var fra har ikke vært mulig å finne ut og heller ikke hva tid han kom til Astafjord. I 1692 kjøper han jord på Breivoll. Og dette viser at han ikke var noen vanlig almuemann. Han var utvilsomt handelsborger. I prestens manntall av 1701 står det: "Niels Jensen, bondelensmann og odelsbonde. Hjelper seg temmelig vell". Han var altså meget velstående. I 1716? betalte han sammen med Edies Michelsen, øvre Ibestad, høyeste krigstyr i Astafjord, 1 skilling om dagen hver. Sommerting på Selseth 1726. Nils Jensen, Brevold har latt stevne Hans Johansen, Storskog for en lånt (brennevins-)kjel som han ikke har villet levere tilbake. Nils Jensen skjøte til madam Danchers, Bergen på 277 rd. rede penger som Nils Jensen er skyldig. Dat. Bergen 11/9 1726. Det er med dette klart at Nils Jensen hadde jekt og seilte til Bergen. Høstting 13. dec. 1728. Sr. Peter Henrichsen Fasmer har latt innstevne Nils Jensen, Brevold for gjeld. Nils Jensen ble to ganger påropt, men ingen innfant seg at svare til saken. Lensmannen og Jacob Olsen (Trane) bekreftet stevnemålet med ed og (fikk) "opagte sagen". Hans Nilsen (Nils Jensens sønn) var også innstevnet for gjeld til Sr. Peter Henrichsen Fasmer. Men faren Nils Jensen opplyste at han var dragen til Trondheim, og efterlot til sin kjøpmann (i Bergen) sin jekt og eiendeler.	Ærboe, Nils Jensen (I3304)
1824	Hyllestad https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#365 Bygdebok for Førde https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#393	Johannesdatter, Synneva (I8469)
1825	Hødd Svadesdotter Hødd var datter av av Svade jotun fra Dovre og Åshildog søster til Rolf i Berg Hun giftet seg med kong Nor i Alfheim, de fikk sønnene Trond og Gard Kong Nor hadde en krangel med Rolf i Berg om sin søster Goa Rolf gav seg i Nors vold og ble hans mann. Etter dette dro Nor til veitsle hos mågen sin og der giftet Nor seg med Hadd, datter til Svade jotun, og søster til Hrolf. Kilde http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html Midt på vinteren kom de til Hedmark hvor en konge som het Hrolf i Berg hersket. Han var sønn av Svade jotun nordenfra Dovre, og Åshild, datter til kong Eystein som lenge hadde styrt over Hedmark. Hrolf i Berg hadde tatt Goi og giftet seg med henne, men da hun hørte at bror hennes, Nor, var kommet, for hun og Hrolf i mot ham og Hrolf gav seg i Nors vold og ble hans mann. Etter dette dro Nor til veitsle hos mågen sin og der giftet Nor seg med Hadd, datter til Svade jotun, og søster til Hrolf. I "Hvordan Norge ble bebygd" står det om Nor's sønner: "Nor var far til disse mennene og Hødd, Svadas datter, var mor til Thrond og Gard .. Raum, sønn av kong Nor, tok riket etter far sin." - vi kan forstå det slik at moren til Raum ikke var Hødd ?	Svadesdatter, Hadd (I4621)
1826	Hørby	Huitfeldt, Niels Tuesen (I7276)
1827	Hørby (TudseH.), var 1385 sammen med Hans Mule Arving efter Hr. Ture Knudsen og tik dennes Gods i Flakkebjerg Herred tildømt, solgte 1392 Hørby og Borreby (V. Flakkebjerg H.) og sit øvrige sjællandske Gods til Hr. Zabel Kerkendorp, fik 1396 Vidne af Brusk Herredsthing, at Hr. Ture Knudsen ? der 1382 havde solgt den af ham beboede Hørbygaard til sin Frænde Hartvig Bryske ? eller hans Arvinger aldrig skilte sig ved deres Gods i dette Herred, var da endnu kun Væbner, men blev 1397 Ridder ved Kroningsfestlighederne i Kalmar, beseglede 1400 til Vitterlighed med Frit Catharine Eriksdatter (Urne), beseglede 1407 et af Gudme Herredsthing udgivet Vidne, klagede 1409, at Hartvig Pogwisch i mere end 40 Aar havde foreholdt hans Forældre og ham deres Hovedgaard Stenbjerggaard og Gammelbygaard i Angel, ligesom Claus Breide havde taget deres Gaard Grønnebjerggaard (? S. Rangstrup H.), tilskødede 1411 Ribe Kapitel sit Gods i Hind Herred, var 1412 en af Dommerne i Odense mellem Hr. Bild (Ulfeld) og Fru Tove af Skovsbo; vistnok g. 1° m. en Datter af Hr. Ture Knudsen (Dyre), 2° m. Alhed Breide (el. Serlin), der 1416 som Enke havde givet Ribe-Kanniken Anders Brok Fuldmagt at indløse fra Hr. Jens Skram hendes og hendes Børns Gods i Bølling Herred.	Urne, Lage Nilsen (I6476)
1828	I 1260 ble det planlagt å få Magnus gift med Ingeborg, datter til den i 1250 myrdede danske konge Erik Plogpenning og dennes tyskfødte dronning Jutta av Sachsen. Frieriet ble fremført først hos hennes morfar, hertug Albrecht, dernest i 1261 hos hennes danske formyndere. Hun ble så hentet i Danmark av biskop Håkon og andre norske høvdinger i juli 1261, uten at noe formelt samtykke fra den danske konge forelå. Muligens ble det handlet så hurtig fordi Birger jarl i Sverige ønsket å få henne gift med en av sine sønner. Bryllupet sto så i Bergen med stor stas, og den 14.09.1261 ble begge kronet av erkebisp Einar. Alv Erlingsson var sønn av Skule Bårdssons søstersønn, dvs. en tremening av kong Magnus Lagabøte. Han var altså barnebarn til Ingeborg Baardsdatter og Alv av Tornberg. Etter kongens død fikk herr Alv en storhetstid som enkedronning Ingeborgs yndling og redskap. Hun var en stridbar og initiativrik dame som 17 år gammel lot seg bortføre av Håkons menn. Det kan være et spørsmål om den meget fredsommelige Magnus i alle deler svarte til Ingeborgs smak. I hvert fall hadde han gjennom 20 år aldri klart å få hennes farsarv utbetalt, uten at han lot dette føre til åpen strid. Det var hennes fars brorsønn, Erik Klipping som da var konge i Danmark, som ikke ville utlevere hennes farsarv. Ingeborg synes å ha vært kvinne for å prege toppolitikken etter mannens død. Det er påtagelig at det nå endelig skulle settes fart i sakene, både om farsarven og om de grådige norske bispene. Til dette formål passet den kjekke herr Alv ulike bedre enn den spake Magnus Lagabøte. I forholdet til danskekongen ble nå også hans forbundsfelle Lübeck øyensynlig innblandet. Tyske kjøpmannsvarer ble beslaglagt i Bergen i 1283. Alv Erlingsson, baron og sysselmann i Borgesysla, opererte i 1284 og 1285 fra sin private borg Isegran ved det nåværende Fredrikstad, mot både danske, tyske og frisiske kjøpmannsskip, og herjet på de danske kystene. Det er sikkert at Alv i dette hadde støtte ikke bare hos dronningen, siden han ble forfremmet til jarl «for å verge Norges rike». Den norske dristigheten ble meget lite lønnsom for kongedømmet, hvem som nå var ansvarlig for den. Et forbund av tysk-pommerske byer, nordtyske fyrster og kong Erik Klipping tvang Norges konge til å akseptere en voldgiftsdom i Kalmar i 1285. Nordmennene måtte betale 6000 mark sølvmynt i erstatning - ett års skatteinntekter - foruten tilbakebetaling av beslaglagt gods og andre innrømmelser. Dronning Ingeborgs arv ble ikke nevnt. Den daværende hertug Håkon var i mellomtiden, i 1284, blitt myndig. Han, og den krets som samlet seg om ham i hertugdømmet, så med gremmelse på Ingeborgs og herr Alvs eventyrligheter, og tok uttrykkelig avstand fra krigstiltakene mot tyskerne. Motsetningen til Alv, som var sysselmann innen Håkons hertugdømme, slo ut i lys lue da Ingeborg døde i mars 1287. Alv gjorde opprør, fanget og drepte hertugens borghøvedsmann i Oslo, Hallkjell Krøkedans. Opprøret var sikkert nok en reaksjon på forsøket på å begrense eller frata Alv hans maktstilling. Opprøret mislyktes. 260 mann av Alvs «sveitunger» ble drept. Alv selv søkte tilflukt i Sverige. Han endte sine dager «på steile og hjul» ved Helsingborg. Disse begivenheter kan ikke ha unngått å gjøre et sterkt inntrykk på hertug Håkon, som var 13-17 år da de foregikk. Og det var ikke minst dem han siktet til i 1308.	Danmark, Ingeborg Eirksdatter af (I4297)
1829	I 1399 får vi kjennskap til en Trond Benkestok. Han betaler dette året ifølge Øystein Aslaksons store jordeboka gammel gjeld til kirken. Følgende er å finne under Skriksvik (nå Skredsvik) kirke i Ranrike prosti: "item af Thronde Bænkistok iiij. m.f.". (Rød bok side 537). Oversatt: "dessuten av Trond Benkestok 4 mark forngilt". Her nevnes det ingen arvinger, eller at han er død, så sannsynligvis lever han i 1399. Skredsvik ligger 15 km vestnordvest for Uddevalla.	Benkenstok, Trond Tordson (I6225)
1830	I 1580 årene er han Rådmann i Trondheim.1602-11 verge for Domkirken. 1616 Borgermester i Trondheim. I gravskriften over Hans Casparsen og hans kone, gjengitt i Schønning (1762: s. 208), sies det at gravstenen var bekostet av deres eneste datter. I følge de forskjellige slektslitterære skrifter, og også ifølge Berg (1951, s. 219), ble denne datteren gift med borgermester Svend Andersen. Dette er dog trolig ikke riktig for i 1617 leverer en Hans Casparsen i Trondheim inn en supplikk til kongen hvor han ber om at hans datterbarn må få arve ham. Grunnen til dette sier han er fordi han bare har en eneste datter og denne datterens mann er et ødeland som bare kom til å bruke opp pengene hvis datteren arvet pengene. Han ber derfor om tillatelse til å gi arven direkte til sine datterbarn, mot at de lover å forsørge moren. Denne Hans Casparsens arvinger var altså hans eneste datter. I denne supplikken fremgår det at denne datteren var gift med en Erik Hansen og at Hans Casparsens datterbarn hete Caspar Eriksen og Alhede Eriksdatter. Jeg [S.T.Dahl] mener at denne Hans Casparsen må være identisk med borgermester Hans Casparsen.	Gamshard, Hans Caspersen (I3932)
1831	I 1645 er Oluff Jonsen oppført med «qvinde» og to sønner, Gabriel og Mikkel.1 I 1652 bruker disse sønnene hver sin halvpart i Dypvik. Oluff er enten død eller kårmann.1 Ole Jonsen opphav er noe usikkert, kile for aner http://www.winnem.com/siec/nemilieolsdatter3_jon_olufsen.htm#7_anne_gabrielsdatter	Jonsen, Ole (I6636)
1832	I 1665 heter det at han "Rode med andre" og han gav ikke fisketiende,ei heller sild,men 1,5 fjdg.korn og 8 mk.ost i tiende til presten.DESsuten fikk Vise-Pastoren 1 pd.fisk i bordhold etter taksten.I den årlige "Contibution og leilending schatt" betalte han for eks.20 skilling i 1671.Det er trolig den samme Helge som 76 år gml.er nevnt her i 1701 under husmenn etc. Det siste vi hører om han er i 1715 så han må vere død en tid etter det. FÖD. 1636 (enl ft.1665) Är nämnd i boken Lödingen del 2 s.540: "Gnr. 16 Øyen. Helge Einerssen 1 pd. (-1665-76-) ----------------------------------------- F. ca 1636 (29 år i 1665), d. etter 1715. Barn: 1) Gabriel f. ca. 1656/60 (45 år 1701) - ble g. 1687 m. Marit Josephsdtr. 2) Anne - ble g. 1691 m. Niels Axelsen Offersøen 3) Marith ble g. 23 s. Tr. 1693 m. Jon Jonsen, Raftsundet. Fosterbarn: 1) Ole Berntsen f. ca. 1664 2) Knud Johansen f. ca. 1665 Helge satt her i 1665-76 på 1 pd. I 1665 heter det at han "Rode med Andre" og han gav ikke fisketiende, ei heller sild, men 1½ fjdg. korn og 8 mk. ost i tiende til presten. Dessuten fikk Vice-Pastoren 1 pd. fisk i Bordhold efter taksten. I den årlige "Contribution og Leilending Schatt" betalte han for eks. 20 skilling i 1671. Det er trolig den samme Helge som, 76 år gml. er nevnt her i 1701 under Huusmend etc." DÖD. efter 1715 i Lødingen sogn.	Einerssen, Helge (I4051)
1833	I 1779 var Johanne selskapsdame hos generalinnen, Margrethe Lerche Von Krogh og hennes mann General Georg Frederik Von Krogh	Lind, Bereth Johanna Halvorsdatter (I1726)
1834	I 975 fikk Eirik Raumarike og Vingulsmark til len av Harald Blåtann, eller kanskje snarere av sin svigerfar, Svend Tjugeskjegg. Eirik og hans bror Svein styrte Norge under de danske kongene Svein Tjugeskjegg og Knud den mektige, som underkonger i Viken. Etter mordet på hans far i 995, dro han til den svenske kongen Olof Skötkonung.	Håkonsson, Eirik Ladejarl (I4288)
1835	I Älvsborgs lösen 1571 står: Her Anders Nicolai kyrkoherde med sin broders dotter. Han är socknens rikaste man med en förmögenhet värderad till 2294 mark 6 ör (Olof Andersson). Ur 1574 års landskapshandlingar: Kyrkoherden i Piteå Her Anders Nilsson hver lidit skada i det att prästgården är för en år sedan igenom vådeld uppbrunnen. (Olof Andersson). Ur 1592 års landskapshandlingar: Her Anders i Piteå på ett hemman i öjebyn frihet för alla utlagor därpå hans brev datum 10 december anno 1591. Skattepenningar 4 mr 7½ ör. Skattesmör 3 # 19 mr. (Olof Andersson). Ur 1595 års landskapshandlingar: Efter km brev datum den 9 oktober anno 1593 haver Her Anders i Piteå för ett hemman benämnt Hampnen i Piteå socken. Skattejorden 28 mr 2 öresland, mantal 1, Penningar 5 mr 5 ör 6 d, Smör 3 # 15 mr, Samfong 4 st. (Olof Andersson). År 1593 efterlåter konung Sigismund her Anders att njuta hans hemman, Hampne gården ben., fritt för alla utlagor, både vissa och ovissa, emedan han hade haft omak med att rannsaka rå och rör emellan Sverige och Ryssland och de lappar "som äro vane att göra oss Crononesina rättigheter och sin skatt". Det k. bref år 1583, hvarigenom han förordnades till prost i norra prosteriet, är ett vackert vittnesbörd om öfverhetens förtroende till honom. (Johan Nordlander) I landskapshandlingar 1601 kallas han för salige Her Anders (Olof Andersson). Hans hustru, hvars namn nu ej är kändt, var sannolikt från Stockholm. I stadens tänkebok för 1596 den 5 juli heter det: "Herr Anders i Piteå klagar till Lars Holgersson, att honom och hans medarfvingar skett orätt i arfskiftet efter Lars Holgerssons hustru". Förmodligen var den aflidna syster till herr Anders' hustru. Från khden Anders' Nicolai tid förskrifver sig ett Piteå kyrka tillhörigt antependium med årtalet 1589 insydt, ett för sin tid särdeles prydligt arbete af inhemskt ursprung. I ena hörnet äro broderade åtskilliga initialer, som med säkerhet antyda namnen på gifvarna, hvilka torde varit prosten och några medlemmar af hans familj: AN (prosten), MJD (prostinnan), AMAD och KAD (prostdöttrarne). Af barnen äro kända: Nicolaus, faderns efterträdare som khde; Anders Andersson; Äfven en icke namngifven dotter omtalas.	Nilsson, Andreas Nicolai (I6183)
1836	I amtsregnskapene fo 1688 ser vi at Niels Simensøn hadde 2 1/2 vog i Fjelldal, samtidig som hans sønn Simen hadde 1/2 pund.	Simensøn, Niels (I8692)
1837	I anseende till mannens i Guds församling gjorda långliga och flitiga tjänst och de många barn, som den efterlefvande änkan skulle hålla vid akademien, beviljades henne frihet å ett skattehemman i Baggböle om 1 17/32 mantal gen. kgl. bref 2/5 1649.	Zackrisdotter, Magdalena (Malin) (I8330)
1838	I begyndelsen av 1600-årene må gården ha tilhørt rådmann Iver Trondsen, som 1611 sees å eie en jekt. I 1625 hadde rådmannen plass i Domkirkens 20. stol, mens hustruen Berit, datter av herr Hans Johansen, sogneprest til Ytterøy, satt i 22. Iver Tronsen må være død før 1627, da han ikke nævnes i listene over dem som betalte tiendesild eller malttold dette år eller senere. Ifølge Erlandsen hadde han en eneste sønn, som ikke kan være noen annen enn rådmann Hans Iversen Røst.	Trondsen, Iver (I4091)
1839	I Byrestad Hövitsman i Medelpad	Pedersson, Sven Persson (I8369)
1840	I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består. I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.	Einarsdatter, Aaluf (I4355)
1841	I Dansk Biografisk Lexikons første utgave heter det at Kristina var datter til prins Bjørn Jernside (sønn av Harald Kesja) og Katarina Ingesdatter. I Sjögrens Sveriges Historia (1935) uttales at hun enten var datter til Inge I eller til Inge II, mens det i Svenskt Biografiskt Lexikon anføres at hun var etterkommer av kong Inge den eldre og dronning Helena.[1] I boken Sveriges drottningar av Herman Lindqvist anføres det at hun var datter av Knut Lavard og Ingeborg.[2] Hun ble gift med Erik den hellige omkring 1149. Med ham fikk hun blant andre barnene Knut som ble svensk konge i 1167, og Margareta som ble dronning av Norge. Kristina skal ha vært innblandet i en konflikt med Varnhems kloster omkring jordeiendommer, hvorfor paven forsøkte å få henne bannlyst. Hun gjorde krav på Varnhem som sin arv etter Fru Sigrid,[3] muligvis en slektning av dronningen. Kristina skal ha trakassert cisterciensermunker i en sånn grad, at de valgt å flytte til Danmark for der å hjelpe til med byggingen av Vitskøl kloster.[4] Da hennes mann ble myrdet i 1160, skal hun ha flyktet sammen med sønnen, trolig til Danmark.	Bjørnsdatter, Kristina (I7924)
1842	I en bilaga till Hervararsagan finns en regentlängd över Svearikets kungar från mitten av 600-talet till början av 1100-talet. En svensk 800-tals kung som dock har fått mycket uppmärksamhet i sagorna är Anunds son Erik. Även om just Hervararsagan bara berättar att Erik efterträdde sin far som kung i Uppsala och regerade vid samma tid som Harald Hårfager enade Norge. Denna händelse dateras traditionellt till år 872, men betydligt mer källkritiska historiker hävdar att det skedde först omkring år 900. De flesta historiker tror dock numera att det skedde någon gång på 880-talet. I Snorre Sturlassons Heimskringla har Erik fått efternamnet Emundsson, vilket är felaktigt ifall Anund Uppsala verkligen var hans far. Men Heimskringla innehåller i praktiken all kunskap vi har om honom och därför har efternamnet Emundsson blivit det hävdvunna. I den boken har Snorre en längre episod om hur det gick till när Värmland, Dalsland och Bohuslän erövrades av Harald Hårfager. Enligt Snorre hade sveakungen Erik Emundsson vid den tiden lagt under sig dessa landskap samt Västergötland. Utöver detta hade även flera hövdingar och annat folk längs Oslofjorden erkänt sveakungens överhöghet. Harald Hårfager återvände då till denna region för att återupprätta sitt välde där och bestraffade dem som hade svikit honom. Därefter var det Värmlands tur där den mäktigaste bonden hette Åke. Han hade tidigare varit trogen Haralds far Halvdan Svarte men hade nu gått över till sveakungens sida. När Harald var i antågande bestämde Åke sig för att bjuda in både honom och sveakungen Erik Emundsson till ett gästabud, och för detta ändamål lät han bygga ett nytt långhus där Harald och hans män skulle huseras medan svearna fick nöja sig med det gamla. På samma sätt serverades Harald och hans män med nya kärl och dryckeshorn medan svearna fick använda de gamla. Efter gästabudet erbjöd också Åke sin son Ubbe som tjänare till Harald. När Erik Emundsson sedan frågade Åke varför denne hade behandlat Harald bättre fick han svaret att det berodde på att Erik var gammal medan Harald var i sina fulla blomning. Erik Emundsson blev då så ilsken att han dödade honom med sitt svärd. När Harald fick höra detta ville han hämnas Åke och förföljde Erik Emundsson ända till gränsen till Götaland. Därefter vände Harald tillbaka och lade under sig Värmland och allt land väster om Göta älv samt dödade alla män som var trogna sveakungen. Trovärdigheten i Snorres berättelse är väl högst tvivelaktig, men den rymmer en kärna av sanning. Det område som Harald och Erik stred om låg under 800-talet inom den danske kungens maktområde. Men en försvagning av den danska kungamakten i slutet av detta sekel hade tydligen skapat ett maktvakuum som gjorde det möjligt för Harald Hårfager att, med konkurrens från sveakungen, ena Norge. Den Erik Emundsson som nämns i Heimskringla är förmodligen identisk med den Erik Väderhatt som omnämns av Saxo Grammaticus och Olaus Magnus. Saxo anger dock att hans far var Ragnar Lodbrok. Tillnamnet Väderhatt ska ha syftat på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön. Snorre Sturlasson nämner även att Erik Emundsson dog tio år efter Norges enande, ifall det stämmer bör det ha skett omkring 895. Kilde: http://www.tacitus.nu/svenskhistoria/kungar/vikingatid/sveakungar2.htm Erik Emundsson, kan även ha kallats för Erik Väderhatt. Tillnamnet syftar då på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön. Erik som regerade i slutet av 800-talet härskade enligt Heimskringla också över Västergötland, Dalsland, Bohuslän och Värmland. Men enligt sagan förlorade han alla dessa landområden utom Västergötland till Harald Hårfager när denne enade Norge. Han hadde leidang ute hver sommer og la under seg Finland, Kirjaland (Karelen), Estland og Kurland. Han hadde også lagt under seg landet nord for Göta älv til Svinesund, men mistet dette igjen. Skal ha kjempet med Harald Luva om Värmland, ifølge Snorre.	Emundson, Erik Vejrhat (I5215)
1843	I en gammel slektstavle [se NST 36 (1997), s. 93] fra midten på 1500-tallet ses det at Trond Benkestokks [død 1558] far var Torleiv Benkestokk. Trond har sikkert selv vært slektstavlas informant. Torleivs mor tillegges navnet Bergiut. Navnet er sannsynligvis en uttalevariant av fornavnet Birgitte, og vi kan kanskje stave navnet Bergit. Bergit må ha inngått ekteskap med Trond Benkestokk senest ved begynnelsen av 1450-tallet, da [sønnen] Tord må ha vært født. Hun var ifølge tavla, som jeg [Tore H. Vigerust] fester stor lit til, datter av Ingeborg, en datter av Ulvilde Jonsdotter (Smør), ridderen herr Jon Smørs farsøster. Torleiv Benkestokks mor, Bergit, førte våpnet oksehode i rosenkrans [fru Kirstin Trondsdotter Benkestokks anevåpen 1572]. Samme våpen ble ført av ridderen herr Peder Torleivsson, kjent 1468-1465(?).	Torleifdatter, Bergiuth (I3959)
1844	I en herredagsdom dat. Throndhjem 31. mai 1597 står der bl.a.: »Wor och tilstede Anders Jensen paa Hans Lauritzens hustruis broders vegne ...« - Dette kan være foged Hans Lauritssøn der her henvises til.	Ludviksdatter, Anne (I2212)
1845	I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.	Kruckow, Adelus Erichsdatter (I293)
1846	I fimbul 1999 oppgies hans kone som Tora (Torae) Andresdatter	Joensen, Olle (I3162)
1847	I folketellinga 1801 er han oppgitt som enkemann og matros på båten Reysen. Ekteskap 1795 https://media.digitalarkivet.no/kb20070416620556 FT 1801 Bergen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390003204 Død 1804 http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=bedo1668&gardpostnr=60840&merk=60840#ovre	Berg, Hans Olsen (I190)
1848	I formuestakseringen for 1657 bor Jacob Robertsen i 16. rode. Hus og grunn er taksert til 200 rdr og annen formue 100 rdr, samlet formue da 300 rdr. I koppskatten 1675 nevnes Jacob Robbertsen sielf 6te, skatter 4 rd, 16 rode. I koppskatten 1683 i 16. rode, 3 kl. Jacob Robbertzen, Anne Jochumbsdater og barna Jochum, Jachob, Margrete og Elen. I 1686 sst. 1 datter, Elen, hjemme. I koppskatten i 1689 bor Jacob Robbertsen kandestøber og konen Anne Jochumsdatter fortsatt i 16. rode og skatter 1 rdr, ingen barn hjemme. Han kan muligens være sønn av Rubbert Jacobsen, f. Karkardi i Skotland, borgerskap Bergen 19/1-1621	Kaae, Jacob Robbertsen (I8413)
1849	I følge et maleri i Vågan kirke var hun 45 år i 1627	Patriksdatter, Karen (I3552)
1850	I følge S.T Dahl må hun være en datter av Christen Lauritsen trolig av slekten Wivel. Hun omtales noen steder som datter av Christen Lauritsen	Kristensdatter, Marit (I3992)

Notater

Linket til

1801

https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#63

1802

Hugo (Hugues) var greve av Tours.
Han nedstammet fra den gamle alemanniske dynastislekten Etikonerne.
02.09.820 gjorde han en byttekontrakt med biskop Bernhard av Worms angående klosteret Weissenburgs gods.
I 827 dro han sammen med Matfred av Orleans med en sterk frankisk hær til Spanien for å gå mot sarasenerne, men de tok seg for lang tid på veien og kom for sent. Begge ble i 828 av riksdagen erklært å ha gjort seg skyldige i forsømmelser og ble fradømt sine len og verdigheter.
Han var gift med Ava. Hun fikk 10.08.836 gården Lacato i Mailand-området av Lothar I. I et annet dokument av 836 nevnes hun med navnet Bava sammen med Hugo.
Hugo døde høsten 836.
Hans enke gir i 837 «curtis Leocate» ved Lambro til kirken i Monza. 1

de Tours, Hugues (I7581)

1803

Hugo Capet (Fransk Hugues Capet) (ca 938 – 24. oktober 996) var fransk konge fra 987 til sin død i 996. Slektsnavnet kom av at Hugo, i egenskap av abbed for klosteret Saint-Martin de Tours og Saint-Germain des Prés, bar en kort frakk som ble kalt for Cappa.

Hugo, født i 938 i Paris, kom fra en mektig og innflytelsesrik adelsfamilie av frankisk bakgrunn, to familiemedlemmene hadde allerede sittet som konge av Frankrike på 800-900-tallet. Han var sønn av Hugo den store, greve av Paris, og Hedvig av Sachsen. Hans besteforeldre på farsiden var Robert I av Frankrike og Beatrix av Vermandois, datter av Herbert I av Vermandois. Hans besteforeldre på morssiden var Henrik I av Sachsen, også kalt for , og Matilda av Ringelheim. Selv ønsket Hugo å bli lekmannsabbed og hadde i 980 forberedt å flytte helgenen Sankt Valérys relikvier til katedralen i Amiens. Han arvet sin fars land og ble således sin tids mektigste adelsmann.
Mynt preget av Hugo Capet.

Mellom år 978 og 986 maktet Hugo å opprettholde sin dominerende maktstilling mot den svake karolinske kongen Lothar III via en allianse med de tyske keiserne Otto II og Otto III og med biskop Adalbero av Reims. Allerede i 985 styrte Hugo riket som han var konge. Lothar og hans sønn døde i 987 og erkebiskopen i Reims overbeviste en gruppe adelsmenn til å velge Hugo Capet som den nye konge. Han ble kronet den 3. juli 987 i Noyon, Picardie og ble således stamfar til Huset Capet.

Hugo Capet eide noen mindre eiendommer i nærheten av Chartres og Anjou, og mellom Paris og Orléans kontrollerte han byer og gods på omkring 1 000 km², men hans makt var innskrenket til dette området. Om han våget seg utenfor risikerte han å bli kidnappet eller drept. Et komplott for å kidnappe Hugo Capet for Otto IIIs regning ble planlagt av biskopen av Laon og Odo av Blois i 993.

Sammensvergelsen mislyktes, men det faktum at ingen ble straffet viser hvor begrenset hans maktposisjon var. I de øvrige Frankrike, utenfor hans kroneiendommer, eksisterte det like mange lover som det fantes grevskaper: bortimot 150 ulike pengeenheter og minst et dusin ulike språk. Å forene dette til ett sammenhengende rike betydde en farefull maktkamp mellom den franske kronen og landets føydalherrer, spesielt de i områdene i Seine og Loiredalen, og det ble Hugo Capets livsgjerning. Tilsettingen og deretter avsettingen av Arnulf, nevø av hertugen av Lorraine, som biskop av Reims (Arnulf hadde ikke gitt sin stemme til Hugo da han ble valgt som konge) ble en konflikt med konge og biskopene mot pave Johannes XV som ikke var løst ved Hugo Capets død.

Hans militære makt var begrenset og han måtte søke militær støtte hos Rikard I av Normandie, men ved at han var valgt som konge ga ham stor moralsk autoritet og innflytelse.

Han giftet seg i 970 med Adelheid av Aquitaine (952-1004), datter av hertug Vilhelm III av Aquitaine.

Capet, Hugues (I4394)

1804

Hun ble begravet foran alteret i Ibestad kirke, og klokkeren ringte over henne. Gravstedet og ringingen kotset tilsammen 2 rd. og 3 mrk. Ved skifte etter henne i 1709 viser det stor velstand.
Maren Olsdatter etterlot seg også et fløyels snørliv, 1 kjole, 1 stakk, en hermelins-halskrave og hermelinsmuffe, en staselig madame når hun kom til kirke.51
Sammenlagt gir boets aktiva- og passivaposter et klart bilde av livet hos det gamle Astafjords mest velstående bondehandler (knape) omkr. 1700. Brennevinsbrenningen og salget av drikkevarer var lovlig, og linanglene var almuen på tinget ikke blitt oppmerksom på. Eller kanskje de var til gangvad. "Der fanges på Senniens grunder og hav de flyndrer og kveiter som smager så brav", sier Petter Dass.
Skifte 1709, Breivoll.52,48: "Boet hadde sølvskjeer og sølvbegre for 13 rdlr. 2 mrk. 10 sk.; 10 tinnfat, 7 tinntallerkener, 3 ølkanner av tinn m.m. for 14 rdlr. 4 mrk. 5 sk.": "Av blikktøy: 2 osteformer, 1 durtslag og 1 rivikvern og en lykt.": "Av messing: 2 åttekantede staker, 2 mindre staker og 1 gammel liten, 1 liten morter med støter og 3 bordringer (til å sette gryta på).": "Av kopper: 1 brennevinspanne på 21/2 pund (15 (kilo), 1 brennevinskjel, 3 brennevinskjeler, den største pa 2 ankere, 1 nytt fyrfat. Tilsammen for 20 rdlr. 2 mrk. 5 sk.": "Av jernsaker: 7 gryter, 1 liten stekepanne, 1 liten grindstaur, 7 skjerringer, 1 liten stekerist, 1 brødjern, 9 høvler, 2 gamle ploger, 1 bandkniv, 3 keipnavere, 2 stallbandsnavere, 3 store bjeller, 2 ljåer, 2 økser, 1 plogjern med ristel, 1 grev, 1 slipestein. Tilsammen jernvarer for 11 rdlr. 1 mrk. 4 sk.": "Trevarer: 3 bryggekar, 3 furustoler, noen kister, 2 læster tette tønner. Sum 6 rdlr. 1 mrk. 12 sk. Sengklær for 6 rdlr. 5 mrk. 8 sk. Av lin 2 laken, 2 putevar med smale kniplinger, 1 bordduk 21/2 alen lang.": "Kreaturer: 5 fullvoksne kyr, 9 voksne sauer, 16 voksne geiter, 2 gamle gjalkehester, 2 vår-lei-kyr hos Halvor Brevold, 1 vårku på vårleie på Stræte, Lia i Lavangen, Skivegen (Sjøvegan) og Grov. Alle kyr verdsatt til 21/2 rd. (kr. 8,00).": "Jordegods og hus: 1 våg jordegods i Brevold innkommen fra salig Christen Pedersen, Lillegrøsnes ved skjøte dat. Grøsnes 13. juli 1692, verdsatt med alle tilhørende hus for en leilending 30 rd. 1 lån (bygning) bestående av 2 stuer, begge 15 alen lang og 8 alen bred, som er bemeldte vågs landskylds "overbygning", hvori 1 kakkelovn, bakerovn, 6 vinduer, 2 bord med sengesteder og benker, 2 avdelte kammere på loftet og all annen innredning tils. 30 rd.; 1 skjeltret stavenaust ved sjøen, 16 alen langt og 9 alen bredt, 6 rd.; 1 fiskebu av bjerketømmer med skjeltret fordør er et 6 alens hus, 3 rd.": "En annen bod og en fiskeskjå, 1 rd.; 1 møllehus stående i elven ved Lilleskognes med en liten kvern, 1 rd.": "Av sjøbruk hadde boet 1 tendring (lita jekt) på 9 læster med master, (seil-)rå, pompe, "bunkårer", 3 flaker, tils. verd 30 rd.; 1 forseil av lybsk duk og forseilbonnet, verd 14 rd. Trosser, dreggtau, spensler, stag, drag, løper, skaut, rakketrosse, anker og 2 dregger, 2 åttringer, 2 sexringer, sildgarn, 200 linangler med sitt snøre.": "Av Bergens-gods fantes 22 tønner øl, malt og salt.": "Boet hadde skyldnere i Salangen, Lavangen, Gratangen og Dypvik og på Rolla.".
Skifte 1706, Breivoll, Astafjord Tinglag.3: "protokollnr. 5, folio 133b, etter "Maren Olsdatter"".
Ekteparet var bosatt på Breivoll, Rolløya, Ibestad kommune (prestegjeld).

Olsdatter, Karen (I3305)

1805

Hun ble gravlagt i Under gulvet i Trondenes Kirke.

Ravn, Riborg Hansdatter (I5815)

1806

Hun ble skilt fra sin første ektemann ved kapitles dom av 15.okt.1683.

Schjelderup, Søster Jensdatter (I6236)

1807

Hun blir i slektslitteraturen regnet for å være en datter av sognepresten i Stjørdal Laurits Nilsen og Magdalena Sigvardsdatter, men jeg har ikke kunnet finne noen kilder som bekrefter dette. Det er tvilsomt om hun var en datter av disse, kronologiskt så passer det iallfall veldig dårlig.

Lauritsdatter, Ingeborg (I4080)

1808

Hun bruker gården fra sin manns død til 1737,og er ofte å se som fadder ved barnedåp.

FÖD. ca 1680 (en gissning)   VIG.  Barn med Jon Jonsen  * Ole f. 6/1 1695 Raften  * Beritte f. 24/3 1697 Raften  * Marite f. 20/8 1699 Raften  Ane f. ca 1701  Jon f. ca 1703  (f-bok saknas i Hadsel 1700-1704)   Är dopvittne, "1711. Dca 3 Trinit: döbt Ifver Michelß úæcte barn af Findkirchen Nom: Hans. Test: Ole Christopherß Brotóen, Ole Steffenß ibm, Niels Christopherß Hochland, Maritte HelgesDr Rafften, Cirri JacobsDr Hindnes".  Hadsel PF454 1704-25 s.170b   Är nämnd i Matrikkel for Jordebok år 1723.  Bor på gården Raften, Úlfóe Fiering.  Opsidder Joen Joensens Encke   Är dopvittne 2 post Pascha 1727, till Ole Jonß Raftens barn,  Marite. "Test: Peder Hanóen, Ole Brubrechen, Marit Helgesd:,  Berete Hanóen, Aarsille Tenstrand".  Hadsel PF454 1693-1738 p.130b   DÖD. begr. 6/3 1768 i Hadsel sogn.  "1768. Ipsa Dom Oculi: Jordet Joon Jonsöns Moder af Svart=Súndet".  
Matrikkel 1723 film RN33 Nr.9 bind 177 folie 4  d Hadsel PF454 1754-1811 s.30 (42)  Är nämnd i boken Lödingen del 2 s.540

Død 1768
https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290037

Helgesdatter, Marit (I4005)

1809

Hun hadde en søster Lisbeth som bodde på Nygård.Da Berthe ble enke giftet hun se på nytt på Harbakken.

Død 1766
https://media.digitalarkivet.no/kb20070601630537

Fredriksdatter, Berthe (I1899)

1810

Hun hadde et barn f.e. døpt 2.10.1707 (navn ukjent), Far: Thomas Øegaarden.

Haagensdatter, Abelone (I10042)

1811

Hun har fått tilnavnet Sehested i enkelte kilder

Død 1756
https://media.digitalarkivet.no/kb20071102650498

Axelsdatter, Margrethe (I3028)

1812

Hun nevnes som pleie- eller stedatter av professor Peter Capeteyn i København, død 1557, som senere kalles Jens Schjelderups svigerfar. Lampe: - nevner syv barn, mens det fra de Ulldalske Optegnelser nevnes to som Lampe ikke har med: Ellin og Marien. Denne opptegnelsen ble gjort av Jens Schjelderup svigerdatters far, Bergmann Lauritz Nilssen, følgelig kan vi ikke utelukke at disse skal være med i barnetallet. Susanne har vært i Dnk/Kbhn i 1567 da Jørgen Eriksen, senere biskop Stavanger, skriver i sitt brev av 29 mai 1570 fra Kbhn: "- sendte meg dog 10 daler med den fromme og ærlig kvinne, vår biskops hustru -", og side 130; under 22mar1567 "-beuilliget oc vnt hannom och sent hannom med Susanna Bispens hustru X Jochim daler, at forfremme sine studia medt." Susanna var også gjest i bryllupet til Hans Badsker 19aug 1565 sammen med øvrige velbårne fruer i Bergen, frw Heluig, Kristin Benkestok, Gurun Krukaus Testis m.m.andre. Likedan 26aug 1565 var hun i bryllupet mellom Erik Hanson og Brynnilda Benkestok. "-var bruden vdi en brun fløgels kiortell, och herlig vdstaffered, med en krone och mange guldkæder. kring halsen skuldrene och om albugen hafde hun guldkæder hengende ned mod jorden och hennis haar var vdslagitt." Den 24. juni 1565 holdt Susanna "sin tienestepiges Bryllup med her Jens Sogneprest paa Oes-", dette bryllupet fant sted mens doctor Jens Schellerup var i Danmark. -og hun nevnes også som gjest i Hans Halvardsøns bryllup på Manger.

Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

Mitens, Susanne Leonahardsdatter (I1760)

1813

Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.).

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.
1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

Sal. Trond Benkestoks Efterlev erske, Anna Jonsdatter, døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 3 0te Novbr. vart hun hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede. (N. Mag. I, 363).

Haard, Anna Johnsdatter (I1995)

1814

Hun skal til høre Månstad-ætten

Torsteinsdotter, Soleig (I6159)

1815

Hun står oppført som Kristine Westrom og betalte 3 ort 16 sk
i rytterskatt for år 1670. Hun står oppført under Stjørdal, Skogn, Vold tinglag.

Tilleggsopplysninger: Hun sto oppført som Christina Hugendörffen på kvitteringen
den 10.02.1670 for siste lønnsutbetaling til Tax. (Kilde: Embedskalender, Mynt og bergverk,
17. århundre, av Christian Lange, riksarkivar 1845 - 1861. Finnes på NSF's nettsider.
Det er uklart om Lange så originalkvitteringen.)

Hoffendorf, Christine Hogendorp (I8183)

1816

Hun var i 1711 bosatt som enke i 8.rode i Bergen. Ved død “af tydske huset” Gønnete/Gønnethe/Gynete

Kaae, Giønette Jacobsdatter (I5720)

1817

Hun var i 1742 vitne i en sladdersak om to ugifte som hadde et hemmelig forhold. Hun hadde spurt sladderkjerringa hvorfor dette ikke var kjent, og hadde da fått svaret " De bruger raad derfor, og bærer bæver- gjel på sig, og en spon eller fliis fra alter eller kierckdører, oen fliis av den 3dje lunn i fjæren " Dette forteller litt om overtroen som hersket på denne tiden, men også det faktum at det var bever i Ofoten !

Død 1778 nr 26
https://media.digitalarkivet.no/kb20071102630385

Usikre foreldre !!

Einarsdatter, Anna (I6442)

1818

Hundolf på Gaule Jarl av Fjordane (Hundólfr jarl)
Han er far til Atle jarl og Sølvør
Hundólfr jarl Tilnavn / fordanskning: Hundolf Lokalitet: Norge Relationer: Fader til Atle Jarl og Sølvør, som var gift med Harald Guldskæg.Kilder: Landnamabogen: 326
http://heimskringla.no/wiki/Navneindex:_A._Personnavne#H

Hundolf (I11867)

1819

Husmann 1610-17 og bruker 1619-45. Betalte kvernskatt 1623.

Jonson, Ole (I8902)

1820

Hustru Thale er IKKE identisk med den Thale Paalsdatter, der nevnes i DN. XII, 598. "Det hele bygger på en misforståelse med et ødelagt diplom. De som har lest diplomet har tolket feil." (uofficielt fra Tore Vigerust ved adelsprojektet).
Diplo. Norveg. II, 1130 (20. sept. 1539 i Oslo): Hustru Thalle, Lagmand Jon Pakkes Enke, i Tönsberg. skjöder til Hr. Truid Ulfstand for 400 Mark danske det Jordegods i Borgesyssel og paa Vestfold, som hun og Mand havde havt i brugeligt Pant af Hr. Knut Knutssön til Morland og siden kjöbt af Kronen. Hun afslutter dette sit "obnne breff" med at nevne de erlige og velbyrdige mænd, der har vidnet og vedhænt deres segl nederst på brevet, da hun "ickæ sielffue haffuer indsegll".
I et brev av 7. mars 1543 [DN IV, 1120] kunngjør lagmannen i Skien et forlik hvorved en Engelbrekt på Bjørntved (i Eidanger) på vegne av sin værmor og sin hustru samt sine barn og stebarn - disses navn oplyses dessverre ikke - overfor Søfren Jenssøn (Ros) stadfester en eldre kontrakt ±som giort var i hosfru Tales stuffue i Tonsbiergh», hvorved han hadde opgitt sine fordringer mot "Oluff skeruen oc hans metarffinge" angående halvparten av Holm i Gjerpen og godkjent et i sin tid av ±hostru Helge po Holm» utstedt tiendegavebrev på denne gård. Engelbrekt erkjente også å ha avstått sin - d.v.s. hustruens - odelsrett til 6 øresbol i Kolberg i Østfold (Onsø) til hustru Tale og Søfren og endelig å ha frafalt sine krav i anledning av en arv som Mattis på Tuft hadde oppebåret efter en Live Pedersdatter. Til gjengjeld skulde Engelbrekt ha 1 markebol i Søndre Bjørntvet foruten 14 lod sølv og 5 dyner. Forliket blev, heter det, inngått "met venners rad oc tesligeste at slecthen poo bode siidher schulle her effther som tiilforn var huer annen tiill velæ oc kerlighed och tiisyddermere oc beyre forligess oc haffue hielp oc trøst aff hin anden som begges theres forelder tiilforn i theres tiidt tilsammen haffde".

Tufte, Thale Mattisdatter (I2218)

1821

Hvad hustru Tyris søster Synnøve Anfinnsdatter angaar gir lensregnskapene ingen nærmere oplysninger om hende. Hvem hun var gift med sies ikke; men hun var altså død før 1617, efterlatende sig barn, for hvis gods mosteren (Tyri) skattet. Hvem disse barn var, nævnes heller aldrig. Dette lar sig imidlertid fastslaa indirekte.  I 1617 skattet Tyri Anfinnsdatter, hindis søsters salige Sønneves gods som er: Flom i Aurland 1 løp smør 8 meler korn, Ramsem i Nærø ½ løp smør 1 bukkeskind, Weedemb ½ l. s., Belde 2 meler korn, Fritte i Leikanger 18 merker smør, Stegemark i Aurland 1 løp smør 2 meler korn 1 gjetskind.  I 1621 eier Tyri Anfinnsdatter søsters barn: Flom 2 løp smør, Ramsem ½ løp smør 3 meler korn, Veedem ½ løp smør 2 meler korn, Stegemark ½ løp smør 2 meler korn, Frette 2 meler korn.

Soop, Synnøve Anfinnsdatter (I8119)

1822

Hvor han kom fra er ikke sikkert, men på Vaskinn på Grytlandet er det en familie: Ellef Ingebrigtsen -> Ingebrigt Ellefsen -> Ellef og Ole Ingebriktsønner. Denne Ole ble gift på Bestebostad, så det er ikke han. Men han kan være av denne slekta. Han drev fiske med egen seksring. Da han døde var boet 37 rdlr., og han hadde nesten ikke gjeld. Enken gav ham en prektig begravelse.Hvor han kom fra er ikke sikkert, men på Vaskinn på Grytlandet er det en familie: Ellef Ingebrigtsen -> Ingebrigt Ellefsen -> Ellef og Ole Ingebriktsønner. Denne Ole ble gift på Bestebostad, så det er ikke han. Men han kan være av denne slekta. Han drev fiske med egen seksring. Da han døde var boet 37 rdlr., og han hadde nesten ikke gjeld. Enken gav ham en prektig begravelse.

Død 1756
https://media.digitalarkivet.no/kb20070601630456

Ellefsen, Ole (I1886)

1823

Hvor Niels Jensen Erboe var fra har ikke vært mulig å finne ut og heller ikke hva tid han kom til Astafjord. I 1692 kjøper han jord på Breivoll. Og dette viser at han ikke var noen vanlig almuemann. Han var utvilsomt handelsborger. I prestens manntall av 1701 står det: "Niels Jensen, bondelensmann og odelsbonde. Hjelper seg temmelig vell". Han var altså meget velstående.
I 1716? betalte han sammen med Edies Michelsen, øvre Ibestad, høyeste krigstyr i Astafjord, 1 skilling om dagen hver. Sommerting på Selseth 1726. Nils Jensen, Brevold har latt stevne Hans Johansen, Storskog for en lånt (brennevins-)kjel som han ikke har villet levere tilbake.
Nils Jensen skjøte til madam Danchers, Bergen på 277 rd. rede penger som Nils Jensen er skyldig. Dat. Bergen 11/9 1726. Det er med dette klart at Nils Jensen hadde jekt og seilte til Bergen.
Høstting 13. dec. 1728. Sr. Peter Henrichsen Fasmer har latt innstevne Nils Jensen, Brevold for gjeld. Nils Jensen ble to ganger påropt, men ingen innfant seg at svare til saken. Lensmannen og Jacob Olsen (Trane) bekreftet stevnemålet med ed og (fikk) "opagte sagen". Hans Nilsen (Nils Jensens sønn) var også innstevnet for gjeld til Sr. Peter Henrichsen Fasmer. Men faren Nils Jensen opplyste at han var dragen til Trondheim, og efterlot til sin kjøpmann (i Bergen) sin jekt og eiendeler.

Ærboe, Nils Jensen (I3304)

1824

Hyllestad
https://www.nb.no/nbsok/nb/429c441cdfb31ec014c29f9430a49c20?lang=no#365

Bygdebok for Førde
https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#393

Johannesdatter, Synneva (I8469)

1825

Hødd Svadesdotter
Hødd var datter av av Svade jotun fra Dovre og Åshildog søster til Rolf i Berg
Hun giftet seg med kong Nor i Alfheim, de fikk sønnene Trond og Gard
Kong Nor hadde en krangel med Rolf i Berg om sin søster Goa Rolf gav seg i Nors vold og ble hans mann. Etter dette dro Nor til veitsle hos mågen sin og der giftet Nor seg med Hadd, datter til Svade jotun, og søster til Hrolf.
Kilde
http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html
Midt på vinteren kom de til Hedmark hvor en konge som het Hrolf i Berg hersket. Han var sønn av Svade jotun nordenfra Dovre, og Åshild, datter til kong Eystein som lenge hadde styrt over Hedmark. Hrolf i Berg hadde tatt Goi og giftet seg med henne, men da hun hørte at bror hennes, Nor, var kommet, for hun og Hrolf i mot ham og Hrolf gav seg i Nors vold og ble hans mann. Etter dette dro Nor til veitsle hos mågen sin og der giftet Nor seg med Hadd, datter til Svade jotun, og søster til Hrolf.
I "Hvordan Norge ble bebygd" står det om Nor's sønner: "Nor var far til disse mennene og Hødd, Svadas datter, var mor til Thrond og Gard .. Raum, sønn av kong Nor, tok riket etter far sin." - vi kan forstå det slik at moren til Raum ikke var Hødd ?

Svadesdatter, Hadd (I4621)

1826

Hørby

Huitfeldt, Niels Tuesen (I7276)

1827

Hørby (TudseH.), var 1385 sammen med Hans Mule Arving efter Hr. Ture Knudsen og tik dennes Gods i Flakkebjerg Herred tildømt, solgte 1392 Hørby og Borreby (V. Flakkebjerg H.) og sit øvrige sjællandske Gods til Hr. Zabel Kerkendorp, fik 1396 Vidne af Brusk Herredsthing, at Hr. Ture Knudsen ? der 1382 havde solgt den af ham beboede Hørbygaard til sin Frænde Hartvig Bryske ? eller hans Arvinger aldrig skilte sig ved deres Gods i dette Herred, var da endnu kun Væbner, men blev 1397 Ridder ved Kroningsfestlighederne i Kalmar, beseglede 1400 til Vitterlighed med Frit Catharine Eriksdatter (Urne), beseglede 1407 et af Gudme Herredsthing udgivet Vidne, klagede 1409, at Hartvig Pogwisch i mere end 40 Aar havde foreholdt hans Forældre og ham deres Hovedgaard Stenbjerggaard og Gammelbygaard i Angel, ligesom Claus Breide havde taget deres Gaard Grønnebjerggaard (? S. Rangstrup H.), tilskødede 1411 Ribe Kapitel sit Gods i Hind Herred, var 1412 en af Dommerne i Odense mellem Hr. Bild (Ulfeld) og Fru Tove af Skovsbo; vistnok g. 1° m. en Datter af Hr. Ture Knudsen (Dyre), 2° m. Alhed Breide (el. Serlin), der 1416 som Enke havde givet Ribe-Kanniken Anders Brok Fuldmagt at indløse fra Hr. Jens Skram hendes og hendes Børns Gods i Bølling Herred.

Urne, Lage Nilsen (I6476)

1828

I 1260 ble det planlagt å få Magnus gift med Ingeborg, datter til den i 1250 myrdede danske konge Erik Plogpenning og dennes tyskfødte dronning Jutta av Sachsen. Frieriet ble fremført først hos hennes morfar, hertug Albrecht, dernest i 1261 hos hennes danske formyndere. Hun ble så hentet i Danmark av biskop Håkon og andre norske høvdinger i juli 1261, uten at noe formelt samtykke fra den danske konge forelå. Muligens ble det handlet så hurtig fordi Birger jarl i Sverige ønsket å få henne gift med en av sine sønner. Bryllupet sto så i Bergen med stor stas, og den 14.09.1261 ble begge kronet av erkebisp Einar.
Alv Erlingsson var sønn av Skule Bårdssons søstersønn, dvs. en tremening av kong Magnus Lagabøte. Han var altså barnebarn til Ingeborg Baardsdatter og Alv av Tornberg. Etter kongens død fikk herr Alv en storhetstid som enkedronning Ingeborgs yndling og redskap. Hun var en stridbar og initiativrik dame som 17 år gammel lot seg bortføre av Håkons menn. Det kan være et spørsmål om den meget fredsommelige Magnus i alle deler svarte til Ingeborgs smak. I hvert fall hadde han gjennom 20 år aldri klart å få hennes farsarv utbetalt, uten at han lot dette føre til åpen strid. Det var hennes fars brorsønn, Erik Klipping som da var konge i Danmark, som ikke ville utlevere hennes farsarv.
Ingeborg synes å ha vært kvinne for å prege toppolitikken etter mannens død. Det er påtagelig at det nå endelig skulle settes fart i sakene, både om farsarven og om de grådige norske bispene. Til dette formål passet den kjekke herr Alv ulike bedre enn den spake Magnus Lagabøte.
I forholdet til danskekongen ble nå også hans forbundsfelle Lübeck øyensynlig innblandet. Tyske kjøpmannsvarer ble beslaglagt i Bergen i 1283. Alv Erlingsson, baron og sysselmann i Borgesysla, opererte i 1284 og 1285 fra sin private borg Isegran ved det nåværende Fredrikstad, mot både danske, tyske og frisiske kjøpmannsskip, og herjet på de danske kystene. Det er sikkert at Alv i dette hadde støtte ikke bare hos dronningen, siden han ble forfremmet til jarl «for å verge Norges rike».
Den norske dristigheten ble meget lite lønnsom for kongedømmet, hvem som nå var ansvarlig for den. Et forbund av tysk-pommerske byer, nordtyske fyrster og kong Erik Klipping tvang Norges konge til å akseptere en voldgiftsdom i Kalmar i 1285. Nordmennene måtte betale 6000 mark sølvmynt i erstatning - ett års skatteinntekter - foruten tilbakebetaling av beslaglagt gods og andre innrømmelser. Dronning Ingeborgs arv ble ikke nevnt.
Den daværende hertug Håkon var i mellomtiden, i 1284, blitt myndig. Han, og den krets som samlet seg om ham i hertugdømmet, så med gremmelse på Ingeborgs og herr Alvs eventyrligheter, og tok uttrykkelig avstand fra krigstiltakene mot tyskerne. Motsetningen til Alv, som var sysselmann innen Håkons hertugdømme, slo ut i lys lue da Ingeborg døde i mars 1287. Alv gjorde opprør, fanget og drepte hertugens borghøvedsmann i Oslo, Hallkjell Krøkedans. Opprøret var sikkert nok en reaksjon på forsøket på å begrense eller frata Alv hans maktstilling. Opprøret mislyktes. 260 mann av Alvs «sveitunger» ble drept. Alv selv søkte tilflukt i Sverige. Han endte sine dager «på steile og hjul» ved Helsingborg.
Disse begivenheter kan ikke ha unngått å gjøre et sterkt inntrykk på hertug Håkon, som var 13-17 år da de foregikk. Og det var ikke minst dem han siktet til i 1308.

Danmark, Ingeborg Eirksdatter af (I4297)

1829

I 1399 får vi kjennskap til en Trond Benkestok. Han betaler dette året ifølge Øystein Aslaksons store jordeboka gammel gjeld til kirken. Følgende er å finne under Skriksvik (nå Skredsvik) kirke i Ranrike prosti: "item af Thronde Bænkistok iiij. m.f.". (Rød bok side 537). Oversatt: "dessuten av Trond Benkestok 4 mark forngilt". Her nevnes det ingen arvinger, eller at han er død, så sannsynligvis lever han i 1399. Skredsvik ligger 15 km vestnordvest for Uddevalla.

Benkenstok, Trond Tordson (I6225)

1830

I 1580 årene er han Rådmann i Trondheim.1602-11 verge for Domkirken. 1616 Borgermester i Trondheim.

I gravskriften over Hans Casparsen og hans kone, gjengitt i Schønning (1762: s. 208), sies det at gravstenen var bekostet av deres eneste datter. I følge de forskjellige slektslitterære skrifter, og også ifølge Berg (1951, s. 219), ble denne datteren gift med borgermester Svend Andersen. Dette er dog trolig ikke riktig for i 1617 leverer en Hans Casparsen i Trondheim inn en supplikk til kongen hvor han ber om at hans datterbarn må få arve ham. Grunnen til dette sier han er fordi han bare har en eneste datter og denne datterens mann er et ødeland som bare kom til å bruke opp pengene hvis datteren arvet pengene. Han ber derfor om tillatelse til å gi arven direkte til sine datterbarn, mot at de lover å forsørge moren. Denne Hans Casparsens arvinger var altså hans eneste datter. I denne supplikken fremgår det at denne datteren var gift med en Erik Hansen og at Hans Casparsens datterbarn hete Caspar Eriksen og Alhede Eriksdatter. Jeg [S.T.Dahl] mener at denne Hans Casparsen må være identisk med borgermester Hans Casparsen.

Gamshard, Hans Caspersen (I3932)

1831

I 1645 er Oluff Jonsen oppført med «qvinde» og to sønner, Gabriel og Mikkel.1
I 1652 bruker disse sønnene hver sin halvpart i Dypvik. Oluff er enten død eller kårmann.1

Ole Jonsen opphav er noe usikkert, kile for aner http://www.winnem.com/siec/nemilieolsdatter3_jon_olufsen.htm#7_anne_gabrielsdatter

Jonsen, Ole (I6636)

1832

I 1665 heter det at han "Rode med andre" og han gav ikke fisketiende,ei heller sild,men 1,5 fjdg.korn og 8 mk.ost i tiende til presten.DESsuten fikk Vise-Pastoren 1 pd.fisk i bordhold etter taksten.I den årlige "Contibution og leilending schatt" betalte han for eks.20 skilling i 1671.Det er trolig den samme Helge som 76 år gml.er nevnt her i 1701 under husmenn etc. Det siste vi hører om han er i 1715 så han må vere død en tid etter det.

FÖD. 1636 (enl ft.1665)

Är nämnd i boken Lödingen del 2 s.540:
"Gnr. 16 Øyen.
Helge Einerssen 1 pd. (-1665-76-)
-----------------------------------------
F. ca 1636 (29 år i 1665), d. etter 1715.
Barn: 1) Gabriel f. ca. 1656/60 (45 år 1701)
- ble g. 1687 m. Marit Josephsdtr.
2) Anne
- ble g. 1691 m. Niels Axelsen Offersøen
3) Marith ble g. 23 s. Tr. 1693 m. Jon Jonsen, Raftsundet.
Fosterbarn:
1) Ole Berntsen f. ca. 1664
2) Knud Johansen f. ca. 1665
Helge satt her i 1665-76 på 1 pd.
I 1665 heter det at han "Rode med Andre" og han gav ikke
fisketiende, ei heller sild, men 1½ fjdg. korn og 8 mk. ost i
tiende til presten. Dessuten fikk Vice-Pastoren 1 pd. fisk i
Bordhold efter taksten. I den årlige "Contribution og Leilending
Schatt" betalte han for eks. 20 skilling i 1671. Det er trolig den
samme Helge som, 76 år gml. er nevnt her i 1701 under Huusmend
etc."

DÖD. efter 1715 i Lødingen sogn.

Einerssen, Helge (I4051)

1833

I 1779 var Johanne selskapsdame hos generalinnen, Margrethe Lerche Von Krogh og hennes mann General Georg Frederik Von Krogh

Lind, Bereth Johanna Halvorsdatter (I1726)

1834

I 975 fikk Eirik Raumarike og Vingulsmark til len av Harald Blåtann, eller kanskje snarere av sin svigerfar, Svend Tjugeskjegg. Eirik og hans bror Svein styrte Norge under de danske kongene Svein Tjugeskjegg og Knud den mektige, som underkonger i Viken.

Etter mordet på hans far i 995, dro han til den svenske kongen Olof Skötkonung.

Håkonsson, Eirik Ladejarl (I4288)

1835

I Älvsborgs lösen 1571 står: Her Anders Nicolai kyrkoherde med sin broders dotter. Han är socknens rikaste man med en förmögenhet värderad till 2294 mark 6 ör (Olof Andersson).
Ur 1574 års landskapshandlingar: Kyrkoherden i Piteå Her Anders Nilsson hver lidit skada i det att prästgården är för en år sedan igenom vådeld uppbrunnen. (Olof Andersson).
Ur 1592 års landskapshandlingar: Her Anders i Piteå på ett hemman i öjebyn frihet för alla utlagor därpå hans brev datum 10 december anno 1591. Skattepenningar 4 mr 7½ ör. Skattesmör 3 # 19 mr. (Olof Andersson).
Ur 1595 års landskapshandlingar: Efter km brev datum den 9 oktober anno 1593 haver Her Anders i Piteå för ett hemman benämnt Hampnen i Piteå socken. Skattejorden 28 mr 2 öresland, mantal 1, Penningar 5 mr 5 ör 6 d, Smör 3 # 15 mr, Samfong 4 st. (Olof Andersson).
År 1593 efterlåter konung Sigismund her Anders att njuta hans hemman, Hampne gården ben., fritt för alla utlagor, både vissa och ovissa, emedan han hade haft omak med att rannsaka rå och rör emellan Sverige och Ryssland och de lappar "som äro vane att göra oss Crononesina rättigheter och sin skatt". Det k. bref år 1583, hvarigenom han förordnades till prost i norra prosteriet, är ett vackert vittnesbörd om öfverhetens förtroende till honom. (Johan Nordlander)
I landskapshandlingar 1601 kallas han för salige Her Anders (Olof Andersson).
Hans hustru, hvars namn nu ej är kändt, var sannolikt från Stockholm. I stadens tänkebok för 1596 den 5 juli heter det: "Herr Anders i Piteå klagar till Lars Holgersson, att honom och hans medarfvingar skett orätt i arfskiftet efter Lars Holgerssons hustru". Förmodligen var den aflidna syster till herr Anders' hustru.
Från khden Anders' Nicolai tid förskrifver sig ett Piteå kyrka tillhörigt antependium med årtalet 1589 insydt, ett för sin tid särdeles prydligt arbete af inhemskt ursprung. I ena hörnet äro broderade åtskilliga initialer, som med säkerhet antyda namnen på gifvarna, hvilka torde varit prosten och några medlemmar af hans familj: AN (prosten), MJD (prostinnan), AMAD och KAD (prostdöttrarne).
Af barnen äro kända: Nicolaus, faderns efterträdare som khde; Anders Andersson; Äfven en icke namngifven dotter omtalas.

Nilsson, Andreas Nicolai (I6183)

1836

I amtsregnskapene fo 1688 ser vi at Niels Simensøn hadde 2 1/2 vog i Fjelldal, samtidig som hans sønn Simen hadde 1/2 pund.

Simensøn, Niels (I8692)

1837

I anseende till mannens i Guds församling gjorda långliga och flitiga tjänst och de många barn, som den efterlefvande änkan skulle hålla vid akademien, beviljades henne frihet å ett skattehemman i Baggböle om 1 17/32 mantal gen. kgl. bref 2/5 1649.

Zackrisdotter, Magdalena (Malin) (I8330)

1838

I begyndelsen av 1600-årene må gården ha tilhørt rådmann Iver Trondsen, som 1611 sees å eie en jekt. I 1625 hadde rådmannen plass i Domkirkens 20. stol, mens hustruen Berit, datter av herr Hans Johansen, sogneprest til Ytterøy, satt i 22. Iver Tronsen må være død før 1627, da han ikke nævnes i listene over dem som betalte tiendesild eller malttold dette år eller senere. Ifølge Erlandsen hadde han en eneste sønn, som ikke kan være noen annen enn rådmann Hans Iversen Røst.

Trondsen, Iver (I4091)

1839

I Byrestad Hövitsman i Medelpad

Pedersson, Sven Persson (I8369)

1840

I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.
I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.

Einarsdatter, Aaluf (I4355)

1841

I Dansk Biografisk Lexikons første utgave heter det at Kristina var datter til prins Bjørn Jernside (sønn av Harald Kesja) og Katarina Ingesdatter. I Sjögrens Sveriges Historia (1935) uttales at hun enten var datter til Inge I eller til Inge II, mens det i Svenskt Biografiskt Lexikon anføres at hun var etterkommer av kong Inge den eldre og dronning Helena.[1] I boken Sveriges drottningar av Herman Lindqvist anføres det at hun var datter av Knut Lavard og Ingeborg.[2]
Hun ble gift med Erik den hellige omkring 1149. Med ham fikk hun blant andre barnene Knut som ble svensk konge i 1167, og Margareta som ble dronning av Norge.
Kristina skal ha vært innblandet i en konflikt med Varnhems kloster omkring jordeiendommer, hvorfor paven forsøkte å få henne bannlyst. Hun gjorde krav på Varnhem som sin arv etter Fru Sigrid,[3] muligvis en slektning av dronningen. Kristina skal ha trakassert cisterciensermunker i en sånn grad, at de valgt å flytte til Danmark for der å hjelpe til med byggingen av Vitskøl kloster.[4]
Da hennes mann ble myrdet i 1160, skal hun ha flyktet sammen med sønnen, trolig til Danmark.

Bjørnsdatter, Kristina (I7924)

1842

I en bilaga till Hervararsagan finns en regentlängd över Svearikets kungar från mitten av 600-talet till början av 1100-talet.

En svensk 800-tals kung som dock har fått mycket uppmärksamhet i sagorna är Anunds son Erik. Även om just Hervararsagan bara berättar att Erik efterträdde sin far som kung i Uppsala och regerade vid samma tid som Harald Hårfager enade Norge. Denna händelse dateras traditionellt till år 872, men betydligt mer källkritiska historiker hävdar att det skedde först omkring år 900. De flesta historiker tror dock numera att det skedde någon gång på 880-talet.

I Snorre Sturlassons Heimskringla har Erik fått efternamnet Emundsson, vilket är felaktigt ifall Anund Uppsala verkligen var hans far. Men Heimskringla innehåller i praktiken all kunskap vi har om honom och därför har efternamnet Emundsson blivit det hävdvunna. I den boken har Snorre en längre episod om hur det gick till när Värmland, Dalsland och Bohuslän erövrades av Harald Hårfager. Enligt Snorre hade sveakungen Erik Emundsson vid den tiden lagt under sig dessa landskap samt Västergötland. Utöver detta hade även flera hövdingar och annat folk längs Oslofjorden erkänt sveakungens överhöghet. Harald Hårfager återvände då till denna region för att återupprätta sitt välde där och bestraffade dem som hade svikit honom. Därefter var det Värmlands tur där den mäktigaste bonden hette Åke. Han hade tidigare varit trogen Haralds far Halvdan Svarte men hade nu gått över till sveakungens sida. När Harald var i antågande bestämde Åke sig för att bjuda in både honom och sveakungen Erik Emundsson till ett gästabud, och för detta ändamål lät han bygga ett nytt långhus där Harald och hans män skulle huseras medan svearna fick nöja sig med det gamla. På samma sätt serverades Harald och hans män med nya kärl och dryckeshorn medan svearna fick använda de gamla. Efter gästabudet erbjöd också Åke sin son Ubbe som tjänare till Harald. När Erik Emundsson sedan frågade Åke varför denne hade behandlat Harald bättre fick han svaret att det berodde på att Erik var gammal medan Harald var i sina fulla blomning. Erik Emundsson blev då så ilsken att han dödade honom med sitt svärd. När Harald fick höra detta ville han hämnas Åke och förföljde Erik Emundsson ända till gränsen till Götaland. Därefter vände Harald tillbaka och lade under sig Värmland och allt land väster om Göta älv samt dödade alla män som var trogna sveakungen.

Trovärdigheten i Snorres berättelse är väl högst tvivelaktig, men den rymmer en kärna av sanning. Det område som Harald och Erik stred om låg under 800-talet inom den danske kungens maktområde. Men en försvagning av den danska kungamakten i slutet av detta sekel hade tydligen skapat ett maktvakuum som gjorde det möjligt för Harald Hårfager att, med konkurrens från sveakungen, ena Norge. Den Erik Emundsson som nämns i Heimskringla är förmodligen identisk med den Erik Väderhatt som omnämns av Saxo Grammaticus och Olaus Magnus. Saxo anger dock att hans far var Ragnar Lodbrok. Tillnamnet Väderhatt ska ha syftat på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön. Snorre Sturlasson nämner även att Erik Emundsson dog tio år efter Norges enande, ifall det stämmer bör det ha skett omkring 895.

Kilde:
http://www.tacitus.nu/svenskhistoria/kungar/vikingatid/sveakungar2.htm

Erik Emundsson, kan även ha kallats för Erik Väderhatt. Tillnamnet syftar då på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön.

Erik som regerade i slutet av 800-talet härskade enligt Heimskringla också över Västergötland, Dalsland, Bohuslän och Värmland. Men enligt sagan förlorade han alla dessa landområden utom Västergötland till Harald Hårfager när denne enade Norge.

Han hadde leidang ute hver sommer og la under seg Finland, Kirjaland (Karelen), Estland og Kurland.
Han hadde også lagt under seg landet nord for Göta älv til Svinesund, men mistet dette igjen.
Skal ha kjempet med Harald Luva om Värmland, ifølge Snorre.

Emundson, Erik Vejrhat (I5215)

1843

I en gammel slektstavle [se NST 36 (1997), s. 93] fra midten på 1500-tallet ses det at Trond Benkestokks [død 1558] far var Torleiv Benkestokk. Trond har sikkert selv vært slektstavlas informant. Torleivs mor tillegges navnet Bergiut. Navnet er sannsynligvis en uttalevariant av fornavnet Birgitte, og vi kan kanskje stave navnet Bergit. Bergit må ha inngått ekteskap med Trond Benkestokk senest ved begynnelsen av 1450-tallet, da [sønnen] Tord må ha vært født. Hun var ifølge tavla, som jeg [Tore H. Vigerust] fester stor lit til, datter av Ingeborg, en datter av Ulvilde Jonsdotter (Smør), ridderen herr Jon Smørs farsøster.
Torleiv Benkestokks mor, Bergit, førte våpnet oksehode i rosenkrans [fru Kirstin Trondsdotter Benkestokks anevåpen 1572]. Samme våpen ble ført av ridderen herr Peder Torleivsson, kjent 1468-1465(?).

Torleifdatter, Bergiuth (I3959)

1844

I en herredagsdom dat. Throndhjem 31. mai 1597 står der bl.a.: »Wor och tilstede Anders Jensen paa Hans Lauritzens hustruis broders vegne ...« - Dette kan være foged Hans Lauritssøn der her henvises til.

Ludviksdatter, Anne (I2212)

1845

I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.
I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.

Kruckow, Adelus Erichsdatter (I293)

1846

I fimbul 1999 oppgies hans kone som Tora (Torae) Andresdatter

Joensen, Olle (I3162)

1847

I folketellinga 1801 er han oppgitt som enkemann og matros på båten Reysen.

Ekteskap 1795
https://media.digitalarkivet.no/kb20070416620556

FT 1801 Bergen
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390003204

Død 1804
http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=bedo1668&gardpostnr=60840&merk=60840#ovre

Berg, Hans Olsen (I190)

1848

I formuestakseringen for 1657 bor Jacob Robertsen i 16. rode. Hus og grunn er taksert til 200 rdr og annen formue 100 rdr, samlet formue da 300 rdr.

I koppskatten 1675 nevnes Jacob Robbertsen sielf 6te, skatter 4 rd, 16 rode.

I koppskatten 1683 i 16. rode, 3 kl. Jacob Robbertzen, Anne Jochumbsdater og barna Jochum, Jachob, Margrete og Elen.

I 1686 sst. 1 datter, Elen, hjemme.

I koppskatten i 1689 bor Jacob Robbertsen kandestøber og konen Anne Jochumsdatter fortsatt i 16. rode og skatter 1 rdr, ingen barn hjemme.

Han kan muligens være sønn av Rubbert Jacobsen, f. Karkardi i Skotland, borgerskap Bergen 19/1-1621

Kaae, Jacob Robbertsen (I8413)

1849

I følge et maleri i Vågan kirke var hun 45 år i 1627

Patriksdatter, Karen (I3552)

1850

I følge S.T Dahl må hun være en datter av Christen Lauritsen trolig av slekten Wivel. Hun omtales noen steder som datter av Christen Lauritsen

Kristensdatter, Marit (I3992)

Hurtig linker

Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !

Notater

Hurtig linker

Webmaster Message

Kontakt oss