Alf-Inge´s slektsider
min slekts historie
Fornavn:  Etternavn: 
[Avansert søk]  [Etternavn]

Notater


Treff 1 til 50 av 1,442

      1 2 3 4 5 ... 29» Neste»

   Notater   Linket til 
1  Mogensdatter, Gullog (I3489)
 
2  N.N (I8425)
 
3
Eier og bruker av Tenden samt bruker av en del av Skjeggesnes og Hellesvik i Alstadhaug. Hadde ett betydelig skipperbruk og 10 mann i sitt hus ved koppskatten i 1645. Christopher var Lensmann. 
Nielsen, Christopher (I8541)
 
4
Håkon Ladejarl "den Mektige".

Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark. 
Jarl, Håkon Lade (I4287)
 
5 "1799. 20 Trinit. Confirmation .. Ane Martha Olsd: Brotóen 18 Aar" Olsdatter, Ane Marthe (I3826)
 
6 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Johnsen, Scott Marcus Mikkelborg (I6452)
 
7 "den Sorte" af Kollerup (Galten H., Hadbjerg Sogn), medbesegler 1378 (Johannes Lawisun) et paa Hald Herreds Ting af Hr. Peder Albertsen Eberstein udstedt Gældsbrev, var 1386 (Johannes Laghfz; Udsen Segl) paa Sabro H.'s Ting, tilskøder 1388 (Johannes Laghæfz) Svend Udsen sit Gods i Sostrup (s. S.), kaldes Broder til Marine Iversdatter, gift med Jens Gundersen til Tjele Udsen, Jens Lavessøn (I8271)
 
8 "En mächta däjelig menniskia". Grubbe, Kjellög Olofsdotter (I8343)
 
9 "I ´Hernösands stifts herdaminne´ av L. Bygdén (III - Uppsala 1925) finns en personskildring över Lars Rangius. Hustruns namn var Anna Eliasdotter Vacker och skall ha kommit från Umeå. Efter makens död 1717 flyttade hon med son och dotter till Norge och gifte sig i Hemnes kyrka 1719 med missionären Arvid Thuresson Bistock. De bodde i Mo i Rana. Anna Vacker dog 1748. Sonens namn och levnadsöde känner jag inget till om. Dottern hette Magdalena Larsdtr Rangia (född ca 1704, död 1739). Hon blev gift i Mo i Rana och hade sex barn. Ett antagande av flera släktforskare är att Rangius och Vacker även var föräldrar till klockaren Olof Laestanders hustru Karin Larsdotter i Arjeplog. Detta är med stor sannolikhet inte så. Karin Larsdtr anges i hfsl vara född 1685, men är sannolikt född något år tidigare. Rangius var inte prästvigd och sannolikt inte ens gift vid Karin Larsdtrs födelse. Men helt säker kan vi givetvis inte vara. Lars Rangius bör vara identisk med den ´Laurentius Andreae Rangius´ som undertecknat några handlingar daterade 1685-1688 i Västebottens läns Landsbok (se Erik Nordberg ´Källskrifter rörande kyrka och skola i den svenska lappmarken under 1600-talet´, s. 128)." Med andra ord är det ytterst osäkert att Karin Larsdotter är dotter till Lars Rangius och Anna Eliasdotter Vacker. Vi vet inte heller det exakta året för Karin Larsdotters födelse. Enligt Arjeplogs hfsl AI: 1 var hon född 1685, men dödboken anger att hon var 65 år gammal vid sin död år 1749 vilket ger oss födelseåret 1684. Dödboken anger att Karin Larsdotter begravdes (inte dog) i februari 1749. Mina förslag är därför att Karin Larsdotters föräldrauppgifter stryks, att hennes födelseår skrivs 1684/85 eller 168(4) eller på liknande sätt samt att hennes dödsår skrivs 1748/49 eller kanske helst "begravd i februari 1749". (Carl-Oskar Lundström) Larsdotter, Karin (I4797)
 
10 "Jordsat inen i Kirchen" Lind, Jacob Hansen (I217)
 
11 'the Historian' thegn in Sussex, Ealdorman in Wessex Aethelwerd (I7647)
 
12 (1405- etter 1486) var muligens den første i slekten som fant veien til Norges største og viktigste kjøpstad, Bergen. Han kalles i en kilde fra 1435 for Jon Thordasson Benkiastok da han var lagrettemann i Bergen ved et forlik mellom erkebiskop Aslak Bolt og Halvard Halvardsson. hadde en sønn, men ellers vites intet om hans etterslekt Benkenstok, Jon Tordsønn (I333)
 
13 (1539-1564) Svensbyn, Piteå Svensbyn 19 Bodsjön Persson Smed, Olof (I8393)
 
14 (1567-1589) Svensbyn, Piteå Svensbyn 19 Bodsjön Olofsson, Mats (I8391)
 
15 (1591-1627) Svensbyn, Piteå (BD)Svensbyn 19 Bodsjön Mattson d.ä, Erik (I8390)
 
16 (fadder i Hadsel i 1693, mao. født før 1678 ?)
29 Jul 1748, Skifte i Vassvik, Hadsel, NO 
Andersdatter, Dorothea (I5750)
 
17 1 Risnäset Ägare åren 1609-1622 Jonsson, Olof (I8382)
 
18 1) KF U.L. Skellefteå sn (1539-1650) uppl. 2 s.579

2) KF U.L. Skellefteå sn (1539-1650) uppl. 2 s.229

3) KF U.L. Skellefteå sn (1539-1650) uppl. 2 s.229, 579 
Andersdotter, Karin (I9575)
 
19 11år i 1701, Nevnes 1706, 1710 og 1723. Jordbok 1745-50-55-60 Hanssen, Lars (I8418)
 
20 13 Barn Olsen, Ole Johan (I129)
 
21 1400 Ridder og nærværende paa Kongens Retterthing i Aarhus Bild, Elef Elefsen (I7295)
 
22 15.8.1128 stifter das Kloster Marienmünster. von Schwalenberg, Wittekind (I7404)
 
23 1606 skolemester Altona ved Hamburg. Fra 1607 prest i Ottensen ved Hamburg. Døde av pest. Rist, Caspar (I722)
 
24 1644 - 1645 Lagmann og stiftsskriver i Jemtland. Bodde Marsätt, Sundsjø, Jämtland 1647 til 1657, fra 1658 bodde han i Trondheim. Rist, Lorentz (I686)
 
25 1669-1675 Larsson, Matz (I4784)
 
26 1669-71 Christensøn, Amund (I9271)
 
27 1674 fikk han privilegumbrev med enerett på å være cirugus (Barber) i Nordlandene. Drev Ytter-Hernes Fra 1680-82 til sin død 1725 Moltzow, Jochum (I684)
 
28 1679-1687 Anna (I4785)
 
29 1680 Anders Avander skaffade sig detta år ett hemman i Västerhiske, vilket såldes av förmyndaren för salig mäster Axel Orms barn i trångmål.
Axel har förmodligen varit gift 2 ggr enl.olika uppgifter. 
Olofsson Orm, Axel (I8299)
 
30 1688-1719 Bonde på Gråträsk 3, Piteå sn, 1/16 mtl. Mattsson, Johan (I4786)
 
31 17 Dec 1704, Trolovningsvitne f. dtr. og Mathias Anders. Ån(g)stad (Ongstad)
6 Jul 1718, 'Caútionist' ved Olúf Hanßón af Aangstad's trolovelse i Hadsel ?
18 May 1728, Vitnet ved en grensetvist mell. pr.g. i Hadsel og gården Klakk
12 May 1738, 'Skiftet blev begieret ...' (avsluttet 13 Mai 1738) 
Rasmussen, Christen (I4958)
 
32 1710, Hadde Christen Rasmussen Huseby s. verge v. skiftet ett. faren
20 Dec 1741, Pantsatte Huseby til 'Madam Gierich, sl. Mathias Petsches'
29 Jul 1748, Nevnt blant 'tvende arvinger' i skiftet ett. moren Dorthe Andersd.
23 Nov 1786, Skifte. Eide/bebodde Huseby, Hadsel, NO 
Rasmussøn, Christen (I4002)
 
33 1720-24 Soldat "Rääf" Fra 1724 soldat "Flink".På 1740 tallet Skattebonde. Bonde och soldat
i Kalamark 1, Granträskmark. hade dessutom ett barn utom äktenskapet och dömdes därför vid Piteå tingsrätt 12/9 1720 till böter och att löpa gatulopp Jungfru Malin Olofsdotter till halva det belopp som Nils fick erlägga. 
Flink, Nils Johansson (I1113)
 
34 1722, Finnmarkshandler. Nevnes 1714-1730
27 Feb 1727, (1727: Solgte gården Graven, Trh. til Hans Isachs. Grønbech ?)
Skifte 1741 
Røst, Anders Andersen (I9359)
 
35 1724, Nevnt ifm. at hun fikk skjøte på eiendommen i Trondheim (enke)
4 Jan 1725, Utst. pantobl. i Tr.h. til H. Hornemann (laugverge: Peder Nielsen)
1725, Kjøper en eiendom fra Aren Olsen Schage 
Mortensdatter, Karen (I9288)
 
36 1743 Byfogd og Rådmann i Næstved. 1748 Borgemester i Næstved. 1758 lagmann i Nordland. 1774 Justidsråd. Rist, Peder (I332)
 
37 1801 tellingen: registrert på gården Skibotn sammen med mora Berret. Hun har giftet seg på nytt: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01058501001054

1865 tellingen: bosatt på Stubbeng. Har giftet seg på nytt. Registrert som lapp som forstår norsk: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038398004064 
Johannessen, Ole (I110)
 
38 19 år gammel dro han for og studere i Kjøbenhavn.i 1624 ble han sogneprest i Meldal og 1636 Prost i Dalene prosti.

Prost Andreas Olsen Bruse skal ha vært den som først oppdaget kopperforekomstene på Røros. Sammen med sin svigersønn, Lorents Lossuis og sogneprest Hans Larsen til Tønset drev de gruven inntil Christian 4. kammertjener, Joakim Jurgens ?(siden adlet under navnet Irgens)? trengte seg inn i deres kompaniskap og tvang dem til å avstå en så stor andel av verket at prost Bruse kun beholdt 5 av de 60 andelene han opprinnelig hadde.

Portrettet av han og hans kone å barn henger i Meldal Kirke.

Tre av døtrene og en sønn døde i en ulykke i Orkdal, like ved prestegården. Brusemalen og Bruseholen er navn som finnes ennå i området til minne om ulykken der. 
Bruse, Anders Olssøn (I731)
 
39 20 år gl. ved farens arvekontrakt 24. jan. 1687
Skifte 4 februar 1716 
Kiil, Ellen Jonsdatter (I9321)
 
40 26 Sep 1674, Utsteder obligasjon i Trondheim (sm. m. sønnen Peder Bersv.s.) Karen (I9291)
 
41 26år ved manntall 1701 Larson, Jon (I8155)
 
42 27 Oct 1710, Skifte i Ongstad. Barn (umyndige): Anders, Christen, Alhed
27 Oct 1710, Hans Olsen Ongstad var verge for to av barna (Anders og Alhed) 
Christensen, Rasmus (I4959)
 
43 28år ved manntallet i 1701 Antonson, Anders (I8148)
 
44 29 Aug 1568, Ordinert som prest i Alstahaug (Absalon Beyers dagbok) Alstadhaug, Nils Jensen (I8544)
 
45 29 år Jentoft, Hans Andreasen (I3553)
 
46 30.12 Wiggum Storheil, Robin (I9248)
 
47 38år ved gifte Hansdatter, Marit (I109)
 
48 39år i 1701, nevnes 1723, Skiftet åpnet: 24/6-1731 Formue: 17-10-0. Gjeld: 54-3-1. Fallittbo. Johansen, Asbjørn (I8417)
 
49 39år ved manntallet 1701. Erikson, David (I8168)
 
50 4 May 1644, Skifte Jensdatter, Maren (I9293)
 

      1 2 3 4 5 ... 29» Neste»