Notater: Alf-Inge`s Slektssider

Alf Inge's Slektsider
Blod er tykkere enn vann

Du er fremdeles anonym - Logg inn

Startside Søk Søk Skriv ut Logg inn - Bruker: anonymt Logg inn Legg til bokmerke

Treff 1 to 50 av 715

	Notater	Koblet til
1	Greve af Ballensted, Foged af Hagenrode og Nienburg, Opretede Hagenrode kloster	Adalbert
2	Cild 'the Great' thegn in Sussex, Ealdorman in Devonshire	Aethelmaer
3	'the Historian' thegn in Sussex, Ealdorman in Wessex	Aethelwerd
4	1679-1687	Anna
5	Nevnt 1676-77	Anna
6	nevenes 1617	Berete
7	Nevnes 1623 søm fadder.	Catarina
8	Nevnes 780	Dag
9	Greve von Merseburg, myrdet	Dedo II
10	Greve i Eilenburg, Greve af Hessegau og Siusli, Drept	Dietrich
11	Frille	Edla
12	Greve af Ballensted 1003, Herre i Schwabengau og Gau Serimunt, Opretede Ballenstedt kloster	Eisiko
13	nevnes 1646	Eli
14	Nevnes 1160	Gaut
15	Frille	Gunnhild
16	nevnes 1646	Gyda
17	Indrømmede, at han havde slået Margrethe ihjel.	Herlug
18	nevnes 1617	Jon
19	nevnes 1563	Knut
20	nevnes 1597	Kolbein
21	Testamente efter henne annandag påsk 1632 i Piteå lfs (Leonard Bygdén: Hernösands stifts herdaminne).)	Margareta
22	Nevnes 1363	Pål
23	Svensk vikingehøvding stamfar til det første Zar-Dynastiet	Rurik
24	Nevnes 1396-1418	Sigfrid
25	Cild thegn in Sussex	Wulfnodh
26	nevnes 1627-38	Zidsell
27	Ble 1589 lektor og kantor,1590 Res Kapelan til Vår Frues Kirke i Trondheim i 1616 ble han Sogneprest samme sted.	Hans Andersen "Bernhoft"
28	Død Mellom 1460 og 1476	Elen Laurentsdatter "Blå"
29	Rådmann i Trondheim 1612,borgemester samme sted 1625	Christopher Bjørnson "Darre"
30	Hennes navn er også skrevet Aarsele.	Ursala Christophersdatter "Darre"
31	Konge av Italia	Pepin I "Karlmann"
32	Ridder Kendt 1380-1403	Nicolaus Rønnow "Kierl"
33	Ridder, Kendt 1365-1376	Markvard Groper "Rennow"
34	Sogneprest i Brønnøy fra 1611 til 1624	Christen Stensøn "Scanke"
35	Kan være den Knut Lorkendal 36År 1820 innflyttet fra Kvikne	Knut Nilsen Aas
36	Tok navnet Myhre	Martin Kristian Bernhof Abelsen
37	Ridder, Rigsråd, Landsdommer Tiohärrad	Ulf Abjörnsson
38	Finsk,Kvænsk	Serine Alexandersdatter
39	Riksråd og ridder, Hertug af Halland og Finland, Statholder i Skåne, Flygtede til Danmark under oprøret mod kong Magnus Myrdet ved tilbagekomst fra eksilet	Bengt Algotsson
40	Sønnen Jens kan stamme fra et tidligere ekteskap.	Anders Eriksen Alstadhaug
41	Rimeligvis var han den Johannes Andreæ Nidrosiensis som studerte i Rostock i 1554. I 1566 ble det ledig et lektorat ved Trondhjems latinskole. Stillingen ble tilbudt den landskjente mag. Absalon Pedersen Beyer i Bergen, men han avslo. Hvorvidt Jens Andersen overtok det ledige lektoratet allerede i 1566, kan vi ikke si noe sikkert om. Han nevnes første gang som lektor i 1577 da han fikk på kantordømmet i Trondhjems Domkirke (NRR II, s. 211). I 1573 ble Jens Andersen sogneprest til Verdal, et kall han aldri kom til å betjene selv. Han måtte derfor holde en visepastor for seg i Verdal. Sogneprestembetet i Verdal hørte nemlig til lektor- og kantorembetet i Trondheim. Jens Andersen førte for øvrig fra tid til annen saker for herredagene i Trondhjem på vegne av domkapitlet. I 1586 ble Jens Andersen betrodd et ærefultt verv. Han ble nemlig sammen med sognepresten til Domkirken beskikket til å hjelpe lensherren og biskopen med å ordne forskjellige kirkelige forhold i stiftet. Det var denne kommisjonen som utarbeidet den kjente «Throndhjemske Reformats av 1589». I 1593 frasa Jens Andersen seg sin lektorstilling, men han beholdt kantordømmet. En dansk mann, Peder Olufsen Richter, ble da lektor i noen år. Men ved kongebrev av 18/9 1596 ble kantor- og lektorembedet atter forent og bekledd av Jens Andersen. Heller ikke det andre lektoratet til Jens Andersen ble langvarig. Den 18/7 1599 omtales han som død. På den dagen ble nemlig «præbenda Catharinae» som han hadde innehatt, forlent til en av byens prester (NRR III, s. 439 og 573; Øverås, s. 82). I følge Dansk Magasin I, s. 86 døde Jens Andersen sommeren 1599. Jens Andersen bodde i bygård nr. 60c i Trondheim, Lektors eller Kantoris residens. I 1590-årene kjøpte lektor Jens Andersøn, eller som han kalles herr Jens læsemester, for 6 rdlr. stein av "de to tårne her på Domkirken"; men om dette var for å reparere denne residens eller en privat gård er helt usikkert. Hans segl er en fugl sittende med en kvist el. lign i nebbet, over står JAA.	Jens Johan Andersen Alstadhaug
42	Finsk,Kvænsk	Marit Amundsdatter
43	alder ved død 80 År	Amund Amundsen
44	Familien er nevnt i "Ekstraskattmantallet for Finnmark av 1762". Skifte etter Paul 1759-1771	Paul Amundsen
45	Sigvard (Sjurd) er nevnt som kannik og sogneprest til Verdal i en kannikeliste i 1540. Han nevnes også i 1554 og i 1556 og da han undertegnet kapiteleden i 1558. I 1559 omtales han også som kantor og nevnes også den 14/10 1562. N. Hallan (Skogn historie, bd IV) har tatt for seg slektskretsen rundt Hr. Sjurd, og viser til en del diplomer som sannsynliggjør at Sjurd var sønn av Amund Geston. I så fall satt han med odelsgods iallfall i gårdene Ulve i Skogn, Hallan, Balhall, og Jermstad i Verdal. Trolig var nok hans odelsgods mye mer omfattende, men dette er hva vi kan få kjennskap om. Vi vet ikke hvem Hr. Sigurd var gift med annet enn at hun kalles Magdalena. Vi vet heller ikke hvor mange barn de hadde men ut fra odelsgodsets fordeling ser det ut til å ha vært kun to. [har tre barn, ATi anm.].	Sigurd Amundsen
46	død som barn	Anna Andersdatter
47	død som barn	Anna Carina Andersdatter
48	Finsk,Kvænsk	Anne Andersdatter
49	Av slekten Stenbrikke	Johanne Andersdatter
50	død som barn	Karen Andersdatter