Notater: Alf-Inge`s Hjemmeside

Notater

Treff 1,601 til 1,650 av 3,040

#	Notater	Linket til
1601	Håkon Ivarsson jarl var jarlen til den norske kongen Harald Hardråde. Håkon var sønn av lendmannen Ivar Kvite, som var dattersønn av Håkon Sigurdsson jarl. Håkon omtales i Snorres Harald Hardrådes saga i Heimskringla, i Fagerskinna og i Morkinskinna.	Ivarsson, Håkon Jarl (I5178)
1602	Halfdan giftet seg med Ålfnya, datter til kong Eymund i Holmgard. De hadde ni sønner. En het Thengil, men ble kalt Mannathengil. Ræsir, Gram, Gylfi, Hilmir, Jøfur, Tiggi, Skyli og Harri; om disse ni ble det sagt at de alle ble jevngamle og de ble så navngjetne at deres navn var mer kjent enn navnene til både rangspersoner og kongelige. Det fortelles at ingen av dem hadde barn, og at alle siden falt i kamp. Likevel hadde de ni andre sønner. De het: Hildir, Næfil, Audi, Skelfir, Dag, Bragi, Budli, Lofdi, Sigar. Hildir, Sigar og Lofdi var alle hærkonger; Audi, Budli og Næfil var sjøkonger, mens Dag, Skelfir og Bragi styrte over land. http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html	Øymundsdatter, Alfny (I4661)
1603	Halshugd	Birgersson, Magnus (I10134)
1604	Halvdan Kvitbein (levde ca. 710) var den første av ynglingesagaens konger som slo seg ned i Norge. Han var sønn av Olav Tretelgja og Solveig Halvdansdotter. Han var gift med Åsa Øysteinsdotter som han fikk sønnene Øystein Halvdansson og Gudrød Halvdansson med[1]. Halvdan og broren Ingjald Olavsson vokste opp i Solør hos deres morfar, Solve. Halvdans far ble ofret til Odin av de svenske nybyggerne i Värmland på grunn av uår, men da de senere oppdaget at uåret var grunnet i overbefolkning og ikke kongens handlinger valgte noen å krysse Eidskogen og slå seg ned i Solør. Her tok de Halvdan til konge siden han var sønn av deres gamle konge, Olav. De svenskene som ble igjen i Värmland tok hans bror Ingjald til konge. Hva det beskrivende kallenavnet ‘Kvitbein’ står for er ikke helt klart, men kan være en karakteristikk av utseendet. Halvdan ble etter sigende en stor konge som erobret store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og deler av Vestfold. Da hans bror døde arvet han Värmland også. Selv døde Halvdan Kvitbein på Toten og ble hauglagt i Skæreid i Skiringsdal. Snorre nevner et kvad av skalden Tjodolv den kvinværske: Så sier Tjodolv: Hvermann vet at Halvdan' saknet ble av stridsmeklere; for Hel sjøl til steinrøysa tjodkongen på Toten tok, og Skæreid i Skiringssal står bøyd over brynjekongen.[2] Etter Halvdans død ble sønnen Øystein konge og videreførte ynglingeætten som norsk kongsslekt[3].	Olavsson, Halvdan Kvitbein (I4469)
1605	Halvdan Ringson, konge på Ringerike og Valdres Han var sønn l kong Raum, Hans kone hette Almveig, datteren til Vifill sjøkonge De hadde 18 sønner 9 av dem hadde ikke etterkommere, De andre 9 er det fortalt om her i Hvorledes Norge ble bosatt Sønnen deres var Halfdan den gamle Da han tok kongedømmet gjorde han et stort blot midt på vinteren og blotet fordi han skulle kunne leve tre hundre vintre i kongedømmet sitt, slik det ble sagt at Snær den gamle hadde. Men gudene fortalte ham at han ikke skulle leve lenger enn en mannsalder, men den kunne være tre hundre vintre og at det ikke fikk være noen uadelig mann i hans ætt og ingen kvinne. Han var en stor hærmann og herjet vidt og bredt i Austerveg. Der drepte han i tvekamp den kongen som het Sigtrygg. Han giftet seg med Ålfnya, datter til kong Eymund i Holmgard De hadde ni sønner. En het Thengil, men ble kalt Mannathengil. Ræsir, Gram, Gylfi, Hilmir, Jøfur, Tiggi, Skyli og Harri; om disse ni ble det sagt at de alle ble jevngamle og de ble så navngjetne at deres navn var mer kjent enn navnene til både rangspersoner og kongelige. Det fortelles at ingen av dem hadde barn, og at alle siden falt i kamp. Likevel hadde de ni andre sønner. De het: Hildir, Næfil, Audi, Skelfir, Dag, Bragi, Budli, Lofdi, Sigar. Hildir, Sigar og Lofdi var alle hærkonger; Audi, Budli og Næfil var sjøkonger, mens Dag, Skelfir og Bragi styrte over land. Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk. Bragi den gamle var konge i Valdres. Han var far til Agnar, far til Ålf, far til Eirik, far til Hilda, mor til Halfdan den gavmilde, far til Gudrød, far til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre. Denne ætten til Harald het Bragninger. Skelfi var konge på Voss. Hans sønn var Skjøld, far til Eirek, far til Alrek, far til Eirek den rådkloke, far til Alrek den djerve, far til Vikar, far til Vatnar, far til Imald og Eirek, far til Gyda, som var gift med Harald hårfagre. Dette heter Skilfinge- eller Skjoldungeætten. Hildir var Halfdans fjerde sønn. Han var far til Hildibrand, far til Vigbrand, far til Hildis og Herbrand, far til Harald grenske, far til Åsa den storråde, mor til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre. Sigar var far til Siggeir, som var gift med Signyju, datter til kong Volsung. Sigar var også far til Sigmund, gift med Hild, datter til kong Grjotgard av Møre. Hans sønn het Sigar, far til Signyju. Han lot henge Hagbard. Dette heter Siklingeætten. Lofdi var en stor konge. Det hærfølget som fulgte ham ble kalt Lofdir. Han herjet i Reidgotaland og ble konge der. Sønnene hans var Skekkil sjøkonge og Skyli, far til Edge, far til Hjalmthes, far til Eylima, far til Hjørdis, mor til Sigurd Fåvnesbane, far til Åslaug, mor til Sigurd orm i øyet, far til Åslaug, mor til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Disse ættmennene til Harald blir kalt Lofdunger. Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger. Kong Næfil var far til Heimar, far til Eynef, far til Rakni, far til Gjuki, far til Gunnar og Høgni, Gudrun, Gudny og Gullrand, og dette ble kalt Niflungeætten. Nå er de kvinnene nevnt som først kom i ætten til Halfdan den gamle. Men da den første kvinnen kom i ætten var det gått tre hundre vintre fra blotet som Halfdan blotet for et langt og mektig liv. http://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html	Ringson, Halvdan Den gamle (I4658)
1606	Halvdan Sigurdsson "Grå", konge over Opplandene Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre. Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle. Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60: 'Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre'. Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham. (Källa: Tore Nygaard, Linköping) Hadafylke ble i den senere middelalder brukt som betegnelse for områdene rundt Tyrifjorden og Randsfjorden østover til Toten samt Hadeland og Land i Oppland fylke. I tillegg hørte Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad i Buskerud fylke til Hadafylke. Navnet kom av hadar, beboerne av Hadeland. (Kilde: Bjørn Markhaus, Norge) Heimskringla :Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html http://www.friesian.com/germania.htm#norse http://runeberg.org/faderhist/0033.html	Sigurdson, Halftan (I4324)
1607	Halvdan Øysteinsson «den gavmilde og matille» er en av de småkongene fra Ynglingeætten som nevnes i Snorre Sturlasons Ynglingesaga i Heimskringla.[1] Denne hovedsakelige legendariske sagaen er hovedkilden om Halvdan, bortsett fra et kvad av Tjodolv den kvinværske, som ble kvedet rundt 100-150 år senere, noe som indikerer en livlig muntlig tradisjon på Ynglingeætten. Halvdan er også så vidt nevnt i Historia Norvegiæ, skrevet en gang rundt 1170. Snorre forteller at hans paradoksale tilnavn som «gavemild» og «matille» hadde sin årsak at han var rundhåndet i å lønne mennene sine i rede penger, «like mange gullmynter som andre konger ga sølvmynter», men samtidig sultet dem i kostholdet, uten at det oppgis noen grunn til misforholdet. Årsaken til den økonomiske velstanden var derimot at han hadde vært i viking i lange tider og på den måten skaffet seg store rikdommer. I den grad Halvdan er historisk var han en småkonge på Vestfold og Romerike en gang kanskje sent på 700-tallet eller rundt 800. Han var sønn av Øystein Halvdansson og Hild, datter av Eirik Agnarsson fra Vestfold. Selv ble Halvdan gift med Liv, datter av en konge «Dag fra Vestmar». Det finnes ingen andre direkte referanser til Vestmar, men det kan ha vært et navn som pekte på kystlandet rundt Langesundsfjorden til Agder.[2] Det eneste avkom etter Halvdan som nevnes er hans direkte etterkommer, Gudrød Halvdansson Veidekonge (eller Stormodige). Gudrød var far til kong Halvdan Svarte og farfar til kong Harald Hårfagre. Snorre oppgir også at Halvdans hovedgård var Holtan i Vestfold hvor han døde på sotteseng, og ble gravlagt i Borre. I sin oversettelse av Historia Norvegiæ bemerket Halvdan Koht: «No høyrer vi i frankiske krøniker, at i året 813 var det upprør på Vestfold imot dei danske kongane, og kanskje var det denne kong Halvdan som no gjorde Vestfold sjølvstendigt; Det kann vi ha eit minne um i at Tjodolv kallar mennene hans for 'dei som vann siger'»[3] Tjodolvs kvad, som Halvdan Koht henviser til, har strofen «Og seierens menn / siden gjemte / budlungen / der i Borre». 'Budlungen' er et poetisk ord for konge. I Steinar Schjøtts nynorske oversettelse av Tjodolvs kvad heter det: Og til tings den tredje kongen løynske Hel or heimen baud den gong då Halvdan som på Holtan budde lagnadens dom lyda måtte og på Borre dei beste kjemper hovdingen i haug lagde.	Øysteinsson, Halvdan den gavmilde (I4471)
1608	Halvdan, småkonge av Hedeby (Haithabu) sønn av Harald Øysteinson og Irmhild Hans kone er Hilda Alvheim Dagsdatter? de hadde 6 barn Anulo, Hemming, Harald Klak, Reginfred, Rørik og ukjent sønn far til Sigfred og Halvdan 782 står det i franske annaler at Halvdan sammen med Osmund og Godfred dukker opp som utsendinger fra kong Sigfred ved Karl de Stores Riksdag Paderborn i Niedersachsen, men ytterligere detaljer er ikke tilgjengelige. 807 informerer franske annaler at "Alfdeni" (Halvdan) med en stor tilhengerskare underkaster seg Karl den store. Han er betegnet som "Northmannorum dux", betyr en mindre nordiske prins. Med seg hadde han sine fire sønner Anulo, Hemming, Harald klakk og Reginfred. På den tiden het den danske kongen Godfred som i 808 angrep abodritterne og byen Reric ved dagens Wismar Den brennes og kjøpmennene makt overføres til Hedeby. Det er rimelig å anta at Halvdan har vært imot den konfrontasjonpolitikken til Karl den store som Godfred stod for og flere av hans sønner blir senere lensmenn for Karl den store https://no.wikipedia.org/wiki/Hedeby https://da.wikipedia.org/wiki/Halfdan_(Alfdeni) http://fmg.ac/Projects/MedLands/DENMARK.htm#Halfdandied810B	Haraldsson, Halfdan II (I11863)
1609	Halvor Estensne var bruker i Sør Evjen fram til sin død omkring 1650. Halvor het sønnen hans. Han ble gift med Marit som var lensmanns datter fra Foss. Halvor ble lensmann likedan som faren og svigerfaren og bestefaren. Han var også lagrettemann og var blant annet med på å besiktige de gamle kirkene på Foss og Grinde før de skulle rives. Lensmennene på denne tida var statsforvaltningens resepttant i bygda. Til å begynne med var han å betrakte som privat tjener til fogden eller futen, men utover 16 og 1700 tallet ble han mer og mer offentlig tjenestemann. En av bygdas beste bønder ble gjerne utpekt til og være lensmann. Vervet gikk gjerne i arv fra far til sønn. Lensmannen hadde mange oppgaver. Han representerte politiet og påtalemakta i lokalsamfunnet, men samtidig opererte han gjerne også sammen med lagrettemennene , altså som dommer. Lensmannen ble pålagt å holde arresthus. En person som ble dømt for en mindre ugjerning ble ofte holdt i forvaring på lensmannsgården. Denne ble gjerne benytta som dreng eller taus. Lensmannen hjalp også futen med og kreve inn skatter og avgifter, og han foretok utpantinger dersom det ble nødvenidg. På auksjoner var han aksjonist på sorenskriverens vegne. Alle disse funksjonene var forbeholdt lensmannen fram til slutten av 1800 tallet. Kilde Horgboka bind 4 s 265	Estensen, Halvor Evjen (I11344)
1610	Halvor Halovrsen tok over gården etter mora i 1651/52. Halvor var i likhet med sin far lensmann. Gården var på den tida fullstendig krongods, men ti år etter ble den kjøpt av private godseiere. Boye Pettersen, Harder Holst, Morten Friis og Schøller familien var gårdeiere i Sør-Evjen fra rundt 1660 til slutten av 1700 tallet. I 1657 hadde Halvor og Marit 26 storfe og hester, fire ungnaut og to sauer. Det var en stor besetning i Horg på denne tida. Landskylda i 1664 var på to spann og et halvt øre. Halvor ble innblanda i en rettssak i forbindelse med en dreng han hadde, En Jon Monsen Evjen ble nevnt som mannedraper i 1666. Denne Jon var dreng til Halvor. Jon og Halvor hadde vært i selskap, og der hadde John slått i hjel en Oluf Grøset med øks. Halvor hadde ikke grepet inn og forhindra drapet. For det måtte Halvor betale 15 daler i bot. Jon fikk nok ei langt strengere straff. To Hølondinger John Storfugelås og John Litlfugelås, måtte betale en daler hver for at dei ei natt hadde huset denne mannedreperen. I 1690 var det storflom i Gaula, og Evjen-gårdene lå utsatt til. En kan rekne med at drygt en tredjedel av dyrkajoda ble gjort ubrukbar. Gården skyld ble i allefall redusert med over en tredjedel. Halvor og Marit fikk mange barn, og en merker seg at de ble spredd omkring på forholdsvis store gårder i Horg. Det er tydelig at alle lensmanns barna måtte få en posisjon i lokalsamfunnet som stod i samsvar med sitt opphav. Kilder Horgboka bind 4 s 265	Halvorsen, Halvor Evjen (I11343)
1611	Halvor og Karen Elizabeth forlovet seg 31. juli 1778 De bodde på Uhre Forlovere Ole Hansen Sørfjord og og Svend ? Senesvik Halvor Jakobsen , Knut Michelsen og Henrik Nilsen kom bort på sjøen mellom Ramsvik og Leknes da de skulle hjem fra fiske. Är inte nämnd i Ekstraskatten 1764-68 i Buksnes, Hol, Borge. Trolovet 1778 https://www.digitalarkivet.no/kb20071106620052 Død 1789 https://www.digitalarkivet.no/kb20071106620148	Jacobsen, Halvor (I3432)
1612	Han er omtalt som Borgemester i Trondheim i 1622 og 1625 som er han Overformynder.	Skriver, Oluf Jenssøn (I3760)
1613	Han antogs som sergeat 1660. Han kvitterde lönen för 1667 den 6/1 1668 i Calix och hans hemvist är Calix enligt Kenneth Mossberg. Øverflyttas till överste välb. Christian Umers infanteri regemente år 1663 enligt Avlöningslistor för 1663. Han återfinns i rullorna fram till den 7 nov. 1678 då han noterad "gammal får avsked, tjänt 40 år..." Börjelsbyn 8, Nederkalix	Olofsson, Markus (I1114)
1614	Han ble gravlagt i Under gulvet i Trondenes Kirke.	Sparboe, Hans Eriksen (I5816)
1615	Han blev först undervist hjemme, kom så i Trondhjems skole og senere i Bergens skole, hvorfra han 1700 blev dimitteret. Absolverte samme år Eks. art., 1702 eks. filos., 5. mai 1704 eks. teolog. og 10. mai samme år dimespræken. Blev 5. aug. 1705 ordineret til res. pastor til Hillesöy i Senja, hvor han iflg. Hammonds Miss. historie side 334, skal ha levet i så yderlig armod, at han nesten uten klær og som en anden bonde måtte arbeide for livets opphold. Han blev derpå res. pastor til Torsken, hvor han i 1720 sees ilignet å svare krigsstyr med 150 rdlr. Utnevntes 23. sept. 1724 til res. pastor til Skjærvöy. Han omtales meget rosende i Hammonds Miss. historie. Død 1757 https://media.digitalarkivet.no/kb20070607650130 3. aug. 1757 påbegyndtes registrering efter Rasmus Andersen Schjelderup. Skifte 1757, Skjervøy [prestegård], Skjervøy sogn. protokoll 1733-1788, legg 86..	Schjelderup, Rasmus Andersen (I737)
1616	Han blev Stud. 1661; philos. Baccalaur. 1662; tog Ex. theol. 23. dec. 1663; 1670 res. Kap. i Buksnes, dertil ordin. 13. mai.; angives i 1701 at være 60 Aar gl. Sogneprest til Borge i Lofoten. Hans Hansen Jentoft Res.kap i Borge fra 1670 til 1718 Han bodde på Borg prestegård, Borge - gnr 93/1 Vestvågøy 1641 Hans var født i Bud i Fræna sønn av presten Hans Andersen Jentoft og Sophie Holgersdatter 1663 Han tok teologisk eksamen 23. desember 1663 i København under navnet Johannes Johnnis Jefentoftius 1670 Hans var ved kongebrev utnevnt til res. kap i Borge 1671 Hans var gift med sitt søskenbarn Maren Christophersdatter Graae, de hadde barna, Hans, Iver Bergitte Margrethe og Anna 1686 I feskatt betalte han for 16 kyr, 4 kalver. 16 småfe, 1 svin og 2 hester 1688 Amtskatten: Hans betalte for seg, sin kone Maren Cristopherdatter Graa, en datter Sophia, Tre tjenestedrenger, en kjøkkenjente, to tjenestejenter. Han betalte for en kakkelovn i kjøkkenet, en liten barkerovn til husets fornødne og en vindovn for fremmede vinterstid 1688 Hans ble enkemann 1689 Han giftet seg med Ingeborg Hartvigsdatter, de hadde barna Maren, Hartvig, Ingeborg, Elisabet 1691 Han er nevnt i skiftet etter svigerfaren Christoper Graa 1694 den 10 juli på tinget "Hilderlige Hr Hans Jentofte paa Borge,hafúer ladet indstefne en sin Egen fosterdreng wed Naúfn Erich Joensón, for haffte sammenleie med En af hans Thieniste tóßße wed Naúfn Anne Olsdaatter" 1701 Manntallet "Borge Prestegaard Residerende Capelan Sc Hans Jentoft" er 60 år sønnen Harvig er 8 år, han har 3 tjenestekarer Niels Pedersen 17 år, Christopher Baltsersen 22 år og Erich Jonsen 28 år. https://www.digitalarkivet.no/ft10041010285069 1718 Hans døde på Borg prestegård	Jentoft, Hans Hansen (I3447)
1617	Han blev Student i Leyden 1634 og i 1637 første Diakon eller res. Kapellan til Vor Frue Kirke i Trondhjem. I 1640 blev han Sognepræst i Skogn, hvor han fungerede indtil 1657, i hvilket Aar han den 24 Mai blev indsat som res. Kapellan til Domkirken i Trondhjem. Han døde her 24 December s. A. og blev begravet Nytaarsaften. Jørgen Skielderup var en dygtig og afholdt Præst. Det var uden Tvivl en Skuffelse for hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev hans Eftermand som Biskop. Der hænger et Maleri af Jørgen Skielderup i Koret i Alstadhaug Kirke ved Levanger. Skifte 25 jun. 1667, Trondhjem Avdøde herr Jørgen Pedersen Skielderup, E. Anna. Påbeg. 19/3-62. B.: Hans og Svend fikk brorlodd 556 Rd. og 150 Rd. fordi søstrene la fra sig hjemgave med 300 Rd..	Schjelderup, Jørgen Pedersøn (I1733)
1618	Han bodde forsellige steder blandtanet For og Kjellhus. Manntall 1701 Fuur 30 år, Disssse forresteegediss vilkor og brug ere og med fiskerie og vdroer fattislige Husmand https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000667227	Kolbeinsen, Lars (I1906)
1619	Han bygslet av kongen 1 pund og 12 mark landskyld jord i Lekang øvre den 28.november 1794 og kjøper eiendommen for 40 riksdaler ved kongeskjøte av 16.oktober 1799, og som han selger for 340 riksdaler den 11.desember 1809. Han ble ansatt som klokker og skolelærer i Hadsel og bosatte seg ved Hadsel-sjøen, da han sluttet som skolelærer i 1832 var synet hans meget svekket, han bygslet 2 pund jord i gården Ekeren den 16.februar 1833 og flyttet dit. Dåp 1775 https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290052 FT 1801 Huusbye https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058486000020 Ekteskap 1804 https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290127	Paulsen, Paul Andreas Antoni (I3896)
1620	Han dog i Funbo socken (C). Ärvt sin faders Gods " Grubbe " nämnt på 1420-talet. Handelsman skulle ha dött i Funbo, efter Danmark resa.	Grubbe, Klas Ingemarsson (I8407)
1621	Han drev bruket under "slette vilkår",og omkom lille julaften 1707 "ved en ulykelig hendelse på søen"sammen med svogeren.	Jacobsen, Peder (I1756)
1622	Han drev Lurøgård i Helgeland. Christen levede endnu i 1701, 62 år gammel, men det menes at han var død i 1710. Christen Olsen Mechlenborg, f. ca. 1640, var i 1665 hjemme hos Faderen, »24 Aar gl.«, levede i 1701 paa Lurø Gaard, »62 Aar gl.«, død ca. 1710. 3 Sønner og 1 Datter antages [Jens, Hans, Peder og Eva] Manntall 1701 Lurøen https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000658667 Slægten Benkestok, Wilhelmine Brandt, s. 152.	Mechlenborg, Christen Olsen (I237)
1623	Han drev trelasthandel med Holenderne. Nevnes i 1570 på Herredagen og av Bang som prest på Aure den 12/9 1578 da han møtte herredagen om en gård. Han blir også nevnt som prest i tidsrommet 1601 til 1622. Han hadde en odelsgård i Vik Tinglag.	Lauritsen, Christen (I6527)
1624	Han dukket opp i Vågan på midten av 1830-tallet, kommer mest sansynlig fra Sverige. Får barn på Sildpoldnes, Død 60 år Gulvik. Død 1854 60 år https://media.digitalarkivet.no/kb20050420030797	Öqvist, Lars Gustav (I2921)
1625	Han døde i stor armod i 1703.	Jacobsen, John (I1927)
1626	Han døde på fjellet vinteren 1774-75 mellom.Dunderlandet og Østerdal,enten av frost eller hunger.da han om livets opphold for se,sin hustru og små barn måtte bede. Han kom til ytterstua,Nord-Dunderland 1726,sammen med broren nils og Ola Jensen. Ekteskap 1724 https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630155 Skifte 1775 Skifte etter Hans Andersen ble avsluttet 09.09.1775. Det fremgår at han bodde på Dunderland og etterlot seg sin 2. hustru Gaula Larsdatter og de 4 barna han hadde med henne. https://media.digitalarkivet.no/sk20090224630891	Andersen, Hans (I1618)
1627	Han eide gårdene Lundenes og Helsingen i Trondenes, og er den første kjente odelsbonden i Ofoten. 1610 Axel Olsøn med 2 wog fisk Christopher Axelsøn, leielending -husmann?- Av Olav Engelbrektssøns jordebog av 1533, fortegnelsen over St Olavs jorder -Sancte Oluffz jorder- er "Item aff Lydelandd j spann" tatt med.	Olsen, Axel (I6632)
1628	Han er i Vik kirkeregnskap i årene fra 1640 til 1648 den som undertegner på vegne av sin fader, dvs. prost Mourits Rasch. Han var da trolig kapellan i Rødø og var nok gift med en datter av Hr Maurits, siden han omtaler han som sin fader. Han er nok den kapellan i Rødø som i koppskatten i 1645 nevnes var gift med Kirsten Mauritsdatter Rasch. Jon Nielsen Todal er nevnt som sogneprest her [Rødøy/Rødø, Helgeland prosti] da han var ombudsmann for kirken på Melø i årene 1649-1661 og for Lurø kirke i årene 1652-1655. Han må altså ha blitt prest etter Hr Maurits i 1648. Han er også nevnt som prest her den 14. juli 1659 i biskopens visitatsprotokoll. Han undertegnet postulatene til Bülche den 13. april 1665. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671 [NK, bd. II, s. 90]. Han var sogneprest til sin død i 1677 for da hans ettermann ble utnevnt heter det at han ble utnevnt for Hr Joen Nielsen Todal som da var død [NK, bd. II, s. 206]. Han ble imatrikulert i København som Jonas Nicolai Bergensis Todalisius i 1638 fra Bergen skole. Han var kapellan her [Rødø] i årene 1640 til 1648, da han ble sogneprest. Han er i familieskatten i desember 1675 oppført med seg selv, sin kone Asille Krabbe og døtrene Susanna og Berit. Han må ha død i 1677. Han var første gang gift med Kirsten Mauritsdatter Rasch, som døde her [Rødø] i 1648. Andre gang gift med Aarsille Krabbe, en datter av Hr Peder Krabbe i Aure. Hun ble andre gang gift med Hr Hans Tausan i Stangvik. Kjente barn: Kirsten, Nils, Christoffer, Susanna, Berit, Anne, Marit og Dorothea. Ble kapellan i Rødøy i 1640 Sogneprest til Rødøy 1648-77 (1650-1677) Er nevnt som sogneprest i Rødøy da han var ombudsmann for kirken i Melø i årene 1649-1661 og for Lurø kirke i årene 1652-1655. Han er også nevnt som prest den 14/7 1659 i biskopens visitasprotokoll. Han var sogneprest til sin død i 1677. Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 http://www.nb.no/nbsok/nb/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?lang=no#299	Todal, Jon "Johan" Nilsen (I206)
1629	Han er nevnt i 1347 og fra 1369-71 ferhirde i Oslo.Hadde også jord på Romerike.Hans slekts linje er vanskelig og følge men han skal ætte fra Jon hallkjellsson #5524 og Margrete Gillesdatter	Smør, Hallvard Johnsønn (I306)
1630	Han er nevnt i folketellinga for 1865 under Botten Plads under Erikstad. Dyr: hel ku2 Sår: Byl 1/4 po, Husmann med jord.Var husmann på gården Vollen i Gansåsbotten fra 1850 åra. Dåp 1811 https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000012076938 Ekteskap 1860 https://media.digitalarkivet.no/kb20070227710618 FT 1865 Botten under Erikstad https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038389003179 FT 1875 Erikstad Harstadbotten https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052445004576 FT 1891 Harstad https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053186002321 FT 1900 Harstadbotten under 57 https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037548006103 Død 1903 nr 35 https://media.digitalarkivet.no/kb20050228011227	Olsen, John Christian Lind (I71)
1631	Han er nevnt som Hans His sønn Fridleif, Hans sønn Frodi den tapre, hans sønn Halfdan, hans sønn Hroarr, Hans sønn son Valdarr den milde, hans sønn Harald den gamle, his son Halfdan Snjalli, his son Ivarr the Far-reaching, his daughter Audr the Wealthy Han er nevnt i Heimskringla, Hvordan Norge ble bygget http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.html http://heimskringla.no/wiki/Hvordan_Norge_ble_bebygd	Roarson, Valdemar Den Milde (I4709)
1632	Han holdt til på slektsgården Breiabolstad på Snæfjellsnes ved Breidafjorden på Island.	Mårdson, Havlide (I8521)
1633	Han kjøpte til sin kone endel av gården Epplar 1329.	Mugga, Eysten Isaksson (I5098)
1634	Han kom ca. 866 om høsten fra vikingetog og bega seg sammen med Torolf Kveldulfsson til Harald Hårfagre. De var på kongens skip under slaget i Hafrsfjorden i 872. Kongen kom i 877 til Sandnes. Sigrid ba da Øyvind og hans brødre om å følge seg til kongen for å få forlik i stand mellom kongen og Torolf. Dette lyktes ikke og Torolf falt. Kongen tilbød da Øyvind alle Torolfs etterlatte eiendommer og gods samt Sigrids hånd. Øyvind og Sigrid ble stamfedre til en berømt slekt. Han synes etter Sigrids død å ha blitt gift med Ingeborg Håvardsdatter, sønnedatter til Grjotgard Håleygejarl.	Kåreson, Eyvind Lambes (I4428)
1635	Han kom til Norge i 1601 eller 1602. Man ved ikke hvad han beskæftigede sig med indtil han i 1619 blev foged, men det er nærliggende at antage, at han har arbejdet for nogle af de købmænd i Trondhjem, hans far og farfar havde forretningsforbindelse med. Foged i Nordre Helgeland fra 1619. Jens Mechlenborg, f. ca. 1560, død 16. juni 1626 som »forrige Foged over Helgeland«, begr. i Lurø Kirke. Gift med Abelone Madsdatter, død 24. mai 1626, begr. 31. mai i Lurø Kirke. 2 Børn kjendes [Oluf og Anna].	Mechlenborg, Jens Olufsen (I244)
1636	Han nektet også for at han var faren. Og de måtte i retten for å avgjøre det. Der ble det bevist men var ikke interessert da heller).	N.N (I11677)
1637	Han nevnes som fogd i Gauldal i en sak i 1597 og i den saken fremgår det at han også var fogd i Gauldal i 1589 og trolig før den tid også (NHD bd. IV, s. 97f.). Nevnes også som fogd her i lensregnskapet i 1610. Han kvittere også landskatten for Gauldal og Herjedalen martin i 1611 og martini 1612. I et vitnebrev i 1597 kaller han seg fogd i Gauldal, Oppdal og Herjedal. Hans Lauritsen var en av de fogdene som kom sterkt i søkelyset under oppgjøret med Ludvik Munck. Fogde over Orkdal og Gauldal under Lensherre Ludvig Munk. Har er nemnd i 1579, -86, - 94 og 1607 og budde på Leinstrand, og Øye i Melhus. Kanskje er han den Hans Lauridzen, der 1610 er nevnt som foged i Herjedalen i Langes Embetskalender (Norske Riksarkiv). I en dom af 31. mai 1597 omkring Ludvig Munks frille, Anne Iversdatter »Munke-Anna« fremgår det, at Ludvig havde en datter med hende. Man har spekuleret på om denne datter kunne være Hans Lauridzen's hustru Anne Ludvigsdatter. »Både i Orkdal og Gauldal var det sett ut rykte om at to kjerringar, den eine i Gauldal, den andre på Hølonda, dreiv med trolldom. Hans fut let begge hekte og fengsle. Den eine, visstnok Berit frå Hølonda, fekk sleppe ut for å få bygdefolket til å gje seg tingsvitne for skuldløyse. Folket i Buvik gav kona gode vitnemål. Men futen som skulle ha hørt vitnemåla, kom ikkje før seinkvelden, da almugen var faren heim. Trass i positive vitnemål frå bygdefolk, vart kona hekta att og avliva. Grunnlaget for avrettinga var laust prat.« Herredagen i Trondheim i 1597 avsette alt administrasjonspersonale over heile lenet, ikkje berre Ludvig Munk, men òg futane i lenet: Hans Lauridzen i Orkdal-Gauldal, Jørgen Hansen i Sparbu, Bernt Schrøder i Romsdalen og Søren Sørensen i Jämtland. På den største Klokke i Kirkens [Ørkedals Hovedkirke] Taarn staar: »Qverite Dominum Dum Invenivi Protest. Esa.: 55. Anno 1585. Christen Friis oc Fru Mette Hardenberg. Hans Laures Søn X F X.« ? KAN DETTE TÆNKES AT VÆRE HANS LAURITSSØN ? En dom emellom Jngeborg paa Langland och Hans Lauritzen om fire kiør: »G. a. w., att aar 1597 thend 16 junj paa kongsgaarden her vdj Trundhiem for osz war skickett Jngeborg paa Langland och thilltalde Hans Lauritzszen, fogett paa Gulldall, for fire kiør, hand haffde thagett ...« I en herredagsdom fra Trondhjem 6. juni 1597, omtales han som: »Hans Lauritzen, kong. may.tz fogidt offuer Guldall, Opdall och Herdals lehn, ...« Hans Lauritzens kamerala verksamhet i Härjedalen har jag funnit belagd åren 1585-1613 i olika typer av räkenskapsmaterial. Första gången han klart nämns som kongelig majestets fogde i Härjedalen är år 1591. I en start försvenskad och bristfällig avskrift underskriver »Hans Laurits Floch fougte« år 1604 ett intyg om tingsläsning på Lillhärdals vinterting i Härjedalen. Det faktum att avskriften gjorts på den svenska tiden, är starkt försvenskad och i övrigt av bristande kvalitet, gör uppgiften »Floch« dubiös. Det kan röra sig om en felläsning. Etter at han var avsatt som fogd i Orkdal-Gauldal, drev han med sagbruksvirksomhet, kanskje har han også drevet med dette mens han var fogd. Han bodde på Øy i Melhus 1580-1608 etter løytnant von Rosborg 1575-79.	Lauritsen, Hans (I2211)
1638	Han overtok gården og lensmannsstillingen etter sin far. Randi og Halvor fikk mange barn, og til flere av barnedåpene til disse brukte de sokneprest Jon Eriksen Jamt som fadder. Dette vitner om høg rang. Dessuten ga de ved flere anledninger penger til kirka. En gang ga de ei ku. Det var når den unge sønnen Steen ble gravlagt i 1696. I 1690 var det storflom i Gaula, og Evje-gårdene ble hardt rammet. En kan regne med at dygt 1/3-del av dyrkajorda ble gjort ubrukbar. Gårdens skyld ble i alle fall redusert med over 1/3-del året etter. Etter Armfelt-toget i 1718 la Halvor og Randi fram et erstatningskrav på 169 Rdr. 2 ort. I 1723 hadde de 3 hester, 10 kyr, 7 ungnaut og 8 sauer på bruket. De avla 40 lass høy og sådde bortimot 12 tønner korn. Jorda var lettdrevet og kornsikker. Gården hadde ei seter og ei kvern. Det var ingen husmannsplasser. Etter det store elvebruddet i 1690 hadde dyrkajorda blitt utvidet en del, så skylda ble derfor økt med 1/5-del, nemlig 6 marklag. Død 1743 https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640276	Halvorsen, Halvor Evjen (I10817)
1639	Han ryddet Åenget i 1640, og er meget sannsynlig sønn av Henrik Selfors. Elias var bruker der i Selfors i perioden 1652-78. Ved manntallet 1666 var han oppsitter i Åenget og 61 år. https://www.digitalarkivet.no/ft10041005203038 Utdrag fra Mo prestegjelds gårdshistorie, s. 326-327 98. Åenget Brukarar 1) Elias Henriksa, kan hende son til Henrik Selfors, var brukar 1652-1678. Han var 61 år i 1666 og hadde sønene Henrik 20, Israel 18 og Ola 16 år. Ætta hans er enno i Innigarden og på småbruket Neset. Hadde i 1666 en tenar Andreas, gift mann, 43 år. http://www.nb.no/nbsok/nb/286c1cd2a98609208f98d063359d677f?index=2#341	Henriksen, Elias (I11877)
1640	Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal.	Rangvaldson, Tore Teiande (I4390)
1641	Han tok over gardsbuket etter faren, og dreiv den ifrå 1690 til 1720 om lag. Mantall 1666 Eggen 7 år http://www.jeaas.com/v1666lil.htm Død 1739 https://media.digitalarkivet.no/kb20070603390375	Sandegga, Ola Knudsson (I8186)
1642	Han var av Aspenäs-ætta i Sverige	Blå, Laurent Ulvsson (I4227)
1643	Han var bl.a medhjelper i Evenes Kirke (statssekretær) i en årrekke under sogneprest Allan (1802 - 1844) i Evenes. Medhjelper i den tid var jo en ansett stilling, og han utførte vissnok sin jobb meget godt. Oppført som gardbruker og bygselmann. Han var også 2. varamann til det første valgte kommunestyret i Ofoten i år 1838. Dåp 1792 https://media.digitalarkivet.no/kb20071102630442 FT 1801 Stunæs https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058480000102 FT 1865 Stunæs https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038376000216 FT 1875 Stunæs https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052432000240 Christen Anderssen døde i 1883. Dette etter notater fra Karl Stunes. Oppføring er ikke funnet i kirkeboken verken for Ofoten/Evenes eller under Trondenes (Sør-Lavangen boende hos datteren?). Ikke kjent at han flyttet lengre unna på sine gamle dager? (USA .. ?)	Anderssen, Christen Hveding (I2633)
1644	Han var bonde og lensmann Härnösand stifts herdaminne	Andersson, Erik (I8317)
1645	Han var brukar i 1610 på Re. Han eide sag og ymse jordegods, med 1/2 laup i Gald, 1/2 laup i Fugle og 1/2 laup i Re. Han var lensmann i 1629-1652, og kyrkjeverge.	Torson, Laurits (I8164)
1646	Han var en gift mann. Hun var deres tjenestejente.	Hansdatter, Edrikka Kristina (I8722)
1647	Han var fra Trondheim, og ble i 1732 res. kapellan i Hadsel, i 1739 ble han sogneprest, og i 1753 ble han prost i Lofoten og Vesterålen. Han tok avskjed i 1773, og døde i august 1778. Han var gift med Sara Susanna Bing, datter av den foregående presten. Hun døde i 1779.	Drejer, Peder Olsen (I181)
1648	Han var førstegang gift med Sigrid Urup eller Anne Borsdatter Fleming ekteskapet var barnløst. Er nevnt i levende live i kun en bevart kilde. Det er i en dom i Bergen 18. april 1502. Her tituleres han som ”velbåren mann”, ei titulering som er mer eksklusiv en væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embete, sannsynligvis i Sogn, og adelstittelen fra fødselen av. Torleivs motpart var Margarethe Ivarsdotter, som hadde stevnet ham for landskyld for to tun, Sebjørntun og Ystetun i gården Rønnei i Gaupne sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urette har tatt fra henne. Torleiv hevdet at eiendommene var hans hustrus ”heimanfølgje”. Margarethe vant saken ved å vise til en tidligere lagtingsdom fra Bergen der Olav Sebjørnsson, kanskje av slekta på Sebjørnstun, ble tildømt disse eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskylda for eiendommene, ble på sin side bedt om å gå lovlig fram om han ville gjøre mer ut av saken. Når Torleiv ikke nevnes i yngre kilder, til tross for høy rang og embete, henger det vel sammen med at han ikke ble noen gammel mann.	Benkenstok, Torleif Trondsson (I292)
1649	Han var Gårdbruker, jekteskipper og lensmann.	Olsen, Trond (I6649)
1650	Han var handelsmand i Gaasvær. Ekteskap 1747 https://media.digitalarkivet.no/kb20071001640095 Gaasvaer, Meloy, Nordland, Norway Skifte etter Christen Christensen ble avholdt i perioden 27.08.-29.11.1756. Det er anført at han bodde på Gaasvæhr i Rødøe. Av arvinger er nevnt hans kone Karin Ellingsdatter og hans barn Christen Christensen, Elling Christensen og Karen Christensdatter. http://arkivverket.no/URN:sk_read/24868/170/?size=full&mode=0 Utdrag fra "Slægten Benkestok", s. 93: ...Christen Christensen Mechlenborg, f. paa Hestmandø ca 1710, skipper og handelsmand i Gaasvær....Christen Mechlenborg var en meget velstaaende mand, og ved skiftet efter ham opregnes en mængde sølvtøi, bl.a. flere store "øl-kander", hvilket nærmere vil bli omhandlet under hans andet ægteskab med Karen Ellingsdatter.	Mechlenborg, Christen Christensen (I224)

Notater

Linket til

1601

Håkon Ivarsson jarl var jarlen til den norske kongen Harald Hardråde. Håkon var sønn av lendmannen Ivar Kvite, som var dattersønn av Håkon Sigurdsson jarl. Håkon omtales i Snorres Harald Hardrådes saga i Heimskringla, i Fagerskinna og i Morkinskinna.

Ivarsson, Håkon Jarl (I5178)

1602

Halfdan giftet seg med Ålfnya, datter til kong Eymund i Holmgard. De hadde ni sønner. En het Thengil, men ble kalt Mannathengil. Ræsir, Gram, Gylfi, Hilmir, Jøfur, Tiggi, Skyli og Harri; om disse ni ble det sagt at de alle ble jevngamle og de ble så navngjetne at deres navn var mer kjent enn navnene til både rangspersoner og kongelige. Det fortelles at ingen av dem hadde barn, og at alle siden falt i kamp.
Likevel hadde de ni andre sønner. De het: Hildir, Næfil, Audi, Skelfir, Dag, Bragi, Budli, Lofdi, Sigar. Hildir, Sigar og Lofdi var alle hærkonger; Audi, Budli og Næfil var sjøkonger, mens Dag, Skelfir og Bragi styrte over land.
http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

Øymundsdatter, Alfny (I4661)

1603

Halshugd

Birgersson, Magnus (I10134)

1604

Halvdan Kvitbein (levde ca. 710) var den første av ynglingesagaens konger som slo seg ned i Norge. Han var sønn av Olav Tretelgja og Solveig Halvdansdotter. Han var gift med Åsa Øysteinsdotter som han fikk sønnene Øystein Halvdansson og Gudrød Halvdansson med[1].
Halvdan og broren Ingjald Olavsson vokste opp i Solør hos deres morfar, Solve.
Halvdans far ble ofret til Odin av de svenske nybyggerne i Värmland på grunn av uår, men da de senere oppdaget at uåret var grunnet i overbefolkning og ikke kongens handlinger valgte noen å krysse Eidskogen og slå seg ned i Solør. Her tok de Halvdan til konge siden han var sønn av deres gamle konge, Olav. De svenskene som ble igjen i Värmland tok hans bror Ingjald til konge.
Hva det beskrivende kallenavnet ‘Kvitbein’ står for er ikke helt klart, men kan være en karakteristikk av utseendet.
Halvdan ble etter sigende en stor konge som erobret store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og deler av Vestfold. Da hans bror døde arvet han Värmland også. Selv døde Halvdan Kvitbein på Toten og ble hauglagt i Skæreid i Skiringsdal.
Snorre nevner et kvad av skalden Tjodolv den kvinværske:
Så sier Tjodolv:
Hvermann vet
at Halvdan'
saknet ble
av stridsmeklere;
for Hel sjøl
til steinrøysa
tjodkongen
på Toten tok,
og Skæreid
i Skiringssal
står bøyd over
brynjekongen.[2]
Etter Halvdans død ble sønnen Øystein konge og videreførte ynglingeætten som norsk kongsslekt[3].

Olavsson, Halvdan Kvitbein (I4469)

1605

Halvdan Ringson, konge på Ringerike og Valdres
Han var sønn l kong Raum, Hans kone hette Almveig, datteren til Vifill sjøkonge
De hadde 18 sønner 9 av dem hadde ikke etterkommere, De andre 9 er det fortalt om her i Hvorledes Norge ble bosatt
Sønnen deres var Halfdan den gamle Da han tok kongedømmet gjorde han et stort blot midt på vinteren og blotet fordi han skulle kunne leve tre hundre vintre i kongedømmet sitt, slik det ble sagt at Snær den gamle hadde. Men gudene fortalte ham at han ikke skulle leve lenger enn en mannsalder, men den kunne være tre hundre vintre og at det ikke fikk være noen uadelig mann i hans ætt og ingen kvinne. Han var en stor hærmann og herjet vidt og bredt i Austerveg. Der drepte han i tvekamp den kongen som het Sigtrygg.
Han giftet seg med Ålfnya, datter til kong Eymund i Holmgard
De hadde ni sønner. En het Thengil, men ble kalt Mannathengil. Ræsir, Gram, Gylfi, Hilmir, Jøfur, Tiggi, Skyli og Harri; om disse ni ble det sagt at de alle ble jevngamle og de ble så navngjetne at deres navn var mer kjent enn navnene til både rangspersoner og kongelige. Det fortelles at ingen av dem hadde barn, og at alle siden falt i kamp.
Likevel hadde de ni andre sønner. De het: Hildir, Næfil, Audi, Skelfir, Dag, Bragi, Budli, Lofdi, Sigar. Hildir, Sigar og Lofdi var alle hærkonger; Audi, Budli og Næfil var sjøkonger, mens Dag, Skelfir og Bragi styrte over land.
Dag var gift med Thora Drengjamor, og de hadde ni sønner. Den ene het Oli, den andre Åm, den tredje Jøfur og den fjerde Arngrim. Oli var far til Dag, far til Oleif, far til Hring, far til Olaf, far til Helge, far til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Haralds ætt ble kalt Døglinger. Arngrim eide Eyfuru. Sønnen deres var Angantyr berserk.
Bragi den gamle var konge i Valdres. Han var far til Agnar, far til Ålf, far til Eirik, far til Hilda, mor til Halfdan den gavmilde, far til Gudrød, far til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre. Denne ætten til Harald het Bragninger.
Skelfi var konge på Voss. Hans sønn var Skjøld, far til Eirek, far til Alrek, far til Eirek den rådkloke, far til Alrek den djerve, far til Vikar, far til Vatnar, far til Imald og Eirek, far til Gyda, som var gift med Harald hårfagre. Dette heter Skilfinge- eller Skjoldungeætten.
Hildir var Halfdans fjerde sønn. Han var far til Hildibrand, far til Vigbrand, far til Hildis og Herbrand, far til Harald grenske, far til Åsa den storråde, mor til Halfdan svarte, far til Harald hårfagre.
Sigar var far til Siggeir, som var gift med Signyju, datter til kong Volsung. Sigar var også far til Sigmund, gift med Hild, datter til kong Grjotgard av Møre. Hans sønn het Sigar, far til Signyju. Han lot henge Hagbard. Dette heter Siklingeætten.
Lofdi var en stor konge. Det hærfølget som fulgte ham ble kalt Lofdir. Han herjet i Reidgotaland og ble konge der. Sønnene hans var Skekkil sjøkonge og Skyli, far til Edge, far til Hjalmthes, far til Eylima, far til Hjørdis, mor til Sigurd Fåvnesbane, far til Åslaug, mor til Sigurd orm i øyet, far til Åslaug, mor til Sigurd hjerte, far til Ragnhild, mor til Harald hårfagre. Disse ættmennene til Harald blir kalt Lofdunger.
Audi og Budli var sjøkonger og for både sammen med hæren sin. De kom med folkene sine til Saxland og herjet vidt omkring der; la under seg Valland og Saxland, og slo seg ned der i landene. Audi styrte over Valland, og var far til Frodi, far til Kjar, far til Ølrune. De ble kalt Ødlinger. Budli hadde Saxland. Han var far til Attil, far til Vifil, far til Læfi, far til Budli, far til Sørli eller Serli og Atli og Brynhild, mor til Åslaug, og denne ætten til Harald hårfagre ble kalt Budlunger.
Kong Næfil var far til Heimar, far til Eynef, far til Rakni, far til Gjuki, far til Gunnar og Høgni, Gudrun, Gudny og Gullrand, og dette ble kalt Niflungeætten. Nå er de kvinnene nevnt som først kom i ætten til Halfdan den gamle. Men da den første kvinnen kom i ætten var det gått tre hundre vintre fra blotet som Halfdan blotet for et langt og mektig liv.
http://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old
http://www.norsesaga.no/hvorledes-norge-ble-bosatt.html

Ringson, Halvdan Den gamle (I4658)

1606

Halvdan Sigurdsson "Grå", konge over Opplandene
Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre. Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60: 'Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre'.
Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham. (Källa: Tore Nygaard, Linköping)
Hadafylke ble i den senere middelalder brukt som betegnelse for områdene rundt Tyrifjorden og Randsfjorden østover til Toten samt Hadeland og Land i Oppland fylke. I tillegg hørte Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad i Buskerud fylke til Hadafylke. Navnet kom av hadar, beboerne av Hadeland. (Kilde: Bjørn Markhaus, Norge)
Heimskringla :Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html
http://www.friesian.com/germania.htm#norse
http://runeberg.org/faderhist/0033.html

Sigurdson, Halftan (I4324)

1607

Halvdan Øysteinsson «den gavmilde og matille» er en av de småkongene fra Ynglingeætten som nevnes i Snorre Sturlasons Ynglingesaga i Heimskringla.[1]
Denne hovedsakelige legendariske sagaen er hovedkilden om Halvdan, bortsett fra et kvad av Tjodolv den kvinværske, som ble kvedet rundt 100-150 år senere, noe som indikerer en livlig muntlig tradisjon på Ynglingeætten. Halvdan er også så vidt nevnt i Historia Norvegiæ, skrevet en gang rundt 1170.
Snorre forteller at hans paradoksale tilnavn som «gavemild» og «matille» hadde sin årsak at han var rundhåndet i å lønne mennene sine i rede penger, «like mange gullmynter som andre konger ga sølvmynter», men samtidig sultet dem i kostholdet, uten at det oppgis noen grunn til misforholdet. Årsaken til den økonomiske velstanden var derimot at han hadde vært i viking i lange tider og på den måten skaffet seg store rikdommer.
I den grad Halvdan er historisk var han en småkonge på Vestfold og Romerike en gang kanskje sent på 700-tallet eller rundt 800. Han var sønn av Øystein Halvdansson og Hild, datter av Eirik Agnarsson fra Vestfold. Selv ble Halvdan gift med Liv, datter av en konge «Dag fra Vestmar». Det finnes ingen andre direkte referanser til Vestmar, men det kan ha vært et navn som pekte på kystlandet rundt Langesundsfjorden til Agder.[2] Det eneste avkom etter Halvdan som nevnes er hans direkte etterkommer, Gudrød Halvdansson Veidekonge (eller Stormodige). Gudrød var far til kong Halvdan Svarte og farfar til kong Harald Hårfagre.
Snorre oppgir også at Halvdans hovedgård var Holtan i Vestfold hvor han døde på sotteseng, og ble gravlagt i Borre. I sin oversettelse av Historia Norvegiæ bemerket Halvdan Koht: «No høyrer vi i frankiske krøniker, at i året 813 var det upprør på Vestfold imot dei danske kongane, og kanskje var det denne kong Halvdan som no gjorde Vestfold sjølvstendigt; Det kann vi ha eit minne um i at Tjodolv kallar mennene hans for 'dei som vann siger'»[3]
Tjodolvs kvad, som Halvdan Koht henviser til, har strofen «Og seierens menn / siden gjemte / budlungen / der i Borre». 'Budlungen' er et poetisk ord for konge.
I Steinar Schjøtts nynorske oversettelse av Tjodolvs kvad heter det:
Og til tings
den tredje kongen
løynske Hel
or heimen baud
den gong då Halvdan
som på Holtan budde
lagnadens dom
lyda måtte
og på Borre
dei beste kjemper
hovdingen
i haug lagde.

Øysteinsson, Halvdan den gavmilde (I4471)

1608

Halvdan, småkonge av Hedeby (Haithabu)
sønn av Harald Øysteinson og Irmhild Hans kone er Hilda Alvheim Dagsdatter? de hadde 6 barn Anulo, Hemming, Harald Klak, Reginfred, Rørik og ukjent sønn far til Sigfred og Halvdan
782 står det i franske annaler at Halvdan sammen med Osmund og Godfred dukker opp som utsendinger fra kong Sigfred ved Karl de Stores Riksdag Paderborn i Niedersachsen, men ytterligere detaljer er ikke tilgjengelige.
807 informerer franske annaler at "Alfdeni" (Halvdan) med en stor tilhengerskare underkaster seg Karl den store. Han er betegnet som "Northmannorum dux", betyr en mindre nordiske prins. Med seg hadde han sine fire sønner Anulo, Hemming, Harald klakk og Reginfred. På den tiden het den danske kongen Godfred som i 808 angrep abodritterne og byen Reric ved dagens Wismar Den brennes og kjøpmennene makt overføres til Hedeby.
Det er rimelig å anta at Halvdan har vært imot den konfrontasjonpolitikken til Karl den store som Godfred stod for og flere av hans sønner blir senere lensmenn for Karl den store
https://no.wikipedia.org/wiki/Hedeby
https://da.wikipedia.org/wiki/Halfdan_(Alfdeni)
http://fmg.ac/Projects/MedLands/DENMARK.htm#Halfdandied810B

Haraldsson, Halfdan II (I11863)

1609

Halvor Estensne var bruker i Sør Evjen fram til sin død omkring 1650. Halvor het sønnen hans. Han ble gift med Marit som var lensmanns datter fra Foss. Halvor ble lensmann likedan som faren og svigerfaren og bestefaren. Han var også lagrettemann og var blant annet med på å besiktige de gamle kirkene på Foss og Grinde før de skulle rives.
Lensmennene på denne tida var statsforvaltningens resepttant i bygda. Til å begynne med var han å betrakte som privat tjener til fogden eller futen, men utover 16 og 1700 tallet ble han mer og mer offentlig tjenestemann. En av bygdas beste bønder ble gjerne utpekt til og være lensmann. Vervet gikk gjerne i arv fra far til sønn. Lensmannen hadde mange oppgaver. Han representerte politiet og påtalemakta i lokalsamfunnet, men samtidig opererte han gjerne også sammen med lagrettemennene , altså som dommer. Lensmannen ble pålagt å holde arresthus. En person som ble dømt for en mindre ugjerning ble ofte holdt i forvaring på lensmannsgården. Denne ble gjerne benytta som dreng eller taus. Lensmannen hjalp også futen med og kreve inn skatter og avgifter, og han foretok utpantinger dersom det ble nødvenidg. På auksjoner var han aksjonist på sorenskriverens vegne. Alle disse funksjonene var forbeholdt lensmannen fram til slutten av 1800 tallet.
Kilde Horgboka bind 4 s 265

Estensen, Halvor Evjen (I11344)

1610

Halvor Halovrsen tok over gården etter mora i 1651/52. Halvor var i likhet med sin far lensmann. Gården var på den tida fullstendig krongods, men ti år etter ble den kjøpt av private godseiere. Boye Pettersen, Harder Holst, Morten Friis og Schøller familien var gårdeiere i Sør-Evjen fra rundt 1660 til slutten av 1700 tallet.
I 1657 hadde Halvor og Marit 26 storfe og hester, fire ungnaut og to sauer. Det var en stor besetning i Horg på denne tida. Landskylda i 1664 var på to spann og et halvt øre. Halvor ble innblanda i en rettssak i forbindelse med en dreng han hadde,
En Jon Monsen Evjen ble nevnt som mannedraper i 1666. Denne Jon var dreng til Halvor. Jon og Halvor hadde vært i selskap, og der hadde John slått i hjel en Oluf Grøset med øks. Halvor hadde ikke grepet inn og forhindra drapet. For det måtte Halvor betale 15 daler i bot. Jon fikk nok ei langt strengere straff. To Hølondinger John Storfugelås og John Litlfugelås, måtte betale en daler hver for at dei ei natt hadde huset denne mannedreperen.
I 1690 var det storflom i Gaula, og Evjen-gårdene lå utsatt til. En kan rekne med at drygt en tredjedel av dyrkajoda ble gjort ubrukbar. Gården skyld ble i allefall redusert med over en tredjedel. Halvor og Marit fikk mange barn, og en merker seg at de ble spredd omkring på forholdsvis store gårder i Horg. Det er tydelig at alle lensmanns barna måtte få en posisjon i lokalsamfunnet som stod i samsvar med sitt opphav.
Kilder Horgboka bind 4 s 265

Halvorsen, Halvor Evjen (I11343)

1611

Halvor og Karen Elizabeth forlovet seg 31. juli 1778 De bodde på Uhre Forlovere Ole Hansen Sørfjord og og Svend ? Senesvik
Halvor Jakobsen , Knut Michelsen og Henrik Nilsen kom bort på sjøen mellom Ramsvik og Leknes da de skulle hjem fra fiske.

Är inte nämnd i Ekstraskatten 1764-68 i Buksnes, Hol, Borge.

Trolovet 1778
https://www.digitalarkivet.no/kb20071106620052

Død 1789
https://www.digitalarkivet.no/kb20071106620148

Jacobsen, Halvor (I3432)

1612

Han er omtalt som Borgemester i Trondheim i 1622 og 1625 som er han Overformynder.

Skriver, Oluf Jenssøn (I3760)

1613

Han antogs som sergeat 1660. Han kvitterde lönen för 1667 den 6/1 1668 i Calix och hans hemvist är Calix enligt Kenneth Mossberg. Øverflyttas till överste välb. Christian Umers infanteri regemente år 1663 enligt Avlöningslistor för 1663. Han återfinns i rullorna fram till den 7 nov. 1678 då han noterad "gammal får avsked, tjänt 40 år..."

Börjelsbyn 8, Nederkalix

Olofsson, Markus (I1114)

1614

Han ble gravlagt i Under gulvet i Trondenes Kirke.

Sparboe, Hans Eriksen (I5816)

1615

Han blev först undervist hjemme, kom så i Trondhjems skole og senere i Bergens skole, hvorfra han 1700 blev dimitteret. Absolverte samme år Eks. art., 1702 eks. filos., 5. mai 1704 eks. teolog. og 10. mai samme år dimespræken. Blev 5. aug. 1705 ordineret til res. pastor til Hillesöy i Senja, hvor han iflg. Hammonds Miss. historie side 334, skal ha levet i så yderlig armod, at han nesten uten klær og som en anden bonde måtte arbeide for livets opphold. Han blev derpå res. pastor til Torsken, hvor han i 1720 sees ilignet å svare krigsstyr med 150 rdlr. Utnevntes 23. sept. 1724 til res. pastor til Skjærvöy. Han omtales meget rosende i Hammonds Miss. historie.

Død 1757
https://media.digitalarkivet.no/kb20070607650130

3. aug. 1757 påbegyndtes registrering efter Rasmus Andersen Schjelderup.
Skifte 1757, Skjervøy [prestegård], Skjervøy sogn. protokoll 1733-1788, legg 86..

Schjelderup, Rasmus Andersen (I737)

1616

Han blev Stud. 1661; philos. Baccalaur. 1662; tog Ex. theol. 23. dec. 1663; 1670 res. Kap. i Buksnes, dertil ordin. 13. mai.; angives i 1701 at være 60 Aar gl. Sogneprest til Borge i Lofoten.

Hans Hansen Jentoft
Res.kap i Borge fra 1670 til 1718
Han bodde på Borg prestegård, Borge - gnr 93/1 Vestvågøy
1641 Hans var født i Bud i Fræna sønn av presten Hans Andersen Jentoft og Sophie Holgersdatter
1663 Han tok teologisk eksamen 23. desember 1663 i København under navnet Johannes Johnnis Jefentoftius
1670 Hans var ved kongebrev utnevnt til res. kap i Borge
1671 Hans var gift med sitt søskenbarn Maren Christophersdatter Graae, de hadde barna, Hans, Iver Bergitte Margrethe og Anna
1686 I feskatt betalte han for 16 kyr, 4 kalver. 16 småfe, 1 svin og 2 hester
1688 Amtskatten: Hans betalte for seg, sin kone Maren Cristopherdatter Graa, en datter Sophia, Tre tjenestedrenger, en kjøkkenjente, to tjenestejenter. Han betalte for en kakkelovn i kjøkkenet, en liten barkerovn til husets fornødne og en vindovn for fremmede vinterstid
1688 Hans ble enkemann
1689 Han giftet seg med Ingeborg Hartvigsdatter, de hadde barna Maren, Hartvig, Ingeborg, Elisabet
1691 Han er nevnt i skiftet etter svigerfaren Christoper Graa
1694 den 10 juli på tinget "Hilderlige Hr Hans Jentofte paa Borge,hafúer ladet indstefne en sin Egen fosterdreng wed Naúfn Erich Joensón, for haffte sammenleie med En af hans Thieniste tóßße wed Naúfn Anne Olsdaatter"
1701 Manntallet "Borge Prestegaard Residerende Capelan Sc Hans Jentoft" er 60 år sønnen Harvig er 8 år, han har 3 tjenestekarer Niels Pedersen 17 år, Christopher Baltsersen 22 år og Erich Jonsen 28 år. https://www.digitalarkivet.no/ft10041010285069
1718 Hans døde på Borg prestegård

Jentoft, Hans Hansen (I3447)

1617

Han blev Student i Leyden 1634 og i 1637 første Diakon eller res. Kapellan til Vor Frue Kirke i Trondhjem. I 1640 blev han Sognepræst i Skogn, hvor han fungerede indtil 1657, i hvilket Aar han den 24 Mai blev indsat som res. Kapellan til Domkirken i Trondhjem. Han døde her 24 December s. A. og blev begravet Nytaarsaften. Jørgen Skielderup var en dygtig og afholdt Præst. Det var uden Tvivl en Skuffelse for hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev hans Eftermand som Biskop. Der hænger et Maleri af Jørgen Skielderup i Koret i Alstadhaug Kirke ved Levanger.
Skifte 25 jun. 1667, Trondhjem Avdøde herr Jørgen Pedersen Skielderup, E. Anna. Påbeg. 19/3-62. B.: Hans og Svend fikk brorlodd 556 Rd. og 150 Rd. fordi søstrene la fra sig hjemgave med 300 Rd..

Schjelderup, Jørgen Pedersøn (I1733)

1618

Han bodde forsellige steder blandtanet For og Kjellhus.

Manntall 1701 Fuur 30 år, Disssse forresteegediss vilkor og brug ere og med fiskerie og vdroer fattislige Husmand
https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000667227

Kolbeinsen, Lars (I1906)

1619

Han bygslet av kongen 1 pund og 12 mark landskyld jord i Lekang øvre den 28.november 1794 og kjøper eiendommen for 40 riksdaler ved kongeskjøte av 16.oktober 1799, og som han selger for 340 riksdaler den 11.desember 1809.
Han ble ansatt som klokker og skolelærer i Hadsel og bosatte seg ved Hadsel-sjøen, da han sluttet som skolelærer i 1832 var synet hans meget svekket, han bygslet 2 pund jord i gården Ekeren den 16.februar 1833 og flyttet dit.

Dåp 1775
https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290052

FT 1801 Huusbye
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058486000020

Ekteskap 1804
https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290127

Paulsen, Paul Andreas Antoni (I3896)

1620

Han dog i Funbo socken (C). Ärvt sin faders Gods " Grubbe " nämnt på 1420-talet. Handelsman skulle ha dött i Funbo, efter Danmark resa.

Grubbe, Klas Ingemarsson (I8407)

1621

Han drev bruket under "slette vilkår",og omkom lille julaften 1707 "ved en ulykelig hendelse på søen"sammen med svogeren.

Jacobsen, Peder (I1756)

1622

Han drev Lurøgård i Helgeland. Christen levede endnu i 1701, 62 år gammel, men det menes at han var død i 1710.
Christen Olsen Mechlenborg, f. ca. 1640, var i 1665 hjemme hos Faderen, »24 Aar gl.«, levede i 1701 paa Lurø Gaard, »62 Aar gl.«, død ca. 1710. 3 Sønner og 1 Datter antages [Jens, Hans, Peder og Eva]

Manntall 1701 Lurøen
https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000658667

Slægten Benkestok, Wilhelmine Brandt, s. 152.

Mechlenborg, Christen Olsen (I237)

1623

Han drev trelasthandel med Holenderne. Nevnes i 1570 på Herredagen og av Bang som prest på Aure den 12/9 1578 da han møtte herredagen om en gård. Han blir også nevnt som prest i tidsrommet 1601 til 1622. Han hadde en odelsgård i Vik Tinglag.

Lauritsen, Christen (I6527)

1624

Han dukket opp i Vågan på midten av 1830-tallet, kommer mest sansynlig fra Sverige.
Får barn på Sildpoldnes, Død 60 år Gulvik.

Død 1854 60 år
https://media.digitalarkivet.no/kb20050420030797

Öqvist, Lars Gustav (I2921)

1625

Han døde i stor armod i 1703.

Jacobsen, John (I1927)

1626

Han døde på fjellet vinteren 1774-75 mellom.Dunderlandet og Østerdal,enten av frost eller hunger.da han om livets opphold for se,sin hustru og små barn måtte bede.
Han kom til ytterstua,Nord-Dunderland 1726,sammen med broren nils og Ola Jensen.

Ekteskap 1724
https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630155

Skifte 1775
Skifte etter Hans Andersen ble avsluttet 09.09.1775. Det fremgår at han bodde på Dunderland og etterlot seg sin 2. hustru Gaula Larsdatter og de 4 barna han hadde med henne.
https://media.digitalarkivet.no/sk20090224630891

Andersen, Hans (I1618)

1627

Han eide gårdene Lundenes og Helsingen i Trondenes, og er den første kjente odelsbonden i Ofoten.

1610
Axel Olsøn
med 2 wog fisk

Christopher Axelsøn, leielending -husmann?-

Av Olav Engelbrektssøns jordebog av 1533, fortegnelsen over St Olavs jorder -Sancte Oluffz jorder- er "Item aff Lydelandd j spann" tatt med.

Olsen, Axel (I6632)

1628

Han er i Vik kirkeregnskap i årene fra 1640 til 1648 den som undertegner på vegne av sin fader, dvs. prost Mourits Rasch. Han var da trolig kapellan i Rødø og var nok gift med en datter av Hr Maurits, siden han omtaler han som sin fader. Han er nok den kapellan i Rødø som i koppskatten i 1645 nevnes var gift med Kirsten Mauritsdatter Rasch.

Jon Nielsen Todal er nevnt som sogneprest her [Rødøy/Rødø, Helgeland prosti] da han var ombudsmann for kirken på Melø i årene 1649-1661 og for Lurø kirke i årene 1652-1655. Han må altså ha blitt prest etter Hr Maurits i 1648. Han er også nevnt som prest her den 14. juli 1659 i biskopens visitatsprotokoll. Han undertegnet postulatene til Bülche den 13. april 1665. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671 [NK, bd. II, s. 90]. Han var sogneprest til sin død i 1677 for da hans ettermann ble utnevnt heter det at han ble utnevnt for Hr Joen Nielsen Todal som da var død [NK, bd. II, s. 206].

Han ble imatrikulert i København som Jonas Nicolai Bergensis Todalisius i 1638 fra Bergen skole. Han var kapellan her [Rødø] i årene 1640 til 1648, da han ble sogneprest. Han er i familieskatten i desember 1675 oppført med seg selv, sin kone Asille Krabbe og døtrene Susanna og Berit.

Han må ha død i 1677. Han var første gang gift med Kirsten Mauritsdatter Rasch, som døde her [Rødø] i 1648. Andre gang gift med Aarsille Krabbe, en datter av Hr Peder Krabbe i Aure. Hun ble andre gang gift med Hr Hans Tausan i Stangvik. Kjente barn: Kirsten, Nils, Christoffer, Susanna, Berit, Anne, Marit og Dorothea.

Ble kapellan i Rødøy i 1640
Sogneprest til Rødøy 1648-77 (1650-1677)
Er nevnt som sogneprest i Rødøy da han var ombudsmann for kirken i Melø i årene 1649-1661 og for Lurø kirke i årene 1652-1655. Han er også nevnt som prest den 14/7 1659 i biskopens visitasprotokoll. Han var sogneprest til sin død i 1677.

Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700
http://www.nb.no/nbsok/nb/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?lang=no#299

Todal, Jon "Johan" Nilsen (I206)

1629

Han er nevnt i 1347 og fra 1369-71 ferhirde i Oslo.Hadde også jord på Romerike.Hans slekts linje er vanskelig og følge men han skal ætte fra Jon hallkjellsson #5524 og Margrete Gillesdatter

Smør, Hallvard Johnsønn (I306)

1630

Han er nevnt i folketellinga for 1865 under Botten Plads under Erikstad. Dyr: hel ku2 Sår: Byl 1/4 po, Husmann med jord.Var husmann på gården Vollen i Gansåsbotten fra 1850 åra.

Dåp 1811
https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000012076938

Ekteskap 1860
https://media.digitalarkivet.no/kb20070227710618

FT 1865 Botten under Erikstad
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038389003179

FT 1875 Erikstad Harstadbotten
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052445004576

FT 1891 Harstad
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053186002321

FT 1900 Harstadbotten under 57
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037548006103

Død 1903 nr 35
https://media.digitalarkivet.no/kb20050228011227

Olsen, John Christian Lind (I71)

1631

Han er nevnt som Hans His sønn Fridleif, Hans sønn Frodi den tapre, hans sønn Halfdan, hans sønn Hroarr, Hans sønn son Valdarr den milde, hans sønn Harald den gamle, his son Halfdan Snjalli, his son Ivarr the Far-reaching, his daughter Audr the Wealthy
Han er nevnt i Heimskringla, Hvordan Norge ble bygget http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/FraFornjotiHardman.html
http://heimskringla.no/wiki/Hvordan_Norge_ble_bebygd

Roarson, Valdemar Den Milde (I4709)

1632

Han holdt til på slektsgården Breiabolstad på Snæfjellsnes ved Breidafjorden på Island.

Mårdson, Havlide (I8521)

1633

Han kjøpte til sin kone endel av gården Epplar 1329.

Mugga, Eysten Isaksson (I5098)

1634

Han kom ca. 866 om høsten fra vikingetog og bega seg sammen med Torolf Kveldulfsson til Harald Hårfagre. De var på kongens skip under slaget i Hafrsfjorden i 872. Kongen kom i 877 til Sandnes. Sigrid ba da Øyvind og hans brødre om å følge seg til kongen for å få forlik i stand mellom kongen og Torolf. Dette lyktes ikke og Torolf falt. Kongen tilbød da Øyvind alle Torolfs etterlatte eiendommer og gods samt Sigrids hånd.

Øyvind og Sigrid ble stamfedre til en berømt slekt. Han synes etter Sigrids død å ha blitt gift med Ingeborg Håvardsdatter, sønnedatter til Grjotgard Håleygejarl.

Kåreson, Eyvind Lambes (I4428)

1635

Han kom til Norge i 1601 eller 1602. Man ved ikke hvad han beskæftigede sig med indtil han i 1619 blev foged, men det er nærliggende at antage, at han har arbejdet for nogle af de købmænd i Trondhjem, hans far og farfar havde forretningsforbindelse med. Foged i Nordre Helgeland fra 1619.
Jens Mechlenborg, f. ca. 1560, død 16. juni 1626 som »forrige Foged over Helgeland«, begr. i Lurø Kirke. Gift med Abelone Madsdatter, død 24. mai 1626, begr. 31. mai i Lurø Kirke. 2 Børn kjendes [Oluf og Anna].

Mechlenborg, Jens Olufsen (I244)

1636

Han nektet også for at han var faren. Og de måtte i retten for å avgjøre det. Der ble det bevist men var ikke interessert da heller).

N.N (I11677)

1637

Han nevnes som fogd i Gauldal i en sak i 1597 og i den saken fremgår det at han også var fogd i Gauldal i 1589 og trolig før den tid også (NHD bd. IV, s. 97f.). Nevnes også som fogd her i lensregnskapet i 1610. Han kvittere også landskatten for Gauldal og Herjedalen martin i 1611 og martini 1612. I et vitnebrev i 1597 kaller han seg fogd i Gauldal, Oppdal og Herjedal. Hans Lauritsen var en av de fogdene som kom sterkt i søkelyset under oppgjøret med Ludvik Munck. Fogde over Orkdal og Gauldal under Lensherre Ludvig Munk. Har er nemnd i 1579, -86, - 94 og 1607 og budde på Leinstrand, og Øye i Melhus. Kanskje er han den Hans Lauridzen, der 1610 er nevnt som foged i Herjedalen i Langes Embetskalender (Norske Riksarkiv). I en dom af 31. mai 1597 omkring Ludvig Munks frille, Anne Iversdatter »Munke-Anna« fremgår det, at Ludvig havde en datter med hende. Man har spekuleret på om denne datter kunne være Hans Lauridzen's hustru Anne Ludvigsdatter.
»Både i Orkdal og Gauldal var det sett ut rykte om at to kjerringar, den eine i Gauldal, den andre på Hølonda, dreiv med trolldom. Hans fut let begge hekte og fengsle. Den eine, visstnok Berit frå Hølonda, fekk sleppe ut for å få bygdefolket til å gje seg tingsvitne for skuldløyse. Folket i Buvik gav kona gode vitnemål. Men futen som skulle ha hørt vitnemåla, kom ikkje før seinkvelden, da almugen var faren heim. Trass i positive vitnemål frå bygdefolk, vart kona hekta att og avliva. Grunnlaget for avrettinga var laust prat.« Herredagen i Trondheim i 1597 avsette alt administrasjonspersonale over heile lenet, ikkje berre Ludvig Munk, men òg futane i lenet: Hans Lauridzen i Orkdal-Gauldal, Jørgen Hansen i Sparbu, Bernt Schrøder i Romsdalen og Søren Sørensen i Jämtland. På den største Klokke i Kirkens [Ørkedals Hovedkirke] Taarn staar: »Qverite Dominum Dum Invenivi Protest. Esa.: 55. Anno 1585. Christen Friis oc Fru Mette Hardenberg. Hans Laures Søn X F X.« ? KAN DETTE TÆNKES AT VÆRE HANS LAURITSSØN ?
En dom emellom Jngeborg paa Langland och Hans Lauritzen om fire kiør: »G. a. w., att aar 1597 thend 16 junj paa kongsgaarden her vdj Trundhiem for osz war skickett Jngeborg paa Langland och thilltalde Hans Lauritzszen, fogett paa Gulldall, for fire kiør, hand haffde thagett ...« I en herredagsdom fra Trondhjem 6. juni 1597, omtales han som: »Hans Lauritzen, kong. may.tz fogidt offuer Guldall, Opdall och Herdals lehn, ...« Hans Lauritzens kamerala verksamhet i Härjedalen har jag funnit belagd åren 1585-1613 i olika typer av räkenskapsmaterial. Första gången han klart nämns som kongelig majestets fogde i Härjedalen är år 1591. I en start försvenskad och bristfällig avskrift underskriver »Hans Laurits Floch fougte« år 1604 ett intyg om tingsläsning på Lillhärdals vinterting i Härjedalen. Det faktum att avskriften gjorts på den svenska tiden, är starkt försvenskad och i övrigt av bristande kvalitet, gör uppgiften »Floch« dubiös. Det kan röra sig om en felläsning. Etter at han var avsatt som fogd i Orkdal-Gauldal, drev han med sagbruksvirksomhet, kanskje har han også drevet med dette mens han var fogd. Han bodde på Øy i Melhus 1580-1608 etter løytnant von Rosborg 1575-79.

Lauritsen, Hans (I2211)

1638

Han overtok gården og lensmannsstillingen etter sin far. Randi og Halvor fikk mange barn, og til flere av barnedåpene til disse brukte de sokneprest Jon Eriksen Jamt som fadder. Dette vitner om høg rang. Dessuten ga de ved flere anledninger penger til kirka. En gang ga de ei ku. Det var når den unge sønnen Steen ble gravlagt i 1696.
I 1690 var det storflom i Gaula, og Evje-gårdene ble hardt rammet. En kan regne med at dygt 1/3-del av dyrkajorda ble gjort ubrukbar. Gårdens skyld ble i alle fall redusert med over 1/3-del året etter. Etter Armfelt-toget i 1718 la Halvor og Randi fram et erstatningskrav på 169 Rdr. 2 ort. I 1723 hadde de 3 hester, 10 kyr, 7 ungnaut og 8 sauer på bruket. De avla 40 lass høy og sådde bortimot 12 tønner korn. Jorda var lettdrevet og kornsikker. Gården hadde ei seter og ei kvern. Det var ingen husmannsplasser. Etter det store elvebruddet i 1690 hadde dyrkajorda blitt utvidet en del, så skylda ble derfor økt med 1/5-del, nemlig 6 marklag.

Død 1743
https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640276

Halvorsen, Halvor Evjen (I10817)

1639

Han ryddet Åenget i 1640, og er meget sannsynlig sønn av Henrik Selfors. Elias var bruker der i Selfors i perioden 1652-78.

Ved manntallet 1666 var han oppsitter i Åenget og 61 år.
https://www.digitalarkivet.no/ft10041005203038

Utdrag fra Mo prestegjelds gårdshistorie, s. 326-327
98. Åenget
Brukarar
1) Elias Henriksa, kan hende son til Henrik Selfors, var brukar 1652-1678. Han var 61 år i 1666 og hadde sønene Henrik 20, Israel 18 og Ola 16 år. Ætta hans er enno i Innigarden og på småbruket Neset. Hadde i 1666 en tenar Andreas, gift mann, 43 år.
http://www.nb.no/nbsok/nb/286c1cd2a98609208f98d063359d677f?index=2#341

Henriksen, Elias (I11877)

1640

Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore dengang enda ikke var voksen. Da Ragnvald i 892 brente inne, satt Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga ham sin datter til ekte. Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal.

Rangvaldson, Tore Teiande (I4390)

1641

Han tok over gardsbuket etter faren, og dreiv den ifrå 1690 til 1720 om lag.

Mantall 1666 Eggen 7 år
http://www.jeaas.com/v1666lil.htm

Død 1739
https://media.digitalarkivet.no/kb20070603390375

Sandegga, Ola Knudsson (I8186)

1642

Han var av Aspenäs-ætta i Sverige

Blå, Laurent Ulvsson (I4227)

1643

Han var bl.a medhjelper i Evenes Kirke (statssekretær) i en årrekke under sogneprest Allan (1802 - 1844) i Evenes. Medhjelper i den tid var jo en ansett stilling, og han utførte vissnok sin jobb meget godt.

Oppført som gardbruker og bygselmann. Han var også 2. varamann til det første valgte kommunestyret i Ofoten i år 1838.

Dåp 1792
https://media.digitalarkivet.no/kb20071102630442

FT 1801 Stunæs
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058480000102

FT 1865 Stunæs
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038376000216

FT 1875 Stunæs
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052432000240

Christen Anderssen døde i 1883. Dette etter notater fra Karl Stunes. Oppføring er ikke funnet i kirkeboken verken for Ofoten/Evenes eller under Trondenes (Sør-Lavangen boende hos datteren?). Ikke kjent at han flyttet lengre unna på sine gamle dager? (USA .. ?)

Anderssen, Christen Hveding (I2633)

1644

Han var bonde og lensmann

Härnösand stifts herdaminne

Andersson, Erik (I8317)

1645

Han var brukar i 1610 på Re. Han eide sag og ymse jordegods, med 1/2 laup i Gald, 1/2 laup i Fugle og 1/2 laup i Re. Han var lensmann i 1629-1652, og kyrkjeverge.

Torson, Laurits (I8164)

1646

Han var en gift mann. Hun var deres tjenestejente.

Hansdatter, Edrikka Kristina (I8722)

1647

Han var fra Trondheim, og ble i 1732 res. kapellan i Hadsel, i 1739 ble han sogneprest, og i 1753 ble han prost i Lofoten og Vesterålen. Han tok avskjed i 1773, og døde i august 1778. Han var gift med Sara Susanna Bing, datter av den foregående presten. Hun døde i 1779.

Drejer, Peder Olsen (I181)

1648

Han var førstegang gift med Sigrid Urup eller Anne Borsdatter Fleming ekteskapet var barnløst. Er nevnt i levende live i kun en bevart kilde. Det er i en dom i Bergen 18. april 1502. Her tituleres han som ”velbåren mann”, ei titulering som er mer eksklusiv en væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embete, sannsynligvis i Sogn, og adelstittelen fra fødselen av. Torleivs motpart var Margarethe Ivarsdotter, som hadde stevnet ham for landskyld for to tun, Sebjørntun og Ystetun i gården Rønnei i Gaupne sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urette har tatt fra henne. Torleiv hevdet at eiendommene var hans hustrus ”heimanfølgje”. Margarethe vant saken ved å vise til en tidligere lagtingsdom fra Bergen der Olav Sebjørnsson, kanskje av slekta på Sebjørnstun, ble tildømt disse eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskylda for eiendommene, ble på sin side bedt om å gå lovlig fram om han ville gjøre mer ut av saken. Når Torleiv ikke nevnes i yngre kilder, til tross for høy rang og embete, henger det vel sammen med at han ikke ble noen gammel mann.

Benkenstok, Torleif Trondsson (I292)

1649

Han var Gårdbruker, jekteskipper og lensmann.

Olsen, Trond (I6649)

1650

Han var handelsmand i Gaasvær.

Ekteskap 1747
https://media.digitalarkivet.no/kb20071001640095

Gaasvaer, Meloy, Nordland, Norway
Skifte etter Christen Christensen ble avholdt i perioden 27.08.-29.11.1756. Det er anført at han bodde på Gaasvæhr i Rødøe. Av arvinger er nevnt hans kone Karin Ellingsdatter og hans barn Christen Christensen, Elling Christensen og Karen Christensdatter.
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24868/170/?size=full&mode=0

Utdrag fra "Slægten Benkestok", s. 93:
...Christen Christensen Mechlenborg, f. paa Hestmandø ca 1710, skipper og handelsmand i Gaasvær....Christen Mechlenborg var en meget velstaaende mand, og ved skiftet efter ham opregnes en mængde sølvtøi, bl.a. flere store "øl-kander", hvilket nærmere vil bli omhandlet under hans andet ægteskab med Karen Ellingsdatter.

Mechlenborg, Christen Christensen (I224)

Hurtig linker

Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !

Notater

Hurtig linker

Webmaster Message

Kontakt oss