Notater: Alf-Inge`s Hjemmeside

Notater

Treff 1,451 til 1,500 av 3,040

#	Notater	Linket til
1451	Fødsel/dåp, Trondenes prestegjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/9978/46947/85	Eliasdatter, Anna Andrea (I12229)
1452	Fødsel/dåp, Trondenes prestegjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/9978/46947/85	Eliasdatter, Anna Andrea (I12232)
1453	Fødsel/dåp, Trondenes prestegjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/9978/46947/85	Eliasdatter, Anna Andrea (I12237)
1454	Fødsel/dåp, Trondenes prestegjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/9978/46947/85	Eliasdatter, Anna Andrea (I12243)
1455	Fødselsåret kan omtrentlig bestemmes av følgende opplysninger: Petters foreldre ble antagelig gift i 1645 og fikk 5 barn. En kiste med foreldrenes initialer og dette årstallet er nevnt i skiftet etter Petter Dass. Etter loven må Petter ha vært minst 25 år da han søkte om kapellanstilling en gang før sommeren 1671. I manntallet av 1701 oppgav Petter Dass sin alder til 54 år. Dødsdatoen er oppgitt i et brev fra kapellanen i Nesna, Johan Hanssøn Klæbo, datert 20. oktober 1716. Ifølge kirkeboken for Brønnøy ble han begravet 13. søndag etter trefoldighet, dvs 18. september 1707. Liv Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. Hennes far var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Helgeland, sannsynligvis på Tjøtta. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok fogdeembetet på Helgeland – samme embete som Marens far hadde hatt. Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? – men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var Edvard Edvardsen (Bergens beskrivelse). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til København i 1666 for å studere teologi. Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og gjorde også prestens datter, Margrete Andersdatter, gravid. Dass sendte kongen et bønneskriv om tilgivelse, og det kongelige nådebrevet, datert 17.september 1673, for ham og Margrete er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig skrifte, men en bot måtte de betale, og Dass måtte ta turen til Trondheim for å få biskopens avgjørelse om størrelsen på boten. De fikk flere barn, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest. Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707. Signaturen til Petter Dass fra manntallet av 1701. I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 brukte han å selge tørrfisk til en verdi av over 3.000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noe Dass undret seg over. Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken. Fra femtiårsalderen fikk Dass gallestein med store smerter. Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med bruus og steen, har tusind gange breck og meen». Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at jektene fikk innsydd en svart firkant i råseilet. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen – og gradvis ble Dass folkeeie. Svarteboksprest Petter Dass hører til blant de kjenteste «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i. Før Norge i 1811 fikk sitt eget universitet i Christiania (Oslo), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i 1479 av kong Christian I, med tillatelse fra pave Sixtus IV. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var Martin Luthers hjemby i 38 år, der han og Philipp Melanchthon ligger gravlagt i slottskirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den katolske, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at hekseprosessene tok seg opp etter reformasjonen. Fanden som skysskar er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget, og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin Cyprianus, og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. «Høyere opp og rett frem!» ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med. Blant andre svarteboksprester kan nevnes Søren Schive (1623 - 1705) fra Bjelland, som heller ikke hadde skygge, og salmedikteren Magnus Brostrup Landstads far Hans Landstad (1771 - 1838), som ble sagt å ha stanset ild i sin tid som prest i Seljord. Presten Hans Jacob Wille (1756 - 1808) forteller i sin beskrivelse av Seljord prestegjeld fra 1786: «Hvad Hexerie angaaer, da ere de her, som andensteds, meget indtagne af den Fordom, at enhver Præst er meget beløben i alle Hexeriets Dele; dog er visse Præster deri større Mestere end andre, som da kaldes Visepræsten, og som eier Svartebogen hvoraf Viisdommen samles, og hvormed man kan læse Fanden baade til og fra sig, samt udøve Kurer og Mirakler». Det var ingen skam forbundet med å anses som «svarteboksprest». I folketroen fremstår de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass. Forfatterskapet Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære, og for det tidlige topografiske verket Nordlands Trompet som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke kirkelige leilighetsviser; salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers. Bortsett fra folkelivsskildringen Den Nordske Dale-Viise ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for. Petter Dass' fetter Peder Jespersen satt i 1696–99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok. Denne inkluderte mange av Thomas Kingos salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I Magnus Landstads salmebok fra 1869 kom det imidlertid med syv Dass-salmer. Den nordske Dale-Viise. 1683 En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700 Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739 Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739 Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763 Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711 I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange) D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange) Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723 Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning Dikter, predikant, humorist og salmeskriver. Petter Dass ble født på Nord-Herøy i 1647, med skotsk far (Peiter Pitterssen Dundas fra Dundee) og norsk mor (Maren Falch, datter av Helgelands fogd, en av landsdelens rikeste godseiere). Hans far døde i 1653, og søskenflokken ble satt bort til slektninger og venner. Han var da 6 år. Moren reiste til Hadsel i Vesterålen og giftet seg på nytt, denne gangen med presten Mogens Tilemann. Petter havnet hos sin mors søster, Anna Falck, som var gift med presten i Nærøy. Her gikk han i skole og jobbet som gjetergutt i 6-7 år. 13 år gammel, 1660 dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet, hvor han levde ensom og fattig, men plukker derimot opp mange impulser i litteratur og kirkeliv. I 1669 er han tilbake på helgeland. Han er 23 år gammel, ferdig med sine studier, og har fått tatt seg stilling som huslærer i Vefsn. Etter visse eskapader (hvor han gjør en kvinne gravid utenfor ekteskap og må reise til Kjøbenhavn for å få tilgivelse fra kongen, intet mindre), tar han i 1973 sin bispeeksamen, og blir ordinert til huskapellan i Nesna. I 1975 fikk han en sønn, og i 1678 arvet han gården Strand på Nesna etter sin bestefar. I 18. mai 1689 utnevnes han til sogneprest i Alstahaug. Nordlands Trompet forsøkes utgitt første gang i 1691, og gjør et forsøk på det samme med Katekismesangene i 1697/98. I 1699 og 1704 forsøker han igjen å få Nordlands Trompet utgitt, uten hell. Petter Dass døde i september 1707, og ble vigslet i Alstahaug av sin gode venn sogneprest Peter Bredal fra Brønnøysund. Den første trykte utgaven av Nordlands Trompet utkom i 1739. Han blir betegnet som en av våre frodigste diktere.	Dass, Petter P (I1801)
1456	Født https://www.digitalarkivet.no/kb20050419020102 Gravminne http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2841602	Ellingsen, Alfrida "Frida" Vilhelmine (I67)
1457	Født https://www.digitalarkivet.no/kb20060627040094 FT 1920 Thorsletten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074266002063 Ekteskap 1929 https://www.digitalarkivet.no/kb10051208070233 Gravminne http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3897927	Ellingsen, Olaf Eliot (I68)
1458	Født https://www.digitalarkivet.no/kb20060627040102 FT 1920 Thorsletten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074266002064	Ellingsen, Hjørdis Karine (I771)
1459	født 1625 Maarslet, Aarhus, Denmark ??	Sørensen, Peder (I10821)
1460	Født 1785 https://media.digitalarkivet.no/kb20071106620110 FT 1801 Bergsdahl 17 år https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058483000581 Listen over fosterbarn i 1813: 97. Kirsten, ægte barn 4 aar. Foreldre: Niels Andersen død og Kirsten N.D. i tieneste. Barnet er satt ut hos Niels Andersen Dalen og er beslektet med han. ( Hennes far ) Død 1837 https://media.digitalarkivet.no/kb20060613040028	Nilsdatter, Kirsten (I3426)
1461	Født 1947 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:VC21-65K Ekteskap 1975 https://www.digitalarchives.wa.gov/Record/View/CF113248A821D4DE0090933AAD2A497E Bor 2010 Shoreline WA Død 2017 https://www.digitalarchives.wa.gov/Record/View/354D8B0D43914912FE5C41D558BAB325	Lango, Loren James (I8079)
1462	Født 3 jan. 1627, Trondheim, Norge., (imellum 4 och 5 om Afftenen)., døbt _____, Vor Frue Kirke i Trondhjem, (Søndagen efter 3. jan. 1627), hindis Fadere var: Jon Robertßøn, Casper Christopherßøn, Giedsche Bißbens Høstrue, Øllegrd M: Mogenßis, Aaße Olluff schriffuers, gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en koschen for, og 3 schedr aff S: M: Mogensis Sølff.. Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.	Helkand, Anna Andersdatter (I888)
1463	Født blind, Finsk,Kvænsk	Johannessen, Thomas (I2978)
1464	Født Bruk 1, Masdalen, død Bruk 1 Lia Førde. Mantall 1666 Moe 12 år Sammen med stefar Helje Mantall 1701 Lien 52 år https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000618704 Bygdebok for Førde Lia https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#393	Sjurson, Tobias (I11422)
1465	Født Buskerud ? Liaparten	Moritsen, Nils (I2277)
1466	Født ca 1450 - død ca 1510	Soop, Anders Anfinnssøn (I8123)
1467	Født ca 1595 - død før 26 Sep 1674 1645 betaler Bersvend Jonsen for seg og sin hustru	Normann, Bersvend Joensen (I9290)
1468	Født ca. 1620, Liland, Evenes i Ofoten, Jektestyrmann, gårdbruker, død før 1665 (?), Bosatt i Forra, Evenes i Ofoten. Han er kalt Axel Axelsen den vege ( = den unge), og han brukte jorda både i Forra og på Volden, Liland. Enken etter Axel Axelsen d.y. giftet seg med Søren Andersen, Forra, men jeg ser ikke at man kjenner navnet på enken.	Axelsen, Axel (I6481)
1469	Født ca.1370	Moltke, Evert Evertson (I6468)
1470	Født ca.1390	van Knobe, Follert (I6478)
1471	Født ca.1395	Oxe, Anne Pedersdatter (I6479)
1472	Født ca.1420	Knob, Kirsten Folmersdatter (I6475)
1473	Født ca.1440 død etter 1505	Urne, Margrethe Jørgensdotter (I6464)
1474	Født ca.1455 død etter 1496	Viffert, Tønne Palneson (I6457)
1475	Født ca.1465	Reventlow, Kristen Knudsdotter (I6458)
1476	Født ca.1633, Saltvik, Ballangen i Ofoten. Gårdbruker og fisker, gift med Agnes Olsdatter. De var bosatt på Arnes, Arnes, en gård som ligger mellom Virak og Ballangen. Som enke bodde Agnes Olsdatter hos datteren Agnes i Bogen. Blant deres barn: •Haldor Nilsen •Agnes Nilsdatter Nils Holgerson døde år 1700, jf. https://familysearch.org/pal:/MM9.2.1/SPZF-HB6	Halldorsen, Nils (I6493)
1477	Født Forsnes ,muligens samme som tjenstejenta til faren på samme sted 1801 Ekteskap 1809 https://media.digitalarkivet.no/kb20070928650554 FT 1865 Løvøen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038350001936 FT 1875 Vangsfjord https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052403002926 Død 1882 https://media.digitalarkivet.no/kb20070423660049	Olsdatter, Olava (I2248)
1478	Født før 1435	Benkenstok, Jon Tordsen (I9482)
1479	Født før 1590. Levde 1620 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Død før 1645 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). O. Rygh skriver om Litlgjerdet i «Norske Gaardnavne»: Gård nr. 34, Lillegjerdet. Skrives Lilgierre i 1665 og Lillegiere i 1723. Litlgjerdet er det området som ligger vest for elva Litl-Rena og som strekker seg helt ned mot Gaula i sør med Stentrøen på motsatt side. Litlgjerdet dukker opp som egen gård først på 1600-tallet, i et tidsrom da mange gårder ble ryddet i bygdas utkantstrøk. Gården nevnes første gang i 1610, men har muligens tidligere vært en husmannsplass under Jensås eller Gjerde. I 1610-11 er Halvor bruker her. Han var plassert i den laveste skatteklassen som såkalt ødegårdsmann. 10 år senere er Michel bruker, han var muligens sønn til Halvor. Michel hadde antagelig sønnen: Ca. 1610: Ingebrigt. Michel hadde tilnavnet «Smaller», og gikk vekselvis under det navnet og navnet Litlgjerdet. Det gir grunn til å tro at brukeren her i Litlgjerdet har gitt navn til seterområdet Smalervollen, der blant annet Nesvollgårdene ligger idag. Dette hører til en setertrakt som både Gjerde, Jensås og flere andre gårdet har brukt fra gammelt av. Han drev Litlgjerdet til midt på 1640-tallet, da Ingebrigt overtok. 1	Lillegjerdet, Michel (I11726)
1480	Født før 963. Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga: (Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.) «56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: «Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt.» Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.» Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.» Og så sluttet samtalen for den gang.» «57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: «Nå er bror min vill.» Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. «Jeg har tenkt,» sa kongen, «jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet.» Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling. Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.» «58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet.» Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.» Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.	Trygvesdatter, Astrid (I4361)
1481	Født i 1490-årene. Som faren var han kjøpmann i Flensburg senere Borgemester samme sted.	Rickertsen, Carsten (I1862)
1482	Født i 1611 av fattige foreldre i Horg,Da han ble uteksaminert fra Trondheims skole i 1637 skrev han navnet sitt Steno Evenii Nidrosinsis.Hans tre sønner ble Prester og hans fire døtre ble gift med Prester.Dette er såledels den største Norske presteslekt fra eldre tid.	Meldal, Steen Evensen (I755)
1483	Født Jo-Olsa-gården - Død Per-Hansa-gården Født omkring 1631. Levde 1664 på Røros (ST). Det er sannsynlig at Kuraasen før 1700 var én odelsgård med flere brukere. Jo-Olsa-gården var den opprinnelige gården, Per-Hansa-gården og Ivar-gården var underbruk. Der drev slektens yngre sønner som bruksbønder. I folketellingene for 1701 og 1801, i skattemanntallet for 1762 og i jordmatriklene til og med 1804, er Per-Hansa gården ført sammen med Jo-Olsan som underbruk. Manntallet fra desember 1664 viser for Guldalls Fougderi og Aallens Tinglaug - «Rødings Pladzer»: «Gaarde: Kuraas - 3 mk.laug [Per-Hansa-gården]. Besiddere: Oluf bruger alt - 33 Aar [Oluf Hansen]. Huusmend: Hans - 65 aar [Hans Olsen, far til Oluf Hansen og farfar til Oluf og Anders Joensen]. Gaarde: Kuraas - 3 mk.laug [Jo-Olsa-gården]. Besiddere: Oluf bruger alt - 23 Aar [Oluf Joensen]. Tienstedrenge: Anders Jonsen - 20 aar». I 1701 er «vår», dvs. den eldre Oluf, død. Hans, 65 år gammel, oppføres som husmann hos Oluf Hansen i 1664. Dette er Oluf Hansens far. Manntallet for 1701 viser: «Røraas Kaaber Werckis Præstegield. Andre Werchets Folch og der omkring Boende bønder, som Sig med Kiørsel og andet til Werchets Drift opholder og ærnærer. Gaardernis eller Pladsernis Nafne: Kuraas. Mændernis Nafne - Deris alder: Olle Joensen - 59. Deris Sønners Nafne og hvor de findes - Deris aar og alder: Joen Olsen er soldat - 29. Iver Olsen - 22. Tieniste Karle eller Drenge: Just Christophers: - 20. Mændernis Nafne - Deris alder: Enchen Sl: Olle Hansens. Deris Sønners Nafne og hvor de findes - Deris aar og alder: Hans Kuraasen - 37. Peder Kuraasen - 22. Joen Kuraasen - 18. Anders Kuraasen - 14. Tieniste Karle eller Drenge: Oluf Havorsen - 38». Oluf hadde følgende barn (minst): Ca. 1664: Hans. Ca. 1674: Anne, gift med Johannes Michelsen Nyplass. Ca. 1679: Peder, gift med Margrete Prytz, død i 1755. Han var forlover da Annes datter, Maritte, giftet seg med Lorentz Knudsen Schanke. Ca. 1683: Joen, død i 1751. Ca. 1687: Anders. Jon og Anders kan være sønner til Anders Jonsen Kuraas som døde i 1722, 77 år gammel. 2	Kuråsen, Ole Hansen (I11722)
1484	Født Kirkebok, Nordland fylke, Vågan i Vågan, Ministerialbok nr. 874A03 (1884-1890), Fødte og døpte 1887, side 58. ( FT 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037524003552	Larsen, Dagny Eline (I11694)
1485	Født mellom 1345-1357 oppholdte seg i Asker	Bårdsøn, Bergsvein (I4233)
1486	Født omkring 1390, død etter 1466.	Freese, Wedde Hinrichsen (I6530)
1487	Født omkring 1400 i Helgeland. Foreldre ukjent. Han opptrer første gang i Bergen 5. september 1420, da han deltar i klagebrevet fra Helgeland og Finnmark over russere og hedninger. I likhet med de andre mer eller mindre fremtredende brevutstederne, som kalles "gode mæn", representerte han disse landsdelene. Den 6. juli 1426 sitter han i en kommisjon i Bergen og dømmer om eierforholdet til Giskegodset, der han sikkert representerer den lokale kjennskapen til den nordligste delen av jordegodset. I dette brevet var han ikke blitt væpner. Det ble han innen 1432, da han, tydeligvis som sysselmann på Helgeland, tituleres "wapnær". I et brev fra Alstahaug 6. juli dette året kunngjør han at erkebiskop Aslak Bolt var blitt enige med almuen i Alstahaug prestedømme om terminvise fiskeleveranser til Nidaros domkapittel. Døde på Meløy, Nordland.	Kjelingmule, Torleif Ellingson (I301)
1488	Født omkring 1480	Jansson, Engelbrekt Janzonius (I8368)
1489	Født omkring 1610. Levde 1647 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Død før 1664 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Ingebrigt var antagelig sønn til Michel som drev Litlgjerdet frem til midt på 1640-tallet da Ingebrigt overtok. Han hadde 2 søstre eller døtre som het Berit og Ragnhild og som var født før 1630, og sønnen Michel. Ingebrigt hadde trolig barna: Før 1630: Berit, (muligens hans søster). Før 1630: Ragnhild, (muligens hans søster). Ca. 1638: Michel, overtok Litlgjerdet. Skattematrikkelen av 1647 viser for «Guldals Fougderie, Aallennsz Tinglaug»: «Jngbredt Lillegierde 18 mkl. Till Konn. Mayt. 6 mkl. Selff eienndis ½ øre. Kon. Ma. bøxler 6 mkl. Bøxler selff ½ øre.» Eiendommen hadde en skyld på 18 merker, der 2/3 var selveie, resten krongods. I Raudalen hadde de slåtteland som ga noen lass høy. Etter registreringer i Ingebrigts tid hadde gården 17 storfe/hester og 8 småfe. Det var en typisk utkantgård på den tiden, f. eks. hadde Hessdalsgårdene og gårdene ved Røros krøtterhold i samme omfang som Litlgjerdet. 1 Skattematrikkelen av 1647, Gauldal fogderi, Ålen tinglag, folio 54. Aud Mikkelsen Tretvik: Ålen og Ålbyggen, Bind I (1989), side 327, 330. http://www.tore-nygaard.com/trondelag/3615.htm	Lillegjerdet, Ingebrigt Michelsen (I11725)
1490	Født omkring 1638 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Levde 1664 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Død før 1700. I 1664 var Michel bruker av Litlgjerdet. Manntallet fra desember det året viser for Guldalls Fougderi og Aallens Tinglaug - «Ødde Gaarder»: «Gaarde:	Lillegjerdet, Michel Ingebrigtsen (I11724)
1491	Født på Lind/Lund ca1610, død før sin mann.	Talaksdatter, Karen (I6605)
1492	Født på Svensbyn 30, Brus, Piteå, Sverige. 1720-24 Soldat "Rääf" Fra 1724 soldat "Flink".På 1740 tallet Skattebonde. Bonde och soldat i Kalamark 1, Granträskmark. hade dessutom ett barn utom äktenskapet och dömdes därför vid Piteå tingsrätt 12/9 1720 till böter och att löpa gatulopp Jungfru Malin Olofsdotter till halva det belopp som Nils fick erlägga.	Flink, Nils Johansson Räâf (I1113)
1493	Født Per-Hansa-gården Født omkring 1674. Død 1762 på Røros (ST). Begravet 18.04.1762 på Røros (ST). 3 Anne og Johannes hadde følgende barn (minst): Ole, skomaker på Kongsberg. Ca. 1705: Michel, til Litlgjerdet i Aalen, gift med I. Sigrid Iversdatter, II. Anne Andersdatter Eidet, døde i 1799. Peder, gift i 1737 med Marie Jocumsdatter. Ca. 1711: Maritte, gift med Lorentz Knudsen Schanke, død i 1782. Berit, gift i 1737 med Anders Olsen Sund. 1718: Karen, gift med Tarald Taraldsen Nyplass. 1720: Johannes, gift med I. Martha Ingebrigtsdatter, II. Anne Margrete Ingebrigtsdatter, død i 1800. Sønnen Michel flyttet omkring 1730 til Litlgjerdet i Ålen hvor hans far var født. Gården ble vurdert å kunne fø 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 4 sauer. Den hadde ingen skog eller seter. Korn var det vanskelig å dyrke, men høyavlingen var på 16 lass. Etter senere oppgaver ser det ut til at krøttertallet var noe høyere enn det som ble oppgitt i 1723. Hans bror, Johannes, bygslet Smal[er]vollen eller Varvollen i 1750. Den ligger i området mellom Store og Lille Fjellsjø og Orvsjøen. Peder Kuraasen som var forlover da datteren Maritte giftet seg med Lorentz, var Annes bror. Det fremgår bl. a. av skiftet etter Johannes. Anne døde i 1762: «Johannes Michelsens Enke Anne Olsdatter Kuraas er begraved 18. April gl. 88 aar».	Kuråsen, Anne Olsdatter (I11721)
1494	Før 1801	Mechlenborg, Hans Christian (I8764)
1495	Før 1801	Mikkelborg, Hans Andreas Daniel (I8769)
1496	fører 1331 de tre Roser.	Frost, Esge Ebbesen (I7205)
1497	Første bruekr av 71 Storvollen fra 1753 fra Bjøllåneset 1746 Dåp 1723 https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630144 Faddere: Jon Hansøn Steenbechhauen, Jørgen Johansøn Moe, Joen Jonsøn Steenbechhauen, Dordj Israelsd. Strømen og Lisbeht Hansd. Moe. (Døpt Elias Ostenhedens b. N: Holger) (Den anden Søndag efter Paasche Innleedt Elias Østenhedens qv. Ragnild) Ekteskap 1746 https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630507 FT 1801 Storvolden https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058471004287 Død 1808 https://media.digitalarkivet.no/kb20071005640676	Eliassen, Holger (I1157)
1498	Første gang Daniel Rasmussen er nevnt i et gamlelt dokumenter, er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med). Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås. Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold. I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638. De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen. Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland: "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758." "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)." "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.	Rasmussøn, Daniel (I3706)
1499	Første selveieren på Balstad fikk skjøte 12/4 1708 på Balstad	Torsteininson, Steinar Drøpping (I7936)
1500	Førte en Skaternet Løve i sit Vaaben og kaldes snart Ellen Serlin snart Margrethe Sandbjerg	Sandbjerg, Ellen Serlin (I7269)

Notater

Linket til

1451

Fødsel/dåp, Trondenes prestegjeld:
https://media.digitalarkivet.no/view/9978/46947/85

Eliasdatter, Anna Andrea (I12229)

1452

Fødsel/dåp, Trondenes prestegjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/9978/46947/85

Eliasdatter, Anna Andrea (I12232)

1453

Fødsel/dåp, Trondenes prestegjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/9978/46947/85

Eliasdatter, Anna Andrea (I12237)

1454

Fødsel/dåp, Trondenes prestegjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/9978/46947/85

Eliasdatter, Anna Andrea (I12243)

1455

Fødselsåret kan omtrentlig bestemmes av følgende opplysninger:
Petters foreldre ble antagelig gift i 1645 og fikk 5 barn. En kiste med foreldrenes initialer og dette årstallet er nevnt i skiftet etter Petter Dass.
Etter loven må Petter ha vært minst 25 år da han søkte om kapellanstilling en gang før sommeren 1671.
I manntallet av 1701 oppgav Petter Dass sin alder til 54 år.
Dødsdatoen er oppgitt i et brev fra kapellanen i Nesna, Johan Hanssøn Klæbo, datert 20. oktober 1716. Ifølge kirkeboken for Brønnøy ble han begravet 13. søndag etter trefoldighet, dvs 18. september 1707.

Liv
Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. Hennes far var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Helgeland, sannsynligvis på Tjøtta. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok fogdeembetet på Helgeland – samme embete som Marens far hadde hatt.
Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? – men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var Edvard Edvardsen (Bergens beskrivelse). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til København i 1666 for å studere teologi. Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og gjorde også prestens datter, Margrete Andersdatter, gravid. Dass sendte kongen et bønneskriv om tilgivelse, og det kongelige nådebrevet, datert 17.september 1673, for ham og Margrete er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig skrifte, men en bot måtte de betale, og Dass måtte ta turen til Trondheim for å få biskopens avgjørelse om størrelsen på boten. De fikk flere barn, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest. Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.

Signaturen til Petter Dass fra manntallet av 1701. I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 brukte han å selge tørrfisk til en verdi av over 3.000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noe Dass undret seg over.
Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken.
Fra femtiårsalderen fikk Dass gallestein med store smerter. Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med bruus og steen, har tusind gange breck og meen». Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at jektene fikk innsydd en svart firkant i råseilet. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen – og gradvis ble Dass folkeeie.
Svarteboksprest
Petter Dass hører til blant de kjenteste «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.
Før Norge i 1811 fikk sitt eget universitet i Christiania (Oslo), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i 1479 av kong Christian I, med tillatelse fra pave Sixtus IV. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var Martin Luthers hjemby i 38 år, der han og Philipp Melanchthon ligger gravlagt i slottskirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den katolske, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at hekseprosessene tok seg opp etter reformasjonen.
Fanden som skysskar er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget, og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin Cyprianus, og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. «Høyere opp og rett frem!» ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med.
Blant andre svarteboksprester kan nevnes Søren Schive (1623 - 1705) fra Bjelland, som heller ikke hadde skygge, og salmedikteren Magnus Brostrup Landstads far Hans Landstad (1771 - 1838), som ble sagt å ha stanset ild i sin tid som prest i Seljord. Presten Hans Jacob Wille (1756 - 1808) forteller i sin beskrivelse av Seljord prestegjeld fra 1786: «Hvad Hexerie angaaer, da ere de her, som andensteds, meget indtagne af den Fordom, at enhver Præst er meget beløben i alle Hexeriets Dele; dog er visse Præster deri større Mestere end andre, som da kaldes Visepræsten, og som eier Svartebogen hvoraf Viisdommen samles, og hvormed man kan læse Fanden baade til og fra sig, samt udøve Kurer og Mirakler».
Det var ingen skam forbundet med å anses som «svarteboksprest». I folketroen fremstår de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass.
Forfatterskapet
Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære, og for det tidlige topografiske verket Nordlands Trompet som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke kirkelige leilighetsviser; salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers.
Bortsett fra folkelivsskildringen Den Nordske Dale-Viise ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for.
Petter Dass' fetter Peder Jespersen satt i 1696–99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok. Denne inkluderte mange av Thomas Kingos salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I Magnus Landstads salmebok fra 1869 kom det imidlertid med syv Dass-salmer.
Den nordske Dale-Viise. 1683
En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700
Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739
Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739
Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711
I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange)
D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange)
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723
Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig
En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning

Dikter, predikant, humorist og salmeskriver. Petter Dass ble født på Nord-Herøy i 1647, med skotsk far (Peiter Pitterssen Dundas fra Dundee) og norsk mor (Maren Falch, datter av Helgelands fogd, en av landsdelens rikeste godseiere). Hans far døde i 1653, og søskenflokken ble satt bort til slektninger og venner. Han var da 6 år. Moren reiste til Hadsel i Vesterålen og giftet seg på nytt, denne gangen med presten Mogens Tilemann. Petter havnet hos sin mors søster, Anna Falck, som var gift med presten i Nærøy. Her gikk han i skole og jobbet som gjetergutt i 6-7 år. 13 år gammel, 1660 dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet, hvor han levde ensom og fattig, men plukker derimot opp mange impulser i litteratur og kirkeliv.
I 1669 er han tilbake på helgeland. Han er 23 år gammel, ferdig med sine studier, og har fått tatt seg stilling som huslærer i Vefsn. Etter visse eskapader (hvor han gjør en kvinne gravid utenfor ekteskap og må reise til Kjøbenhavn for å få tilgivelse fra kongen, intet mindre), tar han i 1973 sin bispeeksamen, og blir ordinert til huskapellan i Nesna. I 1975 fikk han en sønn, og i 1678 arvet han gården Strand på Nesna etter sin bestefar. I 18. mai 1689 utnevnes han til sogneprest i Alstahaug.
Nordlands Trompet forsøkes utgitt første gang i 1691, og gjør et forsøk på det samme med Katekismesangene i 1697/98. I 1699 og 1704 forsøker han igjen å få Nordlands Trompet utgitt, uten hell. Petter Dass døde i september 1707, og ble vigslet i Alstahaug av sin gode venn sogneprest Peter Bredal fra Brønnøysund. Den første trykte utgaven av Nordlands Trompet utkom i 1739.
Han blir betegnet som en av våre frodigste diktere.

Dass, Petter P (I1801)

1456

Født
https://www.digitalarkivet.no/kb20050419020102

Gravminne
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2841602

Ellingsen, Alfrida "Frida" Vilhelmine (I67)

1457

Født
https://www.digitalarkivet.no/kb20060627040094

FT 1920 Thorsletten
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074266002063

Ekteskap 1929
https://www.digitalarkivet.no/kb10051208070233

Gravminne
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3897927

Ellingsen, Olaf Eliot (I68)

1458

Født
https://www.digitalarkivet.no/kb20060627040102

FT 1920 Thorsletten
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074266002064

Ellingsen, Hjørdis Karine (I771)

1459

født 1625 Maarslet, Aarhus, Denmark ??

Sørensen, Peder (I10821)

1460

Født 1785
https://media.digitalarkivet.no/kb20071106620110

FT 1801 Bergsdahl 17 år
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058483000581

Listen over fosterbarn i 1813:
97. Kirsten, ægte barn 4 aar. Foreldre: Niels Andersen død og Kirsten N.D. i tieneste. Barnet er satt ut hos Niels Andersen Dalen og er beslektet med han. ( Hennes far )

Død 1837
https://media.digitalarkivet.no/kb20060613040028

Nilsdatter, Kirsten (I3426)

1461

Født 1947
https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:VC21-65K

Ekteskap 1975
https://www.digitalarchives.wa.gov/Record/View/CF113248A821D4DE0090933AAD2A497E

Bor 2010 Shoreline WA

Død 2017
https://www.digitalarchives.wa.gov/Record/View/354D8B0D43914912FE5C41D558BAB325

Lango, Loren James (I8079)

1462

Født 3 jan. 1627, Trondheim, Norge., (imellum 4 och 5 om Afftenen)., døbt _____, Vor Frue Kirke i Trondhjem, (Søndagen efter 3. jan. 1627), hindis Fadere var: Jon Robertßøn, Casper Christopherßøn, Giedsche Bißbens Høstrue, Øllegrd M: Mogenßis, Aaße Olluff schriffuers, gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en koschen for, og 3 schedr aff S: M: Mogensis Sølff..
Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.

Helkand, Anna Andersdatter (I888)

1463

Født blind, Finsk,Kvænsk

Johannessen, Thomas (I2978)

1464

Født Bruk 1, Masdalen, død Bruk 1 Lia Førde.

Mantall 1666 Moe 12 år
Sammen med stefar Helje

Mantall 1701 Lien 52 år
https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000618704

Bygdebok for Førde Lia
https://www.nb.no/nbsok/nb/e6d9d0e7c0fb6dbd1ecfc16ff6177b76.nbdigital?lang=no#393

Sjurson, Tobias (I11422)

1465

Født Buskerud ?

Liaparten

Moritsen, Nils (I2277)

1466

Født ca 1450 - død ca 1510

Soop, Anders Anfinnssøn (I8123)

1467

Født ca 1595 - død før 26 Sep 1674
1645 betaler Bersvend Jonsen for seg og sin hustru

Normann, Bersvend Joensen (I9290)

1468

Født ca. 1620, Liland, Evenes i Ofoten, Jektestyrmann, gårdbruker, død før 1665 (?), Bosatt i Forra, Evenes i Ofoten. Han er kalt Axel Axelsen den vege ( = den unge), og han brukte jorda både i Forra og på Volden, Liland. Enken etter Axel Axelsen d.y. giftet seg med Søren Andersen, Forra, men jeg ser ikke at man kjenner navnet på enken.

Axelsen, Axel (I6481)

1469

Født ca.1370

Moltke, Evert Evertson (I6468)

1470

Født ca.1390

van Knobe, Follert (I6478)

1471

Født ca.1395

Oxe, Anne Pedersdatter (I6479)

1472

Født ca.1420

Knob, Kirsten Folmersdatter (I6475)

1473

Født ca.1440 død etter 1505

Urne, Margrethe Jørgensdotter (I6464)

1474

Født ca.1455 død etter 1496

Viffert, Tønne Palneson (I6457)

1475

Født ca.1465

Reventlow, Kristen Knudsdotter (I6458)

1476

Født ca.1633, Saltvik, Ballangen i Ofoten. Gårdbruker og fisker, gift med Agnes Olsdatter. De var bosatt på Arnes, Arnes, en gård som ligger mellom Virak og Ballangen. Som enke bodde Agnes Olsdatter hos datteren Agnes i Bogen.
Blant deres barn: •Haldor Nilsen •Agnes Nilsdatter
Nils Holgerson døde år 1700, jf. https://familysearch.org/pal:/MM9.2.1/SPZF-HB6

Halldorsen, Nils (I6493)

1477

Født Forsnes ,muligens samme som tjenstejenta til faren på samme sted 1801

Ekteskap 1809
https://media.digitalarkivet.no/kb20070928650554

FT 1865 Løvøen
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038350001936

FT 1875 Vangsfjord
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052403002926

Død 1882
https://media.digitalarkivet.no/kb20070423660049

Olsdatter, Olava (I2248)

1478

Født før 1435

Benkenstok, Jon Tordsen (I9482)

1479

Født før 1590.
Levde 1620 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST).
Død før 1645 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST).
O. Rygh skriver om Litlgjerdet i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 34, Lillegjerdet. Skrives Lilgierre i 1665 og Lillegiere i 1723.
Litlgjerdet er det området som ligger vest for elva Litl-Rena og som strekker seg helt ned mot Gaula i sør med Stentrøen på motsatt side. Litlgjerdet dukker opp som egen gård først på 1600-tallet, i et tidsrom da mange gårder ble ryddet i bygdas utkantstrøk. Gården nevnes første gang i 1610, men har muligens tidligere vært en husmannsplass under Jensås eller Gjerde.
I 1610-11 er Halvor bruker her. Han var plassert i den laveste skatteklassen som såkalt ødegårdsmann.
10 år senere er Michel bruker, han var muligens sønn til Halvor.
Michel hadde antagelig sønnen:
Ca. 1610: Ingebrigt.
Michel hadde tilnavnet «Smaller», og gikk vekselvis under det navnet og navnet Litlgjerdet. Det gir grunn til å tro at brukeren her i Litlgjerdet har gitt navn til seterområdet Smalervollen, der blant annet Nesvollgårdene ligger idag. Dette hører til en setertrakt som både Gjerde, Jensås og flere andre gårdet har brukt fra gammelt av.
Han drev Litlgjerdet til midt på 1640-tallet, da Ingebrigt overtok. 1

Lillegjerdet, Michel (I11726)

1480

Født før 963.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga: (Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.) «56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: «Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt.» Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.» Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.» Og så sluttet samtalen for den gang.»
«57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: «Nå er bror min vill.» Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. «Jeg har tenkt,» sa kongen, «jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet.» Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.
Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.»
«58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet.» Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.»
Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.

Trygvesdatter, Astrid (I4361)

1481

Født i 1490-årene. Som faren var han kjøpmann i Flensburg senere Borgemester samme sted.

Rickertsen, Carsten (I1862)

1482

Født i 1611 av fattige foreldre i Horg,Da han ble uteksaminert fra Trondheims skole i 1637 skrev han navnet sitt Steno Evenii Nidrosinsis.Hans tre sønner ble Prester og hans fire døtre ble gift med Prester.Dette er såledels den største Norske presteslekt fra eldre tid.

Meldal, Steen Evensen (I755)

1483

Født Jo-Olsa-gården - Død Per-Hansa-gården

Født omkring 1631. Levde 1664 på Røros (ST).
Det er sannsynlig at Kuraasen før 1700 var én odelsgård med flere brukere. Jo-Olsa-gården var den opprinnelige gården, Per-Hansa-gården og Ivar-gården var underbruk. Der drev slektens yngre sønner som bruksbønder. I folketellingene for 1701 og 1801, i skattemanntallet for 1762 og i jordmatriklene til og med 1804, er Per-Hansa gården ført sammen med Jo-Olsan som underbruk.
Manntallet fra desember 1664 viser for Guldalls Fougderi og Aallens Tinglaug - «Rødings Pladzer»: «Gaarde:
Kuraas - 3 mk.laug [Per-Hansa-gården].
Besiddere:
Oluf bruger alt - 33 Aar [Oluf Hansen].
Huusmend:
Hans - 65 aar [Hans Olsen, far til Oluf Hansen og farfar til Oluf og Anders Joensen].
Gaarde:
Kuraas - 3 mk.laug [Jo-Olsa-gården].
Besiddere:
Oluf bruger alt - 23 Aar [Oluf Joensen].
Tienstedrenge:
Anders Jonsen - 20 aar».
I 1701 er «vår», dvs. den eldre Oluf, død. Hans, 65 år gammel, oppføres som husmann hos Oluf Hansen i 1664. Dette er Oluf Hansens far.
Manntallet for 1701 viser: «Røraas Kaaber Werckis Præstegield. Andre Werchets Folch og der omkring Boende bønder, som Sig med Kiørsel og andet til Werchets Drift opholder og ærnærer. Gaardernis eller Pladsernis Nafne:
Kuraas.
Mændernis Nafne - Deris alder:
Olle Joensen - 59.
Deris Sønners Nafne og hvor de findes - Deris aar og alder:
Joen Olsen er soldat - 29. Iver Olsen - 22.
Tieniste Karle eller Drenge:
Just Christophers: - 20.
Mændernis Nafne - Deris alder:
Enchen Sl: Olle Hansens.
Deris Sønners Nafne og hvor de findes - Deris aar og alder:
Hans Kuraasen - 37. Peder Kuraasen - 22. Joen Kuraasen - 18. Anders Kuraasen - 14.
Tieniste Karle eller Drenge:
Oluf Havorsen - 38».
Oluf hadde følgende barn (minst): Ca. 1664: Hans. Ca. 1674: Anne, gift med Johannes Michelsen Nyplass. Ca. 1679: Peder, gift med Margrete Prytz, død i 1755.
Han var forlover da Annes datter, Maritte, giftet seg med Lorentz Knudsen Schanke.
Ca. 1683: Joen, død i 1751. Ca. 1687: Anders. Jon og Anders kan være sønner til Anders Jonsen Kuraas som døde i 1722, 77 år gammel. 2

Kuråsen, Ole Hansen (I11722)

1484

Født Kirkebok, Nordland fylke, Vågan i Vågan, Ministerialbok nr. 874A03 (1884-1890), Fødte og døpte 1887, side 58. (

FT 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037524003552

Larsen, Dagny Eline (I11694)

1485

Født mellom 1345-1357 oppholdte seg i Asker

Bårdsøn, Bergsvein (I4233)

1486

Født omkring 1390, død etter 1466.

Freese, Wedde Hinrichsen (I6530)

1487

Født omkring 1400 i Helgeland. Foreldre ukjent. Han opptrer første gang i Bergen 5. september 1420, da han deltar i klagebrevet fra Helgeland og Finnmark over russere og hedninger. I likhet med de andre mer eller mindre fremtredende brevutstederne, som kalles "gode mæn", representerte han disse landsdelene. Den 6. juli 1426 sitter han i en kommisjon i Bergen og dømmer om eierforholdet til Giskegodset, der han sikkert representerer den lokale kjennskapen til den nordligste delen av jordegodset. I dette brevet var han ikke blitt væpner. Det ble han innen 1432, da han, tydeligvis som sysselmann på Helgeland, tituleres "wapnær". I et brev fra Alstahaug 6. juli dette året kunngjør han at erkebiskop Aslak Bolt var blitt enige med almuen i Alstahaug prestedømme om terminvise fiskeleveranser til Nidaros domkapittel. Døde på Meløy, Nordland.

Kjelingmule, Torleif Ellingson (I301)

1488

Født omkring 1480

Jansson, Engelbrekt Janzonius (I8368)

1489

Født omkring 1610. Levde 1647 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Død før 1664 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Ingebrigt var antagelig sønn til Michel som drev Litlgjerdet frem til midt på 1640-tallet da Ingebrigt overtok.
Han hadde 2 søstre eller døtre som het Berit og Ragnhild og som var født før 1630, og sønnen Michel.
Ingebrigt hadde trolig barna: Før 1630: Berit, (muligens hans søster). Før 1630: Ragnhild, (muligens hans søster). Ca. 1638: Michel, overtok Litlgjerdet.
Skattematrikkelen av 1647 viser for «Guldals Fougderie, Aallennsz Tinglaug»: «Jngbredt Lillegierde 18 mkl.
Till Konn. Mayt. 6 mkl. Selff eienndis ½ øre.
Kon. Ma. bøxler 6 mkl. Bøxler selff ½ øre.»
Eiendommen hadde en skyld på 18 merker, der 2/3 var selveie, resten krongods. I Raudalen hadde de slåtteland som ga noen lass høy. Etter registreringer i Ingebrigts tid hadde gården 17 storfe/hester og 8 småfe. Det var en typisk utkantgård på den tiden, f. eks. hadde Hessdalsgårdene og gårdene ved Røros krøtterhold i samme omfang som Litlgjerdet. 1

Skattematrikkelen av 1647, Gauldal fogderi, Ålen tinglag, folio 54. Aud Mikkelsen Tretvik: Ålen og Ålbyggen, Bind I (1989), side 327, 330.
http://www.tore-nygaard.com/trondelag/3615.htm

Lillegjerdet, Ingebrigt Michelsen (I11725)

1490

Født omkring 1638 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Levde 1664 på Litlgjerdet, Ålen, Haltdalen (ST). Død før 1700. I 1664 var Michel bruker av Litlgjerdet. Manntallet fra desember det året viser for Guldalls Fougderi og Aallens Tinglaug - «Ødde Gaarder»: «Gaarde:

Lillegjerdet, Michel Ingebrigtsen (I11724)

1491

Født på Lind/Lund ca1610, død før sin mann.

Talaksdatter, Karen (I6605)

1492

Født på Svensbyn 30, Brus, Piteå, Sverige. 1720-24 Soldat "Rääf" Fra 1724 soldat "Flink".På 1740 tallet Skattebonde. Bonde och soldat
i Kalamark 1, Granträskmark. hade dessutom ett barn utom äktenskapet och dömdes därför vid Piteå tingsrätt 12/9 1720 till böter och att löpa gatulopp Jungfru Malin Olofsdotter till halva det belopp som Nils fick erlägga.

Flink, Nils Johansson Räâf (I1113)

1493

Født Per-Hansa-gården

Født omkring 1674. Død 1762 på Røros (ST). Begravet 18.04.1762 på Røros (ST). 3
Anne og Johannes hadde følgende barn (minst): Ole, skomaker på Kongsberg. Ca. 1705: Michel, til Litlgjerdet i Aalen,
gift med I. Sigrid Iversdatter, II. Anne Andersdatter Eidet, døde i 1799.
Peder, gift i 1737 med Marie Jocumsdatter. Ca. 1711: Maritte, gift med Lorentz Knudsen Schanke, død i 1782. Berit, gift i 1737 med Anders Olsen Sund. 1718: Karen, gift med Tarald Taraldsen Nyplass. 1720: Johannes, gift med I. Martha Ingebrigtsdatter, II. Anne Margrete Ingebrigtsdatter, død i 1800.
Sønnen Michel flyttet omkring 1730 til Litlgjerdet i Ålen hvor hans far var født. Gården ble vurdert å kunne fø 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 4 sauer. Den hadde ingen skog eller seter. Korn var det vanskelig å dyrke, men høyavlingen var på 16 lass. Etter senere oppgaver ser det ut til at krøttertallet var noe høyere enn det som ble oppgitt i 1723. Hans bror, Johannes, bygslet Smal[er]vollen eller Varvollen i 1750. Den ligger i området mellom Store og Lille Fjellsjø og Orvsjøen.
Peder Kuraasen som var forlover da datteren Maritte giftet seg med Lorentz, var Annes bror. Det fremgår bl. a. av skiftet etter Johannes.
Anne døde i 1762: «Johannes Michelsens Enke Anne Olsdatter Kuraas er begraved 18. April gl. 88 aar».

Kuråsen, Anne Olsdatter (I11721)

1494

Før 1801

Mechlenborg, Hans Christian (I8764)

1495

Før 1801

Mikkelborg, Hans Andreas Daniel (I8769)

1496

fører 1331 de tre Roser.

Frost, Esge Ebbesen (I7205)

1497

Første bruekr av 71 Storvollen fra 1753 fra Bjøllåneset 1746

Dåp 1723
https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630144

Faddere: Jon Hansøn Steenbechhauen, Jørgen Johansøn Moe, Joen Jonsøn Steenbechhauen, Dordj Israelsd. Strømen og Lisbeht Hansd. Moe.
(Døpt Elias Ostenhedens b. N: Holger)
(Den anden Søndag efter Paasche Innleedt Elias Østenhedens qv. Ragnild)
Ekteskap 1746
https://media.digitalarkivet.no/kb20071005630507

FT 1801 Storvolden
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058471004287

Død 1808
https://media.digitalarkivet.no/kb20071005640676

Eliassen, Holger (I1157)

1498

Første gang Daniel Rasmussen er nevnt i et gamlelt dokumenter, er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).
Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.
Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås. Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.
I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638. De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd.
Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.
Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:
"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."
"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."
"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

Rasmussøn, Daniel (I3706)

1499

Første selveieren på Balstad fikk skjøte 12/4 1708 på Balstad

Torsteininson, Steinar Drøpping (I7936)

1500

Førte en Skaternet Løve i sit Vaaben og kaldes snart Ellen Serlin snart Margrethe Sandbjerg

Sandbjerg, Ellen Serlin (I7269)

Hurtig linker

Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !

Notater

Hurtig linker

Webmaster Message

Kontakt oss