Anders Røst Hansen Rener

Notater:

Anders Reener Kieøen (på Ytterstad i Lødingen) nevnes som eneste borger i fjerdingen på høsttinget okt. 1787 «da Hans Morten Reener på borgerleiet Dybfest døde siste høst» og «den nye eier har siden ennu ikke drevet handel der».
     Men først 21. febr. 1794 fikk «Borgeren i Trondhjem» Anders Reener «Kgl. bevilling på et gjestgiveri samt bondehandel på borgerleiet Kiedøen».
     6. aug. 1794 fikk han Kgl. skjøte 'på en part i gården Ytterstad skyld 1 pd. 12 mk. (½ våg) tilligemed den derved beliggende ø Kidøen for 220 Rdl.'

Anders giftet seg med Anne Catarina Saxe 1 Aug 1783, Vår Frueskirke, Trondheim, Sør-Trøndelag. Anne ble født 1744; døde 24 Jul 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Maren Marie Rener ble født 15 Aug 1785 , Kjeøy, Lødingen, Nordland; døde 22 Mar 1831, Kjøpsvik, Tysfjord, Nordland; ble begravet , Lødingen, Nordland.

Notater:

«Thrundhiems Borgeren Hans ... swarer i Grundfrelse 4 mk» ... «af sine borger Huuse i Kiøen ... paa Kongens Grund», på Ytterstad i Tjeldsund, heter det i 1723.

Hans giftet seg med Anne Malene Andersdatter Røst. Anne (datter av Anders Hansen Røst og Ellen Jonsdatter Kiil) ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1772, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skifte 30 mars 1772

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Trondhj.borger

Notater:

Drev bruket Kjeøy, Ytterstad, Lødingen, NO
(1701-1724) Viksjøen (Steinsjø)

Morten giftet seg med Else Christensdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Nordlandshandler

Notater:

På en altertavle, gitt av Anders Hansen Røst, som finnes i Bergens Museum og som har tilhørt Kvenangen kirke, annekskirke til Skjervøy, står følgende:
Gud til ære Kierken til Beprydelse
Er denne Taffle til Amindelse effter Min
Forrige Salige Quinde Anne Anders Datter
Huiss Legem Huiler til en ære fuld Opstandelse
Udi Vorfrue Kirke gaard i Trunhiem.
Foræred Aff Den Actbar Mand Anders Hanssen
og den Gud-elskende Matrone Ellen Jons D Kiel
Anno 1690 Den 16 May
Kilde: Bergens Museums årbok 1918-1919.
Anders Hansen (Røst) var åpenbart gift 2 ganger. Hans første hustru hadde også barn fra et tidligere ekteskap. Ved dåp av barnet Elen i Domkirken 19 Nov 1706 (med hans andre hustru), nevnes nemlig stedatteren hans:
f: Anders Hansen Norrfahr m: Elen Joensdatter Khiil Barnets nafn Elen
Faddere: Margret Poul Poulsens, Inger Peder Pettersens, Anders Hansens stipdatter Berit Lucia, Jacob Wite(?), Lorents Angel Mejer(?)
Med rimelig sannsynlighet har Berit Lucia tatt navnet Røst etter sin stefar. I dette tidsrommet ble navnene Berit, Beret, Birrit, Birgithe gjerne brukt litt om hverandre, alt etter hvem som skrev. Denne stedatteren, er med god sannsynlighet henne som senere ble gift med Axel Nielsen Rasch og andre gang gift med Tarald Andreas Giæver. Hennes farsnavn er foreløpig ikke påvist i primærkildene. Det er helt på det rene at hun ikke er identisk med datter av Augustinius Røst (hun var gift med Bastian Sørensen Røst).
2 Mai 1724 betalt begravelse i Vår Frue sogn: 2/5 .. Anders Hansen nordlandshandl.,klok. ringte.
Kilde. Trøndersk Personalhistorie - Bind 1 (Brodahl), s. 98

Anders giftet seg med Ellen Jonsdatter Kiil. Ellen (datter av Joen Stephansen Kiil og Malene Hansdatter Skjøtt) ble født 1667 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 3 Nov 1713, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

20 år gl. ved farens arvekontrakt 24. jan. 1687
Skifte 4 feb. 1716, Trondhjem: Fellesbarn hvorav Anna Malena var umyndig, 44 rd., bror Joen..

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rådmann

Notater:

Den neste eier av gården, Hans Iversen Røst, betalte 1627 tiendesild, 1645 er han oppført blant borgere av noen formue, og i listen over Domkirken stolesteder år 1668 sees han å ha overtatt Iver Trondsens plass i 20. stol, mens hustruen satt i 19. Efter hans død 2. jan. 1671 overtok sønnen Niels Hansen Røst gården. Han var nordlandshandler med leiene Røst og Værøy.
     «Hans Iversøn, Raadmand i Trondheim s havde Maren, Byfoged Michel Larsøns Syster.»
     Skifte 7 feb. 1671, TrondhjemNetto 2079, ikke skiftet med tredie qv. [hustru], derfor får de 5 yngste halve boet, den annen halvpart deles på alle, verger: Peder Erlandsen, Christen Rasmussen, Hans Andersen og Henrich Svendsen. 7 Feb 1671 Skifte etter Hans Ifuersen, gjengitt i Overformynderprotokoll 1, Trondheim. 14 barn (8+1+5).

Hans giftet seg med Bergitte Andersdatter. Bergitte (datter av Anders Christensen og Anne Christophersdatter) ble født 1625 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1671, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Trondheimsborger

Notater:

Levde 1652. 
Død 12.11.1689 i Trondheim (ST).
Joen var Trondhjemsborger og antagelig den første som tok opp Bentsjord som borgerleie i siste halvdel av 1600-tallet. Bentsjorden skrives «Bendtz Jord» i 1567, Bendziord i 1610 og i 1614, Bensiord i 1723. Første ledd er mannsnavnet Bent (Bengt) av det latinske navnet Benedictus.
I en artikkel om «Bentsjord, den gamle herregård i Troms» i Håløygminne, har Jens Solvang omtalt Kiil-ætta.
«Ætta stammet fra Trondheim. Som stamfar nevnes Adrian Rochertsen Falchener. Han var rådmann og borgermester i Trondheim fra 1519 til 1589, altså i 70 år, og var 120 år gl. da han døde. Den nest kjente av ætta er Jon Steffensen Kiil, nordlandshandler med borgerleie i Troms, hvor nevnes ikke, men en kan sikkert gå ut fra at det var på Bentsjord.
Hans første hustru, Malene, døde i 1687, og 24.01.1687 ble det i Trondheim utferdiget arvekontrakt for Joen Steffensens barn, Hans og Ellen, fra dette ekteskapet.
Jon døde i Trondheim 12. novbr. 1689.
Samme året hadde han gitt en altertavle til Tromsø kirke som hadde følgende innskrift:
    «Aff den actbare oc fornemme Mand Jon Steffensen Kiil. -
    Gud til Ære oc Kirken til Beprydelse er denne tafle foræret til minde om
    min forrige salig Qvinde Karen Hansdaatter Hagerup, 
    hvis legeme hviler - - til en fuld Opstandelses Herlige Morgen, 
    oc den Gudelskende og dyderige Matrone Karen Andersdaatter Tisnes.
    Kirken foræret 18. may Anno 1689».
Jon Steffensen var 3 gange gift:
    1) med Karen Hansdtr. Hagerup
    2) med Malene Hansdtr. Schjødt
    3) med Karen Andersdtr. Althe.
Bare med sin andre hustru hadde han to barn, sønnen Hans Johnsen Kiil og datteren Elen Jonsdtr. Kiil».
Skifte etter Joen ble avholdt i Trondheim 12.11.1689.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 2 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1958:
«Skifte åpnet 12.11.1689, avdødes navn: Jon Steffensen Kiil.
Enke: Karen Andersdatter. Tynn (gift ivår).
Avdøde var først gift med Mallena Hansdatter Schiøt og hadde med henne nedennevnte to barn.
Derefter var han gift med Maren Hansdatter Hagerup, men både dette og siste ekteskap var barnløse.
Det var trette mellem barna og stedmoren som møtte ved sin svoger Tron Pedersen.
Barn: Hans Jonsen Kiil 20 år og Ellen gift med Anders Hansen.
Brutto formue 1579 Rd. netto 884 Rd., 
    derav leie og bruk i Nordland [Bentsjord i Troms] som enken fikk, 
    gård 300 Rd. og
    sølv merket bl.a. Jørgen Reersen, Ole Knudsen, Augustinus Hansen, Thomas Hansen, Jens Skanche.
Enken hadde efter sine foreldre arvet Holvigen i Namdal, Fosland, Aune og Sandvik.»
Anders Ole Hauglid skriver i «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» om en Stephen Jonsen som sammen med Hans Hansen i 1650 svarte skatt for hver sin halvdel av Hamnvåg i Malangens 2 pund fiskelandskyld. Stephen ble sittende på gården til 1673 da han fremdeles skattet av hele bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde. Hauglid skriver så:
«Hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til Bentsjord, men denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Joen Steffensen Kiil som ble uteliggerborger på Bentsjord».
    Ved manntallet 27.06.1666 var den 56 år gamle Stephen Jonsen tilbake som eneste bruker. Til hjelp hadde han knekten Nils Johansen som var 25 år og den 8 år gamle sønnen, Elias:
«Gaarde:
    6. Hamnvog - 2 Pd.
Opsiddere:
    Stephen Jons: - 56 Aar - 2 Pd.
    Ellias St: - 8 Aar - er Søhnn.
Knecte:
    Niels Joh: - 25 aar.»
I 1667 var det lite brendefang «oc eller ingen anden til felde». Stephen skattet for hele gården og betalte foruten ½ vog i leding, 12 merker i ostetiende. Gården hadde ikke hest, men skattet av 4 kyr og 12 smaler:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Hafneuog - 2 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Steffen Jonsen.
    Landschyld: 2 W.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 12 Mark.
Holder:
    Kiør: 4.
    Smaller: 12.
Lidet Brendefang, er ellers ingen anden tilfelde». 1

Joen giftet seg med Malene Hansdatter Skjøtt. Malene (datter av Hans Tomassen Schjødt) ble født 1630 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1686, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Levde 1652. 
Død 1687.
Malene var datter til Hans Tommesen. Hennes tilknytning til Bratbergslekta ser vi ved at hun og hennes bror, Tomas, begge brukte «Skjøtt» som familienavn, vistnok det samme som faren brukte.
Malene og Joen hadde følgende barn:
Ca. 1667: Hans, gift med Ingeborg Andersdatter Moursund.
Elen.
Hun døde i 1687.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 2 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1958:
«Skifte åpnet 24.01.1687, arvekontrakt mellem Jon Steffensen Kil og barn etter avdøde hustru Malene Hansdatter Skjøt (hvis bror var Thomas Hansen).
Barn: Hans 28, Ellen 20.
Barna fikk løfte på gratis festerøl, bryllup og opredd seng eller 60 Rd. og hver i arv 250 Rd.»
Sønnen Hans Joensen Kiil drev i 1690-årene også noe borgerhandel på Karlsøy. 1