Hans Jonsen Kiil

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Trondheimsborger

Notater:

Levde 1652. 
Død 12.11.1689 i Trondheim (ST).
Joen var Trondhjemsborger og antagelig den første som tok opp Bentsjord som borgerleie i siste halvdel av 1600-tallet. Bentsjorden skrives «Bendtz Jord» i 1567, Bendziord i 1610 og i 1614, Bensiord i 1723. Første ledd er mannsnavnet Bent (Bengt) av det latinske navnet Benedictus.
I en artikkel om «Bentsjord, den gamle herregård i Troms» i Håløygminne, har Jens Solvang omtalt Kiil-ætta.
«Ætta stammet fra Trondheim. Som stamfar nevnes Adrian Rochertsen Falchener. Han var rådmann og borgermester i Trondheim fra 1519 til 1589, altså i 70 år, og var 120 år gl. da han døde. Den nest kjente av ætta er Jon Steffensen Kiil, nordlandshandler med borgerleie i Troms, hvor nevnes ikke, men en kan sikkert gå ut fra at det var på Bentsjord.
Hans første hustru, Malene, døde i 1687, og 24.01.1687 ble det i Trondheim utferdiget arvekontrakt for Joen Steffensens barn, Hans og Ellen, fra dette ekteskapet.
Jon døde i Trondheim 12. novbr. 1689.
Samme året hadde han gitt en altertavle til Tromsø kirke som hadde følgende innskrift:
    «Aff den actbare oc fornemme Mand Jon Steffensen Kiil. -
    Gud til Ære oc Kirken til Beprydelse er denne tafle foræret til minde om
    min forrige salig Qvinde Karen Hansdaatter Hagerup, 
    hvis legeme hviler - - til en fuld Opstandelses Herlige Morgen, 
    oc den Gudelskende og dyderige Matrone Karen Andersdaatter Tisnes.
    Kirken foræret 18. may Anno 1689».
Jon Steffensen var 3 gange gift:
    1) med Karen Hansdtr. Hagerup
    2) med Malene Hansdtr. Schjødt
    3) med Karen Andersdtr. Althe.
Bare med sin andre hustru hadde han to barn, sønnen Hans Johnsen Kiil og datteren Elen Jonsdtr. Kiil».
Skifte etter Joen ble avholdt i Trondheim 12.11.1689.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 2 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1958:
«Skifte åpnet 12.11.1689, avdødes navn: Jon Steffensen Kiil.
Enke: Karen Andersdatter. Tynn (gift ivår).
Avdøde var først gift med Mallena Hansdatter Schiøt og hadde med henne nedennevnte to barn.
Derefter var han gift med Maren Hansdatter Hagerup, men både dette og siste ekteskap var barnløse.
Det var trette mellem barna og stedmoren som møtte ved sin svoger Tron Pedersen.
Barn: Hans Jonsen Kiil 20 år og Ellen gift med Anders Hansen.
Brutto formue 1579 Rd. netto 884 Rd., 
    derav leie og bruk i Nordland [Bentsjord i Troms] som enken fikk, 
    gård 300 Rd. og
    sølv merket bl.a. Jørgen Reersen, Ole Knudsen, Augustinus Hansen, Thomas Hansen, Jens Skanche.
Enken hadde efter sine foreldre arvet Holvigen i Namdal, Fosland, Aune og Sandvik.»
Anders Ole Hauglid skriver i «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» om en Stephen Jonsen som sammen med Hans Hansen i 1650 svarte skatt for hver sin halvdel av Hamnvåg i Malangens 2 pund fiskelandskyld. Stephen ble sittende på gården til 1673 da han fremdeles skattet av hele bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde. Hauglid skriver så:
«Hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til Bentsjord, men denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Joen Steffensen Kiil som ble uteliggerborger på Bentsjord».
    Ved manntallet 27.06.1666 var den 56 år gamle Stephen Jonsen tilbake som eneste bruker. Til hjelp hadde han knekten Nils Johansen som var 25 år og den 8 år gamle sønnen, Elias:
«Gaarde:
    6. Hamnvog - 2 Pd.
Opsiddere:
    Stephen Jons: - 56 Aar - 2 Pd.
    Ellias St: - 8 Aar - er Søhnn.
Knecte:
    Niels Joh: - 25 aar.»
I 1667 var det lite brendefang «oc eller ingen anden til felde». Stephen skattet for hele gården og betalte foruten ½ vog i leding, 12 merker i ostetiende. Gården hadde ikke hest, men skattet av 4 kyr og 12 smaler:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Hafneuog - 2 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Steffen Jonsen.
    Landschyld: 2 W.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 12 Mark.
Holder:
    Kiør: 4.
    Smaller: 12.
Lidet Brendefang, er ellers ingen anden tilfelde». 1

Joen giftet seg med Malene Hansdatter Skjøtt. Malene (datter av Hans Tomassen Schjødt) ble født 1630 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1686, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Levde 1652. 
Død 1687.
Malene var datter til Hans Tommesen. Hennes tilknytning til Bratbergslekta ser vi ved at hun og hennes bror, Tomas, begge brukte «Skjøtt» som familienavn, vistnok det samme som faren brukte.
Malene og Joen hadde følgende barn:
Ca. 1667: Hans, gift med Ingeborg Andersdatter Moursund.
Elen.
Hun døde i 1687.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 2 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1958:
«Skifte åpnet 24.01.1687, arvekontrakt mellem Jon Steffensen Kil og barn etter avdøde hustru Malene Hansdatter Skjøt (hvis bror var Thomas Hansen).
Barn: Hans 28, Ellen 20.
Barna fikk løfte på gratis festerøl, bryllup og opredd seng eller 60 Rd. og hver i arv 250 Rd.»
Sønnen Hans Joensen Kiil drev i 1690-årene også noe borgerhandel på Karlsøy. 1

Notater:

Levde 1605. 
Død 1674.
    Hans er nevnt på Bratberg enkelte år i tiden 1622-35, og på Karlsøy 1631-33. Han betalte ikke husfrelse på Karlsøy, og vi vet ikke hva slags virksomhet han drev.
    Hans er nevnt som borger i Trondheim i 1645, hvor han hadde eget hus. Han var sønn til Tomas Jensen Skjøtter på Bratberg i Langsund.
    Vi møter Hans igjen først i 1666-67, da som Trondheimsborger sammen med sønnen Tomas og Mathias Jørgensen, alle med egne hus på Karlsøy.
Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
«Handelsstedet Karlsøy
    Sønnen Tomas leide ca. 1660-62 hus hos faren i Trondheim, men hadde senere eget hus med sjøbrygge, beliggende til Sjøgata og Gautbekkveita. Enda i 1697 nevnes han som kreditor i et bo på Karlsøy. Det er uklart hvilken tilknytning Mathias Jørgensen hadde til Hans og Tomas. Han leide i 1674 hus hos enka til Hans og nevnes fortsatt i 1682 som borger på Karlsøy. De 3 borgerne har i alle fall hatt et nært samarbeide og hadde antagelig en felles jekt.»
    Hans hadde også datteren Malene som var gift med Trondheimsborgeren Jon Steffensen Kiil på Bensjord. Hun døde i 1687, og etterlot seg sønnen Hans Jonsen Kiil, som i 1690-årene også drev noe borgerhandel på Karlsøy. At Malene og Tomas var knyttet til Bratbergslekta, fremgår av at begge brukte «Skjøtt» som familienavn, vistnok det samme som faren brukte.
    Hans døde i 1674.
    Det er trolig at han mesteparten av tiden frem til sin død drev som sommerborger på Karlsøy.

Notater:

Levde fra 1595 til 1628 på Bratsberg, Ringvassøy, Karlsøy (TR).
Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
«Handelsstedet Karlsøy
    På Karlsøy var det både borgerhandel og annen handel, ikke minst knyttet til embetsstanden. Den store sammenheng i handelen var det byborgerne som stod for. I 1620- og 30-årene var det her flere fastboende Bergensborgere. De siste ble borte for godt på Karlsøy fra ca. 1650.
    Men det ble ikke slutt med borgerhandelen med disse. Nå var det Trondheimsborgerne som overtok. En av disse var Erik Jamt eller Erik Trondhjemsfar, nevnt på Karlsøy 1638-46. Ca. 1663 er han nevnt som borger i Trondheim, men vi vet ikke hvor lenge han virket på Karlsøy.
    Omtrent samtidig med Erik Jamt møter vi også representanter for et helt dynasti borgere, «Skjøtt-slekta». Det mest interessante er at denne borgerslekta synes å ha hatt sin basis i Langsund, med Tomas Jensen Skjøtter på Bratberg som stamfar.
    Tomas er nevnt på Bratberg i tiden 1610-28, og var tydeligvis en velstående mann med høy leidang. Han hadde 3 sønner, Jens, Hans og Villum. Jens fortsatte virksomheten på Bratberg, der han var bosatt fra 1618 til 1645. De to øvrige ble byborgere.
    Villum nevnes på Bratberg i tiden 1625-35, tildels som «Bergensfar», tildels som «Borger». Borgerskap i Bergen tok han i 1627, og er da omtalt som «fra Tromsø». Han flyttet til Karlsøy ca. 1635, der han bodde fast og betalte husfrelse i tiden 1635-46. Ca. 1650 flyttet han til Sørvær i Finnmark. Om hans virksomhet på Karlsøy vet vi at han drev noe februk, selv om han ikke bygslet jord, at han drev utredning av drenger, og at han hadde økonomisk mellomværende med utrederen Peder Jonsen på Kvitnes.»