Anna Andersdatter Helkand

Notater:

Født 3 jan. 1627, Trondheim, Norge., (imellum 4 och 5 om Afftenen)., døbt _____, Vor Frue Kirke i Trondhjem, (Søndagen efter 3. jan. 1627), hindis Fadere var: Jon Robertßøn, Casper Christopherßøn, Giedsche Bißbens Høstrue, Øllegrd M: Mogenßis, Aaße Olluff schriffuers, gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en koschen for, og 3 schedr aff S: M: Mogensis Sølff.. 
Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.

Anna giftet seg med Nils Pedersøn Schjelderup 11 Jun 1643, Trondheim, Sør-Trøndelag. Nils (sønn av Peder Jenssøn Schjelderup og Anne Nilsdatter Holk) ble født 17 Mar 1608 , Kjøbenhavn, Danmark; døde 3 Okt 1652, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Peder Nilssøn Schjelderup ble født 9 Mar 1644 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde Jul 1713, Skjerstad, Nordland.
2. Karen Nilsdatter Schjelderup ble født 31 Mar 1645 , Trondheim, Sør-Trøndelag.
3. Anna Nilsdatter Schjelderup ble født 7 Mai 1647 , Trondheim, Sør-Trøndelag.
4. Anders Nilssøn Schjelderup ble født 24 Apr 1648 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 6 Jul 1692, Prestegården, Harstad, Troms.
5. Jens Nilssøn Schjelderup ble født 19 Jul 1650 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 20 Mai 1706, Presteidet, Hamarøy, Nordland.
6. Rasmus Nilssøn Schjelderup ble født 3 Mar 1652 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1696, Røros, Gauldal, Sør-Trøndelag.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Borgemester

Notater:

Fra 1613 tjente han forskjellige adelsmenn, inntil han 1622 fra kansleren Christian Friis til Kragerup kom til hr. Peder Schjelderup, som nettopp var blitt biskop i Trondheim, og som gjorde han til fogd over sine innkomster i Nordlandene, noe han var i 20 år, samtidig som han 1627 (fra 10. mai) - 1631 fungerte som fogd i Herjedalen. I 1631 ble han toller i Trondheim, 1633 byfogd, 1636 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et s akbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna). 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeværge ved Domkirken. I 1650, 16. mai [1652?] ble han Borgermester i Trondheim. I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel.
Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde borgerleie i Stprvågan, kunne ha håseteleie i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere hadde hatt tidligere. Han roses som en gudfryktig og sjelden rettsindig mann, som hadde stor omhu for kirken, fattighuset m.m. Fra Printz's samling i Det norske Riksarkiv, findes det våpen Helkand har benyttet - Skjold: Arm, 1 fra sky holder 1 krone (Helkand og Bendecke) - Våpenet har hjelm uten hjelmtegn. »... Saa gleder Jeg mig Wid, Jeg haffuer Fire Børn de thoe, erh Werslig, de thoe ehr geisslig Saa kand de thoe weslig threde i min Brug effter som den thiener Jche, de geislig, och der aff betalle min Gield, ...« Hentyder han her til at datteren Anne er geistligt gift, sønnen Hans er geistlig, datteren Boel er verdsligt gift, hvilket må betyde at sønnen Peder har et verdsligt erhverv.
Skifte 8 dec. 1670, Trondhjem. Avdøde borgermester Anders Jensen Hellekand. Enke Karen Hansdatter. Barn: herr Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift, 5322 ÷ 2689 rd..

Andreas giftet seg med Karen Hansdatter 5 Jan 1625, Trondheim, Sør-Trøndelag. Karen (datter av Hans Lauritsen og Anne Ludviksdatter) ble født 14 Sep 1590 , Øye, Melhus, Sør-Trøndelag; døde 1679, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Var hjemmeboende hos sine foreldre til 1609. Hun døde hos sin eldste datter Anne. I Skiftet etter Thomas Hammond og hustru Elisabeth Sommerschield 28. aug. 1682 er opplyst at sl. Per Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskends farmors (~ Karen Hansdatter) arv 39 Rdlr. Melhuus Hoved-Kirke (tæt ved Melhuus Prestegaard). - Ved den søndre Siide af Indgangen til Choret, staar et Epitaphium, som Karen, Anders Helkandts, har ladet sætte, over sine Forældre og Børn.
Skifte 14 nov. 1679, Trondhjem. Skifte oppgjøret etter hennes så slik ut: 1874 - 1240 Rdlr., derav 1/4 i brøstfeldig sjøbrygge med boder, to løkker, to bytomter, reperbane, Selsbakk gård med 13 kuer m.v. og Hellekandseter med fire karussdammer solgt med forkjøpsrett Henrik Hornemann, gårdparter, portretter (ikke navngitt), intet sølv..

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridefogd

Notater:

Borger i Århus

Jens giftet seg med Boel Rasmusdatter. Boel ble født 1570; døde 1649, Kjøbenhavn, Danmark; ble begravet 10 Sep 1649, St. Nikolai Kirke, Kjøbenhavn, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Begravet 10 okt. 1649, Skt. Nikolai kirke (von Meulengracht Ligkammer) i København

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fogd

Notater:

Han nevnes som fogd i Gauldal i en sak i 1597 og i den saken fremgår det at han også var fogd i Gauldal i 1589 og trolig før den tid også (NHD bd. IV, s. 97f.). Nevnes også som fogd her i lensregnskapet i 1610. Han kvittere også landskatten for Gauldal og Herjedalen martin i 1611 og martini 1612. I et vitnebrev i 1597 kaller han seg fogd i Gauldal, Oppdal og Herjedal. Hans Lauritsen var en av de fogdene som kom sterkt i søkelyset under oppgjøret med Ludvik Munck. Fogde over Orkdal og Gauldal under Lensherre Ludvig Munk. Har er nemnd i 1579, -86, - 94 og 1607 og budde på Leinstrand, og Øye i Melhus. Kanskje er han den Hans Lauridzen, der 1610 er nevnt som foged i Herjedalen i Langes Embetskalender (Norske Riksarkiv). I en dom af 31. mai 1597 omkring Ludvig Munks frille, Anne Iversdatter »Munke-Anna« fremgår det, at Ludvig havde en datter med hende. Man har spekuleret på om denne datter kunne være Hans Lauridzen's hustru Anne Ludvigsdatter.
»Både i Orkdal og Gauldal var det sett ut rykte om at to kjerringar, den eine i Gauldal, den andre på Hølonda, dreiv med trolldom. Hans fut let begge hekte og fengsle. Den eine, visstnok Berit frå Hølonda, fekk sleppe ut for å få bygdefolket til å gje seg tingsvitne for skuldløyse. Folket i Buvik gav kona gode vitnemål. Men futen som skulle ha hørt vitnemåla, kom ikkje før seinkvelden, da almugen var faren heim. Trass i positive vitnemål frå bygdefolk, vart kona hekta att og avliva. Grunnlaget for avrettinga var laust prat.« Herredagen i Trondheim i 1597 avsette alt administrasjonspersonale over heile lenet, ikkje berre Ludvig Munk, men òg futane i lenet: Hans Lauridzen i Orkdal-Gauldal, Jørgen Hansen i Sparbu, Bernt Schrøder i Romsdalen og Søren Sørensen i Jämtland. På den største Klokke i Kirkens [Ørkedals Hovedkirke] Taarn staar: »Qverite Dominum Dum Invenivi Protest. Esa.: 55. Anno 1585. Christen Friis oc Fru Mette Hardenberg. Hans Laures Søn X F X.« ? KAN DETTE TÆNKES AT VÆRE HANS LAURITSSØN ?
En dom emellom Jngeborg paa Langland och Hans Lauritzen om fire kiør: »G. a. w., att aar 1597 thend 16 junj paa kongsgaarden her vdj Trundhiem for osz war skickett Jngeborg paa Langland och thilltalde Hans Lauritzszen, fogett paa Gulldall, for fire kiør, hand haffde thagett ...« I en herredagsdom fra Trondhjem 6. juni 1597, omtales han som: »Hans Lauritzen, kong. may.tz fogidt offuer Guldall, Opdall och Herdals lehn, ...« Hans Lauritzens kamerala verksamhet i Härjedalen har jag funnit belagd åren 1585-1613 i olika typer av räkenskapsmaterial. Första gången han klart nämns som kongelig majestets fogde i Härjedalen är år 1591. I en start försvenskad och bristfällig avskrift underskriver »Hans Laurits Floch fougte« år 1604 ett intyg om tingsläsning på Lillhärdals vinterting i Härjedalen. Det faktum att avskriften gjorts på den svenska tiden, är starkt försvenskad och i övrigt av bristande kvalitet, gör uppgiften »Floch« dubiös. Det kan röra sig om en felläsning. Etter at han var avsatt som fogd i Orkdal-Gauldal, drev han med sagbruksvirksomhet, kanskje har han også drevet med dette mens han var fogd. Han bodde på Øy i Melhus 1580-1608 etter løytnant von Rosborg 1575-79.

Hans giftet seg med Anne Ludviksdatter. Anne (datter av Ludvig Ludvigsen Munk og Anne Ivarsdatter) ble født , Melhus, Sør-Trøndelag; døde 6 Jan 1601, Øye, Melhus, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I en herredagsdom dat. Throndhjem 31. mai 1597 står der bl.a.: »Wor och tilstede Anders Jensen paa Hans Lauritzens hustruis broders vegne ...« - Dette kan være foged Hans Lauritssøn der her henvises til.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Norges stattholder

Notater:

Ludvig Munk er kanskje mest kjent for å være bondeplager og far til Kristine kong Cristian 4.s hustru. Eller kan det nevnes at han var deltager under den danske adelsfanen i krigen 1564-65. Ble forlent med Trondheim 1571. Fra 1577 til 1583 stattolder i Norge og befalingsmann på Akrershus, hadde deretter forsjellige små len inntil han fikk Trondheim tilbake 1589 som han ble fratatt igjen 1596. Han tillhører den Danske adlesslekten Munk

Ludvig giftet seg med Anne Ivarsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Munk-Anne.
Mens Ludvig Munk var i Norge, var han ugift. Men han hadde en "quinde" i Trondheim, Anne Iversdatter. Hun er flere steder kalt Munk-Anne. Med henne fikk Ludvig Munk i 1571 en datter, Anne Ludvigsdatter.
Nevnes 1581-1592.Bel også kaldt Munk-Anne.