Elen Olsdatter Blostrupstrøen

Notater:

FT 1801 Lien
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058248002582

Død 1818
https://media.digitalarkivet.no/kb20070603380447

Elen giftet seg med Ola Rasmusson Ligarden 1756, Alvdal, Hedemark. Ola (sønn av Rasmus Olsson Ligarden og Kari Olsdatter Sandegga) ble født 1734 , Ligarden, Alvdal, Hedmark, Norge; døde 27 Aug 1769, Ligarden, Alvdal, Hedmark, Norge; ble begravet 10 Sep 1769, Alvdal, Hedemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Kari Olsdatter Ligarden ble født 1758 , Ligarden, Alvdal, Hedmark, Norge.
2. Rasmus Olsson Ligarden ble født 1759 , Ligarden, Alvdal, Hedmark, Norge.
3. Kirsti Olsdatter Ligarden ble født 1761 , Ligarden, Alvdal, Hedmark, Norge.
4. Ole Olsson Lien ble født 1762 , Ligarden, Alvdal, Hedmark, Norge; døde 2 Mar 1822, Sama, Harstad, Troms; ble begravet 28 Apr 1822, Trondenes, Harstad, Troms.
5. Ingeborg Olsdatter Ligarden ble født 1766 , Ligarden, Alvdal, Hedmark, Norge.
6. Blostrup Olsson Ligarden ble født 1768 , Ligarden, Alvdal, Hedmark, Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Knud Lorentzen. Knud ble født 1755. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ole Pedersen arbeidet i Kvikne gruver da de ble kjent, og han bodde på Bergplassen. Senere flyttet Ole og Kirsten til Alvdal. De ble de første man vet om som bodde fast på et sted som er blitt hetende Blostrupsplass. Da gruven i Bogsberg kom i gang i årene 1657 - 1673, bodde det en utlending der når han var på inspeksjon. Han hadde store andeler i gruvene der, Bergmester Jacob Mathias Tax hadde eiendeler i gruvene, og han kan ha bodd der under besøk. Men det må bli årene før 1670. Plassnavnet skriver seg sannsynligvis fra da Kirstens sønn, Blastrup Olsen, bodde der.
I nevnte tidsperiode foregikk av og til så meget "rart" i stuen. "Det ble tent så mange lys", blir det sagt. Det er ikke usannsynlig, tvert imot, at Tax-familien var katolikker da de kom til Norge, og mange tente lys hører med til en andakt. En katolikk kom imidlertid ikke i vigslet jord når han døde her i Norge. Derfor gikk mange katolikker over til protestantismen, og, kanskje ikke minst, på grunn av barna.

Død 1763 likpreken
https://media.digitalarkivet.no/kb20070603370537

Ole giftet seg med Kristine Blostrupsdatter Tax. Kristine (datter av Blostrup Jacobsson Tax og Ingeborg Alfsdatter Rambech) ble født 1710 , Kvikne, Hedmark; døde, Lilleelvdalen, Alvdal, Hedemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død ca 1763

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Verksdirektør ved Fådalsverket, Tynset

Notater:

Brostrup ble i Røros bergrett 1695 dømt i en farskapssak. Motparten var Marte Hansdatter, og sønnen het Otte. Brostrup hadde 18. januar 1704 søkt om bevilling til å vies til Ingeborg Alfsdatter uten foregående trolovelse og lysning fra prekestolen. Brostrup var stiger ved Røros Kobberverk da han i 1702 ble innsatt som verkets første skoginspektør. Senere ble forstmenn ansatt. Da Kvikne Kobberverk startet på nytt i 1709 ble han ansatt som overstiger og styrer av gruvedriften. I 1724 overtok ban formelt som direktør, men reelt hadde han fungert som direktør i flere år. I 1727 måtte han fratre sin stilling. Det sies et sted at han knapt var av de beste som direktør, men at han sto seg godt med arbeiderne. Han hadde kanskje noe av den sosiale innstilling som preget hans far. Det sies også at han i stor grad var opptatt av privat forretningsvirksomhet, og derfor var meget borte. Dersom det er riktig at han var født i 1655, var han i 1727 kommet opp i etter den tids høye alder på 72 år. I så fall var det ikke så rart om han sluttet i sin stilling.
Brostrup var velhavende da han var ung, men etter hvert som årene gikk ble han en meget gjeldsbunden mann. Han hadde ikke det nødvendige hell med seg i sin private forretningsvirksomhet. Blandt hans kreditorer i 1724 var Jonas Angell, negotiant i Trondhjem (negotiere - megle, handle). Brostrup stilte som pant 2/16 bergparter i det nye Faadalske kobberverk, og lånet var på 500 rd,.
Brostrup Tax eide flere eiendommer i distriktet i kortere eller lengre tid: Orkelbogen, Botnan, Fossen, Gardia, Storåsen, Sletta og Knappset. En tid var han også bruker av gårdene Grøntvet og Stor-Innset. Da han kom til Kvikne i 1709 bygde han seg hus på Bergplassen. Det var dette stedet som fikk navnet Taxgaard, og her ble han boende.
Da svenskene angrep Norge i 1718 gjorde Brostrup de forberedelser som var mulig for å kunne verge gruvene på Kvikne. De norske soldatene, som skulle ha vært der, ble imidlertid forflyttet til Elverum. Resten var uøvde mannskaper. De dro etter hvert hver til sitt for å berge sine egne saker som de tok med ut i skogene. Til slutt var nesten ingen igjen. Tax dro opp i gruvene for å berge verkets verdisaker, så langt det var mulig.
Presten Buschmann ble av den svenske generalen bedt om å fortelle hvor de gruvene lå som han var sendt for å plyndre. Presten svarte at han som nordmann og embedsmann hverken kunne eller ville gi opplysninger som skadet landet. Generalen dro sverdet, men presten lot seg ikke skremme, og svensken måtte gi seg. Den del av gruvene hvor Tax og hans nærmeste 19 menn hadde søkt skjul ble imidlertid funnet av svenskene, og de ble tvunget ut. Kobberet klarte de således ikke å berge. Tax selv ble tatt med som fange da svenskene dro videre, men da de kom til Røros lyktes det ham å rømme. Han kom seg over til Gudbrandsdalen hvor han ble inntil han kjente seg trygg.
Mens svenskene var på Kvikne innkvarterte de seg blandt annet på Taxgaard. Der tok de en mengde høy, mat, tobakk, vin og brennevin, klær o.a. for til sammen 350 rd.. Bare på denne gården måtte man etterpå, på grunn av formangel, slakte 2 hester og 16 kyr, - nesten hele buskapen.
I 1918 ble det på Taxgaard holdt en 200-års minnehøytidlighet med foredrag om disse hendelsene.
Brostrup Tax var svært gjeldsbunden da han døde.
Boots inntekt var 687 rd., mens utgiftene ble 2.274 rd., og boet var derfor insolvent. Hans svigerinne, "demoiselle" Elen Rambech, hadde vært husbestyrerinne hos ham i 16 år. Hun la ved oppgjøret frem en regning på 10 rd. for hvert år, til sammen 160 rd.. Hun fikk imidlertid utbetalt kun siste års lønn.Han døde under et besøk på Løkken Kobberverk og ble gravlagt 14. oktober 1738 ved daværende Lokken Kobberverkis Berg-Kierke på Svorkmo. Denne kirken var innviet i 1675, men ble tatt av flom i 1816. Kirken ble kalt "verkskirka" og lå på Skankebakken.

Død 1738
https://media.digitalarkivet.no/kb20070906650666

Skifte (navn er standardisert): 
1722-1, Fåset Tynset. HF2114, Solør og Østerdal prot.6, fol.116A, 29.07.1739 Neby Tynset. 
--------------------- 
Blostrup Jakopsson Tax, +, Enkem., død sist høst på Løkken Værk, konas søster ellen tj.brostrup fordret lønn for 16 år. 
1. Lorens Albrecht Blostrupsson Tax, Sønn, 35 år stiger v/kongsberg opph.hadelandske blyverk. 
2. Gothelf Blostrupsson Tax, Sønn, 31 år stiger v/fådalske kopperv.bor på faaset gård. 
3. Kirsti Blostrupsd.Tax, Datter, G.m/ole pedersen på kvikne bergplass. 
4. Ovidia Blostrupsd.Tax, Datter, G.m/peder tollefsen bergsarbeider ved kvikne kopperverk. 
5. Elen Blostrupsd.Tax, Datter, G.m/lars svendsen boende på gården fåset her i sognet. 

Blostrup giftet seg med Ingeborg Alfsdatter Rambech 1704, Røros, Gauldal, Sør-Trøndelag. Ingeborg (datter av Alf Rambech) ble født 1680 , Røros, Gauldal, Sør-Trøndelag; døde 1722, Fåset, Tynset, Hedmark; ble begravet , Kvikne, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ingeborg hadde en søster, Elen, og en bror, Peder Rambech, overstiger ved Røros gruver. Han var gift med Karen Lossius, datter av Christoffer Lossius (1607-1683), kapellan i Kvikne i 1666 og sogneprest på Tynset fra 1667. Ingeborgs mor bodde sammen med dem utfra et manntall fra 1705.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Bergmest. Røros

Notater:

Jacob Tax var kongens bergmeister nordafjells og leia sjølv i periodar drifta ved kopparverka på Løkken og Røros.
Tax kom til Noreg 1652 saman med Brostrup Gjedde, Daniel Barth og to brør. Den mest kjende var Johann Georg Tax, seinare direktør ved Røros kopparverk. Brørne kom truleg frå Freiberg i Sachsen, ein gammal bergverksby.
Tax var først rådgjevar for bergkommissær Gjedde på Kongsberg. 1654 vart han sjiktmeister ved koppargruvene i Kvinnherad i Sunnhordland, og 1656 vart han utnemnd til bergmeister og forvaltar for smeltehyttene i dei nordafjelske bergverka. Han fekk ordre om å bygge opp Løkken kopparverk i Meldalen og var sjølv direktør der til 1657, medan Johann Georg Tax var hytteskrivar. Jacob Tax var også ei tid leiar av Ytterøya kopparverk ved Trondheimsfjorden 1659 bygde han den første vertikalsjakta ved Kvikne kopparverk i Tynset og gjekk opp grensa mellom Kvikne og Løkken.
Etter at direktør Johannes Irgens på Røros døydde 1659, vart Tax direktør der. Han betra arbeidsforhold og teknikk, men greidde ikkje å innføre krutsprenging. Store gruveulykker i Falun og Freiberg skræmde. Han kom også i konflikt med bergverkseigar Joachim Irgens, ikkje minst på grunn av lønns- og arbeidsforhold. Under den kristelege Tax var det nok ikkje lett for verkseigarar å skalte og valte som dei sjølve ville. Han var sterkt oppteken av arbeidaruroa på Røros og tok “den gemene manns parti” i motsetnad til Christian Arnisæus, som overtok direktørstillinga på Røros.
Tax var medeigar i Elvedalske kopparverk nær Tynset, og visstnok også i Ytterøyverket, Soknedalsverket, Ulrichsdalske kopparverk i Klæbu og Mostadmarka jernverk. Dessutan var han med på “Øresund kopparverk” ved Aursunden nær Røros saman med bergskrivar Claus Rasmussen.
1664 prøvde Frederik 3 og statthaldar U. F. Gyldenløve å få kontroll over kopparproduksjonen i Noreg, truleg etter forslag frå Tax. Kongen kravde at alt koppar skulle sendast til Glückstadt i Holstein, men bergverkseigarane Irgens, rentemeister Henrik Müller og kongens kammersekretær Christoffer Gabel var for sterke.
1666 vart det uro på Røros. Tax tok imot klageskrift frå bergfolk og førslebønder, der dei klaga på at dei ikkje hadde fått lønn på fleire år av bergverkseigar Irgens. Han fekk betra arbeidstilhøva for ei tid, men etter at han gjekk bort 1670, vart vilkåra på Røros forverra.
1668 la statthaldar Gyldenløve ned forbod mot å utføre koppar. Det var for endeleg å få full kontroll over kopparsalet. Høgst truleg hadde Tax underretta Gyldenløve om at det framleis var mykje ulovleg sal av koppar i byen. Men bergverkseigarane vart igjen for sterke. Da gav Gyldenløve opp.
Sonen Brostrup Tax (ca. 1668–1738), truleg oppkalla etter Brostrup Gjedde, vart skoginspektør nordafjells og seinare direktør ved Kvikne kopparverk.

Manntall 1666
https://media.digitalarkivet.no/ft10051005202175

Jacob giftet seg med Christine Hoffendorf, Hogendorp. Christine ble født 1632; døde 1675, Vestrum, Inderøy, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun står oppført som Kristine Westrom og betalte 3 ort 16 sk
i rytterskatt for år 1670. Hun står oppført under Stjørdal, Skogn, Vold tinglag.

Tilleggsopplysninger: Hun sto oppført som Christina Hugendörffen på kvitteringen
den 10.02.1670 for siste lønnsutbetaling til Tax. (Kilde: Embedskalender, Mynt og bergverk,
17. århundre, av Christian Lange, riksarkivar 1845 - 1861. Finnes på NSF's nettsider.
Det er uklart om Lange så originalkvitteringen.)

Notater:

Død før 1705.