Jens Nilssøn Schjelderup

Jens Nilssøn Schjelderup

Mann 1650 - 1706  (55 år)

Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Jens Nilssøn Schjelderup ble født 19 Jul 1650 , Trondheim, Sør-Trøndelag (sønn av Nils Pedersøn Schjelderup og Anna Andersdatter Helkand); døde 20 Mai 1706, Presteidet, Hamarøy, Nordland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Pastor Hamarøy

    Notater:

    Maret, s fik Hr. Jens Skelderup i Nordland (tilf. i margen: og enken Karen fik en Borger i Nordland).

    Student fra Trondhjems skole 1666, og blev res. pastor til Hammarøy 1677, hvor han døde 20. mai 1706.
     
    Skifte 16 nov. 1716.

    Jens giftet seg med Marithe Nilsdatter 10 Okt 1677, Trondheim, Sør-Trøndelag. Marithe (datter av Niels Ebbessøn Flensborger og Elisabeth (Lisbet) Augustinusdatter Wivel) ble født 1659 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1725, Presteidet, Hamarøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. Niels Jenssøn Schjelderup ble født 1679 , Presteidet, Hamarøy, Nordland; døde 20 Mai 1742, Oppeid, Hamarøy, Nordland.
    2. Anders Jenssøn Schjelderup ble født 1684 , Presteidet, Hamarøy, Nordland; døde 1750, Fikke, Hamarøy, Nordland.
    3. Ane Benedicta Schjelderup ble født 1690 , Presteidet, Hamarøy, Nordland; døde, Røvik, Hamarøy, Nordland.
    4. Peder Jenssøn Schjelderup ble født 1679; døde 1704.

    Familie/Ektefelle/partner: Anna Margrethe Laugman. Anna ble født 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


Generasjon: 2

  1. 2.  Nils Pedersøn Schjelderup ble født 17 Mar 1608 , Kjøbenhavn, Danmark (sønn av Peder Jenssøn Schjelderup og Anne Nilsdatter Holk); døde 3 Okt 1652, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Residerende Kapelan Troms

    Notater:

    Optaget 25. juni 1626 på Sorø «Nicolaus Petri», og udgået 1. maj 1630. Indskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22. maj 1630.
    Studerede i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvorefter han er blevet Prest i Trondhjem.
    Resid. kapellan til Vor Frue kirke i Trondhjem.
    Skifte 13 okt. 1653, Trondhjem. Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven)..

    Nils giftet seg med Anna Andersdatter Helkand 11 Jun 1643, Trondheim, Sør-Trøndelag. Anna (datter av Andreas Jensen Helkand og Karen Hansdatter) ble født 3 Jan 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 19 Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Anna Andersdatter Helkand ble født 3 Jan 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag (datter av Andreas Jensen Helkand og Karen Hansdatter); døde 19 Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Født 3 jan. 1627, Trondheim, Norge., (imellum 4 och 5 om Afftenen)., døbt _____, Vor Frue Kirke i Trondhjem, (Søndagen efter 3. jan. 1627), hindis Fadere var: Jon Robertßøn, Casper Christopherßøn, Giedsche Bißbens Høstrue, Øllegrd M: Mogenßis, Aaße Olluff schriffuers, gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en koschen for, og 3 schedr aff S: M: Mogensis Sølff.. 
    Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.

    Barn:
    1. Peder Nilssøn Schjelderup ble født 9 Mar 1644 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde Jul 1713, Skjerstad, Nordland.
    2. Karen Nilsdatter Schjelderup ble født 31 Mar 1645 , Trondheim, Sør-Trøndelag.
    3. Anna Nilsdatter Schjelderup ble født 7 Mai 1647 , Trondheim, Sør-Trøndelag.
    4. Anders Nilssøn Schjelderup ble født 24 Apr 1648 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 6 Jul 1692, Prestegården, Harstad, Troms.
    5. 1. Jens Nilssøn Schjelderup ble født 19 Jul 1650 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 20 Mai 1706, Presteidet, Hamarøy, Nordland.
    6. Rasmus Nilssøn Schjelderup ble født 3 Mar 1652 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1696, Røros, Gauldal, Sør-Trøndelag.


Generasjon: 3

  1. 4.  Peder Jenssøn SchjelderupPeder Jenssøn Schjelderup ble født 7 Sep 1571 , Bergen, Hordaland; ble døpt 11 Sep 1571 , Domkirken, Bergen, Hordaland (sønn av Jens Pedersønn Schjelderup og Susanne Leonahardsdatter Mitens); døde 27 Sep 1646, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Biskop I Trondheim

    Notater:

    Peder Jenssøn Schjelderup var en markant biskop i Trondheim og ivret blant annet for misjon blant samene. Blant hans etterkommere er en rekke kjente personer i Norge og Danmark.
    Schjelderup vokste opp i Bergen, der han fikk sin første utdannelse ved byens latinskole. Senere gikk han på skole i Stavanger, hvor hans svoger var biskop, og i Sorø, før han 1593 ble student ved universitetet i København. 1595–98 studerte han i Wittenberg. Etter en grundig teologisk utdannelse vendte han tilbake til Norge, hvor han ble kapellan i Mandal. Kanskje ble han også sogneprest der.
    Kong Christian 4 skal ha hørt Schjelderup preke og ble så imponert at han befalte ham å dra til Danmark, hvor han 1607 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg. Schjelderup kom ikke til å tiltre dette embetet, da han i stedet ble utnevnt til sogneprest i Vor Frue kirke i København. Samme år, 1608, ble han også magister. I København ble han kjent som en dyktig prest. Han ble i København til 1622, da han ble utnevnt til biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Antakelig så kongen ham som en sindig mann som kunne foreta en nødvendig opprydding etter den uortodokse Arrebo.
    Schjelderup kom til Trondheim 1623 og slo seg ned i Degnegården, som lå like nord for domkirken, nær byens nåværende rådhus. Han visiterte sitt store bispedømme, som strakte seg fra grensen mot Sunnmøre til Vardø, og tok fatt i en rekke forhold. Han huskes også fordi han sammen med lensherren Oluf Parsberg laget et system som sikret at domkirken i Trondheim ble vedlikeholdt. Dessuten er han den første biskop som man vet tok et initiativ til misjonering blant samene. Schjelderup sørget for at sognepresten i Snåsa fikk en prebende (inntekter av jordegods) for å kunne bedrive misjonsarbeid. Også i Nord-Norge arbeidet han for at prestene skulle misjonere blant samene. Hvordan misjonsfremstøtet falt ut, er ikke kjent, men samene forble i hovedsak hedninger til ut på 1700-tallet.
    Schjelderup var en grundig og arbeidsom biskop, som styrte det store stiftet med fast hånd. 1642 søkte han avskjed, noe som ble innvilget. Han fikk da en pensjon på 500 riksdaler, som hans etterfølger på bispestolen, Erik Bredal, skulle betale ham.
    1611 fikk Schjelderup trykt et anonymt skrift, En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid. Ellers ble hans likpreken til minne om lagmann Peder Grum trykt i København 1631. 1639 sendte Schjelderup en merkelig skrivelse til professor Thomas Bartholin, hvor han hevdet at en kvinne i Ytre Namdal hadde født velskapte barn med bare seks måneders mellomrom. Denne opplysningen lot Bartholin senere trykke.
    Peder Schjelderups eldste sønn ble biskop i Bergen i likhet med farfaren, mens to andre sønner ble prester, henholdsvis i Skogn og i Vår Frue kirke i Trondheim. Datteren Annas barn med Søren Hansen, som var sogneprest i domkirken i Trondheim, tok i bruk morfarens slektsnavn, som derved ble spredt vidt omkring.
    Verker
    • En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid, København 1611
    • Ligprædigen ofver lagmand Peder Grum, København 1631

    Peder var Kapelan i Mandal 1599, Sogneprest samme sted i 1604, Fra 1607 ble han Sogneprest i Fredriksborg og i 1608 Sogneprest i Vår Frues Kirke i København. Han var Biskop i Trondheim fra 1622 til 1642. I 1642 søkte han avsked hvilket var svært uvanelig på den tiden. Vanlig vis var man Biskop livet ut.Erik Bredal overtok ettet Peder på det vilkår at han betalte 500 rdlr i året.
    Skifte 28 jul. 1647, Trondheim Avdøde mester Peder Skielderup, svoger og barn, 2 piker, nemlig Birgitte og Anne, svoger hr. Mentz Christophersen og brødre, fars- og morsarv..

    Peder giftet seg med Anne Nilsdatter Holk 1601, Mandal, Vest-Agder. Anne (datter av Niels Lauritzen og Randi Lauritzdatter Holch) ble født 1575 , Mandal, Vest-Agder; døde 1612, Kjøbenhavn, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 5.  Anne Nilsdatter Holk ble født 1575 , Mandal, Vest-Agder (datter av Niels Lauritzen og Randi Lauritzdatter Holch); døde 1612, Kjøbenhavn, Danmark.

    Notater:

    Ulldalske saml.84 fol:IV: Opptegnelser av Laurits Nilsson, Borgermester i Tønsberg: "Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme udi Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop"!"Anno 1601 stodt deris brulup."!!"Anno 1608 om pijnstiidt waar Anne ij Kijøpenhauen och war Anders mijn sønn medt hende."

    Notater:

    Gift:
    Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.

    Barn:
    1. Susanna Pedersdatter Schjelderup ble født 1602 , Mandal, Vest-Agder; døde, Danmark.
    2. Jens Pedersøn Schjelderup ble født 24 Feb 1604 , Mandal, Vest-Agder; døde 2 Okt 1665, Bergen, Hordaland.
    3. Jørgen Pedersøn Schjelderup ble født 1605 , Mandal, Vest-Agder; døde 24 Des 1657, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet 31 Des 1657, Skogn, Nord-Trøndelag.
    4. 2. Nils Pedersøn Schjelderup ble født 17 Mar 1608 , Kjøbenhavn, Danmark; døde 3 Okt 1652, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    5. Maren Pedersdatter Schjelderup ble født 19 Feb 1610 , Kjøbenhavn, Danmark; døde 2 Jan 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet 11 Jan 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  3. 6.  Andreas Jensen Helkand ble født 12 Mai 1599 , Århus, Danmark (sønn av Jens Anderssøn Helkand og Boel Rasmusdatter); døde 17 Okt 1662, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Borgemester

    Notater:

    Fra 1613 tjente han forskjellige adelsmenn, inntil han 1622 fra kansleren Christian Friis til Kragerup kom til hr. Peder Schjelderup, som nettopp var blitt biskop i Trondheim, og som gjorde han til fogd over sine innkomster i Nordlandene, noe han var i 20 år, samtidig som han 1627 (fra 10. mai) - 1631 fungerte som fogd i Herjedalen. I 1631 ble han toller i Trondheim, 1633 byfogd, 1636 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et s akbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna). 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeværge ved Domkirken. I 1650, 16. mai [1652?] ble han Borgermester i Trondheim. I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel.
    Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde borgerleie i Stprvågan, kunne ha håseteleie i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere hadde hatt tidligere. Han roses som en gudfryktig og sjelden rettsindig mann, som hadde stor omhu for kirken, fattighuset m.m. Fra Printz's samling i Det norske Riksarkiv, findes det våpen Helkand har benyttet - Skjold: Arm, 1 fra sky holder 1 krone (Helkand og Bendecke) - Våpenet har hjelm uten hjelmtegn. »... Saa gleder Jeg mig Wid, Jeg haffuer Fire Børn de thoe, erh Werslig, de thoe ehr geisslig Saa kand de thoe weslig threde i min Brug effter som den thiener Jche, de geislig, och der aff betalle min Gield, ...« Hentyder han her til at datteren Anne er geistligt gift, sønnen Hans er geistlig, datteren Boel er verdsligt gift, hvilket må betyde at sønnen Peder har et verdsligt erhverv.
    Skifte 8 dec. 1670, Trondhjem. Avdøde borgermester Anders Jensen Hellekand. Enke Karen Hansdatter. Barn: herr Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift, 5322 ÷ 2689 rd..

    Andreas giftet seg med Karen Hansdatter 5 Jan 1625, Trondheim, Sør-Trøndelag. Karen (datter av Hans Lauritsen og Anne Ludviksdatter) ble født 14 Sep 1590 , Øye, Melhus, Sør-Trøndelag; døde 1679, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 7.  Karen Hansdatter ble født 14 Sep 1590 , Øye, Melhus, Sør-Trøndelag (datter av Hans Lauritsen og Anne Ludviksdatter); døde 1679, Trondheim, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    Var hjemmeboende hos sine foreldre til 1609. Hun døde hos sin eldste datter Anne. I Skiftet etter Thomas Hammond og hustru Elisabeth Sommerschield 28. aug. 1682 er opplyst at sl. Per Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskends farmors (~ Karen Hansdatter) arv 39 Rdlr. Melhuus Hoved-Kirke (tæt ved Melhuus Prestegaard). - Ved den søndre Siide af Indgangen til Choret, staar et Epitaphium, som Karen, Anders Helkandts, har ladet sætte, over sine Forældre og Børn.
    Skifte 14 nov. 1679, Trondhjem. Skifte oppgjøret etter hennes så slik ut: 1874 - 1240 Rdlr., derav 1/4 i brøstfeldig sjøbrygge med boder, to løkker, to bytomter, reperbane, Selsbakk gård med 13 kuer m.v. og Hellekandseter med fire karussdammer solgt med forkjøpsrett Henrik Hornemann, gårdparter, portretter (ikke navngitt), intet sølv..

    Barn:
    1. 3. Anna Andersdatter Helkand ble født 3 Jan 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 19 Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag.


Generasjon: 4

  1. 8.  Jens Pedersønn Schjelderup ble født 1510 , Skjelderup, Jylland, Danmark (sønn av Peder Jenssøn og Maren Nilsdatter, Borke); døde 1582, Bergen, Hordaland; ble begravet , Domkirken, Bergen, Hordaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Biskop I Bergen

    Notater:

    Skielderup tok baccalaureus-graden ved universitetet i København 1544. Han tilhørte kretsen omkring teologen Niels Hemmingsen, som gjennomgikk Davids salmer med de viderekomne studentene. Han ble magister i Wittenberg og 1547 professor pædagogicus i København. 1549 ble han professor i fysikk; antakelig hadde han en lavere stilling fra før. I 1551 er »physicus« Jens Skjelderup assistent hos Peter Capeteyn. Han begyndte å lese medisin under sin ansettelse hos Capeteyn og mottok den første licentiatgrad i medisin fra Københavns Universitet. Omtrent samtidig giftet han seg med Capeteyns datter. Da pestepidemien brøt ut, ønskede physicus Skjelderup at bli lege og inntrede i det medisinske fakultet. Hjulpet av sin svigerfar blev han i 1554 immatrikuleret ved Rostock Universitet, hvor han samme år blev dr. med., og i juni 1556 ser det ut til at han tok både lisensiat- og doktorgraden i medisin i Rostock. Det nevnes titler på flere medisinske skrifter av Skielderup, men bare et lite disputasskrift er å finne i dag.

    1557 ble Skielderup uventet utnevnt til biskop i Bergen, og 16 juni 1557 ble han innsatt i embetet av biskop Niels Palladius i København. I Bergen møtte han stiftets prester og diskuterte embetsgjerningen med dem. Senere innførte han praksisen å holde synoder med prestene, første gang 1569, da en av sakene var spørsmålet om voksfigurer og andre billedstøtter i kirkene. Det ble vedtatt at voksfigurene og de fleste støttene skulle fjernes fra domkirken. I juleuken 1570 fikk biskopen fjernet noen bilder – noe som ble tatt ille opp av byrådet. I dialogen En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft om huad en Christen skal holde om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne redegjorde han for sitt syn. Skriftet er formet som en samtale mellom en prest og en bonde. Francis Bull betegner boken som det eneste bidrag fra Norge til den egentlige reformasjonslitteratur.

    Bispeembetet var en høy stilling, men kunne også være en byrde. Handelsbyen Bergen bød på store utfordringer, og et brev fra Københavns universitet, der Skielderup får løfte om å kunne vende tilbake til sitt professorat, må være et resultat av hans tvil. Noen år senere, da han for tredje gang klager over bispeboligen, skriver han at den må bringes i orden – hvis ikke drar han tilbake til sitt fødeland, der han kunne ha det mye bedre.

    Skielderup var en ansett mann. 1559 fikk han den ære å få bistå ved Frederik 2s kroning. Han gjorde også en danmarksreise 1565, for å hente arven etter faren. I København ble han gjestfritt mottatt av tidligere kolleger ved universitetet og hadde en samtale med kongen. Rostock-professoren David Chytraeus tilegnet 1578-utgaven av boken Onomasticum Theologicum (teologisk ordliste) til ham. Og i det ellers satiriske verket Die nordsche saw (Den norske so) får han det beste skussmål. Her får vi vite at Skielderup var skallet.

    Som biskop i Bergen 1557–82 var Jens Pederssøn Skielderup sentral i gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Mest kjent er han for sin kamp mot “affgudiske billeder” i kirkene – en kamp han førte i både ord og handling. Han er stamfar til slektene Schieldrop/Schjelderup/Skjelderup i Norge.
         
    Det er en del usikkerheter angående Skielderups bakgrunn og oppvekst. Albert Hatting mente han var født 1499 på Fyn av foreldrene Peder Jensen og Maren Nielsdatter, Gerhard Schøning skriver om hans mor at hun var «landflygtig fra Holland f. Dau de Alba», men dette kan tenkes være en forveksling med biskopens hustru Susanna Leonardsdatter. Han var nok født et stykke inn på 1500-tallet, og ut fra Absalon Pederssøns dagbok kan man slutte at han var fra Jylland.

    Den 19. april 1565, dro han til Danmark, for at hente arven etter sin fars død, og var ut i stor livsfare «under Jullandt». Den 25. juli 1565, kom han tilbake fra Danmark på kvelden , «kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen.»
    At han rejste fra Randers kunne indikere, at hans familie stammer fra Skjellerup by ved Hobro, ikke langt fra Randers.
         
    Den 19. november 1567 fortelles det (i et diplom/brev) at: «hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge ...» - udtrykket "beggis theris" henviser til forældrene og skal ikke tolkes som at der 1567 kun var to børn i ægteskabet. Samtidig skriver Absalon Pederssøn om sønnen Torberns død: «7 Martij 1563, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, döde doctor Iens Schellerups sön Torbern, hues moder heder Susanna, och hans elste broder Daniel och elste söster, och den eniste igenleffuer Adrian.» - Dette tyder på at kun et barn var i live 1563, datteren Adriane.
         
    Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana; othe disse Börn: Peder, Marien, Adriana, Ellin.

    Skielderup var gift med Susanne Lennertsdatter, antakelig en stedatter av medisinprofessoren Peter Capeteyn, som i et brev fra 1556 kaller Skielderup for “gener” (latin for svigersønn). Paret fikk ca. 8 barn, de fleste døde som små. Datteren Adriane giftet seg 1571 med den senere stavangerbiskopen Jørgen Erikssøn, og sønnen Peder ble sogneprest i Mandal og biskop i Trondheim. 1582 døde Skielderup; fru Susanne levde til etter 1584.
    Bildestriden berører mange fagfelter – historie, kirkehistorie, kunsthistorie, litteraturhistorie og idéhistorie. Skielderups teologiske synspunkter er omdiskutert: Gir hans skrift uttrykk for kalvinisme, ren lutherdom eller en mellomting? Selv om personen Jens Skielderup er uklar, engasjerer hans verk.

    Verker

    Medica themata de partibus humani corporis ('Medisinske emner, om menneskekroppens deler'), København 1554 (skriftet er ikke å finne)

    Praeside Iacobo Bordingo,[...] pro licentia in medicina consequenda disputabit de sequentibus propositionibus Iohannes Scheldorp Danus, [...] die XII. Iunii, anno M. D. LVI. Rostochii. [...]Propositiones de temperamento [...] ('Under Jacob Bording som preses vil dansken Jens Skielderup 12. juni år 1556 i Rostock disputere over de følgende teser for licentiatgraden i medisin. Teser om karakteren'), Rostock 1556

    En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft/om huad en Christen skal holde/om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne, København 1572 (ny utg., ikke faksimile, 1905)

    Se også bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 383

    Kilder og litteratur

    Norsk biografisk leksikon: Jens Pederssøn Skielderup
    E. Pontoppidan: Annales Ecclesiæ Danicæ Diplomatici, Oder [...] Kirchen-Historie des Reichs Dännemarck, bd. 3. København 1747, s. 199
    Norske Magasin, bd. 1 1858, bd. 2 1868, bd. 3 1870
    H. Rørdam: Kjøbenhavns Universitets Historie fra 1537 til 1621, bd. 1–4, København 1868–74 (bd. 1–3: se reg., bd. 4: Tillæg 55, 77 og 93)
    W. M. Schjelderup: “Den norske Familie Schjelderups Stamfader. Dr. Jens Pedersen Schjelderup. Biskop i Bergen 1557–1582”, i Mgbl. ekstranr. 51/1901
    Ehrencron-Müller, bd. 7, København 1929
    D. Mannsåker: biografi (Schjelderup) i NBL1, bd. 12, 1954
    NLH/Bull, bd. 2, 1958
    Absalon Pederssøn: Dagbok 1552–1572, utg. ved R. Iversen i Dagbok, og Oration om mester Geble, 1963, med kommentarbind ved H. Nilsen, 1970
    O. Hagesæther: “Et blad av Bergens reformasjonshistorie”, i P. Juvkam (red.): Bjørgvin bispestol. Byen og bispedømmet, 1970, s. 219–227
    S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 2 bd., 1973
    J. Goderstad: En christelig underuisning aff den hellige scrifft. Bildespørsmålet under reformasjonen. En undersøkelse i tilknytning til biskop Skjelderups skrift fra 1572, h.oppg. UiB, 1974
    I. Montgomery: “'I enlighet med Guds och Kungens ordinans', Jens Skielderup som kunglig superintendent i Bergen 1557–1582”, i Kyrkohistorisk årsskrift, Uppsala 1975, s. 139–155
    S. H. Lindøe: Til kamp mot “afguders billeder”. Idéhistoriske perspektiver på Jens Skielderups ikonoklasme, h.oppg. UiO, 2000
    G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København)
    N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002, s. 153–165
    E. Schjelderup: Slekten Schjelderup 400 år i Norge 1557-1957, s. 10–11
    G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København) http://www.nose.dk/GerhardS/

    immatrikulering av Jens Pedersen Schjelderup i Rostocker Matrikelportal

    Jens giftet seg med Susanne Leonahardsdatter Mitens. Susanne (datter av Leonahard Mitens) ble født 1525 , Danmark; døde 21 Sep 1584, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 9.  Susanne Leonahardsdatter Mitens ble født 1525 , Danmark (datter av Leonahard Mitens); døde 21 Sep 1584, Bergen, Hordaland.

    Notater:

    Hun nevnes som pleie- eller stedatter av professor Peter Capeteyn i København, død 1557, som senere kalles Jens Schjelderups svigerfar. Lampe: - nevner syv barn, mens det fra de Ulldalske Optegnelser nevnes to som Lampe ikke har med: Ellin og Marien. Denne opptegnelsen ble gjort av Jens Schjelderup svigerdatters far, Bergmann Lauritz Nilssen, følgelig kan vi ikke utelukke at disse skal være med i barnetallet. Susanne har vært i Dnk/Kbhn i 1567 da Jørgen Eriksen, senere biskop Stavanger, skriver i sitt brev av 29 mai 1570 fra Kbhn: "- sendte meg dog 10 daler med den fromme og ærlig kvinne, vår biskops hustru -", og side 130; under 22mar1567 "-beuilliget oc vnt hannom och sent hannom med Susanna Bispens hustru X Jochim daler, at forfremme sine studia medt." Susanna var også gjest i bryllupet til Hans Badsker 19aug 1565 sammen med øvrige velbårne fruer i Bergen, frw Heluig, Kristin Benkestok, Gurun Krukaus Testis m.m.andre. Likedan 26aug 1565 var hun i bryllupet mellom Erik Hanson og Brynnilda Benkestok. "-var bruden vdi en brun fløgels kiortell, och herlig vdstaffered, med en krone och mange guldkæder. kring halsen skuldrene och om albugen hafde hun guldkæder hengende ned mod jorden och hennis haar var vdslagitt." Den 24. juni 1565 holdt Susanna "sin tienestepiges Bryllup med her Jens Sogneprest paa Oes-", dette bryllupet fant sted mens doctor Jens Schellerup var i Danmark. -og hun nevnes også som gjest i Hans Halvardsøns bryllup på Manger.

    Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
    Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

    Barn:
    1. Adriana Jensdatter Schjelderup ble født 1551 , Kjøbenhavn, Danmark; døde 1602, Stavanger, Rogaland.
    2. Daniel Jenssøn Schjelderup ble født 1554 , Bergen, Hordaland; døde 7 Mar 1563, Bergen, Hordaland.
    3. Katrine Jensdatter Schjelderup ble født 1556 , Bergen, Hordaland; døde 7 Mar 1563, Bergen, Hordaland.
    4. Torben Jenssøn Schjelderup ble født 2 Jul 1562 , Bergen, Hordaland; døde 7 Mar 1563, Bergen, Hordaland.
    5. Otto Jenssøn Schjelderup ble født 26 Feb 1565 , Bergen, Hordaland; døde 23 Okt 1566, Bergen, Hordaland.
    6. Jens Jenssøn Schjelderup ble født 28 Jun 1569 , Bergen, Hordaland.
    7. 4. Peder Jenssøn Schjelderup ble født 7 Sep 1571 , Bergen, Hordaland; ble døpt 11 Sep 1571 , Domkirken, Bergen, Hordaland; døde 27 Sep 1646, Trondheim, Sør-Trøndelag.
    8. Marien Jensdatter Schjelderup ble født , Bergen, Hordaland.
    9. Ellin Jensdatter Schjelderup ble født , Bergen, Hordaland.
    10. Christen Jenssøn Schjelderup ble født 1574 , Bergen, Hordaland; døde 24 Aug 1622, Søgne.

  3. 10.  Niels Lauritzen ble født 1540 , Flensburg, Tyskland; døde 1614, Tønsberg, Vestfold.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Lagmann på Agdersiden

    Notater:

    Anno 1599 om pijns tijdt drog faer tell Mandal. Borgermester i Tønsberg omkr. 1585-1599. Var til stede på herredagen i Oslo den 4. august 1585 og kalles da borgermester. Den 20. juni 1597 deltok han som bisitter i lagtinget på Målstuen i Tønsberg, hvor der dømtes i en eiendomstvist mellem Sandeherad prestegård og arvingene efter hustru Gudrun på Bø.
    Niels Lauritssøn var borgermester i Tønsberg ennu i 1598, da kong Christian 4. med følge under sitt ophold i Tønsberg den 25. juli tok inn i hans gård på Storgaten. Niels Lauritssøn blev 1599 lagmann på Agdesiden og tok ophold på Holme i Mandal. Han levet ennu i 1613. Optræder ved Herredagen i Stavanger 6.-8. aug. 1607 som «Niels Lauritzønn, fordom laugmand paa Augdeside». Ved herredagen i Skien 16. aug. 1613 er «erlig och welb: mand Peder Grube till Alstrup och Niels Lauridtzsenn, fordum laugmanndt vdj Manndals leenn» stevnet. «Disligeste møtte her wdj rete fornevnte Niels Lauridtzsønns, førige laugmandt paa Augdeside, hanns sønn welacht mandt Jfweer Nielsenn, borgemester i Thunsberrig, paa sinn faders och welbemelte Peder Grubbis wegnne ...».

    Niels giftet seg med Randi Lauritzdatter Holch 25 Nov 1593. Randi (datter av Laurits Olufsen Holch og Marthe Johnsdatter Pakke) ble født 1540 , Tønsberg, Vestfold; døde 29 Mai 1597, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 11.  Randi Lauritzdatter Holch ble født 1540 , Tønsberg, Vestfold (datter av Laurits Olufsen Holch og Marthe Johnsdatter Pakke); døde 29 Mai 1597, Tønsberg, Vestfold.

    Notater:

    Anno 1597 denn 29 maij döde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk och er begrauett ij wor frue kyerke for altterett.

    Barn:
    1. 5. Anne Nilsdatter Holk ble født 1575 , Mandal, Vest-Agder; døde 1612, Kjøbenhavn, Danmark.
    2. Maren Nilsdatter
    3. Iver Nilsen ble født , Tønsberg, Vestfold; døde, Tønsberg, Vestfold.
    4. Laurits Nilssøn ble født , Tønsberg; døde, Tønsberg.

  5. 12.  Jens Anderssøn Helkand ble født 1560; døde, Århus, Danmark.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Ridefogd

    Notater:

    Borger i Århus

    Jens giftet seg med Boel Rasmusdatter. Boel ble født 1570; døde 1649, Kjøbenhavn, Danmark; ble begravet 10 Sep 1649, St. Nikolai Kirke, Kjøbenhavn, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 13.  Boel Rasmusdatter ble født 1570; døde 1649, Kjøbenhavn, Danmark; ble begravet 10 Sep 1649, St. Nikolai Kirke, Kjøbenhavn, Danmark.

    Notater:

    Begravet 10 okt. 1649, Skt. Nikolai kirke (von Meulengracht Ligkammer) i København

    Barn:
    1. 6. Andreas Jensen Helkand ble født 12 Mai 1599 , Århus, Danmark; døde 17 Okt 1662, Trondheim, Sør-Trøndelag.

  7. 14.  Hans Lauritsen ble født 1550; døde 1613, Øye, Melhus, Sør-Trøndelag.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Fogd

    Notater:

    Han nevnes som fogd i Gauldal i en sak i 1597 og i den saken fremgår det at han også var fogd i Gauldal i 1589 og trolig før den tid også (NHD bd. IV, s. 97f.). Nevnes også som fogd her i lensregnskapet i 1610. Han kvittere også landskatten for Gauldal og Herjedalen martin i 1611 og martini 1612. I et vitnebrev i 1597 kaller han seg fogd i Gauldal, Oppdal og Herjedal. Hans Lauritsen var en av de fogdene som kom sterkt i søkelyset under oppgjøret med Ludvik Munck. Fogde over Orkdal og Gauldal under Lensherre Ludvig Munk. Har er nemnd i 1579, -86, - 94 og 1607 og budde på Leinstrand, og Øye i Melhus. Kanskje er han den Hans Lauridzen, der 1610 er nevnt som foged i Herjedalen i Langes Embetskalender (Norske Riksarkiv). I en dom af 31. mai 1597 omkring Ludvig Munks frille, Anne Iversdatter »Munke-Anna« fremgår det, at Ludvig havde en datter med hende. Man har spekuleret på om denne datter kunne være Hans Lauridzen's hustru Anne Ludvigsdatter.
    »Både i Orkdal og Gauldal var det sett ut rykte om at to kjerringar, den eine i Gauldal, den andre på Hølonda, dreiv med trolldom. Hans fut let begge hekte og fengsle. Den eine, visstnok Berit frå Hølonda, fekk sleppe ut for å få bygdefolket til å gje seg tingsvitne for skuldløyse. Folket i Buvik gav kona gode vitnemål. Men futen som skulle ha hørt vitnemåla, kom ikkje før seinkvelden, da almugen var faren heim. Trass i positive vitnemål frå bygdefolk, vart kona hekta att og avliva. Grunnlaget for avrettinga var laust prat.« Herredagen i Trondheim i 1597 avsette alt administrasjonspersonale over heile lenet, ikkje berre Ludvig Munk, men òg futane i lenet: Hans Lauridzen i Orkdal-Gauldal, Jørgen Hansen i Sparbu, Bernt Schrøder i Romsdalen og Søren Sørensen i Jämtland. På den største Klokke i Kirkens [Ørkedals Hovedkirke] Taarn staar: »Qverite Dominum Dum Invenivi Protest. Esa.: 55. Anno 1585. Christen Friis oc Fru Mette Hardenberg. Hans Laures Søn X F X.« ? KAN DETTE TÆNKES AT VÆRE HANS LAURITSSØN ?
    En dom emellom Jngeborg paa Langland och Hans Lauritzen om fire kiør: »G. a. w., att aar 1597 thend 16 junj paa kongsgaarden her vdj Trundhiem for osz war skickett Jngeborg paa Langland och thilltalde Hans Lauritzszen, fogett paa Gulldall, for fire kiør, hand haffde thagett ...« I en herredagsdom fra Trondhjem 6. juni 1597, omtales han som: »Hans Lauritzen, kong. may.tz fogidt offuer Guldall, Opdall och Herdals lehn, ...« Hans Lauritzens kamerala verksamhet i Härjedalen har jag funnit belagd åren 1585-1613 i olika typer av räkenskapsmaterial. Första gången han klart nämns som kongelig majestets fogde i Härjedalen är år 1591. I en start försvenskad och bristfällig avskrift underskriver »Hans Laurits Floch fougte« år 1604 ett intyg om tingsläsning på Lillhärdals vinterting i Härjedalen. Det faktum att avskriften gjorts på den svenska tiden, är starkt försvenskad och i övrigt av bristande kvalitet, gör uppgiften »Floch« dubiös. Det kan röra sig om en felläsning. Etter at han var avsatt som fogd i Orkdal-Gauldal, drev han med sagbruksvirksomhet, kanskje har han også drevet med dette mens han var fogd. Han bodde på Øy i Melhus 1580-1608 etter løytnant von Rosborg 1575-79.

    Hans giftet seg med Anne Ludviksdatter. Anne (datter av Ludvig Ludvigsen Munk og Anne Ivarsdatter) ble født , Melhus, Sør-Trøndelag; døde 6 Jan 1601, Øye, Melhus, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  8. 15.  Anne Ludviksdatter ble født , Melhus, Sør-Trøndelag (datter av Ludvig Ludvigsen Munk og Anne Ivarsdatter); døde 6 Jan 1601, Øye, Melhus, Sør-Trøndelag.

    Notater:

    I en herredagsdom dat. Throndhjem 31. mai 1597 står der bl.a.: »Wor och tilstede Anders Jensen paa Hans Lauritzens hustruis broders vegne ...« - Dette kan være foged Hans Lauritssøn der her henvises til.

    Barn:
    1. 7. Karen Hansdatter ble født 14 Sep 1590 , Øye, Melhus, Sør-Trøndelag; døde 1679, Trondheim, Sør-Trøndelag.




Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !