Rasmus Andersen Schjelderup

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Pastor Skjervøy

Notater:

Han blev först undervist hjemme, kom så i Trondhjems skole og senere i Bergens skole, hvorfra han 1700 blev dimitteret. Absolverte samme år Eks. art., 1702 eks. filos., 5. mai 1704 eks. teolog. og 10. mai samme år dimespræken. Blev 5. aug. 1705 ordineret til res. pastor til Hillesöy i Senja, hvor han iflg. Hammonds Miss. historie side 334, skal ha levet i så yderlig armod, at han nesten uten klær og som en anden bonde måtte arbeide for livets opphold. Han blev derpå res. pastor til Torsken, hvor han i 1720 sees ilignet å svare krigsstyr med 150 rdlr. Utnevntes 23. sept. 1724 til res. pastor til Skjærvöy. Han omtales meget rosende i Hammonds Miss. historie.

Død 1757
https://media.digitalarkivet.no/kb20070607650130

3. aug. 1757 påbegyndtes registrering efter Rasmus Andersen Schjelderup.
Skifte 1757, Skjervøy [prestegård], Skjervøy sogn. protokoll 1733-1788, legg 86..

Rasmus giftet seg med Kristin Augustinsdatter Røg 14 Feb 1706, Hillesøy, Lenvik, Troms. Kristin (datter av Augustinus Gabrielsen Røg og Margrethe Anfinnsdatter Holch) døde 1710, Hillesøy, Lenvik, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. N.N Rasmusen Schjelderup ble født 1707 , Hillesøy, Lenvik, Troms; døde 1708, Hillesøy, Lenvik, Troms.
2. N.N Rasmusdatter Schjelderup ble født 1708 , Hillesøy, Lenvik, Troms; døde 1709, Hillesøy, Lenvik, Troms.
3. N.N Rasmusdatter Schjelderup ble født 1709 , Hillesøy, Lenvik, Troms; døde 1710, Hillesøy, Lenvik, Troms.

Rasmus giftet seg med Margrete Pedersdatter Moursund 12 Apr 1711, Hillesøy, Lenvik, Troms. Margrete døde 1714, Hillesøy, Lenvik, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Karen Jørgensdatter 8 Aug 1714, Hillesøy, Lenvik, Troms. Karen ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 11 Nov 1722, Hillesøy, Lenvik, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Johan Peter Schjelderup ble født 1721 , Skjervøy, Troms; døde 1786, Strømfjord.

Rasmus giftet seg med Anne Sørensdatter Røg 15 Aug 1733, Skjervøy, Troms. Anne (datter av Søren Christophersen Røg og Anna Stensdatter Meldal) ble født 14 Apr 1694 , Leksvik, Nord-Trøndelag; døde 15 Apr 1747, Skjervøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Søren Røg Schjelderup ble født 1 Aug 1725 , Skjervøy, Troms; døde 26 Jun 1809, Steilo, Hadsel, Nordland; ble begravet 9 Jul 1809, Hadsel, Nordland.
2. Even Schjelderup ble født , Skjervøy, Troms.
3. Augustinus Schjelderup ble født , Skjervøy, Troms; døde, Skjervøy, Troms.
4. Henning Schjelderup ble født , Skjervøy, Troms.

Rasmus giftet seg med Martha Malene Johnsdatter Kihl 21 Apr 1748, Skjervøy, Troms. Martha døde, Skjervøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Visepastor i Trondenes

Notater:

Erlandsen forteller at han blev ordinert til visepastor til Tromsø 1672 og forflyttet til Trondenes 1689, hvor han døde 1693.
Iflg. Delgobe student 1665, baccalaureus 1666.
Anders ble Student 1665, baccalaureus 1666, 1672 ordinert til visepastor til Tromsø og 5. mar. 1679 utnevnt til Warbergs etterfølger i Trondenes.

I en klage over kvegskatten fra 1686 kom Schjelderup inn på de vanskelighetene en prest kunne ha med å holde liv i de 20 «inventarkyrne» på prestegården: ...... «formedelst dette besværlige Lands tilstand, bortdør de en deel Aaringer saa her neppe findes 10 eller 8 Støcker igien. Det Gud og enhver er bevist, som Landets tilstand kiender. Og om det Herren saa behagede, mig i dag eller imorgen at hedenkalle, maa da mine fattige medler fra Quinde og Børn først den efterkommende udtages, til den Summa af Inventarie-Kiør opfyldes.»

Anders giftet seg med Anne Hansdatter Nysted. Anne (datter av Hans Olufsen Nysted og Mette Andersdatter Bredal) ble født 1645 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1711, Tovik, Harstad, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anne er søsterdatter til Biskop Erik Bredal.Slekten skal vere fra Laaland i Danmark. 
Da Anne ble enke annen gang 1692, fikk hun hele Tovik utlagt som enkesete (landskyld- og skattefri) og døde der 1711. Det ser ud til at presteenken hadde det trangt økonomisk. I 1708 avsto hun ... av Tovik til Asmus Wessel Rosenfeldt. Det er ganske sikkert hennes kiste som ble funnet da gulvet i Trondenes kirke ble tatt opp. På lokket var initialene AHDN og innskrift: «Jesus Christ er mit Liv. 1711». Ved hennes side i Trondenes kirke sto en kiste med to lik. Kanskje var det hennes to menn ? Efter hun ble enke for anden gang bodde hun en tid (1695) hos sin svoger res. kap. Jens Schjelderup i Hamarøy.

I 1701 bodde hun på Tovik i Trondenes med sønnen Niels Anderssøn Schjelderup, 16 år gl.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Residerende Kapelan Troms

Notater:

Optaget 25. juni 1626 på Sorø «Nicolaus Petri», og udgået 1. maj 1630. Indskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22. maj 1630.
Studerede i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvorefter han er blevet Prest i Trondhjem.
Resid. kapellan til Vor Frue kirke i Trondhjem.
Skifte 13 okt. 1653, Trondhjem. Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven)..

Nils giftet seg med Anna Andersdatter Helkand 11 Jun 1643, Trondheim, Sør-Trøndelag. Anna (datter av Andreas Jensen Helkand og Karen Hansdatter) ble født 3 Jan 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 19 Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Født 3 jan. 1627, Trondheim, Norge., (imellum 4 och 5 om Afftenen)., døbt _____, Vor Frue Kirke i Trondhjem, (Søndagen efter 3. jan. 1627), hindis Fadere var: Jon Robertßøn, Casper Christopherßøn, Giedsche Bißbens Høstrue, Øllegrd M: Mogenßis, Aaße Olluff schriffuers, gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en koschen for, og 3 schedr aff S: M: Mogensis Sølff.. 
Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Trondheimsborger

Hans giftet seg med Mette Andersdatter Bredal. Mette (datter av Anders Rasmusen Bredal og Anne Nilsdatter Friis) ble født 1602 , Rudkøbing, Langeland, Danmark; døde 1672, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Biskop I Trondheim

Notater:

Peder Jenssøn Schjelderup var en markant biskop i Trondheim og ivret blant annet for misjon blant samene. Blant hans etterkommere er en rekke kjente personer i Norge og Danmark.
Schjelderup vokste opp i Bergen, der han fikk sin første utdannelse ved byens latinskole. Senere gikk han på skole i Stavanger, hvor hans svoger var biskop, og i Sorø, før han 1593 ble student ved universitetet i København. 1595–98 studerte han i Wittenberg. Etter en grundig teologisk utdannelse vendte han tilbake til Norge, hvor han ble kapellan i Mandal. Kanskje ble han også sogneprest der.
Kong Christian 4 skal ha hørt Schjelderup preke og ble så imponert at han befalte ham å dra til Danmark, hvor han 1607 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg. Schjelderup kom ikke til å tiltre dette embetet, da han i stedet ble utnevnt til sogneprest i Vor Frue kirke i København. Samme år, 1608, ble han også magister. I København ble han kjent som en dyktig prest. Han ble i København til 1622, da han ble utnevnt til biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Antakelig så kongen ham som en sindig mann som kunne foreta en nødvendig opprydding etter den uortodokse Arrebo.
Schjelderup kom til Trondheim 1623 og slo seg ned i Degnegården, som lå like nord for domkirken, nær byens nåværende rådhus. Han visiterte sitt store bispedømme, som strakte seg fra grensen mot Sunnmøre til Vardø, og tok fatt i en rekke forhold. Han huskes også fordi han sammen med lensherren Oluf Parsberg laget et system som sikret at domkirken i Trondheim ble vedlikeholdt. Dessuten er han den første biskop som man vet tok et initiativ til misjonering blant samene. Schjelderup sørget for at sognepresten i Snåsa fikk en prebende (inntekter av jordegods) for å kunne bedrive misjonsarbeid. Også i Nord-Norge arbeidet han for at prestene skulle misjonere blant samene. Hvordan misjonsfremstøtet falt ut, er ikke kjent, men samene forble i hovedsak hedninger til ut på 1700-tallet.
Schjelderup var en grundig og arbeidsom biskop, som styrte det store stiftet med fast hånd. 1642 søkte han avskjed, noe som ble innvilget. Han fikk da en pensjon på 500 riksdaler, som hans etterfølger på bispestolen, Erik Bredal, skulle betale ham.
1611 fikk Schjelderup trykt et anonymt skrift, En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid. Ellers ble hans likpreken til minne om lagmann Peder Grum trykt i København 1631. 1639 sendte Schjelderup en merkelig skrivelse til professor Thomas Bartholin, hvor han hevdet at en kvinne i Ytre Namdal hadde født velskapte barn med bare seks måneders mellomrom. Denne opplysningen lot Bartholin senere trykke.
Peder Schjelderups eldste sønn ble biskop i Bergen i likhet med farfaren, mens to andre sønner ble prester, henholdsvis i Skogn og i Vår Frue kirke i Trondheim. Datteren Annas barn med Søren Hansen, som var sogneprest i domkirken i Trondheim, tok i bruk morfarens slektsnavn, som derved ble spredt vidt omkring.
Verker
• En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid, København 1611
• Ligprædigen ofver lagmand Peder Grum, København 1631

Peder var Kapelan i Mandal 1599, Sogneprest samme sted i 1604, Fra 1607 ble han Sogneprest i Fredriksborg og i 1608 Sogneprest i Vår Frues Kirke i København. Han var Biskop i Trondheim fra 1622 til 1642. I 1642 søkte han avsked hvilket var svært uvanelig på den tiden. Vanlig vis var man Biskop livet ut.Erik Bredal overtok ettet Peder på det vilkår at han betalte 500 rdlr i året.
Skifte 28 jul. 1647, Trondheim Avdøde mester Peder Skielderup, svoger og barn, 2 piker, nemlig Birgitte og Anne, svoger hr. Mentz Christophersen og brødre, fars- og morsarv..

Peder giftet seg med Anne Nilsdatter Holk 1601, Mandal, Vest-Agder. Anne (datter av Niels Lauritzen og Randi Lauritzdatter Holch) ble født 1575 , Mandal, Vest-Agder; døde 1612, Kjøbenhavn, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ulldalske saml.84 fol:IV: Opptegnelser av Laurits Nilsson, Borgermester i Tønsberg: "Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme udi Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop"!"Anno 1601 stodt deris brulup."!!"Anno 1608 om pijnstiidt waar Anne ij Kijøpenhauen och war Anders mijn sønn medt hende."

Notater:

Gift:
Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Borgemester

Notater:

Fra 1613 tjente han forskjellige adelsmenn, inntil han 1622 fra kansleren Christian Friis til Kragerup kom til hr. Peder Schjelderup, som nettopp var blitt biskop i Trondheim, og som gjorde han til fogd over sine innkomster i Nordlandene, noe han var i 20 år, samtidig som han 1627 (fra 10. mai) - 1631 fungerte som fogd i Herjedalen. I 1631 ble han toller i Trondheim, 1633 byfogd, 1636 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et s akbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna). 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeværge ved Domkirken. I 1650, 16. mai [1652?] ble han Borgermester i Trondheim. I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel.
Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde borgerleie i Stprvågan, kunne ha håseteleie i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere hadde hatt tidligere. Han roses som en gudfryktig og sjelden rettsindig mann, som hadde stor omhu for kirken, fattighuset m.m. Fra Printz's samling i Det norske Riksarkiv, findes det våpen Helkand har benyttet - Skjold: Arm, 1 fra sky holder 1 krone (Helkand og Bendecke) - Våpenet har hjelm uten hjelmtegn. »... Saa gleder Jeg mig Wid, Jeg haffuer Fire Børn de thoe, erh Werslig, de thoe ehr geisslig Saa kand de thoe weslig threde i min Brug effter som den thiener Jche, de geislig, och der aff betalle min Gield, ...« Hentyder han her til at datteren Anne er geistligt gift, sønnen Hans er geistlig, datteren Boel er verdsligt gift, hvilket må betyde at sønnen Peder har et verdsligt erhverv.
Skifte 8 dec. 1670, Trondhjem. Avdøde borgermester Anders Jensen Hellekand. Enke Karen Hansdatter. Barn: herr Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift, 5322 ÷ 2689 rd..

Andreas giftet seg med Karen Hansdatter 5 Jan 1625, Trondheim, Sør-Trøndelag. Karen (datter av Hans Lauritsen og Anne Ludviksdatter) ble født 14 Sep 1590 , Øye, Melhus, Sør-Trøndelag; døde 1679, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Var hjemmeboende hos sine foreldre til 1609. Hun døde hos sin eldste datter Anne. I Skiftet etter Thomas Hammond og hustru Elisabeth Sommerschield 28. aug. 1682 er opplyst at sl. Per Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskends farmors (~ Karen Hansdatter) arv 39 Rdlr. Melhuus Hoved-Kirke (tæt ved Melhuus Prestegaard). - Ved den søndre Siide af Indgangen til Choret, staar et Epitaphium, som Karen, Anders Helkandts, har ladet sætte, over sine Forældre og Børn.
Skifte 14 nov. 1679, Trondhjem. Skifte oppgjøret etter hennes så slik ut: 1874 - 1240 Rdlr., derav 1/4 i brøstfeldig sjøbrygge med boder, to løkker, to bytomter, reperbane, Selsbakk gård med 13 kuer m.v. og Hellekandseter med fire karussdammer solgt med forkjøpsrett Henrik Hornemann, gårdparter, portretter (ikke navngitt), intet sølv..

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

  I 1595 var han kapellan i Veile og fikk da forleningsbrev på Kronens part av   korntienden av Nykirke sogn i Nörvongs herred, kvitt og fritt.   Anders Bredal siges at være født i Vindinge ved Vejle 1578. J.Bloch skriver dog,   at han blev født »udi Weyle Købstad«, og dette sandsynliggøres ved, at han   underskrev sig Anders Bredal Vedele, hvilket Bloch selv har set. Han   blev Sognepræst i Rudkøbing 1597, blev Provst [i Nørre herred] 1604 og døde i   Embedet 1630. Som rimeligvis alle de foregaaende og efterfølgende Præster,   der døde her før 1805, blev ogsaa han begravet i Kirkens Kor, og han fik over   sig lagt en Ligsten, som desværre igen blev optaget i 1691. Kirkebogen meddeler   herom, skrevet af Sognepræsten Niels Giødsøn: »Dette stod skrevet paa den Sten,   som blev optaget udi Koret i Rudkiøbings Kirke, og Gud ved, det var   meget mod min Vilje. Den blev optagen VI 7bris 1691. -o- Jeg veed,   at min Fresere lefver hos Faderens høyre Haand oc troer han skal i sin   Herlighed igienkomme beskiket Dommere af Gud ofver levende oc døde, oc saa skal jeg see   hannem af mit Kiød. Joh. XIV: Matth. XXV: Act. XX. -o-   Her ligger begraven hæderlig og vellærde Mand Her Anders Bredal Vedle, Provst og   Sogneprest udi Rudkiøbing, som christeligen i Herren hensof Anno 1630 den 17. Febr.   udi hans Alders 52 Aar og udi hans Embedis 32 Aar, disligeste hans kierre   Hustrug erlig oc gudfrygtig Quinde Anne Niels Datter, som saligen i Herren   døde 1623 den 6 Julij«. [Kirkebog 1691, Fol. 373b.] Anders Bredal var gift 2 Gange.   Hans første Hustru var Anne Nielsdatter, der døde 1623, og det var kun med Betænkelighed,   at han paany indtraadte i Ægteskab, antagelig i 1626, med Abigael Christiansdatter.
  J.Bloch mener dog, at hun hed Abigael Christensdatter, og   han fortæller, at Anders Bredal d. 12. Maj 1626 raadførte sig med Biskoppen,   før han tog den endelige Beslutning. Abigael overlevede Anders Bredal og giftede   sig med hans Efterfølger Lauritz Jacobsen. J.Bloch meddeler desuden, at Mag. Alb.   Thura i hist. litt. Danorum, p. 379, regner Anders Bredal som en af de danske Poeter, og at han i 1610 lod   udgive en Ligprædiken over Fru Anne Rønnow, Hr. Erich Hardenbergs. Byfoged Friederichsen indsendte i 1720 en   Skrivelse til Biskoppen, hvori han bl.a. gør Rede for de Epitafier, som paa dette Tidspunkt fandtes i   Rudkøbing Kirke. Der var 8 ialt, og Friederichsen nævner dem alle samt meddeler, hvem   de var ophængt over eller skænket af.
Et af disse Epitafier var ophængt til   Minde over Provst Anders Bredal. Friederichsen skriver herom: »Først eet over Sakristidøren,   som sal. Dr. Erich Bredal, Biskop i Norge, haver ladet opsætte over sin salig Fader, sal. Hr. Anders   Bredal, som var Sognepræst her udi Sognene og Provst udi Herredet, Anno 1633«. At Bredal efter sin Død fik sit   Epitafium, er altsaa sikkert nok, og iflg. Friederichsens Redegørelse synes det ogsaa at have været det eneste   Præste-Epitafium, som fandtes i 1720. Af de omtalte Epitafier er der endnu bevaret 2, som begge hænger   paa Kirkens Sydvæg, og da det ene af disse, er ophængt til Minde om en Præst, er det nærliggende at slutte,   at det er Provst Anders Bredals Epitafium, der her er bevaret [Epitafiet er gengivet fotografisk i bogen.]

Anders giftet seg med Anne Nilsdatter Friis. Anne (datter av Niels Christensen Friis og Karen Knudsdatter) ble født 1578 , Gudme, Svendborg, Danmark; døde 6 Jul 1623, Rudkøbing, Langeland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]