| 6. | Odd Sevatson, Fevoll ble født 1480 , Fevoll, Hjelmeland, Rogaland (sønn av Sevat Øysteinsson, Fevoll og N.N Narvesdatter); døde, Fevoll, Hjelmeland, Rogaland. Notater:
Om Odd på Fevold kan fortelles at han nevnes første gang i 1519 og var da en av de menn i Ryfylke som betalte størst skatt. Hele 50 mark måtte han betale, så han har sikkert deltatt aktivt i skatteopprøret. Odd og hans hustru Guren Toresdtr. hadde tre barn. Sevat Oddsson var eier og bodde på Skiftun i Hjelmeland, som han fikk utlagt på skiftet. Datteren Siri var gift med Olav på Foss og datteren Magnhild var kanskje gift med Hågen på Foss. Lensmann i Vikedal, Lars Knutsson Hogganvik, arver gods i Skiftun. Han må derfor sannsynligvis ætte fra Skiftun og Fevold, og det er nok fra hans mor, som var en datter av Sevat Oddsson Skiftun gift med en datter av Jon Stillufseike. Om Odd Fevold og hans etterkommere er det skrevet artikler i Rogalands historie og ættesogelags årshefter for 1949 og 1950: ' I herredagsdommen fra 1563 er opplyst at forfedrene til Hågen på Foss og Olav Koll på Skiftun, det vil si forfedrene til konene deres, hadde kjøpt Foss og Foss gods av forfedrene til Birgita Eskelsdtr. for gull og penger. Samstundes er det i den siterte domen frå 1539 tale om eit kjøpebrev og forliksbrev som gav Odd på Fevoll og medarvingane hans full rett til godset. Av dette kan vi dra to slutningar. For det fyrste: Når forfedrane til Birgita Eskelsdtr. har ått og selt ein lut av Foss og Foss gods, så er det rimelig at ho sjølv har vori ætta fra Eivind Sigurdsson og Gudrun Eililivsdtr.. Det er då si eiga ætt ho gjorde greie for då ho på tinget i Fjeldberg skipreide i 1577 vitna om ætta etter Eivind Sigurdsson. For det andre: Når det kjøpebrevet som Odd på Fevoll og medervingane hans hadde på den same luten av Foss og Foss gods, samstundes var eit forliksbrev, så er det rimelig at kjøperen og har hatt odelsrett til godset, kanskje nærare rett enn seljaren. Det vil seia at Odd på Fevoll og medarvingane hans like eins har vori ætta fra Eivind Sigurdsson og Gudrun Eilivsdtr.. Det kan og tenkjast at Odd på Fevoll ikkje sjølv har høyrt til ætta, men at han har fått godset med kona si'. Den 4. januar 1374 er det utstedt et brev på Foss, hvor Jørund Arnesson og hans hustru Gyrid Halbjørnsdatter 'Elfte dag Jul i Kong Magnus' 55 regjeringsår' var på Foss i Hjelmeland Kirkesogn og ga hverandre jevngode gaver. Gyrid var fra Onarheim i Sunnhordland. Den som levet lengst av dem og dennes etterkommere skulle oppebære penger av noen eiendommer til evig tid og til fri disposisjon. Jørund Arnesson nevnes flere ganger utover i brev fram til 1402. Han må være død like før 1402, for den 16. juni samme år er det også et brev fra Foss hvori Åsa Håvardsdtr. og hennes sønner på den ene siden og Eivind Sigurdsson på sin hustru Gudrun Eilivsdtr.'s vegne på den annen side gjør krav på arv etter Jørund Arnesson som var barnløs. Åsa kunne bevise at hun var av ekte linje, mens Gudrun Eilivsdtr., Eivinds hustru, måtte bevise at hennes mor var datter til Arne Rev, som hun kalt morfaren sin. Arne Rev har vel fått navn etter sitt våpenmerke. Jørund Arnesson var sysselmann på Voss i 1376 og eide mange gårder, bl.a. Foss og Fossgodset og gården Rogn på Voss. Den ga han på dødsleiet til Håvard og Odd Bottolfssønner på Finnen som deres rette odelsgård. Om Åsa Håvardsdtr. vet vi at hun var gift med Botolf Eindridesson i hans annet ekteskap og fikk med ham to sønner, Håvard og Odd og datteren Ragna. Odd Botolfsson hadde datteren Magnhild Oddsdtr. gift 3 ganger med høye adelsmenn, sist med Alv Knutsson 'Tre Roser'. Av siste ekteskap var sønnen Knut Alvsson, frihetshelt kjent fra kampene mot danskestyret for å løsrive Norge fra Danmark. Han hadde besatt Akershus, men ved våpenstillstansen lot Henrik Krummedige ham hugge ned. Det var gjennom fru Magnhild at Fossgodset kom i Knut Alvssons ætt. Knut Alvssons datterdatter, Gørvel Fadersdtr. var gift med Truid Ulfstand, en skånsk adelsmann, som ved dette giftermålet kom i besittelse av både Gidske godset og Fossgodset. Om Foss og Fossgodset ble det mange prosesser mellom Odd Fevolls ætt og andre grener av ætten. Således var det den 31. juli 1539 en sak om dette gods. Peder Mogensson, gift med Birgitte Eskildsdtr., hadde stevnet Odd på Fevoll for odelsretten til Foss og Foss gods, men Peder fikk ikke medhold. Gården Foss i Hjelmeland var i middelalderen et herresete. Gården ligger et stykke opp fra sjøen med fri og storslagen utsikt. Gjennom gården renner en elv med strykende fossefall og derav har gården fått sitt navn. Den gamle landskylden var i 1617 4 lauper smør. Foss er nevnt i en rekke gamle brev i diplomene like fra 1290-årene og til Foss og Foss gods nevnes i 1539 og senere. Den først kjente mann som bodde på Foss var ridderen Olaus de Foss - Olav av Foss. Han nevnes første gang i et brev 13. juni 1298. Den 19. juni 1299 nevnes han sammen med flere andre stormenn i Ryfylke, bl.a. Arnbjørn på Hebnes, i en strid med biskop Arne i Stavanger. Hr. Olav hadde en sønn som het Åsulf. Han nevnes i et udatert brev, hvor det bl.a. heter: 'Alle Guds menn og sine venner som ser eller hører dette brev sender Åsulf på Foss Guds og sin hilsen ---'. Brevet gjelder gården Rossavik i Høgsfjord, som hans far eide og som var gitt til Svithun bispestol eller kirken i Stavanger. Om Åsulf etterlot seg barn vites ikke. Det sees for øvrig også senere å være forbindelse mellom Rossavil og folkene på Foss og Tøtland. Den 8. april 1636 blir det nemlig i et målstevne på Melhus i Hjelmeland fremlagt et byttebrev av 2. februar 1592 mellom Gunnar Tjerandsson og Jon på Tøtland med søsken hvorav fremgår at 2 lauper, 18 mark smør i Melhus var kommet i skifte til Gundbjør Arnbjørnsdtr. Rossavik. Og likeledes er et pantebrev fra Gundbjørn Gundbjørnsson Rossavik til Alv Skiftun på 1/2 laups leie smør og laks i Eie ved Egersund, datert 13. april 1615. Etter Åsulv på Foss må en mann ved navn Arne Rev ha eid Foss og fra ham må de senere eiere av Foss nedætte. Han eller hans kone er rimeligvis en slektning av Åsulv. De eldste leddene på Foss er da muligens slik: - Olav av Foss, Ridder, nevnt 1298 og flere ganger senere - Åsulv Olavsson Foss - Arne Rev på Foss, må kanskje være en slektning av Åsulv - NN Arnesdtr. g.m. Eiliv - Gudrun Eilivsdtr. g.m. Eivind Sigurdsson og etterkommere av en av disse to er slekten på Opsal i Vikedal, Odd på Fevold eller hans hustru Guren Toresdtr. og Birgitte Eskildsdatter. I boken Vikedalsætter skriver Nils Dybdal-Holthe at Odd Sevatsson Fevoll var sønn av Sevat Øysteinsson i Suldal, nevnt i 1489. Hans far var Øystein Sevatsson fra Ål i Hallingdal, nevnt i 1491. I Buskerud og Vestfolds tidskrift 'Gjallarhorn' nr. 3 har Finn Wang skrevet en artikkel hvor han bl.a. redegjør for Øystein Sevatssons anerekke. Han mener at Øystein hustru het Ragna Aslesdtr. fra Kvåle-ætten i V. Slidre. Hans foreldre var Sevat på Sata og Noss i Ål, og hans mor var en datter av Narve Eysteinsson nevnt på Høle i Vang 1427. Narves far var Eystein Botolvsson også han fra Høle i Vang og nevnt i 1385. Han skulle være sønn av Botolv Eindridesson Kvamme som giftet seg med Elin Viljalmsdtr. fra Finne på Voss omkring 1360. Hvis denne teorien er riktig, da skal Odd Sevatssons anerekke kunne følges til Skule Kongsfostre og videre fra ham til Karl den store. Denne teorien kan kanskje også bidra til å oppklare Odd's odelsrett til Foss og Fossgodset.
Finne-ætta, Voss.The Finne-clan, Voss.
Odd er nemnd 1519, 1521 og 1539. Han var ein velståande mann. I 1519 var han og Jon på Tøtland dei største skattebetalarane i Hjelmeland. Men Torbjørn på Halsne, i dåverande Sjernarøy skipreide betalte enno meir enn dei. I 1539 er Odd nemnd i ein dom mellom herr Truid Ulfstand til Giske og Peter Mogensson om Fossgodset i Ryfylke.
[Hjelmeland bygdebok bind 2, s. 220]
Odd giftet seg med Guren Toresdatter, Hjelmeland. Guren (datter av Tore) ble født 1478 , Hjelmeland, Rogaland; døde, Fevoll, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
|
1540 - 1623 (83 år)
