Joen Örjansson

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Vepner

Notater:

Örjan var vepner og kjent 1498 - 1546.
Hans setesgård var Hov, Hackås, hans farsarv. Han bodde på sin gård i Vinälven i 1546. Han er benevnt god mann, danneman, beskedelig man, hederlig man, ärlig och välbördig man i 1529 (DN XIV 661), «aff vabn» i 1530 (DN XIV 686). «Yrian i Hof» nevnes første gang i 1498 i ett domsbrev utstedt i Berg.
Ingemund og Olof Ingemundssønner i Loke solgte i 1523 en søsterdel av Gillsta i Hackås til Örjan Karlsson for 10 mark (DN XIV 392). Jens Kettilson i Bjärme og Anders Kettilsson i Billstad, mennene til hans fars kusiner, medga at de hadde kommet overens med ham om «Bytte mellom Billestad og Hof», hvoretter de skulle ha halvdelen i Merle og halvdelen i Ålberg som allerede var i deres besittelse. Han erkjente i 1526 at han av Sven i Heglid hadde mottatt en hest for sin odelsrett i Heglid, Sunne (DN VIV 561).
Örjan var domsmann i 1520 (DN XVI 362), 1526 (DN XIV 560) og 1530 (DN XIV 674). seglvitne i 1527, 1528 og 1529 (DN XIV 604, 623, 624, 646, 647 og 666). Han ble ofte anvendt som vitne, hvilket fremgår av et 50-tall dokument.
Den norske stattholderen, Vincenc Lunge, som ble drept i 1536, tilskrev 02.08.1529 «ærlig og velbørdig man Örjan Karlsson på Hov», og berømte hans forholdningssett overfor ærkebiskop Olofs forsøk på å tvinge Vincenc Lunge til å overgi lenet. Videre takker han for god pleie og allt godt som ble vist ham da han siste gang var i Jämtland, for hvilket han vil være Örjan og hans barn stadig takk skyldig. I et brev skrevet 09.04.1530 i Tønsberg benevner han ham «Kiere Iøren Karlson Swogher och syndherligh godhe wen» (DN XIV 685):
«Wenligh och kierligh helsen til forne sent medh gwdh Kiere Iøren Karlson swogher och syndherligh godhe wen: Haffwer iegh formerth ath ther haffwer nokre aff myne wuenner woredh inne j Iemthelandh och thaket nokre skalkes witnesbyrdh paa the ordh *handherlingher och thale som iegh paa hwort tinglagh offwer alth Iemthelandh for menige almwghe forhandledhe och thaledhe Saa sendher iegh edher en copie som her wtj edhers breff beslwthet er aff alle the artikel och handhlingher som iegh ther til kienne gaffh forhoper megh atj eller noken j alth Iemthelandh eckie annedh haffwer formerth eller hørth ath annessleidher er forhandledh och talth: en som her beskrewedh staar kierlighe och høyelighe begierendis j wille flii megh then beseildh wndher edhers och xxiiij the yppersthe mendz insigle offwer alth Iemthelandh Och skal myn fowth Iorgen Pederson wm han tiil stedhe er: eller och myn capellan Her Nilss ware edher ther tiil behielpeligh: Kiere Iorgen lather edher eckie wmkiere aff nokre falske breff elle tidendher som tiil edher komme: ath iegh eckie skal Iemtheland beholde Er iegh nw j myn retthe reise nid tiil kongelige mat steddher Och maa j ganske forlate edher ther tiil ath myne breff som iegh haffwer aff kongeligh mat: som lydhe paa x aarss forleeningh paa Iemthelandh: bliwe intet macthløss giorde: eller tiil bake driffne j nokre hande maathe Och wil iegh medh alle snareste megh mogielicth er gieffwe megh hiith tiil bake ighen wille j therfore flij thet saa ath skatten aff Iemthelandh: ther j landeth tiil stedhe bliwer intil saa lengie iegh enthen sielffwer personeligh tiit j landeth kommer eller och mith wisse bwdh: medh kongeligh maiestadz bref hwor effther j edher retthe skwle: thet forskyller iegh medh edher j alle erlighe och tilborlighe maathe altiid gierne: kiere swogher er iegh och begierendis eith breff paa ein artichel stondendis j edher preuilegie lydendis then artichel her och j breffwedh inne lacth er Och weith iegh inthet hworeleidis thet nw j Iemthelandh tilstaar Thii skycker iegh thette mith bwdh: forst til edher: och ther som Iøren Pedherson j landet tiil stedhe er: eller och her Nilss: Pedher Nilsson: eller Iorghen Olsson myne tienere: j wille strax sendhe bwdh effther them: at the wfortøffwedh komme til edher: Och gieffwer them thette tilkienne ath the ere medh edher behielpendis saa thenne myn skriwelsse medh aller førsthe fwl gioress kan: befallendis edher gwdh Och altiidh gierne giørendis hwess edher leyfft er
Datum in Tonsbcrgh palme lørdagh Anno Dominj M Dxxx» Sammendrag: Hr. Vincents Lunge, der staar paa Reise til Danmark, tilskriver Jörgen Karlssön i Jemteland med Begjæring om i Forening med Fogden Jörgen Pederssön eller andre at skaffe ham efter medfölgende Kopi et Vidnesbyrd af 24 af de ypperste Mænd i Landet, om hvad han har forhandlet paa Thingene med Almuen; han haaber sikkert at faa sit Tiaars Lensbrev paa Jemteland stadfæstet af Kongen, hvorfor Skatten bör blive i Landet, indtil Sagen er afgjort.
Våpen: Ifølge segl fra 1509 og 1526 førte han en bepansret skanke med sporre i ett skjold og med omskriften [S] Georgii Karoli.
Han ble gift før 1529. Hans hustru levde i 1529, men hennes navn er ukjent.

Örjan giftet seg med Anne Karlsdotter. Anne ble født 1480; døde 1551. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anne gifter om sig efter Örjans död och får två döttrar i andra äktenskapet.
Ingrid gift med Olav Laurensson i Gillestad, död 1562, andra dottern gift med Sven Torgautsson i Gillestad. (Skuncke) Död 1551.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Vepner

Notater:

Karl var vepner og kjent 1470 - 1482. Han benevnes «beskedelicom manne» i 1475 (DN III 910) og 1477 (DN III 917).
Etter sin død ble han beskyldt for å være en horesønn, men Gunnar Heliesson, Per Bertilsson og Henrick Hielth bekreftet 17.09.1485 at «Karl Öryensson» var «skilgitten freldison» - skilgjetne (skelgetten av Islandsk skilgetinn), dvs. ektefødt.
Hans setesgård var Hov, Hackås, som han mottok av faren i 1470. Faren overlot da til ham halve Hov og halvparten av de gårder med fiske som hørte til denne, samt retten til under farens livstid å bruke den andre halvdelen. Brevet er datert 11.08.1470, antagelig på Hov (DN XIV 109): «Alla mæn som thetta breff kan fore komæ høra æller see helsar jach Yørian Karlson Riddaræ kerlica med warom herra och gør witerlikit med thetta mit opno breeff swa wæll them som æptir komande æru som the som nw æru at jach med wilie beradheno modhe och godhom fortænke vnt och giffwit haffuer vnner och giffuer med ffrij wilie minom son Karll Yrianssoni min halffua gaard Hoff och aff the gotz och ægho dele ther til høra med alla thera tilliggilse rætta halffdeel aakir eng skoogh och mark qwern qwernastædh fiske oc fiskestadhe j waato och torro nær och fiærre hwar hælzt thet ligger och liggiæ kan jnnan gaardz æller vtan engo vndan taghet hanom och hans barnom och rættom æptir komandom ffrælselica niwtande swa wæl æptir mina dagha som j min liiffs tymæ fframledis then andra halffdelen j thet fornæmda gotz Hoff och Hoffs gotz thet brukar han til mith bæzsta och behooff Thetta forscriffna staar iach fulkomlica till j alla matto Och til ytermere bewiisning och for waring laater iach mit eghit incigle for thetta breff och tæsse godhe mæn Olaff j Sande Lauris j Looko Marten Joanson Jenis Staphanson och Pædher laghman j Iemptalan thera incigle hængiande for thetta breff Scriptum
Anno domini Mocdolxx crastino beati Laurencij» Sammendrag: Ridderen Jörian Karlssön gjör vitterligt, at han har givet sin Sön Karl Jörianssön Halvdelen af sin Gaard Hof i Jemteland med alt tilliggende Gods, medens han skal bruge den anden Halvdel deraf til Faderens Nytte og Fornödenhed.
Han kjøpte i 1475 av Lindorm Nilsson to søsterlotter i «Gillestad» i Hackås som tilhørte Lindorm Nilssons hustru Karin og Kristin Jacobsdøtre for 8 jämske mark (DN III 910). Karl eide også jord i Billsta i Hackås.
Av sin stemor, fru Margareta Jensdotter, kjøpte han hennes morgengave i Gillsta og Lofdeberg i Hackås 06.08.1477 (DN III 917): «Alle the dandhæmen som thetta breff sse eller høre læsas bekiennis jach Margrit Jens dotther venlica och kerlica med gud. Thet skal allom dandhemannom vitherlikit vara ath jach fulleligh tylstar med thesse myne nærwarandes vpne breffwe ath jach haffwer solth beskedelicom manne Karl Yriansson pa Hoff Gillestadhe och Løffdheberg ligiændes j Hakase sokn swa mykit som med rætthe synniz kan myk j sama gozom frælsth ær hwilken førne goz myn herre her Yrian gudh hans siel nadhe myk gaff tyl rætthe morgan gaffwe. pa hwilken goz førscripne Karl Yriansson haffwer myk bethalath l. mark som vel atnøgdhe. Ty affhendher jach myk fførne goz vndhan myk och mynæ arffwe och tylægnær fførscripne Karl Yriansson och hans arffwe tyl æwærdelica æghæ medh hws och iordh skogh skyb och fyskiewatne medh allom tyllagom nærby och fierre j vathe och tørre som ther aff aller tyllegath haffwer och nw medh rætthe tyl høre kan oklandith och ohyndrit aff hwariom manne epther thenne dagh. Tyl yther mære visse och høghre førwarningh bedes jach begges mynes sønes jncygle som ær Knwth Perssons och Giordh Persons hængiænde fføre thetta.
Datum et *aptum anno domini mcdlxxvijo feria 4ta proxima ante festum Laurencii martiris.» Sammendrag: Margreta Jensdatter sælger til Karl Yrjanssön Gaardene Gillestad og Löfteberg i Hakaas Sogn (i Jæmteland), som hendes Husbonde Hr. Yrjan (Jörgen Karlssön) havde givet hende i Morgengave.
Våpen: Ifølge ett fragment av hans gravsten en bepansret skanke med sporre og tre (påfugls)fjærer som hjelmpryd.
Hans hustrus navn er ukjent, men hun var antagelig var datter til Peder Olofsson, lagmann i Jämtland 1439 - 1474. Han er muligens identisk med den Peder Olofsson som førte ordet for «Karl Yrianssons skilgithen [ektefødte] barn» for lagmannsretten i Trondheim i 1488 der hustru Birgitta Pedersdatter i Västerhus klaget over at hun og hennes medinteressenter ikke hadde fått full fedrearv på begge sider i Hov. Saken ble dømt av ærkebiskoppen selv, Gaute Ivarsson, lagmannen Erik Amundssen og fem rådmenn i Trondheim 10.11.1488 (DN III 965).

Karl giftet seg med N.N Pedersdotter. N.N (datter av Peder Olofsson) ble født , Jemtland, Sverige; døde, Hov, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder

Notater:

Örjan ble født omkring 1400, levde 11.08.1471 (DN XIV 109), men var død i 1474 i henhold til Helga
lekamensgillets i Stockholm gillesbok, som dette år omtaler «fru Margareta relicta Örian Carlsson militis».
Han er kjent 1435 - 1470, kalles beskedlig man i 1438, men «wælbornan man oc höffdhinge i Jæmpthaland» i 1450, høvedsmann over Jämtland og Härjedalen 1449 - 1457. I denne egenskap dømte han i rågang om skogsgrensen mellom Tunvågen og Flatnor ifølge en ny rågang der i 1467.
Ifølge kanselirådet friherre Johan Gabriel Sack var han i henhold til ett originaldokument nevnt som riksråd samtidig med Magnus Bonde Philipsson hos «konung Carolus VIII Knutson» i 1458. Opplysningen om at hr Örjan ble medlem av kong Karls svenske råd gjentas av Kolsrud i 1909 og kan henføres til Stiernman i 1756: «JÖRAN CARLSSON, Riddare, konung Carl Knutssons Råd och Förlåfware på Stockholm år 1457. Omfattende forskning vedrørende Sveriges riksråd har heller ikke kunnet bekrefte dette, selv om dette ikke uteslutter at han har vært riksråd.
I alle fall avanserte Herr Örjan til den svensk-norske høyadelen. Han ble slått til ridder i forbindelse med kroningen 1449 i Trondheims domkirke av kong Karl VIII Knutsson [Bonde]. Herr Örjan var kong Karls hærfører over en hær av jämter ved ett angrep mot Trøndelag i slutten av 1452, der han inntok konge- og biskopsgården i Trondheim. I brist på understøttelse og med underrettelser om at herr Olof Nilsson [Skanke] var på vei med en norsk styrke, dro han seg tilbake med de fanger han hadde tatt over fjellet til Jämtland. I april 1453 førte han ett nytt felttog til Trøndelag, men ble også denne gang fordrevet av herr Olof Nilsson [Skanke]. Örjan ble fra norsk side anklaget for svek.
Det ble strid om den norske tronen mellom kongene Karl VIII Knutsson [Bonde] og Kristian I av Danmark som ble kronet til norsk konge i Trondheim i 1450. Herr Örjan tok parti for Sverige og flyktet til Stockholm der han sammen med to andre ble utsett til slottsloven på Stockholm slott. Ved kong Kristian I:s beleiring av Stockholm midtsommerdagen i 1457 ble herr Örjan og andre av kong Karls tilhengere tatt til fange og mishandlet av danskene. Han ble nevnt i kong Karls første forsvarsskrift datert i Danzig 13.04.1457. Senere, ved en sammensvergelse i 1463, utpekes bl.a. herr Örjan, og han blir satt i fangetornet «Herr Örjan Karlsson, den sköna man, förty ärkebiskopen räddes han».
Hr. Örjan er tilbake i Jämtland i 1469 der han beseglet Michel og Mattis Olafssønners salg av Våle. De benevnes «välborne män herr Jöran Karlsson, riddare, Jens Kalsson og Peder Olofsson, lagman.»
Hans setesgåd var Hov, Hackås, hvis ene halvdel han overlot til sin eneste sønn, Karl Örjansson, den 11.08.1470 (DN XIV 109). Ifølge Jöran Persson Skunck i Hov eide han også Billsta og Gillsta i Hackås, samt Vësterhus på Frösöen.
Våpen: Etter ett segl fra 1449 en blå(?) (naturfarget) bepansret skanke med sporre vendt mot høyre i ett felt av sølv(?).
Han fikk sønnen Karl i sitt første ekteskap, navnet til hans hustru er ukjent.
Örjan giftet seg annen gang etter 1449 med fru Margit (Margareta) Jönsdatter i hennes andre ekteskap. Hun var 1. gang gift med vepneren Peder Johansson [Schack av Skylvalla] til Sätuna i Uppland. I morgengave fikk hun Gillsta og Lövdeberg i Hackås av Herr Örjan.
Ifølge Hirtzholms «Vaabenbok» ble Hr. Yrjan Karlsson slått ihjel av svenskene og begravd i Norge. Fru Margit levde som enke da hun i 1477 solgte gårdene til stesønnen Karl for 50 mark (DN III 917).

Örjan giftet seg med Margareta Jensdotter. Margareta døde, Hov, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lagmann