Astrid Olavsdatter

Astrid giftet seg med Olav II Haraldson, Den Hellige 1019. Olav (sønn av Harald Gudrødsson, Grenske og Åsta Gudbrantsdatter) ble født 995 , Ringerike, Buskerud; døde 29 Aug 1030, Stiklestad, Verdal, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Ulvhilde Olavsdatter ble født 1020 , Borg; døde 24 Mai 1071, Sachsen, Tyskland.
2. Magnus Olavsson, Den Gode ble født 1024; døde 1047.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge i Sverige

Notater:

Olof lot seg døpe i Husaby i Västergötland som nå ble en støtte for de kristne konger i deres strid mot Upsveerne. Det store offerstedet i Upsala forble enda i et århundre hedenskapens faste borg.

Sverige hadde fred under Oluf, som sies å ha holdt mest av å sitte hjemme, hvor han førte et prektig hoff. Han var neppe spesielt likt av sitt folk, spesielt ikke av upsveerne, som ikke kunne tilgi at han hadde gått over til kristendommen. De tvang ham til å slutte forlik med Olav den Hellige i Norge som han hadde stilt seg fientlig til. Da han ikke holdt seg til avtalen, ble han avsatt av upsveerne som valge hans sønn, Anund Jakob, til konge. Olov beholdt imidlertid kongeverdigheten til sin død i 1021. Kort tid tidligere ble det holdt et møte mellom ham og Olav den Hellige hvor han måtte gå med på fred og forbund med Norge.

Samtidig kildemateriale om Olof foreligger dels i form av noen hundre mynt med innskrifter, som nevner ham og flere myntmestere samt pregningsbyen Sigtuna, dels i form av et dobbeltsidig blyavtrykk fra denne myntpregning funnet ved utgravinger der. Myntene er etterligninger av anglosaksiske typer fra slutten av 900-tallet. Den Olav som i henhold til en anglosaksisk krønika angrep London i 994 sammen med Svend Tveskjegg, kan derfor ha vært Olof Skötkonung og ikke Olav Trygvesson som man har antatt tidligere. Olof er den første av de svenske konger som det kan bevises har latt prege mynt. Slike foreligger også fra hans sønn og etterfølger, Anund Jakob, men den svenske myntningen synes deretter å ha stanset opp og har først blitt igjenopptatt mot slutten av det følgende århundre.

I "Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum" skrevet på 1070-tallet av Adams av Bremen, oppgis at Olofs far, Erik Segersäll, beseiret Svend Tjugeskjegg og besatte Danmark, at Svend tok sitt rike i besittelse etter Eriks død, samt at Olof fordrev ham og erobret Danmark. Da Svend hadde giftet seg med Eriks enke, ble han gjeninnsatt av Olof. Hvorvidt dette er riktig har blitt trukket i tvil, man har antatt at det kun vitnet om Adams kritiske syn på Svend. Senere har det imidlertid blitt påpekt at informasjonen skulle kunne stamme fra Svends dattersønn kong Svend Estridsson.
Adam av Bremen oppgir også at Olof var aliert med Svends sønn Knut den mektige da denne erobret England i 1015. Videre skal Olof i følge Adam ha ønsket å rive ned det hedniske tempelet i (Gamle) Uppsala. Han grundet biskopsetet i Skara og sendte store gaver til erkebiskop Unwan i Bremen gjennom formidling av Thurgot, den første biskopen i Skara.

Olav giftet seg med Edla. Edla ble født , Vendland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Frille

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Sverige

Notater:

Det foreligger ingen vitnesikre opplysninger om Eriks byrd. I islandsk litteratur berettes at han skulle være sønn til en kong Bjørn. Dette er imidlertid historiskt umulig, og man har i stedet antatt at han skulle være sønn til den Emund Eriksson, som Adam av Bremen i sin krønika oppfører som svensk konge umiddelbart før Erik. Unektelig finnes det ikke noe som hindrer at Eriks far het Emund, en sønnesønn til Erik bar dette navn, eller at han som Erik hadde vært svensk konge. At navneskikken bland Eriks arvtagere er den samme som hos hans foretredere på tronen gjør det imidlertid sannsynlig at hans tronebestigelse ikke innebar et nytt dynasti.

Erik hadde seiersrike strider med sine fiender. Mest kjent er slaget ved Fyrisvallene, hvor han seiret over anfallende skånske vikinger. I allianse med slavere har han i henhold til en kilde bekjempet Danmark, at han også erobret landet og der mottok dåpen er omstridt. I de nordiske sagaene er Erik ofte omtalt, og hans historie overdrives kraftig. Det ovennevnte slaget ved Fyrisvallene skal han ifølge sagaene ha utkjempet mot sin brorsønn Styrbjørn og for seieren fått vie seg selv til Odin. Slaget skal ha funnet sted i 982.

Brorsønnen skulle tidligere ha flyktet til Danmark og blitt høvding i Jomsborg. Med hjelp av Harald Blåtann kunne han sette seg i spissen for en mektig hær og dra mot sin farbror. Styrbjørn falt i slaget ved Fyrisvallene. Etter seieren fikk Erik tilnavnet "Segersäll".

Erik giftet seg med Sigrid Storråde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Levde ca. 1000.

Sigrid kjennes kun fra den sene sagalitteratur, og det er meget vanskelig å avgjøre om det i fortellingene om henne finnes trekk av historisk verdi. Sannsynligvis levde det omkring år 1000 en svensk høvdingdatter, Sigrid, hvis far Skogul-Toste var en stormann, rik på gods. I den norrøne tradisjon minnes hun som "Storråde", den som legger vidstrakte planer. I den svenske overlevering kalles hun "den rike", idet det henvises til hennes utstrakte eiendommer, det såkalte "Sigridlev", som var en del av den danske kongeætts arvegods i Sverige. Disse få og lite informative trekk er alt som kan henføres til en historisk Sigrid Storråde. Beretningene om hvordan hun brendte inne sine friere, den norske konge Harald Grenske og den russiske Vsevolod, synes ikke å hvile på noen pålitelig tradisjon. Den dramatiske fortelling om Olav Trygvessons frieri til henne, og den voldsomme strid det medførte, er ren og skjær sagadiktning.

Hun har heller ikke, som sagaene beretter, først vært gift med kong Erik Segersäll og deretter med Svend Tjugeskjegg. Her har sagaskriverne byttet ut disse kongers virkelige "felles" dronning, den polske hertugdatteren Gunhild, med Sigrid. Dette utelukker imidlertid ikke at Svend før eller etter dette giftet kan ha ektet Skogul-Tostes datter.

I den middelalderlige sagnutvikling er Sigurddiktningens praktfulle skildring av Brynhild Budlesdatter (Die Nibelungensaga) trekk for trekk blitt overført til Sigrid. Brynhilds og Sigrids karakterer og omgivelser blir så godt som identiske i sagaene. Derved har detaljer som kan tenkes å ha tilhørt en historisk Sigrid Storråde gått tapt.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge i Sverige

Notater:

Björn Eriksson efterträdde sin far Erik Emundsson som kung och ska ha regerat i 50 år.

Stabilt styre, greide å beholde de erobrede områder.

Björn var enligt ett sent tillägg till Hervarar saga sveakung och far till Olof 2 Björnsson och Erik Segersäll. Tillägget innehåller en kungalängd med många uppenbara felaktigheter, tillägget tillhör alltså inte Hervarar saga utan lades till hundratals år efter sagan skrevs och har sedan kopierats tillsammans med Hervarar saga. Tillägget anger också att Björn var son till den Erik som krigade mot Harald Hårfager och efterträdde bröderna Björn på Håga och Anund Uppsale.

Adam av Bremen, som är en samtida troligtvis sekundär/tertiär historisk källa, anger istället för Björn kungen Emund Eriksson. Adam hade hyfsad koll på läget med tanke på att han satt i Bremen, men hans primärkällor har en tendens att misstolka information. Man kan gissa att hans primärkällor bestod av frankiska missionärer som fick sin information genom tolkar blandat med litteratur. Man bör behandla all information från den här tiden med stor källkritik, även relativt pålitliga källor som Adam av Bremen.

Det är mycket möjligt att Emund och Björn var bröder och delade tronen; Det fanns ett visst mått av tradition kring delad makt bröder emellan i det vikingatida samhället. Men deras existens måste ses som spekulation. Det finns ej tillräckligt mycket källmaterial för att kalla vare sig Emund eller Björn för historiska personer.

Torgny lagman tog till orda och sade:

Min fader Torgny var med kung Björn en lång tid och kände väl hans seder, och riket stod i Björns dagar i mycken styrka och makt och led aldrig minskning; dock var han vänlig mot sina män.

Kilde:
Den svenska historien s.80, Alf Henriksson.

I den svenska kungakrönikan som finns bifogad till den isländska Hervararsagan nämns Björn och Anund, söner till sveakungen Erik Björnsson.

Efter faderns död delade bröderna sveariket mellan sig, så att Björn satte sig vid Högen (at Haugi), en av de mäktiga gravhögarna i Hovgården på Adelsö, medan Anund, som i krönikan kallas Anund upsale, började residera i Gamla Uppsala. Björn var den kung som Ansgar mötte vid sitt första besök i Sverige, och Anund var den av svearna fördrivne kungen.

Kilde:
Tio uppsatser om Gamla Uppsala, Wladyslaw Duczko, 2000.

Björn hette den kung som regerade i Uppland under förra delen av 800-talet och som enligt Rimberts krönika om Ansgar skall ha bett Ludvig den fromme att sända missionärer till svearna.

Kilde:
Bra Böcker. [1]

Notater:

Levde 960.

Skoglar-Toste var viking fra Götaland, en mektig sjøkriger.

Harald Grenske tok sin tilflukt hos ham etter mordet på sin far, og deltok i hans vikingferder.

Skoglar eller "Skågul" var ikke fyrste.