Jens Jensen Bloch

Notater:

Jens Jenssen Bloch var sønn av foregående prest, Jens Christensen Bloch. Jens Jenssen Bloch var sogneprest i Hadsel fra 1690 til han døde i 1703. Han var gift med Bereth Mogensdatter Teleman, datter av Mogens Pedersen Teleman og Karen Talaksdatter Lind.
Det rår tvil om fødselsåret, både 1654 og 1666 antydes. Det rår også tvil om hvilket av maleriene i Hadsel kirke som viser Jens Jenssen Bloch, se bildet nedenfor.
Jens Jenssen Bloch er knyttet til et sagn som fortsatt lever i folks bevissthet. Like utenfor det sørvestre hjørnet av Rønningan kirkegård (se kart) ligger Prestkonehaugen. Sagnet forteller at det var en prest som fikk kona si anklaget for trolldom og henrettet. Fordi hun ikke kunne begraves i viet jord, ble hun lagt i denne haugen, like utenfor kirkgårdsgjerdet.
I 1694 ble tre søsken fra Varvika tiltalt for blodskam. De ble funnet skyldige og dømt til døden. Henrettelsen fant sted på Kalsnesøya 3. januar 1695, og sokneprest Jens Jenssen Bloch fulgte dem til retterstedet.

Familie/Ektefelle/partner: Berethe Mogensdatter Thilemann. Berethe (datter av Mogens Pedersøn Thilemann og Karen Talaksdatter) ble født 27 Mai 1632 , Hadsel, Nordland; døde 1705, Hadsel, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Jens Christensen Bloch var først huskapellan hos Hans Blix til Bodin. I 1648 ble han residerende kapellan til Hammarø. Han ble sogneprest i Hadsel i 1667. En tid var han også prost i Lofoten og Vesterålen. Han forlot embetet i 1690. Jens Christensen Bloch var gift med Maren Hansdatter Blix (1627 - 1683). Hun var datter av Hans Blix, og søster av Inger Hansdatter Blix

Jens giftet seg med Maren Hansdatter Blix. Maren (datter av Hans Lauritsen Blix og Ingeborg Svendsdatter) ble født 1627 , Bodø, Nordland; døde 1683, Hadsel, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christen giftet seg med Berete Andersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600' tallet.
Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]
Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig.

Hans giftet seg med Ingeborg Svendsdatter. Ingeborg (datter av Sven Andersen og Maren Hansdatter) ble født 1603 , Stjørdalen, Nord-Trøndelag; døde 1688, Bodø, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Sogneprest til Oviken [Se Bull, s. 202]. Laurits skal være født paa Faxnälden i Näskott sogn [Bygdén III, s. 209f.], nævnes 1578 som kapellan i Oviken og blev i slutten av 1580'aarene sogneprest til Rödön. Under den svenske invasion i Jemtland 1611 flygtet han til Trondhjem, men fik kaldet igjen efter fredsslutningen 1613; han eiet og bebodde gaarden Åkeräng i Sunne. I lensregnskapene kaldes han 1607 «hr. Laurits Blix», men selv synes han ikke at ha brukt noget slegtsnavn

Laurits giftet seg med Gullog Mogensdatter. Gullog (datter av Mogens Joensson Blix og Elisabet Eriksdotter Scanke) ble født , Oviken, Jemtland, Sverige; døde 7 Des 1629, Rødøn, Jemtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

«MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS /
HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN /
SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621»

Hennes foreldre kan også være http://www.martinbergman.se/p057223f0.html

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Borgemester

Notater:

Svend Andersen omtales i 1593 som borger i Trondheim. Han bragte da med seg penger fra sognepresten i Lødingen til lensherren. Neste gang han nevnes er den 6/6 1597 og da var han rådmann i Trondheim. I tiden 1600 - 1/5 1624 nevnes han, i lensregnskapet, som fogd i Stjørdal. I følge hans gravskrift skal han ha vært fogd i 28 år. Trolig hadde han derfor vært fogd en eller annen plass i løpet av de siste ti år av 1500 tallet. Han opptrer som rådmann i Trondheim i 1612 og 1613. Han nevnes, som borgermester i Trondheim, i saken mot Peder Giertsen den 7/4 1624. Han nevnes også som borgermester den 6/2 1625. I gravtalen over ham heter det at han var borgermester i 2 1/2 år og at han gikk av p.g.a. alder og sykdom. Det skulle da tilsi at han sto som borgermester til ca. 1627.

Svend Andersen eide en gård i Trondheim. Han eide i 1610 odelsgods i Russgård i Skogn, Hallan og Jøssås i Verdal, tilsammen 3 spann. I tillegg drev han 3 sager i Stjørdal. Han nevnes også i lensregnskapet som selger av trebord til byggingen av Kongsgården i 1616. Han ble bøtelagt i 1624 for å ha drevet 2 sager i Stjørdal uten lensherrens tillatelse. Han skulle bøte på ytterste formue, men slapp unna med å bøte 50 riksdaler p.g.a. at han "var en gammel fattig og skrøpelig mann på gravens rand".

S T. Dahl sier at Tønder har skrevet av et latinsk gravskrift over Svend Andersen og i dette gravskriftet kommer det frem at han døde i 1627. Det er altså ikke riktig når Daae (1915, s. 120) og Mathisen (1945, s. 22) oppfører Svend Andersen som borgermester i 1635.

Sven Andersen var rådmann i Trondheim 1597 - 99, ga 1619 som fogd over Stjørdalens len "kalk og disk" til Værnes kirke og kom i 1620-årene, altså ved svigerfaren Hans Caspersens død tilbake til Trondheim, hvor han igjen ble rådmann og rykket 1635[!!] opp til borgermester. Han må være død før 1645, da han ikke nevnes i koppskatten dette året.

Sven giftet seg med Maren Hansdatter. Maren (datter av Hans Caspersen Gamshard og Ingeborg Lauritsdatter) ble født 1571 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1651, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Det er usikkert hvem som var Marens foreldre.

Flere mener at hun mest trolig er datter av Hans Sigvardsen, d. 1593, sogneprest i Inderøy og senere i Domkirken i Trondheim.
https://www.blix-dahle.no/webtrees/getperson.php?personID=I3727&tree=tree1
Fra: http://nose.dk/Norge/gamshart.html#2 >I gravskriften over Hans Casparsen og hans kone, gjengitt i Schønning (1762: s. 208), sies det at gravstenen var bekostet av deres eneste datter. I følge de forskjellige slektslitterære skrifter, og også ifølge Berg (1951, s. 219), ble denne datteren gift med borgermester Svend Andersen. Dette er dog trolig ikke riktig for i 1617 leverer en Hans Casparsen i Trondheim inn en supplikk til kongen hvor han ber om at hans datterbarn må få arve ham. Grunnen til dette sier han er fordi han bare har en eneste datter og denne datterens mann er et ødeland som bare kom til å bruke opp pengene hvis datteren arvet pengene. Han ber derfor om tillatelse til å gi arven direkte til sine datterbarn, mot at de lover å forsørge moren. Denne Hans Casparsens arvinger var altså hans eneste datter. I denne supplikken fremgår det at denne datteren var gift med en Erik Hansen og at Hans Casparsens datterbarn hete Caspar Eriksen og Alhede Eriksdatter. Jeg [S.T.Dahl] mener at denne Hans Casparsen må være identisk med borgermester Hans Casparsen.

Brodahl (s.1) står det årene 1651-52 (uten dato): sl. Maren Suends (leiet stagerne). Hun ble altså begravet i 1651 eller i 1652.