Erik Danielsen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Proprietær og jektereder

Notater:

Død 1774
https://media.digitalarkivet.no/kb20070604630546

Erik giftet seg med Synøve Jørgensdatter 1728, Astafjord, Troms. Synøve (datter av Jørgen Madsen og Ingeborg Johnsdatter Normann) ble født 1711 , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde 1780, Grøsnes, Astafjord, Troms; ble begravet 30 Apr 1780, Ibestad, Astafjord, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anne Kristine Eriksen ble født 1728 , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde 1793, Engenes, Ibestad, Troms.
2. Bertenus Kristen Eriksen Normann ble født 1730 , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde Aug 1792, Elvenes, Astafjord, Troms; ble begravet 2 Sep 1792, Ibestad, Astafjord, Troms.
3. Daniel Eriksen Normann ble født 1733 , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde 1792, Grøsnes, Astafjord, Troms.
4. Jørgen Eriksen ble født 1737 , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde 1813.
5. Ingeborg Eriksen ble født 1745 , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde 1805, Mikkelvoll, Astafjord, Troms.
6. Berit Eriksen Normann ble født 1746 , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde 1806, Tennevik, Harstad, Troms.

Notater:

Daniel Jensen kom til Astafjord i 1701 med jektene fra Bergen. Det er trolig han var enkemann og hadde en datter med seg, Ermegaard. Hans søster var det neppe, som i 1714 var fosterdatter hos Ole Povelsen på Kråkerø, og som ble gift med Søren Tobiassen (1687-1755) fra Grøtland. Dette ekteparet hadde blant flere barn sønnen Jon Sørensen, født ca. 1724. Han ble 16. juli 1748 gift i Trondenes kirke med Synnøve Maria Olsdatter fra Sandstrand, født ca. 1726. Dette ekteparets eldste datter får navnet Ermegaard. Hvem andre enn sin mor var det som Jon Sørensen oppkalte her?

Daniel giftet seg med Anne Esausdater Moddy 1707, Astafjord, Troms. Anne (datter av Esau Robertson Moddy og Ingeborg Michelsdatter Laursen) ble født 1668 , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde 1733, Grøsnes, Astafjord, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper

Notater:

Skeppare, bodde på borgleie i Laukvik i Senja fogderi som han sålde 1678 till sin svärson Laurits Hansen Alderup, ägde vånegård nr 9 «Danielsgård» i Trondheim som han pantsatte 1675 till sin svärson Johan Thulin.
I en sak i Trondheim bytingsprotokoll den 1. juli 1675 nevner Jens Danielsen at Steen Michelsen var hans søstersønn.

Jens giftet seg med Ermegaard Hjeronimusdatter Brüghmann 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag. Ermegaard (datter av Hjeronimus Johansøn Brüghmann og Anna Alexandersdatter Sampson) ble født 1634 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1679, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skifte 31 okt. 1679, Trondheim

Notater:

Bruk 1, ca.1663-1697, #12639. Tradisjonen vil ha Esau Robertsen Moddi (1636-1686) til å være av skotsk opprinnelse. Slektsnavnet er også skrevet Moddy, en variant til Moody, som vi finner i Skottland i dag. Esau var trulig sønn av Bergensborgeren Robert Moddi, som eide parter i Sundsvoll, Heløy, Buvik og Slagstad i Bjarkøy. I tillegg eide han gårdene Skaland og Bø på Senja. På 1650-tallet hadde Esau fått skjøte på Nergård i Bjarkøy. I motsetning til Robert, som hadde sikta seg inn mot yttersida, aner vi andre interesser hos Esau, engasjementet i fjordene, dit mange hadde søkt fra fiskeværene i Senja etter krisa på 1630-tallet.
I 1661, det første året han nevnes i Astafjord, betalte han gressleie for Stræte. Da han på det tidspunktet ikke bygsla andre gårder i Astafjord, er det vanskelig å tolke den reduserte bygselen som annet enn ei posisjonering, Stræte som innfallsport til handelen i Grovfjord. Mens han leide Stræte, kan han likevel ha bodd på et av Grøsnesene, kanskje under vingene til sin svigerfar, Mikkel Larsen.
Etter det vi kan se av alderen til Esaus eldste sønn, Robert, som var født i 1657, må giftermålet med Ingeborg Mikkelsdtr (?-?1697) ha skjedd omkring 1656. Mikkel døde kort etter. Svigermora, Maren, gifta seg igjen, med Kristen Pedersen. Denne overtok det meste av Gratangen innafor Grøsnes - en indirekte bekreftelse på at Esaus engasjement lå utenom Gratangen. I et par års tid på 1670-tallet bygsla han Stræte igjen, men da var Esau blitt leilending her på gården.
En gang mellom 1661 og 1664 frasa svigermora seg bygselen her på gården, og Esau overtok. Strekninga Myrland - Grøsnes Lille utgjorde da det desiderte kraftsenteret i Astafjord. På Myrland residerte lensmann Mads Mikkelsen, på Grøsnes Store Esau og på Grøsnes Lille Kristen Pedersen. I samband med ei stevning til Bergen byting sies Esau i 1668 å ha handla kjøpmannsvarer og var blitt skyldig en rest på 360 daler mot Nergård i pant. Han hadde reist heim med Kristen Pedersen og var blitt liggende i Brønnøysund ei stun "for Guds strenge vær". Kristen var altså skipper. Så på det tidspunktet virker det som Esau ikke hadde jekt.
Opplysningene framgår av en odelstvist mellom Esau og hans kjøpmann som ved dom hadde tilegna seg Nergård for gjeld, men i 1684 omstøtte lagtinget i Steigen dommen og Esau fikk gården tilbake. I 1686 døde han, og Ingeborg tok hånd om virksomheta fram til 1697. Antakelig døde hun da. Seks år før hadde hun opplatt halve gården til svigersønnen Erik Johnsen, som etter hennes død samla den til ett bruk igjen.
Som vanlig på den tida sikra storkarene seg arbeidskraft ved å ta fosterbarn til seg. I 1666 hadde Esau to gutter til fostring, Jens Jenssen og Peder Kristoffersen. Jens var en av tre brødre. Faren var død på Åkenes mens Jens var liten guttunge. Seinere veit vi ikke noe meir om Jens. De øvrige to brødrene hadde Kristen Larsen tatt seg av. Heller ikke dem veit vi mer om. Den andre fostersønnen, Peder, var født på Rød i Lavangen. Da fostringstida var uttjent, gifta han seg og bosatte seg på Myrland.
Bakgrunnen til tjenerne kan gi en viss forståelse av hva Esaus engasjement besto i, og hvor han satsa. Peder Rasmussen var født i Balteskard som sønn av forannevnte Rasmus Simonsen. Denne hadde tjent her på gården og på Grøsnes Lille og seinere vært husmann både i Balteskard og på Stræte. Peder var hos Esau fram til 1669. Da blei han bygselmann i Lia, nabogården til Rød, der fostergutten Peder Kristoffersen kom fra. En annen tjener var Asbjørn Olsen. Han var her i 1664. I 1676 meldes han å være gammel og slapp derved unna med redusert skatt. I 1681 faller han ut av listene. Navnemessig kan Asbjørn-navnet knyttes til Miklevoll, Balteskard og Stræte. John Johansen nevnes som husmann på gården i 1671. Fire år seinere møter vi han i Balteskard, fremdeles som husmann. Hvem Peder Pedersen var sønn av, veit vi ikke, men han var oppfostra på Indre Å hos Ellev Ediassen og overtok drengeplassen etter Asbjørn i 1681. Året etter gifta han seg og blei gårdbruker i Foldvik. Peder kan ha vært sønn av Peder Ediassen på Miklevoll. Da Peder flytta til Foldvik, tok Jørgen Arnfinnsen plassen etter han. Jørgen var nokså sikkert innflytter og kom sist fra Vik, der han hadde drevet med litt småhandel på egen hånd.
Det er sansynlig at tjenernes lokale bevegelsesmønster også viser hvor Esau satsa. Vi legger ellers merke til at det ikke går noen linjer mot Salangen. Der sto sjøsamene sterkest. Men også Miklevoll og Balteskard var fra gammelt av kjent som samiske kontaktpunkter mot Grov-området. Finnehandelen var et aktivum. Tjenerne kan ha hatt den lokalkunnskap Esau hadde bruk for. Med Jørgen Arnfinnsen gis et nytt signal. Han var sjølfosterkar da han kom hit, men da var de store menns tid i ferd med å ebbe ut.
I listene over bøtene nevnes fleire som ikke blei skattlagt, også tjenestepiker. Med mange unge på begge Grøsnes-ene kom det ventelig en del barn til verden. I 1683 fikk Morten Olsen to daler og ei ort i bot for et barn han hadde fått med Berit Olsdtr før de gifta seg. Han var enkemann og hadde nettopp fått seg en bygsel på Breivoll, noe som tyder på at han hadde vært hos Kristen Pedersen på Grøsnes Lille på grunn av tilknytninga til Breivoll. Berit kan like gjerne ha tjent hos Esau. Morten hadde tidligere vært husmann i Grov og på Stræte. Midt på 1690-tallet flytta paret til Stræte igjen, denne gangen som leilendinger.
I 1690 fikk Esaus sønn Johan en klekkelig bot fordi han hadde besvangra Maren Ellingsdatter uten at de gifta seg. Hun tjente da på Selset og var sikkert ei søster til Tor Ellingsen i Balteskard. Han var født i Skånland på gården Rødberg, som Kristen Pedersen på Grøsnes Lille noen år tidligere hadde solgt. Maren var "intet eiende" og fikk 14 dagers fengsel. Johan Esausen klagde til øvrigheta for sin fattigdoms og si mors høge alders skyld. Det hjalp. Boten blei satt ned til åtte daler. Guttungen de fikk, kalte de Peder. Johans søster, Anne, tok seg av han.
Ingeborg Mikkelsdatter hadde i 1691 en dreng fra Røkenes, Søren Iversen. Det året betalte han for seg og Dorte Olsdtr. De hadde også fått et barn før de gifta seg. Som husmannsfolk tok de etter hvert opphold på forskjellige gårder i Gratangen, se Hesjeberg.
Gratangen 1, s. 473-474, Grøsnes Store

Esau giftet seg med Ingeborg Michelsdatter Laursen 1657, Astafjord, Troms. Ingeborg (datter av Michel Lauritsen og Maren Mikkelsdatter) ble født , Grøsnes, Astafjord, Troms; døde, Grøsnes, Astafjord, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fogd og Rådmann

Notater:

Første gang Daniel Rasmussen er nevnt i et gamlelt dokumenter, er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson  samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).
Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626.  I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann.  Antagelig ble han født omkring 1570.  Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.
Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås. Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.
I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638. De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd.
Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.
Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:
"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t.  Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626.  T. IV. 529. Afskr. VII. 758."
"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."
 "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t.  Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626.  T. IV. Afskr. VII. 770.

Daniel giftet seg med Maren Jensdatter 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag. Maren (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) ble født 1582 , Hov, Jemtland, Sverige; døde 4 Mai 1644, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han var rådmann og "trafiquerende negociant" i Trondhjem. Da flere av hans sønner fikk en god utdannelse var han formentlig formuende. Han kom til Trondheim ca. 1525-30 etter at han hadde fått sin juridiske utdannelse.

Hjeronimus giftet seg med Anna Alexandersdatter Sampson. Anna (datter av Alexander Humhredssøn Sampson og Emegaard Caspersdatter Gamshard) ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 18 Jan 1646, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmann

Notater:

Robert Moddi, eide i 1661 både Sundsvold (2 våg), Helløya (1,5 våg) og Buvik (1 våg) i Bjarkøy. Trolig var han kommet i besittelse av disse gårdene gjennom et arveoppgjør etter Nils Pedersen Lem i Bergen, - et arveoppgjør som også omfattet Senjehesten og Sjursvik på sørvestspissen av Senja. I tillegg kjøpte han opp gårdene Skaland og Bø i Berg - hver på én våg. Størstedelen av disse eiendommene var gammelt Bjarkøygods, som hadde gått i arv gjennom forskjellige adelsslekter, men som i første halvdel av 1600-tallet var blitt overtatt av bergensborgere. Robert Moddi hadde også tilknytning til Bergen, uten at vi vet sikkert om han hadde løst borgerskap. I hvert fall trakk han seg tilbake dit før han ca. 1666.
En Våg (wog)Dette er den gamle norske enheten før 1683 og tilsvarer 2 Spann korm 17,9424 Kilogram
Robert Moddy ble født i 1590 i Skottland. Han var kjøpmann i Bergen circa 1620. Han giftet seg med Johanne Esausdatter, datter av Esau Jahnsen. Robert Moddy døde i Bjarkøy, Troms. Barn av Robert Moddy og Johanne Esausdatter ◦Esau Robertsen Moddy+ f. 1636, d. 1686
Robert Moddie kom til Bergen ca 1620 og drev handel. Han ble senere lensmann i Sand tinglag og døde på Bjarkøy i Troms.
Robert kom fra Skottland. Hans nedstammer bl.annet fra Stewart klanen som styrte landet i lang tid. Bestefaren Robert var Jarl på Orkenøyene. Jarlen hadde mange søsken der i blandt Mary I, Queen of Scotts. Hun var igjen datter av James V. Således føres denne slekten til kongehusene og menge berømte personer i Europa og USA. Her kan nevnes Kennedy familen (JFK) samt Elvis Presley.

Robert giftet seg med Johanna Esausdatter. Johanna (datter av Esau Jahnsen) ble født , Nederland; døde 1666, Grøsnes, Astafjord, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmann og Skipper

Notater:

"En Michel Laursen (Larsen), som var født omkring 1590, kom fra Hamarøy til Øvre Ibestad omkring 1610. Han var lensmann og jekteskipper og bodde senere på Grøsnes (N.S.T. bd. XX, side 148). Hans barnebarns barn optok navnet Normann som slektsnavn;...." N.S.T. bd- XXI, s.143.
1610. var han på Øvre Ibestad hos Oluff Pedersen.
1620. Leilending Michel (Lauritzen) Grøttisnes betaler 1 1/2 dlr. i landhjelp. Han var nå blitt bondelensmann i Astafjord og skipper.
1642. Lensmann og skipper Michel Laursen var nå i toppaktivitet.
Foruten hele Grøsnes store brukte han Grøsnes lille, Hesjeberg, Fjordbotten, 2 våg i Breivoll, og Breistrand i Trondenes var hans odel. Enda nøden var så alminnelig at alle skatterestansene skulle ettergis og ingen soldater utskrives i fogderiet, betalte Michel Lauritzen 1 1/2 våg råskjær i landskyld til kongen av 1 1/2 våg jord i Grøsnes stor, og dessuten 1 pd. råskjær i ledingsskatt. Se Bjarkøy bygdebok I, s.405-406.

Michel giftet seg med Maren Mikkelsdatter. Maren døde, Grøsnes, Astafjord, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]