Hartvig Christensen Hveding

Familie/Ektefelle/partner: Sofie Iversdatter. Sofie (datter av Iver Olsen og Mette Nilsdatter) ble født 1702. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christen giftet seg med Elen Hartviksdatter 1693, Steigen, Nordland. Elen (datter av Hartvig Arnesen og Ingeborg Hansdatter Blix) ble født , Steigen, Nordland; døde 1727, Evenes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fogd

Notater:

Var fra 1647 fogd i Lofoten og Vesterålen og bodde på gården Skotnes i Buksnes i Lofoten.

Jens giftet seg med Riborg Danielsdatter Bull. Riborg (datter av Daniel Rasmussøn og Maren Jensdatter) ble født 1625 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1692, Trondenes, Harstad, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Prost i Salten

Notater:

Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i 1691.
I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet

Hartvig giftet seg med Ingeborg Hansdatter Blix 1650, Steigen, Nordland. Ingeborg (datter av Hans Lauritsen Blix og Ingeborg Svendsdatter) ble født 1632 , Bodin Prestegård, Bodø, Nordland; døde 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fogd i Salten fra før 1620 og til 1646,

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Fogd og Rådmann

Notater:

Første gang Daniel Rasmussen er nevnt i et gamlelt dokumenter, er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson  samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).
Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626.  I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann.  Antagelig ble han født omkring 1570.  Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.
Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås. Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.
I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638. De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd.
Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.
Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:
"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t.  Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626.  T. IV. 529. Afskr. VII. 758."
"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."
 "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t.  Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626.  T. IV. Afskr. VII. 770.

Daniel giftet seg med Maren Jensdatter 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag. Maren (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) ble født 1582 , Hov, Jemtland, Sverige; døde 4 Mai 1644, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Sogneprest til Steigen fra 1614 til 1641. Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i årene 1614-1641. Han er nevnt her i 1622 da han bevitnet kallsbrevet fra menigheten i Gildeskål. Han er nevnt i kirkeregnskapet for Steigen i årene 1620 til 1641, var da også prost i Salten. Erlandsen sier at han døde i 1641 og dette er nok riktig for i kirkeregnskapet for 1642 er det Hr Hans Blix som er prost. Erlandsen sier at han var kapellan i Lødingen og i 1599 kapellan i Hammerø.

https://www.wikitree.com/wiki/Olufsen-67

Arne giftet seg med Maren Abelsdatter. Maren (datter av Abel Mikkelsen Broch) ble født , Laskestad, Steigen, Nordland; døde, Laskestad, Steigen, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

1652 I Kontribusjonsmanntallet for Steigen 1652 blir det under Myklebostad oppført to brukere som hver driver 3 våger i gården: «Nielss Arenssen» og «Enchen Maren». Om den siste blir det tilføyd i høyre marg: «En Preste Enche». Tillegget må være ment å begrunne at Maren satt avgiftsfritt på jorda.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest

Notater:

Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600' tallet.
Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]
Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig.

Hans giftet seg med Ingeborg Svendsdatter. Ingeborg (datter av Sven Andersen og Maren Hansdatter) ble født 1603 , Stjørdalen, Nord-Trøndelag; døde 1688, Bodø, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]