Hans Ellingsen

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Jonsdatter. Kirsten (datter av Jon Andersen og Dorethe Trondsdatter) ble født 1715 , Øvre-Valle, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Skipper og Handelsmann

Notater:

Manntall 1701 Nedr Walle
https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000657751

Ekteskap 1709
https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640522

Skifte 1731
https://media.digitalarkivet.no/sk20090226640338
http://www.hagespesialisten.no/benkestokslekt/wp-content/uploads/2015/02/Skifte-etter-Elling-Christophersen-Fiskv%C3%A5g-1731.pdf

Uvisst av hvilken grunn, så rømte Elling hjemmefra på den tiden.  I to artikler i Lofotposten 26/7 og 10!! 1941 skriver Mikal Jakobsen:
”I 1707 kom en 31-årig kar til Fiskevåg i Salten med navn Elling Christophersen.  Han var en staskar, uforferdet og med krefter som en bjørn (han var født i Trøndelag).  Men som så mange andre rømte han hjemmefra med en danskeskute under foregivende at han var langt eldre enn han var, nemlig 13 år.  Han flakket rundt om i verden og var en tid i kapertjeneste.  Under et opphold i Nederland tok han hyre om bord i en skute som skulle til Norge etter pelsverk og tømmer.  Dette hentet nederlenderne i lange tider fra Troms, nærmere bestemt Målselv.  Det hadde de fått dansk privilegium på.  Det ble en forferdelig tur og på grunn av havarier nådde de ikke lenger enn til Moskenes det året.  Ut på våren 1707 kom de endelig til Hollendernes ved munningen av Målselven.  På ettersommeren var de seilklare, men det var liksom alt ondt fulgte skuta også på sydtur.  Etter mange viderverdigheter måtte de søke nødhavn i Vestfjorden og havnet nord for Bodø.  Men da hadde den unge Elling fått nok, og det er vel også sannsynlig at han hadde fått så god kjennskap til forholdene at han forstod at her var det muligheter.  Han stakk av og senhøstes havnet han i Fiskevåg.  Her dirigerte Karen Jensdatter, som var blitt enke etter Lars Christensen og eier av stedet.  Karen og Elling kom snart på god fot med hverandre og i julehelga 1708 holdt de bryllup”
Hvor meget sannhet det er i denne beretningen av Mikal Jakobsen, er det vanskelig å bedømme.  Men det var ikke riktig at han var født i Trøndelag, og heller ikke at Elling og Karen giftet seg i julehelgen 1708.  Elling var som anført i begynnelsen, født på Valla i Meløy.  Hans far igjen var enten født på Kråknes i Brønnøy eller på Skjeggesnes i Alstahaug, hvorfra Ellings farmor, Dorethe Christophersdatter, stammer.
Elling Christophersen og Karen Jensdatter ble altså enige om å dele seng og bord og giftet seg 25/7 1709.  Hun var som nevnt enke etter Lars Christensen, Fiskevåg, som omkom vinteren 1706 i Lofoten.  Han var født 1651 på gården Langset i Salten og var sønn av Christen Jensen som igjen var sønn av Hr. Jens, sognepresten til Skjerstad, Jens Pedersen.  Han kom visstnok til Skjerstad fra Nærøy, hvor han tidligere hadde vært prest.  Han ble berømt for at en stor del av innbyggerne i Saltdal og Skjerstad regnet seg for å stamme fra ham.

Karen Jensdatter var født omkring 1680 på Saksenvik i Saltdal.  Hennes foreldre var Jens Pedersen, Saksenvik, født ca. 1641, død 1715 og begravet 26/5 s.år, skifte 9/9 1721, og hustru, Anna Herdagsdatter, født ca. 1657, død 10/5 1736.
På Fiskevåg kom Elling Christophersen inn i et miljø han kjente fra sine guttedager i Meløy.  Hans morfar, skipper og lensmann i Meløy, Jon Olsen i Gåsvær, hadde vært en stordriver både til vanns og til lands.  Elling hadde godt å slektes på.  Det ble nå liv og røre på Fiskevåg,
som under den unge Elling Christophersens ledelse ble til et sentrum for jektebruk og båtbygging.  Disse næringene hadde i lang tid ligget nede på stedet.  Elling Christophersen viste seg snart å være en stordriver som sin morfar.  Han satte i gang båtbygging og var selv jektereder og fòr til Bergen til stevnene med jekter han selv hadde bygd.  Det var dugende jekter, og han skal ha vært en av de første i Saltdalen som begynte med jektefart på Bergen.  Sydover var jektene lastet med Nordlandsprodukter som fisk, tran, talg, smør og forskjellig annet.  Tilbake nordover ble det ført mel og andre nødvendighetsvarer.
Elling Christophersen var en typisk representant for den nordlandske knape.  Han var driftig og handelsinteressert, og har blitt rost for å være en overordentlig staut mann, en folkemann; noe som best kommer frem i hans gode forhold til sin mor.  Da det gikk tilbake med moren og hennes siste mann, tok Elling Christophersen seg av dem og støttet dem på alle måter, skjønt de i sitt ekteskap hadde 6 voksne sønner og 1 datter.  Disse var: Cristopher, f. 1683, Jon, f. 1684, Peder, f. 1687, Hans, f. 1690, Berethe, f. 1692, Benjamin, f. 1694 og Willum, f. 1698.  Da barnas far døde, tok Elling sin mor hjem til seg og lot henne nyte godt av det jordegods han hadde arvet i Meløy.  Dette var jo arvegods fra morens slekt, opprinnelig Benkestok-gods. Da moren døde diktet Elling Christophersen en sang til henne og han skal ha sagt ved hennes bortgang: ”Jeg gjorde min mor meget ondt i min ungdom.  Den sorg og kvide hun led, har jeg etter beste evne forsøkt å gjøre godt igjen med all den godhet jeg har maktet”. Han tenkte vel mest på at han rømte hjemmefra bare 13 år gammel.

I 1699 hadde han sammen med sine to helsøstre utstedt et skjøte på en eiendom de hadde arvet etter bestemoren, Dorethe Christophersdatter.  Skjøtet lyder slik i den tids ortografi:
”Kiendes vi Elling Christophersen paa mine og min Søster Beritte Christophersdatter, hindes og mine Vegne, saavelsom Peder Bentzøn paa sin Hustrus Vigne, Nemblig Daarethe Christophersdatter, hindes Vegne, vi med voris fri Villie haver solt, skiøt og afhendt ….  til erlige og velforstandige Mand Niels Jonsen Wefvelstad, voris Faders Søstersøn:  Et Pund Fiskes Landskylds Jord i Skiggesnæs i Alstahaug Fjerding paa Helgeland, som os efter voris salig Fader-Moder, som var Daarethe Christophersdatter, boende paa Kraagnes i Brønøe Gjeld, arfveligen tilfalden er, … og kinder vi os hafve annamit af fornte velforstandig Mand Niles Jonsen Wefvelstad Fyldest og Fuldverd, ….. og til bedre Stadfæstelse anbedes voris k(jære) Stif-Fader dette med os at underskrifve.Actum Vaage Ledingsbergs Ting i Rødøe Prgl. d. 23. Juny Anno 1699.

Elling Christophersen ble ikke gammel, bare 54 år.  På en reise fra Bergen  forliste han på Folda med en av jektene sine den 10/6 1730 og omkom.  I løpet av sitt korte liv hadde han likevel rukket å bli en velstående mann, etter datidens forhold.  Han etterlot seg en betydelig formue til sine barn og etterlatte.
Ved skiftet etter ham 17/5 1731 heter det: ”Børnenes Moder Karen Jensdatter tager de umyndiges Arvedeel udj sin gode Obagt og Tilsiun …”. Boets midler var 567 riksdaler og 82 skilling og gjelden var 11 riksdaler og 48 skilling.  Elling Christophersen hadde bl.a. følgende jordegods: Fiskevåg i Saltdal og Nedre Valla i Meløy. Han hadde tidligere hatt andre eiendommer på Helgeland.

Elling giftet seg med Karen Jensdatter 25 Jul 1709, Saltdal, Nordland. Karen (datter av Jens Pedersen og Anna Herdagsdatter) ble født 1680 , Saksenvik, Saltdal, Nordland; døde 1744, Fiskevåg, Saltdal, Nordland; ble begravet 16 Aug 1744, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død 1744
https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640672

Christopher giftet seg med Karen Johnsdatter 1672, Meløy, Nordland. Karen (datter av Jon Olsen og Birgitte Christensdatter Aalborg) ble født 1652 , Gåsver, Meløy, Nordland; døde 1734, Nedre-Valle, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død 1715
https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640591

Skifte 9/9 1721
https://media.digitalarkivet.no/sk20090226630453

Utdrag fra "Saltdal - Gård og slekt", Bind 1, s. 222-224
....Jens Pedersen og hustru Anna Herdagsdatter (datter av Herdag Olsen, som var lensmann og skipper på Fiskevåg) hadde derimot en stor familie. Sannsynligvis var 6 av deres 8 gutter og 3 døtre heime....Jens var tilsynelatende tynget av gjeld. I 1689 fikk han en bot for et sidesprang med Størker Olsens datter Malena. Hun betalte 6 rd, et beløp som kvinner vanligvis fikk i bot på den tiden. Jens, som skulle betalt det dobbelte, slapp med 3 rd. Han kunne ikke betale mer "etter skyld og gjeld var fradratt". Drengen Ole Johnsen Hals, som også hadde ligget med Malena, måtte betale 8 rd.... Jens og Anna må allikevel ha vært vel ansett sosialt. Deres andre datter Karen giftet seg med jekteskipperen Lars Kristensen på Fiskevåg, og etter hans død med den fremgangsrike Elling Kristoffersen av Benkestokslekta fra Meløy....Gjeld kan ha tynget familien også etter Jens' død i 1715. Boet ble ikke gjort opp før i 1721. Da var det gjeldfritt og verdsatt til 96 rd....Anna døde som kårenke i 1736 med et bo i ganske bra overskudd. Til sengetøy eide hun et lerretslaken til å trekke over madrassen, egen saueskinnsfell og 3 reinskinn. Av bedre klær hadde hun 4 skjørt og 4 trøyer, men de var ikke så fine som de en gang hadde vært.

Jens giftet seg med Anna Herdagsdatter. Anna (datter av Herdag Olsen) ble født 1657 , Fiskevåg, Saltdal, Nordland; døde 10 Mai 1736, Saksenvik, Saltdal, Nordland; ble begravet 21 Mai 1736, Saltdal, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død 1736 79 år
https://media.digitalarkivet.no/kb20071119640617

Ole giftet seg med Dorte Christophersdatter. Dorte (datter av Christopher Nielsen og Berith Jensdatter) ble født , Skjeggesnes, Herøy, Nordland; døde Jan 1682, Krognes, Brønnøy, Nordland; ble begravet 3 Feb 1682, Brønnøy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død 1682
https://media.digitalarkivet.no/kb20050429020401

For oss helgelendinger synes det riktig å innlede en slektshistorisk spalte med å vise til den kjente trønderske genealogen Wilhelmine Brandt (1827—1915) og hennes hovedverk «Slægten Benkestok», som kom ut i 1904. Dette er et praktverk, og blant slektsforskere er den ansett som pålitelig, selv om nyere forskning har ført til enkelte korreksjoner, særlig fra de eldste tider, som rimelig er.

Hun er forsiktig med konjekturer (gjetninger), og der slike fins, gjøres det uttrykkelig oppmerksom på dette med bemerkninger som «sannsynligheten taler for» o.l. Hun har ikke, som noen tror, plassert Jon Benkestoks eldste datter Anne som fogden Falchs kone, for å nevne et eksempel.

I beskrivelsen av Margrethe Jonsdatter Benkestok, antakelig f. i slutten av 1580-årene, og hennes etterslekt, (s. 123 flg.) angis at hennes datterdatter Karen Jonsdatter's første mann, Christopher Olsen, den nordlandske handelsslekt Ellingsens stamfar, «boede paa Nedre-Valle i Melø fra ca. 1672 til sin Død i 1680».

Dette ser ut til å være en helt nøyaktig tidsangivelse, for denne Christopher Olsen, f. på kirkens gård Kroknes (g. nr. 77) i Brønnøy ca. 1645, opptrådte for siste gang i sitt hjemlige kirkesogn som fadder hos (sin slektning?) Peder Christensen Ormøy og kone Margrethe Ellingsdatter i januar 1672.

I Christopher Olsens morslekt kjennes. Moren, Dorthe Christophersdatter, døde på Kroknes i januar 1682 i en alder av vel 73 år, visstnok i 3. ekteskap. Hennes odelsgods viser at hun var av den gamle «knapeadelen» på Tenna i Herøy, og gjennom sin datter Aleth Christensdatter, gift med skipper Jon i Blomsøy, har hun en meget stor etterslekt på Midt- og Sør-Helgeland, og det er dermed ikke vanskelig å kunne fastslå at det ikke bare var Benkestok-tradisjonen som inspirerte til jektefart og handelsvirksomhet langs vår nordlandske kyst.

Da Christopher Olsens svigerfar, den velstående skipper og «Lensmand for Meløe Fjerding», Jon Olsen Gåsvær, ble enkemann tidlig i 1675, dro han til Brønnøy og inngikk ekteskap 24. oktober s.å. med Karen Ellingsdatter Tofte, som var vel 40 år yngre enn sin mann. Hun var datter av skipperen Elling Hansen Tofte og kone Dorthe Thorsdatter, hvis bror Jens Thorsen var ovenfornevnte Dorthe Christophersdatter’s 3. mann. Og da Christopher Olsen og hans kone fikk sin første sønn, fikk han ikke navnet Ole, som skikken var, men Elling — etter jekteskipperen på Toft i Brønnøy.

(Kilde: Kirkebok for Brønnøy 1669 og flg. år).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmann

Notater:

Skipper og "Lensmand for Meløe Fjerding" boede i Gaasvær (1 vog) og brugte lige til sine sidste Aar tillige hele Øsund (5 vog) samt "Støtte" (4 vog), der var udlagt til ham som "Lensmandsgaard" - og han maa saaledes have drevet et ganske betydeligt Jordebruk. Jon Olsen var en velstaaende Mand og eiede foruden Gaasvær og Øsund følgende Jordegods, i Melø: Enge, 2 Vog, Soura, 1 Vog Storvigen, 1 Vog, Nordre-Valle, 1 Vog; i Rødø: af Vaage 4 Bpd., af Vaag-Enge og i Gildeskaal: af Skougvold med Bratsberg 8 Bpd.

Jon giftet seg med Birgitte Christensdatter AalborgMeløy, Nordland. Birgitte (datter av Christen Aalborg og Margrethe Jonsdatter Benkenstok) ble født 1620 , Ørsund, Meløy, Nordland; døde 1675, Gåsver, Meløy, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skatt 1647

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmann

Notater:

Skatt 1647