Marthe Johnsdatter Pakke

Notater:

Anno 1581 denn 25 ochttober döde mijn salig moder moder Marte Jonsdotter salig Jonn Pakes dotter och war handt lauman ij Wijgen.

Marthe giftet seg med Laurits Olufsen HolchTønsberg. Laurits (sønn av Oluf Bentssøn Holch og Kirsten Ingvarsdatter) ble født 1510 , Tønsberg; døde 4 Sep 1587, Tønsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Randi Lauritzdatter Holch ble født 1540 , Tønsberg, Vestfold; døde 29 Mai 1597, Tønsberg, Vestfold.
2. Jon Holch ble født , Tønsberg; døde, Tønsberg.
3. Ranne Holch ble født , Tønsberg.
4. Oluf Holch ble født 1541 , Tønsberg; døde 26 Nov 1606, Fredrikstad, Østfold.
5. Maren Holch ble født , Tønsberg; døde 7 Jul 1602, Tønsberg.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lagmann

Notater:

Lagmand i Tønsberg fra omkr. 1502-1507 til ca. 1533. Blandt hans efterkommer nevnes borgermester i Tønsberg Anders Thurmann (død ca. 1647) som en mulighed.7 I optegnelser af Tønsbergske Lagmand har lagmand Peder Andersøn, skrevet følgende tilføjelse i Kalendariet: VI. Idus Jun. Obitus Johannis Packe legiferii anno domini 1534.6
Mulige brødre eller nært beslægtede til Jon Jonsson, kan være: Tormod Packe, der nævnes som rådmand i Tønsberg 1494 (DN V 967); Thorljot Packe, der nævnes [15]10 (DN X 302); Svein Packe "de Norwegia" ved Rostocks Universitet 1504 (Norske Saml. Bd. 1, s. 81). Diplo. Norveg. II, 1039 (22. mai 1511 i Tønsberg): Knut Knutssön til Morland pantsætter forskjellige Gaarde i Bergs Sogn paa Brunlanes til Jon Jonssön (Pakke), Lagmand i Tönsberg, for et Laan af 150 Mark i danske Penge. Diplo. Norveg. II, 1052 (3. aug. 1515 i Tønsberg): Hr. Knut Knutssön til Morland pantsætter til Jon Pakke, Lagmand i
Side 13Paal Nikolasson Direkte Relasjoner
Tönsberg, for 150 Mark danske 3 Gaarde i Borgesyssel, som skulle beholdes som Brugspant, indtil Gjælden betales. Diplo. Norveg. II, 1066 (3. juni 1520 i Oslo): Hans Mule, Hövedsmand paa Akershus, kundgjör, at da nogle Gaarde ikke ere mere værd end de ifölge fremlagte Pantebreve (uden Tvivl No. 1039 og 1052) ere pantsatte for til Jon Pakke, skal denne efter kongelig Befaling beholde Gaardene til evig Eie, hvorfor han betalte et forgyldt Sölvbæger af 100 Marks Værd. Den 5. aug. 1533 i Tønsberg bedvidner han et brev af Ottilia Ottesdatter og kalles da «lagman i forne Tonsberg».8 På "Kongehyldningen" af 3. april 1508 (DN. III, 1043) har lagmand «Jon Packæ» vedhængt sit segl, men dette dokument er desværre bortkommen i Det danske Rigsarkiv. Ligeledes har han på et brev dat. 1527 (DN. V, 1054) vedhængt et segl, men dette brev er der ikke henvisninger til i registrene hvorfor det ikke er fundet på Det danske Rigsarkiv. Men på et brev dat. 2. marts 1507 (DN. IV, 1047), der endnu idag opbevares på Bergens museum, har lagmand Jon Jonssøn, vedhængt et segl, men det er desværre så utydeligt, at det kan være svært at afgøre om det et våben eller blot et bomærke. Kunngjør 2. mars 1507 sammen med byfogeden og en rådmann salget av Nordre Gautegård og kalles da lagmann. Den 3. april 1508 utsteder han sammen han sammen med rikets kansler Jon Paulsson og 17 andre geistlige og legmenn, deriblandt lagmennene i Oslo, Borgesyssel og Viken, efter opfordring av den utvalgte kong Christiern (2.), vidisse av riksrådets skrivelse til almuen i Skienssyssel av 3. juli 1449 angående Christiern 1.s arverett til Norge. Han kalles her Jon Packe, ellers oftest Jonsson. Den 22. mai 1511 pantsatte Knut Knutsson (Båt) til Moland, 4 gårder i Bergs sogn på Brunlanes, til ham for et lån på 150 mark i danske penger. Den 3. aug. 1515 har den samme Knut Knutsson atter lånt 150 mark danske penger av lagmannen og pantsatte herfor 3 gårder i Borgesyssel. Disse gårder fikk lagmannen senere (3. juni 1520) overdratt av kongen til «evig eiendom» mot å gi et forgylt sølvbeger og 100 marks verd i vederlag. Om Jon Jonssons virksomhet som lagmann har vi også en rekke diplomer. Han forretter lagmannstjeneste ennu i 1533, men er da en gammel mann og melder i brev til erkebiskop Olav Engebriktsson av 25. juli 1533 at han på grunn av alder og sykdom ikke kan komme til herredagen i Bud i Romsdalen. Knapt et år efter, den 8. juni 1534 døde han. Han er visstnok identisk med den Jon Jonsson, som i 1480- og 1490-årene nevnes som rådmann i Tønsberg, og regnedes visstnok til lavadelen.

Jon giftet seg med Thale Mattisdatter Tufte. Thale (datter av Mathis Nikolasson Tufte og Karin Amundsdatter Schjerven) ble født , Tønsberg, Vestfold; døde 1550, Larvik, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hustru Thale er IKKE identisk med den Thale Paalsdatter, der nevnes i DN. XII, 598. "Det hele bygger på en misforståelse med et ødelagt diplom. De som har lest diplomet har tolket feil." (uofficielt fra Tore Vigerust ved adelsprojektet).
Diplo. Norveg. II, 1130 (20. sept. 1539 i Oslo): Hustru Thalle, Lagmand Jon Pakkes Enke, i Tönsberg. skjöder til Hr. Truid Ulfstand for 400 Mark danske det Jordegods i Borgesyssel og paa Vestfold, som hun og Mand havde havt i brugeligt Pant af Hr. Knut Knutssön til Morland og siden kjöbt af Kronen. Hun afslutter dette sit "obnne breff" med at nevne de erlige og velbyrdige mænd, der har vidnet og vedhænt deres segl nederst på brevet, da hun "ickæ sielffue haffuer indsegll".
I et brev av 7. mars 1543 [DN IV, 1120] kunngjør lagmannen i Skien et forlik hvorved en Engelbrekt på Bjørntved (i Eidanger) på vegne av sin værmor og sin hustru samt sine barn og stebarn - disses navn oplyses dessverre ikke - overfor Søfren Jenssøn (Ros) stadfester en eldre kontrakt ±som giort var i hosfru Tales stuffue i Tonsbiergh», hvorved han hadde opgitt sine fordringer mot "Oluff skeruen oc hans metarffinge" angående halvparten av Holm i Gjerpen og godkjent et i sin tid av ±hostru Helge po Holm» utstedt tiendegavebrev på denne gård. Engelbrekt erkjente også å ha avstått sin - d.v.s. hustruens - odelsrett til 6 øresbol i Kolberg i Østfold (Onsø) til hustru Tale og Søfren og endelig å ha frafalt sine krav i anledning av en arv som Mattis på Tuft hadde oppebåret efter en Live Pedersdatter. Til gjengjeld skulde Engelbrekt ha 1 markebol i Søndre Bjørntvet foruten 14 lod sølv og 5 dyner. Forliket blev, heter det, inngått "met venners rad oc tesligeste at slecthen poo bode siidher schulle her effther som tiilforn var huer annen tiill velæ oc kerlighed och tiisyddermere oc beyre forligess oc haffue hielp oc trøst aff hin anden som begges theres forelder tiilforn i theres tiidt tilsammen haffde".

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lagmann

Notater:

Jon Haraldsson Packe - Lagmann nevnt 1440, 1442

Notater:

På Tufte i Gjerpen. Nevnes første gang i et brev av 22. september 1481 [DN VII, 490], umiddelbart efter faren, som lagrettesmann i Skiens-syssel. I samme egenskap forekommer han som medutsteder og besegler av endel brev mellem 1490 og 1516 og da altid som nr. 1 av lagrettesmennene [DN V, 948; IX, 457; VIII, 474, 491.]. I sitt segl fører han et bomerke som er praktisk talt identisk med det av hans presumptive farfar, Mattis Torgeirsson, anvendte. Som avdød nevnes Mattis Nielsson første gang i et brev av 28. juni 1533 [DN XI, 593].

Mathis giftet seg med Karin Amundsdatter Schjerven. Karin (datter av Amund Baardson) ble født 1465 , Knive, Lardal, Vestfold; døde 28 Jun 1533, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

 I et brev av 28. juni 1533 [DN XI, 593] kunngjør Jon Jonsson, lagmann i Tønsberg, og Olav Olavsson, lagrettesmann i Lardal, at de efter anmodning av sin værmor, «hustru Karin Mattes Nielssons efftherleuerske hues siel gud haffue», hadde gjort jordebytte med en Rolleiv Torsteinsson hvorved denne fikk halve søndre Lindem i Neshered av skyld 3½ markebol mot 10 øresbol i Komnes, 1 markebol i Reine, begge i Komnes sogn og 6 øresbol i søndre Hvam i Efteløt samt annet jevngodt gods av 1 huds skyld.1
     Da hun fører hustru-titel, er det mulig at Mattis Nielsson efter 1516 har fått adelsbrev eller er blitt utnevnt til rådmann, i tilfelle vel i Skien. Det siste alternativ blir dog kanskje mindre sannsynlig derved at han efter sin død, i et brev av 1543, omtales som «Mattis paa Tuffte». Det kan imidlertid også være at hustru Karin har erhvervet sin titel gjennem et tidligere ekteskap.

Notater:

Niklis Mattison må ha eid gården Vegheim.

En finner nemlig følgende i Diplomatarium Norvegicum:
            
Gaute Erikssön, Lagmand i Skiens-Syssel, kundgjör en 12 Mænds Dom, hvor-
ved Lif Throndsdatter gives to Udsættelser med at före Vidner for sin
Ret til Gaarden Vegheim, som ellers uigjenkaldelig skal tilfalde Niklis Matthissön.
            
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Danske Selskabs Saml. i Kbhvn. Af de 12 Seglere de 9 hele tilbage.
            
Nummer: 818.
            
Dato: 15 Juni 1457. Sted: Skien.