| 2. | Jens Pedersønn Schjelderup ble født 1510 , Skjelderup, Jylland, Danmark (sønn av Peder Jenssøn og Maren Nilsdatter, Borke); døde 1582, Bergen, Hordaland; ble begravet , Domkirken, Bergen, Hordaland. Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater:
Skielderup tok baccalaureus-graden ved universitetet i København 1544. Han tilhørte kretsen omkring teologen Niels Hemmingsen, som gjennomgikk Davids salmer med de viderekomne studentene. Han ble magister i Wittenberg og 1547 professor pædagogicus i København. 1549 ble han professor i fysikk; antakelig hadde han en lavere stilling fra før. I 1551 er »physicus« Jens Skjelderup assistent hos Peter Capeteyn. Han begyndte å lese medisin under sin ansettelse hos Capeteyn og mottok den første licentiatgrad i medisin fra Københavns Universitet. Omtrent samtidig giftet han seg med Capeteyns datter. Da pestepidemien brøt ut, ønskede physicus Skjelderup at bli lege og inntrede i det medisinske fakultet. Hjulpet av sin svigerfar blev han i 1554 immatrikuleret ved Rostock Universitet, hvor han samme år blev dr. med., og i juni 1556 ser det ut til at han tok både lisensiat- og doktorgraden i medisin i Rostock. Det nevnes titler på flere medisinske skrifter av Skielderup, men bare et lite disputasskrift er å finne i dag.
1557 ble Skielderup uventet utnevnt til biskop i Bergen, og 16 juni 1557 ble han innsatt i embetet av biskop Niels Palladius i København. I Bergen møtte han stiftets prester og diskuterte embetsgjerningen med dem. Senere innførte han praksisen å holde synoder med prestene, første gang 1569, da en av sakene var spørsmålet om voksfigurer og andre billedstøtter i kirkene. Det ble vedtatt at voksfigurene og de fleste støttene skulle fjernes fra domkirken. I juleuken 1570 fikk biskopen fjernet noen bilder – noe som ble tatt ille opp av byrådet. I dialogen En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft om huad en Christen skal holde om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne redegjorde han for sitt syn. Skriftet er formet som en samtale mellom en prest og en bonde. Francis Bull betegner boken som det eneste bidrag fra Norge til den egentlige reformasjonslitteratur.
Bispeembetet var en høy stilling, men kunne også være en byrde. Handelsbyen Bergen bød på store utfordringer, og et brev fra Københavns universitet, der Skielderup får løfte om å kunne vende tilbake til sitt professorat, må være et resultat av hans tvil. Noen år senere, da han for tredje gang klager over bispeboligen, skriver han at den må bringes i orden – hvis ikke drar han tilbake til sitt fødeland, der han kunne ha det mye bedre.
Skielderup var en ansett mann. 1559 fikk han den ære å få bistå ved Frederik 2s kroning. Han gjorde også en danmarksreise 1565, for å hente arven etter faren. I København ble han gjestfritt mottatt av tidligere kolleger ved universitetet og hadde en samtale med kongen. Rostock-professoren David Chytraeus tilegnet 1578-utgaven av boken Onomasticum Theologicum (teologisk ordliste) til ham. Og i det ellers satiriske verket Die nordsche saw (Den norske so) får han det beste skussmål. Her får vi vite at Skielderup var skallet.
Som biskop i Bergen 1557–82 var Jens Pederssøn Skielderup sentral i gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Mest kjent er han for sin kamp mot “affgudiske billeder” i kirkene – en kamp han førte i både ord og handling. Han er stamfar til slektene Schieldrop/Schjelderup/Skjelderup i Norge.
Det er en del usikkerheter angående Skielderups bakgrunn og oppvekst. Albert Hatting mente han var født 1499 på Fyn av foreldrene Peder Jensen og Maren Nielsdatter, Gerhard Schøning skriver om hans mor at hun var «landflygtig fra Holland f. Dau de Alba», men dette kan tenkes være en forveksling med biskopens hustru Susanna Leonardsdatter. Han var nok født et stykke inn på 1500-tallet, og ut fra Absalon Pederssøns dagbok kan man slutte at han var fra Jylland.
Den 19. april 1565, dro han til Danmark, for at hente arven etter sin fars død, og var ut i stor livsfare «under Jullandt». Den 25. juli 1565, kom han tilbake fra Danmark på kvelden , «kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen.»
At han rejste fra Randers kunne indikere, at hans familie stammer fra Skjellerup by ved Hobro, ikke langt fra Randers.
Den 19. november 1567 fortelles det (i et diplom/brev) at: «hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge ...» - udtrykket "beggis theris" henviser til forældrene og skal ikke tolkes som at der 1567 kun var to børn i ægteskabet. Samtidig skriver Absalon Pederssøn om sønnen Torberns død: «7 Martij 1563, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, döde doctor Iens Schellerups sön Torbern, hues moder heder Susanna, och hans elste broder Daniel och elste söster, och den eniste igenleffuer Adrian.» - Dette tyder på at kun et barn var i live 1563, datteren Adriane.
Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana; othe disse Börn: Peder, Marien, Adriana, Ellin.
Skielderup var gift med Susanne Lennertsdatter, antakelig en stedatter av medisinprofessoren Peter Capeteyn, som i et brev fra 1556 kaller Skielderup for “gener” (latin for svigersønn). Paret fikk ca. 8 barn, de fleste døde som små. Datteren Adriane giftet seg 1571 med den senere stavangerbiskopen Jørgen Erikssøn, og sønnen Peder ble sogneprest i Mandal og biskop i Trondheim. 1582 døde Skielderup; fru Susanne levde til etter 1584.
Bildestriden berører mange fagfelter – historie, kirkehistorie, kunsthistorie, litteraturhistorie og idéhistorie. Skielderups teologiske synspunkter er omdiskutert: Gir hans skrift uttrykk for kalvinisme, ren lutherdom eller en mellomting? Selv om personen Jens Skielderup er uklar, engasjerer hans verk.
Verker
Medica themata de partibus humani corporis ('Medisinske emner, om menneskekroppens deler'), København 1554 (skriftet er ikke å finne)
Praeside Iacobo Bordingo,[...] pro licentia in medicina consequenda disputabit de sequentibus propositionibus Iohannes Scheldorp Danus, [...] die XII. Iunii, anno M. D. LVI. Rostochii. [...]Propositiones de temperamento [...] ('Under Jacob Bording som preses vil dansken Jens Skielderup 12. juni år 1556 i Rostock disputere over de følgende teser for licentiatgraden i medisin. Teser om karakteren'), Rostock 1556
En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft/om huad en Christen skal holde/om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne, København 1572 (ny utg., ikke faksimile, 1905)
Se også bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 383
Kilder og litteratur
Norsk biografisk leksikon: Jens Pederssøn Skielderup
E. Pontoppidan: Annales Ecclesiæ Danicæ Diplomatici, Oder [...] Kirchen-Historie des Reichs Dännemarck, bd. 3. København 1747, s. 199
Norske Magasin, bd. 1 1858, bd. 2 1868, bd. 3 1870
H. Rørdam: Kjøbenhavns Universitets Historie fra 1537 til 1621, bd. 1–4, København 1868–74 (bd. 1–3: se reg., bd. 4: Tillæg 55, 77 og 93)
W. M. Schjelderup: “Den norske Familie Schjelderups Stamfader. Dr. Jens Pedersen Schjelderup. Biskop i Bergen 1557–1582”, i Mgbl. ekstranr. 51/1901
Ehrencron-Müller, bd. 7, København 1929
D. Mannsåker: biografi (Schjelderup) i NBL1, bd. 12, 1954
NLH/Bull, bd. 2, 1958
Absalon Pederssøn: Dagbok 1552–1572, utg. ved R. Iversen i Dagbok, og Oration om mester Geble, 1963, med kommentarbind ved H. Nilsen, 1970
O. Hagesæther: “Et blad av Bergens reformasjonshistorie”, i P. Juvkam (red.): Bjørgvin bispestol. Byen og bispedømmet, 1970, s. 219–227
S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 2 bd., 1973
J. Goderstad: En christelig underuisning aff den hellige scrifft. Bildespørsmålet under reformasjonen. En undersøkelse i tilknytning til biskop Skjelderups skrift fra 1572, h.oppg. UiB, 1974
I. Montgomery: “'I enlighet med Guds och Kungens ordinans', Jens Skielderup som kunglig superintendent i Bergen 1557–1582”, i Kyrkohistorisk årsskrift, Uppsala 1975, s. 139–155
S. H. Lindøe: Til kamp mot “afguders billeder”. Idéhistoriske perspektiver på Jens Skielderups ikonoklasme, h.oppg. UiO, 2000
G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København)
N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002, s. 153–165
E. Schjelderup: Slekten Schjelderup 400 år i Norge 1557-1957, s. 10–11
G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København) http://www.nose.dk/GerhardS/
immatrikulering av Jens Pedersen Schjelderup i Rostocker Matrikelportal
Jens giftet seg med Susanne Leonahardsdatter Mitens. Susanne (datter av Leonahard Mitens) ble født 1525 , Danmark; døde 21 Sep 1584, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
|
1565 - 1566 (1 år)
