Mine Slektssider
1727 - 1808 (81 år)
| 1. | Fordel Hendriksen ble født 1727 , Kvernhusheia, Rana, Nordland; ble døpt 8 Jun 1727 , Rana, Nordland (sønn av Hendrik Olsen og Dortea Olsdatter); døde 1808, Tørrbekkmoen, Rana, Nordland; ble begravet 19 Jun 1808, Rana, Nordland. Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater: Dåp 1727 Fordel giftet seg med Gisken Gabrielsdatter 29 Sep 1750, Rana, Nordland. Gisken (datter av Gabriel Nilsøn og Marit Persdatter) ble født 1729 , Yttern, Rana, Nordland; ble døpt 5 Jun 1729 , Rana, Nordland; døde 18 Mar 1778, Almlien, Rana, Nordlaand; ble begravet 19 Apr 1778, Rana, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram] Barn:
Fordel giftet seg med Elen Nilsdatter 1778. Elen ble født 1749 , Nevernes, Rana, Nordland; døde 1791, Tørrbekkmoen, Rana, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram] Barn:
Familie/Ektefelle/partner: Marit Persdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram] |
| 2. | Hendrik Olsen ble født 1682 , Kvernhusheia, Rana, Nordland (sønn av Ola Pedersen og Ingeborg Olsdatter); døde 18 Mar 1771, Skonseng, Rana, Nordland; ble begravet 28 Mar 1771, Rana, Nordland. Notater: Var bruker på Kvernhusheia fra ca. 1720-1749 Hendrik giftet seg med Dortea Olsdatter 12 Nov 1719, Hemnes, Rana, Nordland. Dortea (datter av Ola Ørjansen og Beret Andersdatter) ble født 1695 , Langfjell, Rana, Nordland; døde 15 Des 1776, Skonseng, Rana, Nordland; ble begravet 22 Des 1776, Rana, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram] |
| 3. | Dortea Olsdatter ble født 1695 , Langfjell, Rana, Nordland (datter av Ola Ørjansen og Beret Andersdatter); døde 15 Des 1776, Skonseng, Rana, Nordland; ble begravet 22 Des 1776, Rana, Nordland. Notater: Død 1776 Oppgitt til 56 år ved død ??
|
| 4. | Ola Pedersen ble født 1656 , Kvernhusheia, Rana, Nordland; døde 1720, Kvernhusheia, Rana, Nordland. Notater: Var bruker på Kvernhusheia (bnr. IV) ca. 1705- 1720. Hadd en tid sæterbruk på Sætermoen. I 1705 ble Ola stevnet av Petter Dass for en gjeld på ca. 4,5 riksdaler. Ola giftet seg med Ingeborg OlsdatterRana, Nordland. Ingeborg ble født , Skonseng, Rana, Nordland; døde 1711, Kvernhusheia, Rana, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram] |
| 5. | Ingeborg Olsdatter ble født , Skonseng, Rana, Nordland; døde 1711, Kvernhusheia, Rana, Nordland. Notater: Død:
|
| 6. | Ola Ørjansen ble født 1665 , Jamtlia, Rana, Nordland (sønn av Ørjan Gregussøn og N.N); døde 1740, Langfjell, Rana, Nordland; ble begravet , Rana, Nordland. Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater: Utdrag fra Mo prestegjeld: gardshistorie, s. 156-158 Ola giftet seg med Beret AndersdatterRana, Nordland. Beret ble født 1659 , Villen, Rana, Nordland; døde 1728, Langfjell, Rana, Nordland; ble begravet 28 Apr 1728, Rana, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram] |
| 7. | Beret Andersdatter ble født 1659 , Villen, Rana, Nordland; døde 1728, Langfjell, Rana, Nordland; ble begravet 28 Apr 1728, Rana, Nordland. Notater: Anders Steffensen Villen(?? som var mulig far til Berit her. Han hadde en
|
| 12. | Ørjan Gregussøn ble født 1625 , Jemtland, Sverige (sønn av Gregus Jonsson); døde 1695, Jamtlia, Rana, Nordland. Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater: Ørjan var født i Jemtland i 1624 og flyttet vestover rundt 1654 til Ørjedalen i Hattfjelldalen. Ørjedalen har trolig fått navnet sitt etter Ørjan. De flyttet etter at Sverige hadde tatt Härjedalen og Jemtland i 1645. Svenskene tok på den tiden, unge menn i militær alder, fra hjemmene sine for å slåss i utlandet. Ørjan og konen hadde selskap av Ørjan's bror Gregorius og hans kone. Rett etter ble de igjen tvunget til å flytte på grunn av Lappene som allerede bodde i Ørjedalen og ikke godtok at noen tok landet. De satte fyr på hjemmene deres og var en konstant trussel for dem. Da de hadde fått nok, reiste de to familiene nordover til Nord Rana der de slo seg ned i Lien eller Jamtlien som det heter i dag. Ørjan hadde stor familie stolthet, og var både klok og intelligent; han var en snill mann så de gikk ikke lang tid før han var respektert og beundret i hans nye hjem. Han fortalte sine barn at han stammet fra et mektig folk med høy rang. Den tidligste anen han viste om var en "Greis" gift med en kvinne som var kalt "Cecil". de hadde bodd på kysten og var enten "små konger" eller av kongelige aner. dette er alt som for tiden vites om Ørjan Gregussen's familie. Hans barne-barns barne-barn Ole Pedersen Bjelanes, fortalte dette videre til sine barn. han var født i 1774 og på den tiden var det ikke noen historie bøker, så den eneste måten han kunne ha fått vite dette på er at det er blitt fortalt fra far til sønn i mange generasjoner. Dette er regnet som BEVIS AV SANN TRADISJON . En av Ole Pedersen Bjeldanes's sønner, Ole Tobias Olsen, far til Dagny Orvin Loftfield, senere prest i Hattfjelldal, kontaktet Professor P.A Munch, en av Norges fremste historikere, og fortalte han om dette. Han spurte P.A Munch om han viste hvem "Greis" og "Cecil" var. Professoren ble veldig intressert og kunne fortelle at "Greis" måtte være Gregorius av Stavreim, lendermand under Haakon Haakonsen IV, og han var gift med Haakons' datter Cecilia som da er "Cecil". Cecilias' mor var Kanga "hin unge fra Oslo" (barnet fra Oslo). De bodde på Stavreim (nå Staarheim) i Nordfjord og begge var av kongelig blod. Gregorius Andresson stammet fra Harald Hårfagre, Norges' første konge, og Rangvald Ingeson Knaphoved, den Svenske kongen og far til Dronning Ingrid, som var Gregorius' Oldemor. Dette er historiske fakta og det finnes fortegnelser over de kongelige anene i Norge. P. A. Munch ble så interessert i dette at han lovet å finne forbindelsen fra familien og bak til Gregorius. Rett etter dette reiste han til Roma for gjøre ferdig noen studier i Papal arkivene, men desverre døde han av slag like etter. Senere studier har funnet nye fakta som peker på at denne antagelsen om "Greis" og "Cecil" er korrekt, og det vil antagelig ikke være vanskelig og finne de nødvendige bevis for Jemtlands etterkommere av "Greis" og "Cecil". Ett av disse fakta er at det er to familievåpen i den private kirken til Stavreim familien, en som er en løve uten krone (viser kongelighet langs en sidelinje), og en er Skanche familiens familievåpen, en fot fra låret og ned med en spore. Dagny Orvin Loftfield fant ut at disse familievåpnene er de samme som finnes i den private kirken i Jemtland. dette er bevis for at de har de samme anene og, som en konsekvens, at Gregorius og Cesilia er i slekt med anene av Ørjan av Jemtland og Stavreim folket. En av grunnene til at dette forholdet mellom Stavreim og Jemtland familiene ikke kan bli bevist av noe skrevet dokument er en grunn forutsatt av Fru Inger Ottesdatter av Østraat. Hun var en direkte etterkommer av Gregorius og, det er sagt at hun også var av Jemtlandslekten. Et bevis for dette slektskapetklan være et brev fra Ridder Ørjan Carlsson fra Jemtland til en svigersønn til Fru Inger. Han starter brevet "Kjære svigerbror og venn". Derfor var han enten medlem av familien eller inngiftet. Brevet avslører desverre ikke forholdet. For å bevise et eventuelt forhold, sier Dagny at de historiske arkivene inneholder informasjon om at Fru Inger av Østraat reiste til Jemtland for å besøke slekninger. Fru Inger var konen til Nils Henriksson Gyldenløve av Bergen og var den rikeste og mektigste magnaten i landet på det tidlige 1500-tallet. I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for å føre Kong Christian II's brud til Danmark. Hans kone, Fru Inger, var en talentfull, men ambisiøs og "eiesyk" dame. Gjennom ekteskapene til døtrene som var gift med danske adelsmenn, hadde hun en utrolig innflytelse og ble en ledene figur i et tragisk kapittel i norsk historie. Den yngste datteren, Anna, var gift med Eric Vigerup i 1524. Den andre datteren, Eline, var gift i 1528 med Nils Lykke, en dansk adelsmann. Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn. Nils Lykke spurte den tredje datteren, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass. Han ønsket og gifte seg med henneda hun ventet barn, men den katolske kirken forbød et slikt ekteskap mellom slektninger nærmere enn femte generasjon. Da Lucie fødte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet på Stenviksholm på ordre fra en gammel fiende Erkebiskop Olav Engelbriktson. Den eldste datteren, Margaret, var gift med Vincent Lunge, som var sent til Bergen for å overvåke og sikre alliansen av området til Kong Frederik av Danmark som hadde fått tronen i Norge. Kongeriket var kontrollert av Det Norske konsulatet, der Vincent Lunge hadde den største autoriteten. Han strevde med å bevare den politiske uavhengiheten til Norge. Forholdet til Sverige var ikke vennskapelig. Da Nils Lykke ble fengslet, var Vincent Lunge den som ledet "toget" for å få sin svoger dømt for hans "umoralskhet, ukristelighet, skandleløse opptreden osv." Lykke og Lunge var politiske fiender. Den 24 Desember 1535, to år før reformasjonen i Norge, ble Nils Lykke brent til døde uten dom. I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte. Noe som Dagny Loftfjell ikke fikk sjekket, var et brev fra en mann i Steinkjær. Han skrev at han var en direkte etterkommer etter Ørjan på den mannlige siden, og kunne bevise at Ørjan stammet fra den mannlige siden fra Gregorius på Stavreim. Dagny mistet kontakten da hun giftet seg og dro til USA. Tradisjonelt bevis ligger igjen i fakta at Ørjan gav sine barn de samme navnene som Jemtland familiene som igjen slektet til Stavreim. Det er uten tvil sant at navnet til Ørjan Gregussen's far måtte være "Gregus" eller "Gregorius" siden etternavnet er Gregussen. Det som mangler for og finne de direkte anene måtte være å finne farens navn nedskrevet i Jemtland. De var ingen tvil hos Ole Tobias Olsen eller hans datter Dagny at disse bevisene gjennom tradisjon gjør at det blir et forhold selv om, så langt vi kan forstå at bevisene er usikkre. I følge disse bevis mente Professor P.A Munch at det var overveldene bevis. Ridderen, Ørjan Carlsson, var sønn av Carl Carlson (Cardus Georg) som døde i 1434. Christianne Undset Svarstad dro til Jemtland i 1965 for å gjøre en research på Berit Cristine. Hun mener at navner Ørjan og Gregus er samme navn: Gregorius - Greorgus - Jorgan - Ørjan. Hun fant ut at på gården Hov i Hãkstad sokn på Jemtland i byen Østersund bodde den 16 de generasjonen etter ridderen, Ørjan Carlsson. Gården var blitt pekt ut som Sveriges gamleste. Anelinjene til ridderen er nøye redet ut. Landet etter Ørjan Carlsson var blitt delt mellom sønnene og det er en mulighet at vi stammer fra yngre brødre. Gregorius delen vi kommer fra brukte å tilhøre Skanke slektens jord som bodde i Nãksta, som flyttet dit omtrent i 1600. Christianne har funnet følgene: I 1443 på Hov, Joseph og han sønn Gregus; og en Gregers Hansson. I 1447 i Nãksta, Joseph Andresson og Gregers Josephson (far og sønn) I 1450 Jesep Andresson ( far) I 1540 Jessep i Nãksta (far) I 1564 Greges I Nãksta (sønn) I 1565 Per Grerson i Nãksta (barnebarn) I 1566 Gress Josephson og Peer Greeson (Sønn og hans sønn) Det er en mulighet at vår Ørjan Gregussen er et barnebarn av Per Grerson i Nãksta. Marguerite Loftfjell Hildreth Ørjan giftet seg med N.N 1649, Rana, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram] |
| 13. | N.N
|
Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !
