Dordi Halvorsdatter, Evjen

Notater:

Dåp 1702
https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640187

Død 1778
https://media.digitalarkivet.no/kb20050519011164

Dordi giftet seg med Halvor Olsen, Bredli 6 Jul 1728, Meldal, Sør-Trøndelag. Halvor (sønn av Ole Halvorsen, Bredlie og Anne Pedersdatter) ble født 1701 , Bredeli, Horg, Sør-Trøndelag; ble døpt 23 Jan 1701 , Horg, Sør-Trøndelag; døde 21 Mar 1792, Bredeli, Horg, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anne Halvorsdatter, Bredlie ble født 1728 , Bredeli, Horg, Sør-Trøndelag; døde 1759, Horgøyen, Horg, Sør-Trøndelag; ble begravet 9 Sep 1759, Horg, Sør-Trøndelag.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Gårdsbruker og lensmann

Notater:

Han overtok gården og lensmannsstillingen etter sin far. Randi og Halvor fikk mange barn, og til flere av barnedåpene til disse brukte de sokneprest Jon Eriksen Jamt som fadder. Dette vitner om høg rang. Dessuten ga de ved flere anledninger penger til kirka. En gang ga de ei ku. Det var når den unge sønnen Steen ble gravlagt i 1696.
I 1690 var det storflom i Gaula, og Evje-gårdene ble hardt rammet. En kan regne med at dygt 1/3-del av dyrkajorda ble gjort ubrukbar. Gårdens skyld ble i alle fall redusert med over 1/3-del året etter. Etter Armfelt-toget i 1718 la Halvor og Randi fram et erstatningskrav på 169 Rdr. 2 ort. I 1723 hadde de 3 hester, 10 kyr, 7 ungnaut og 8 sauer på bruket. De avla 40 lass høy og sådde bortimot 12 tønner korn. Jorda var lettdrevet og kornsikker. Gården hadde ei seter og ei kvern. Det var ingen husmannsplasser. Etter det store elvebruddet i 1690 hadde dyrkajorda blitt utvidet en del, så skylda ble derfor økt med 1/5-del, nemlig 6 marklag.

Død 1743
https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640276

Halvor giftet seg med Randi Pedersdatter, Sørtømme. Randi (datter av Peder Johannessen, Sørtømme og Dordi) ble født 1670 , Sørtømme, Horg, Sør-Trøndelag; døde 1741, Sør-Evjen, Horg, Sør-Trøndelag; ble begravet 21 Feb 1741, Horg, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død 1741
https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640270

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmann

Notater:

Halvor Halovrsen tok over gården etter mora i 1651/52. Halvor var i likhet med sin far lensmann. Gården var på den tida fullstendig krongods, men ti år etter ble den kjøpt av private godseiere. Boye Pettersen, Harder Holst, Morten Friis og Schøller familien var gårdeiere i Sør-Evjen fra rundt 1660 til slutten av 1700 tallet.
I 1657 hadde Halvor og Marit 26 storfe og hester, fire ungnaut og to sauer. Det var en stor besetning i Horg på denne tida. Landskylda i 1664 var på to spann og et halvt øre. Halvor ble innblanda i en rettssak i forbindelse med en dreng han hadde,
En Jon Monsen Evjen ble nevnt som mannedraper i 1666. Denne Jon var dreng til Halvor. Jon og Halvor hadde vært i selskap, og der hadde John slått i hjel en Oluf Grøset med øks. Halvor hadde ikke grepet inn og forhindra drapet. For det måtte Halvor betale 15 daler i bot. Jon fikk nok ei langt strengere straff. To Hølondinger John Storfugelås og John Litlfugelås, måtte betale en daler hver for at dei ei natt hadde huset denne mannedreperen.
I 1690 var det storflom i Gaula, og Evjen-gårdene lå utsatt til. En kan rekne med at drygt en tredjedel av dyrkajoda ble gjort ubrukbar. Gården skyld ble i allefall redusert med over en tredjedel. Halvor og Marit fikk mange barn, og en merker seg at de ble spredd omkring på forholdsvis store gårder i Horg. Det er tydelig at alle lensmanns barna måtte få en posisjon i lokalsamfunnet som stod i samsvar med sitt opphav.
Kilder Horgboka bind 4 s 265

Halvor giftet seg med Marit Evensdatter, Foss. Marit (datter av Even Foss) ble født 1619 , Foss, Horg, Melhus, Sør-Trøndelag; døde 1707, Sør-Evjen, Horg, Sør-Trøndelag; ble begravet 8 Mai 1707, Horg, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død 1707
https://media.digitalarkivet.no/kb20070910640198

Peder giftet seg med Dordi. Dordi døde, Sørtømme, Horg, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmann

Notater:

Halvor Estensne var bruker i Sør Evjen fram til sin død omkring 1650. Halvor het sønnen hans. Han ble gift med Marit som var lensmanns datter fra Foss. Halvor ble lensmann likedan som faren og svigerfaren og bestefaren. Han var også lagrettemann og var blant annet med på å besiktige de gamle kirkene på Foss og Grinde før de skulle rives.
Lensmennene på denne tida var statsforvaltningens resepttant i bygda. Til å begynne med var han å betrakte som privat tjener til fogden eller futen, men utover 16 og 1700 tallet ble han mer og mer offentlig tjenestemann. En av bygdas beste bønder ble gjerne utpekt til og være lensmann. Vervet gikk gjerne i arv fra far til sønn. Lensmannen hadde mange oppgaver. Han representerte politiet og påtalemakta i lokalsamfunnet, men samtidig opererte han gjerne også sammen med lagrettemennene , altså som dommer. Lensmannen ble pålagt å holde arresthus. En person som ble dømt for en mindre ugjerning ble ofte holdt i forvaring på lensmannsgården. Denne ble gjerne benytta som dreng eller taus. Lensmannen hjalp også futen med og kreve inn skatter og avgifter, og han foretok utpantinger dersom det ble nødvenidg. På auksjoner var han aksjonist på sorenskriverens vegne. Alle disse funksjonene var forbeholdt lensmannen fram til slutten av 1800 tallet.
Kilde Horgboka bind 4 s 265

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lensmann og Bonde

Notater:

Bonden i Nergården på Foss er nevnt som Effuen Faas i skattelista for 1626. Han står for odels bondegodtz i 1628, og i 1634 23/10 og 29/10 står han som lennsmand i Foss og Grinne sogn.
Oddels Bondegodset er på 2øre og Effuend er vurdert som fullgårdsmann. Koppskatten i 1645 har diss skatteføre personer på gården: Effuinde Faas, Ingebrog ibm, Peder ibm, Marrite ibm, og Gurrie ibm. I Denne huslyden var også sønnen Steen Evnesen f 1611.d 1680 som sokneprest i Meldal. Han tok Meldal som etternavn. Den 30/6 1637 vart han immatrikulert ved Københavns Universitet og kom som kapellan til Meldal i 1642. Det er maleri av presten med huslyd i Meldal kirke. Slekta i Meldal er særlig kjent som presteslekt. Tre av sønnene var prester og fire av døtrene var prestefruer. Tradisjonen innad slekta hevder at stamfaren var ein fattig bonde fra Horg i Gaudalen f ca 1580. I eit ombudsmanslekt kunnen det sjå slik ut, men Effiund Foss sto seg nokk bra sammenligna med andre bønder. Han var jo også lensmann. Som lensmann var han med i ei sak på Kvam i Meldal 23/10 og i Trondheim 29/10 1634. I Kirkestol 1646-1689 står på 3 s ei liste over inventariu i Faas kreiche og regnskap for 1646,1647 og 1648 som til slutt nemner et Messing Becken i Fundten som Effuinde Foss gaff 3 ort for Var giffuen Krichen. Matrikkelen i 1648 viser at gården var krongods. Effuind Faas til kongen 2 nd kommisjonen 1661 viser alt som ledningen med 2 øre til kongen og 2øre Latli Bøye Pettersen. Vidare er nemt av Sherpolt 1/2 øre. Det er scholt som seinare kom under Ystlyngen. Denne parsellen er nok engsletten i Skuggen i Tømmesdalen. Foss kjerke sto på Kjerkårken på ytre sida av E6. Graver avdekket under arbeid med ny E6. Kvegskattlista i 1657 viser at Alf Foss skatta for 24 hester och Nød, 7 geider, 9 Søffuer och Suin. Lensmann Effund er borte
Kilder Horgboka bind 4s 395

Johannes giftet seg med Eli. Eli døde, Sørtømme, Horg, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]