Jewfrosinija of Kiev

Jewfrosinija giftet seg med Geisa II of Hungary 1146. Geisa (sønn av Béla II of Hungary og Jelena of Serbia) ble født 1130; døde 30 Mai 1161. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Helene of Hungary døde 25 Mai 1199.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Storfyrste

Notater:

Fyrste av Novgorod 1088 - 1093 og 1097 - 1117.
Fyrste av Rostov 1093 - 1094.
Fyrste av Belgorod 1117 - 1125.
Storfyrste av Kijev [Kiev] 1125 - 1132.
I Snorre Sturlassons saga om Magnussønnene, avsnitt 20, kalles Mstislav «Kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard». «Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson.»

Mstislav giftet seg med Ljubawa Dimitriewna Sawiditsch 1122. Ljubawa (datter av Dimitri Sawiditsch) døde 1167. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fyrste av Smolensk 1067 - 1094.
Fyrste av Chernigiv 1078 - 1094.
Fyrste av Pereyaslavl 1094 - 1113.
Storfyrste av Kijev [Kiev] 1113 - 1125.
Vladimir (Volodymyr) ble fyrste av Pereyaslavl da hans far, Vsevolod I, døde og støttet sin kusine Sviatopolk som storfyrste av Kijev for å unngå krig mellom de russiske prinsene.
Han ble populær etter sine vellykkede kampanjer (1103-11) mot kumanene, nomadiske innvandrere som var en konstant trussel mot Russland.
Han etterfulgte Sviatopolk som storfyrste da denne døde. Under hans regjeringstid blomstret landet og vokste i styrke. Han innførte sosial lovgivning, utvidet koloniseseringen i de nordøstre skogene og bygde nye byer.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus Erlingssons saga:
«2. ... Kong Valdemar var nær frende til kong Magnus. Ingelborg, kong Valdemars mor, og Malmfrid, mor til Kristin, som var Magnus's mor, var søstre og døtre til kong Harald [Mstislav I] øst i Gardarike, som var sønn til Valdemar [Vladimir] Jarisleivsson. ....
Datidens Gardarike omfattet de to byene Holmgard (Novgorod i Russland) og Kønugard (Kijev i nåværende Ukraina).

Waldemar giftet seg med Gyda Haraldsdatter 1070, Kiew, Ukraina. Gyda (datter av Harold Godwinson og Edith Ælfgarsdatter) ble født , England; døde, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Levde fra 1085 til 1132.
Gyda benevnes «Gyda den gamle» av Snorre Sturlasson, han oppgir at hun var datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. Hennes mor var antagelig Edgyth Swan-neck (Svanehals).
Fra Snorre Storlasson: Magnussønnenes saga:
«20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. ...».

Notater:

Fyrste av Pereyaslavl fra 1054.
Fyrste av Chernigiv 1077-78.
Storfyrste av Kijev [Kiev] i 1077 og 1078 - 1093.
Vsevolod var 2. gang gift med Oda av Tyskland.
Vsevolod støttet sin bror Izyaslev i Kijev mot den tyrkiske folkegruppen Polovsti (kumaner, Polouzianer/Kipcakser] og troneraneren Vseslav I Bryacheslav. Han holdt seg utenfor da deres bror, Svyatoslav, tok tronen i Kijev (1073-76), men støttet igjen sin bror, Izyaslav, når denne returnerte i 1077. Han flyttet så til Chernigiv. Men deres nevø Oleg Svyatoslavish, en sønn til den tidligere herskeren i Chernigiv, var ikke villig til å kompromisse. Han brakte inn en polovtsi-arme for å angripe Vsyevolod i 1078. Vsyevolod flyktet til Kijev hvor hans bror Izyaslav raskt organiserte en redningsarme. Når så Izyaslav døde i slaget mot Oleg utenfor Chernigiv, flyttet Vsyevolod til Kijev. I et familiekompromiss overtok Oleg Chernigiv.

Wsevolod giftet seg med Maria "Irene" Monomacha 1046. Maria ble født , Bysants, Tyrkia; døde 1067, Kiew, Ukraina. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge i England

Notater:

Haralds angelsaksiske navn var Godwinson, han var konge av England i 1066.
Det var mange liebhabere til den engelske kronen. I sør satt hertug Vilhelm av Normandie og hevdet at han hadde Edvards tilsagn om å få overta hans rike, og paven støttet hans krav. Den som i første omgang gikk av med seieren, var likevel en innfødt jarl, Harald Gudinesson. Kong Edvard Confessoren overlot ham riket 05.01.1066, da han var døende. Harald ble umiddelbart kronet i Westminster. Paven bannlyste nå Harald for brudd på ed.
Harald hadde en misunnelig bror, Tostig eller Toste, som syntes at han hadde like stor rett til kronen. Han søkte nå hjelp hos den norske kongen, og tilbød å støtte ham. Harald Hardråde hadde aldri glemt de arvekrav som også han kunne gjøre gjeldende på Englands trone. Og det var fristende å gripe sjansen. Danmark hadde han - iallfall tilsynelatende - oppgitt; han hadde fred med kong Svein, og inten farer truet derfra. Men ble han herre over både England og Norge, ville ikke Svein Estridsson ha store mulighetene for å stå seg. Da ville kong Knuts gamle nordsjørike kunne gjenoppstå under norskekongens scepter. Og utsiktene til at en ekspedisjon til England skulle kunne føre fram, var slett ikke dårlige. Arvekravet ga toget et anstrøk av legitimitet, som nok kunne vinne endel tvilere for hans sak. Han kunne regne med en viss tilslutning i England, særlig i de nordøstlige områdene, der det nordiske islettet var sterkt. Riktignok viste Toste seg her som en upålitelig informatør, oppslutningen om Harald ble langt dårligere enn det han forespeilet. Men Harald Gudinnesson kunne ikke mobilisere fullt ut mot Harald, han måtte holde et våkent øye med hertugen av Normandie, som gjorde åpenlyse forberedelser til en landgang.
Harald på sin side gjorde også omfattende forberedelser som viser at han regnet med et stort felttog. Han satte seg først fast på Orknøyene, noe som ble desto lettere fordi den mektige Torfinn jarl nylig var død. Her trakk han sammen folk, og her plasserte han sin dronning, den russiske Ellisiv, og hennes to døtre. Så gikk han i land på kysten av Northumbria og vant flere seire i mindre slag, byen York var i ferd med å åpne sine porter for ham, da han selv nådde fram. Harald Hardråde lot seg overraske med en mindre avdeling og falt på jordene et stykke utenfor byen, ved Stamford bro den 25.09.1066. Harald Gudinesson selv fulgte ham i døden et par uker senere. Straks etter Harald Hardrådes fall måtte han dra i ilmarsj med sine menn sørover for å ta imot normannerne på kanalkysten. Det kom til slag ved Hastings den 14. oktober. Harald ble rammet av en pil i øyet og nedhugget. Liket kjentes igjen av hans elskede Edgyth Svanehals. Han ble jordet der, men senere flyttet til Waltham kloster.
Edgyth var Haralds konkubine. Han ble ca. 1064 gift med Ealdgyth, datter til Elfgar og enke etter Griffits. Dette var et politisk ekteskap.
Harald var den siste anglosaksiske konge av England. Normannerhertugen ble hans arvtager.

Harold giftet seg med Edith Ælfgarsdatter. Edith (datter av Ælfgar og Ælfleda) ble født , Mercia, Kongedømme, England. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Edgyth (Edith) «Svanehals» var Haralds konkubine og antagelig mor til Gyda.