| 6. | Engelbrekt Lyning ble født , Orkenøyene, Scottland. Notater:
Den 28. juli 1320 kom et domsbrev fra Eiliv, erkebiskop i Nidaros, til Viljalm, biskop på Orknøyene. Der stod det at han i 1318 oppnevnte Sira Engelbert Luning, kannik på Orknøyene, til å kreve inn peterspengene på samme sted. Men biskop Viljalm satte kanniken Engelbert i fengsel og tok fra ham hans prebende og alt hans gods. Av peterspengene hadde biskopen underslått 3 1/2 norsk sterling og 5 penninger per år i hele sin 15- årige embetstid. Derfor ble han suspendert fra sitt bispeembete og dømtes til under bannstraff å betale tilbake de underslåtte peterspengene, 53 mark sterling, innen 3 måndeder, og også å la Sira Engelbert, som erkebiskopen med brevet gjeninnsatte, få alt sitt tilbake.
Den 26. mars 1322 sendte Eiliv, erkebiskopen av Nidaros, et mandat til Audfinn, biskopen av Bergen der det stod at da erkebiskopens utsendinger til Orknøyene, Siri Engelbert Luning, kannik på Orknøyene, og Sira Grimar Ormsson, prebendarius i Nidaros, hadde levet utilfredsstillende innberetning, skulle Audfinn skaffe pålitelige opplysninger om deres fremferd på øyene, særlig i de sakene som angikk erkebiskopens prosesser mot Orknøy-biskop Viljalm, og pavestolens og Orknøy-kirkens rettigheter. Erkebiskopen forbeholdt seg retten til å avsi eventuelle dommer i denne saken.
Den 22. september 1326 sendte Pave Johannes XXII et mandat til Hallvard, biskopen av Hamar, og Johannes de Serone og Bernardus de Ortolis, de pavelige sendemenn fordi paven hadde hørt at biskop Viljalm på Orknøyene fengslet sin kannik (Engelbert Lunning, pavestolens underkollektor av annatene på øyene), la beslag på Engelberts beneficier og gods, og likeså på pavestolens tilgodehavender, i tillegg til peterspengene. For dette ble Viljalm dømt av biskop Hallvard av Hamar til å betale 50 mark Sterling, og dessuten av samme og erkebiskopens på pavens vegne til å betale 53 mark sterling, alt til kammeret. Adressatene skal bringe på det rene om dette er sant, og i såfall tvinge Viljalm til å gi Engelbert alt gods og beneficier tilbake med en passende kompensasjon, og til å betale det han skylder pavens kammer. Hverken appeller, eventuelle privilegier eller tidligere bestemmelser av paven eller konsilet om forbud om å stevne noen for retten utenfor sitt eget bispedømme skal hinde dem i dette. Vil Viljalm fremdeles ikke rette seg, skal de stevne ham til paven. I såfall skal de sette opp et noterialinstrument om dette, ved redegjørelse for hva de har gjort i saken.
Et domsbrev fra lenge før 22. sept 1326 bekrefter dette, der det står at Hallvard, biskopen i Hamar i 1316 oppnevnte Engelbert som underkollektor for Orknøyene. Biskop Viljalm beslagla både annatene og Engelberts gods og beneficium. Derfor dømtes han til å betale 50 mark sterling i bot.
I et provisjonsbrev fra 21. oktober 1329 fra Pave Johannes XXII overdrar han et kanonikat til Engelbert Luning ved domkirken I Caithness med fulle rettigheter og reserverer for ham den første prebende han vil ta imot, uten hensyn til at Engelbrekt allerede har et kanonikat med prebende ved domkirken på Orknøyene. Eventuelle disposisjoner i strid med dette skal være ugyldige.
Samme dag som provisjonsbrevet blir sendt, sender paven også mandatsbrev til dekanen i Avignon, dekanen i Caithness og erkediakonen på Sudrøyene, der han krever at de skal sørge for at det kanonikatet i Caithness som paven har overdratt til Engelbert Luning, virkelig blir overlatt til denne.
|
