Nils Mentzsøn

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest i Trondheim

Notater:

Raadmand smsteds. Konrektor ved Trondhjems Kathedralskole 1621- 30, senere Stiftsprovst og Sognepræst til Domkirken i Trondhjem.

1598-1657, Præst, tilhørte en Slægt, som siden har kaldt sig Darre, fordi den antoges for at nedstamme fra den gamle norske Adelsslægt af dette Navn. M. C. skrev sig imidlertid aldrig saaledes, lige saa lidt som nogen samtidig betegnede ham med dette Navn. Han var født 30. Sept. 1598 i Throndhjem, hvor Faderen, Christoffer Bjørnsen, var Raadmand (d. 1642); Moderen hed Sophie Mentzdatter (Ravensborg). Da han var 12 Aar gammel, blev han nedsendt til den latinske Skole i Odense, fra hvilken han efter 7 Aars Skolegang 1618 afgik til Universitetet i Kjøbenhavn. Allerede 1621 blev han af Biskop Anders Arrebo i Throndhjem beskikket til Konrektor ved Skolen sammesteds. 1625 blev han Notarius capituli; 1629 kaldtes han til resid. Kapellan ved vor Frue Kirke i Throndhjem; men da Sognepræsten ved Domkirken faa Maaneder efter blev bortreven af Pesten, efterfulgte M. C. denne i hans Embede som Præst og Provst samt Kannik i Kapitlet; og i denne Stilling døde han i Dec. 1657. -- Han har udgivet nogle Ligprædikener og efterlod et haandskrevet Diarium angaaende Begivenheder fra hans Tid, særlig vedrørende Gejstligheden i Throndhjems Stift. For øvrigt var han en virksom Mand med Sans for Almenvellet. Han bidrog saaledes væsentlig til Indrettelsen af et Hus, bestemt til Forsørgelse af fattige og faderløse Drenge (kaldtes de «blaa Degne» efter deres Dragt), og sørgede for deres Undervisning. Paa lignende Maade virkede han til, at fattige Pigebørn og gamle Kvinder kunde have Tilflugt i et «Kvinde- og Pigehus». Endelig oprettede han 1651 et Universitetslegat for Studenter fra Throndhjems Skole. -- Han var siden 1632 gift med Maren, Datter af Biskop Peder Schielderup i Throndhjem. Hun overlevede sin Mand i mange Aar (d. 1683). Deres Efterslægt er meget udbredt i Norge.

Mentz giftet seg med Maren Pedersdatter Schjelderup 1632, Trondheim, Sør-Trøndelag. Maren (datter av Peder Jenssøn Schjelderup og Anne Nilsdatter Holk) ble født 19 Feb 1610 , Kjøbenhavn, Danmark; døde 2 Jan 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet 11 Jan 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Borgemester

Notater:

Rådmann i Trondheim 1612,borgemester samme sted 1625.

◦I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelse for arbeidet med byens saker.
Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk."
[S74] Steinar Grønn, 1981.

Christopher giftet seg med Sophia von Ravensborg 1590, Trondheim, Sør-Trøndelag. Sophia (datter av Mentz von Ravensborg og Margretha Casparsdatter Gamshard) ble født 1570 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1653, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Biskop I Trondheim

Notater:

Peder Jenssøn Schjelderup var en markant biskop i Trondheim og ivret blant annet for misjon blant samene. Blant hans etterkommere er en rekke kjente personer i Norge og Danmark.
Schjelderup vokste opp i Bergen, der han fikk sin første utdannelse ved byens latinskole. Senere gikk han på skole i Stavanger, hvor hans svoger var biskop, og i Sorø, før han 1593 ble student ved universitetet i København. 1595–98 studerte han i Wittenberg. Etter en grundig teologisk utdannelse vendte han tilbake til Norge, hvor han ble kapellan i Mandal. Kanskje ble han også sogneprest der.
Kong Christian 4 skal ha hørt Schjelderup preke og ble så imponert at han befalte ham å dra til Danmark, hvor han 1607 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg. Schjelderup kom ikke til å tiltre dette embetet, da han i stedet ble utnevnt til sogneprest i Vor Frue kirke i København. Samme år, 1608, ble han også magister. I København ble han kjent som en dyktig prest. Han ble i København til 1622, da han ble utnevnt til biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Antakelig så kongen ham som en sindig mann som kunne foreta en nødvendig opprydding etter den uortodokse Arrebo.
Schjelderup kom til Trondheim 1623 og slo seg ned i Degnegården, som lå like nord for domkirken, nær byens nåværende rådhus. Han visiterte sitt store bispedømme, som strakte seg fra grensen mot Sunnmøre til Vardø, og tok fatt i en rekke forhold. Han huskes også fordi han sammen med lensherren Oluf Parsberg laget et system som sikret at domkirken i Trondheim ble vedlikeholdt. Dessuten er han den første biskop som man vet tok et initiativ til misjonering blant samene. Schjelderup sørget for at sognepresten i Snåsa fikk en prebende (inntekter av jordegods) for å kunne bedrive misjonsarbeid. Også i Nord-Norge arbeidet han for at prestene skulle misjonere blant samene. Hvordan misjonsfremstøtet falt ut, er ikke kjent, men samene forble i hovedsak hedninger til ut på 1700-tallet.
Schjelderup var en grundig og arbeidsom biskop, som styrte det store stiftet med fast hånd. 1642 søkte han avskjed, noe som ble innvilget. Han fikk da en pensjon på 500 riksdaler, som hans etterfølger på bispestolen, Erik Bredal, skulle betale ham.
1611 fikk Schjelderup trykt et anonymt skrift, En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid. Ellers ble hans likpreken til minne om lagmann Peder Grum trykt i København 1631. 1639 sendte Schjelderup en merkelig skrivelse til professor Thomas Bartholin, hvor han hevdet at en kvinne i Ytre Namdal hadde født velskapte barn med bare seks måneders mellomrom. Denne opplysningen lot Bartholin senere trykke.
Peder Schjelderups eldste sønn ble biskop i Bergen i likhet med farfaren, mens to andre sønner ble prester, henholdsvis i Skogn og i Vår Frue kirke i Trondheim. Datteren Annas barn med Søren Hansen, som var sogneprest i domkirken i Trondheim, tok i bruk morfarens slektsnavn, som derved ble spredt vidt omkring.
Verker
• En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid, København 1611
• Ligprædigen ofver lagmand Peder Grum, København 1631

Peder var Kapelan i Mandal 1599, Sogneprest samme sted i 1604, Fra 1607 ble han Sogneprest i Fredriksborg og i 1608 Sogneprest i Vår Frues Kirke i København. Han var Biskop i Trondheim fra 1622 til 1642. I 1642 søkte han avsked hvilket var svært uvanelig på den tiden. Vanlig vis var man Biskop livet ut.Erik Bredal overtok ettet Peder på det vilkår at han betalte 500 rdlr i året.
Skifte 28 jul. 1647, Trondheim Avdøde mester Peder Skielderup, svoger og barn, 2 piker, nemlig Birgitte og Anne, svoger hr. Mentz Christophersen og brødre, fars- og morsarv..

Peder giftet seg med Anne Nilsdatter Holk 1601, Mandal, Vest-Agder. Anne (datter av Niels Lauritzen og Randi Lauritzdatter Holch) ble født 1575 , Mandal, Vest-Agder; døde 1612, Kjøbenhavn, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ulldalske saml.84 fol:IV: Opptegnelser av Laurits Nilsson, Borgermester i Tønsberg: "Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme udi Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop"!"Anno 1601 stodt deris brulup."!!"Anno 1608 om pijnstiidt waar Anne ij Kijøpenhauen och war Anders mijn sønn medt hende."

Notater:

Gift:
Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rådmann

Notater:

Steinar Grønn skriver, i sin bok "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere":
"Bjørn Rolfsøn Darre... eide flere eiendommer, og drev forretingsvirksomhet med bl.a. sagbruk og trelasthandel. Han nevnes som rådmann i Oslo i 1589, og blir i protokollene ofte nevnt i forbindelse med rettssaker av forretningsmessig art. I 1616 ble han, som en gammel mann, innblandet i en episode som en skulle tro hørte yngre folk til. En gjest på Rør (Nesodden) beskyldte Biørn for å ha lagt seg etter hans hustru, og det utviklet seg til en affære på blanke våpen. Det endte med at Biørn stevnet saken inn for byretten i Oslo."

Bjørn giftet seg med Ursula Throndsdatter. Ursula (datter av Thrond Jonssøn og Kirstine Throndsdatter) ble født , Oslo; døde, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rådmann

Notater:

Om von Ravensborgs egen opprinnelse foreligger det ingen opplysninger lenger. Navnet tyder dog på at han må ha vært sønderjyde eller slesviger. Fra Slesvig,
navnlig fra Flensborg og Sønderjylland foregikk det i 16- og 1700-årerne, som det tør være kjent, en livlig innflytting av forretninfgsfolk i Trondhjem. Mentz
von Ravensborg døde før 1610; hans hustru omtales nemlig da som enke. Svigersønnen Iean de Noquer, som var gift med den yngre søster, Sara, overtok
visstnok byeiendommen etter hans død. Eiendommen svarer nå til den nordøstre hjørnegård mellom Dronningens gate og Krambugaten, nåv. matr. nr. 2 til
Dronningens gate. I Domkirkens stensamling i Trondhjem finnes gravstenen over Mentz von Ravenborgs enke, Margrethe Gamshard. Inskripsjonene på denne forteller
at hun døde 10. juni 1610. I teksten på den nyere gravsten som altså bekjennes fra Schønings avskrift, opplyses det i forbindelse med de to damers navn
og dødsdata: "hvis s. (al.) mæns ere paa fremmede stæder affalne". Etter dette må både Mentz von Ravensborg og svigersønnen de Noquer i sin tid være død i
utlandet, sannsynligvis på reiser. Fra A.F. Skjeldestad: Darreætti.

Mentz giftet seg med Margretha Casparsdatter Gamshard. Margretha (datter av Caspar Casparsen) ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 10 Jun 1610, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Biskop I Bergen

Notater:

Skielderup tok baccalaureus-graden ved universitetet i København 1544. Han tilhørte kretsen omkring teologen Niels Hemmingsen, som gjennomgikk Davids salmer med de viderekomne studentene. Han ble magister i Wittenberg og 1547 professor pædagogicus i København. 1549 ble han professor i fysikk; antakelig hadde han en lavere stilling fra før. I 1551 er »physicus« Jens Skjelderup assistent hos Peter Capeteyn. Han begyndte å lese medisin under sin ansettelse hos Capeteyn og mottok den første licentiatgrad i medisin fra Københavns Universitet. Omtrent samtidig giftet han seg med Capeteyns datter. Da pestepidemien brøt ut, ønskede physicus Skjelderup at bli lege og inntrede i det medisinske fakultet. Hjulpet av sin svigerfar blev han i 1554 immatrikuleret ved Rostock Universitet, hvor han samme år blev dr. med., og i juni 1556 ser det ut til at han tok både lisensiat- og doktorgraden i medisin i Rostock. Det nevnes titler på flere medisinske skrifter av Skielderup, men bare et lite disputasskrift er å finne i dag.

1557 ble Skielderup uventet utnevnt til biskop i Bergen, og 16 juni 1557 ble han innsatt i embetet av biskop Niels Palladius i København. I Bergen møtte han stiftets prester og diskuterte embetsgjerningen med dem. Senere innførte han praksisen å holde synoder med prestene, første gang 1569, da en av sakene var spørsmålet om voksfigurer og andre billedstøtter i kirkene. Det ble vedtatt at voksfigurene og de fleste støttene skulle fjernes fra domkirken. I juleuken 1570 fikk biskopen fjernet noen bilder – noe som ble tatt ille opp av byrådet. I dialogen En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft om huad en Christen skal holde om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne redegjorde han for sitt syn. Skriftet er formet som en samtale mellom en prest og en bonde. Francis Bull betegner boken som det eneste bidrag fra Norge til den egentlige reformasjonslitteratur.

Bispeembetet var en høy stilling, men kunne også være en byrde. Handelsbyen Bergen bød på store utfordringer, og et brev fra Københavns universitet, der Skielderup får løfte om å kunne vende tilbake til sitt professorat, må være et resultat av hans tvil. Noen år senere, da han for tredje gang klager over bispeboligen, skriver han at den må bringes i orden – hvis ikke drar han tilbake til sitt fødeland, der han kunne ha det mye bedre.

Skielderup var en ansett mann. 1559 fikk han den ære å få bistå ved Frederik 2s kroning. Han gjorde også en danmarksreise 1565, for å hente arven etter faren. I København ble han gjestfritt mottatt av tidligere kolleger ved universitetet og hadde en samtale med kongen. Rostock-professoren David Chytraeus tilegnet 1578-utgaven av boken Onomasticum Theologicum (teologisk ordliste) til ham. Og i det ellers satiriske verket Die nordsche saw (Den norske so) får han det beste skussmål. Her får vi vite at Skielderup var skallet.

Som biskop i Bergen 1557–82 var Jens Pederssøn Skielderup sentral i gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Mest kjent er han for sin kamp mot “affgudiske billeder” i kirkene – en kamp han førte i både ord og handling. Han er stamfar til slektene Schieldrop/Schjelderup/Skjelderup i Norge.
     
Det er en del usikkerheter angående Skielderups bakgrunn og oppvekst. Albert Hatting mente han var født 1499 på Fyn av foreldrene Peder Jensen og Maren Nielsdatter, Gerhard Schøning skriver om hans mor at hun var «landflygtig fra Holland f. Dau de Alba», men dette kan tenkes være en forveksling med biskopens hustru Susanna Leonardsdatter. Han var nok født et stykke inn på 1500-tallet, og ut fra Absalon Pederssøns dagbok kan man slutte at han var fra Jylland.

Den 19. april 1565, dro han til Danmark, for at hente arven etter sin fars død, og var ut i stor livsfare «under Jullandt». Den 25. juli 1565, kom han tilbake fra Danmark på kvelden , «kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen.»
At han rejste fra Randers kunne indikere, at hans familie stammer fra Skjellerup by ved Hobro, ikke langt fra Randers.
     
Den 19. november 1567 fortelles det (i et diplom/brev) at: «hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge ...» - udtrykket "beggis theris" henviser til forældrene og skal ikke tolkes som at der 1567 kun var to børn i ægteskabet. Samtidig skriver Absalon Pederssøn om sønnen Torberns død: «7 Martij 1563, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, döde doctor Iens Schellerups sön Torbern, hues moder heder Susanna, och hans elste broder Daniel och elste söster, och den eniste igenleffuer Adrian.» - Dette tyder på at kun et barn var i live 1563, datteren Adriane.
     
Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana; othe disse Börn: Peder, Marien, Adriana, Ellin.

Skielderup var gift med Susanne Lennertsdatter, antakelig en stedatter av medisinprofessoren Peter Capeteyn, som i et brev fra 1556 kaller Skielderup for “gener” (latin for svigersønn). Paret fikk ca. 8 barn, de fleste døde som små. Datteren Adriane giftet seg 1571 med den senere stavangerbiskopen Jørgen Erikssøn, og sønnen Peder ble sogneprest i Mandal og biskop i Trondheim. 1582 døde Skielderup; fru Susanne levde til etter 1584.
Bildestriden berører mange fagfelter – historie, kirkehistorie, kunsthistorie, litteraturhistorie og idéhistorie. Skielderups teologiske synspunkter er omdiskutert: Gir hans skrift uttrykk for kalvinisme, ren lutherdom eller en mellomting? Selv om personen Jens Skielderup er uklar, engasjerer hans verk.

Verker

Medica themata de partibus humani corporis ('Medisinske emner, om menneskekroppens deler'), København 1554 (skriftet er ikke å finne)

Praeside Iacobo Bordingo,[...] pro licentia in medicina consequenda disputabit de sequentibus propositionibus Iohannes Scheldorp Danus, [...] die XII. Iunii, anno M. D. LVI. Rostochii. [...]Propositiones de temperamento [...] ('Under Jacob Bording som preses vil dansken Jens Skielderup 12. juni år 1556 i Rostock disputere over de følgende teser for licentiatgraden i medisin. Teser om karakteren'), Rostock 1556

En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft/om huad en Christen skal holde/om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne, København 1572 (ny utg., ikke faksimile, 1905)

Se også bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 383

Kilder og litteratur

Norsk biografisk leksikon: Jens Pederssøn Skielderup
E. Pontoppidan: Annales Ecclesiæ Danicæ Diplomatici, Oder [...] Kirchen-Historie des Reichs Dännemarck, bd. 3. København 1747, s. 199
Norske Magasin, bd. 1 1858, bd. 2 1868, bd. 3 1870
H. Rørdam: Kjøbenhavns Universitets Historie fra 1537 til 1621, bd. 1–4, København 1868–74 (bd. 1–3: se reg., bd. 4: Tillæg 55, 77 og 93)
W. M. Schjelderup: “Den norske Familie Schjelderups Stamfader. Dr. Jens Pedersen Schjelderup. Biskop i Bergen 1557–1582”, i Mgbl. ekstranr. 51/1901
Ehrencron-Müller, bd. 7, København 1929
D. Mannsåker: biografi (Schjelderup) i NBL1, bd. 12, 1954
NLH/Bull, bd. 2, 1958
Absalon Pederssøn: Dagbok 1552–1572, utg. ved R. Iversen i Dagbok, og Oration om mester Geble, 1963, med kommentarbind ved H. Nilsen, 1970
O. Hagesæther: “Et blad av Bergens reformasjonshistorie”, i P. Juvkam (red.): Bjørgvin bispestol. Byen og bispedømmet, 1970, s. 219–227
S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 2 bd., 1973
J. Goderstad: En christelig underuisning aff den hellige scrifft. Bildespørsmålet under reformasjonen. En undersøkelse i tilknytning til biskop Skjelderups skrift fra 1572, h.oppg. UiB, 1974
I. Montgomery: “'I enlighet med Guds och Kungens ordinans', Jens Skielderup som kunglig superintendent i Bergen 1557–1582”, i Kyrkohistorisk årsskrift, Uppsala 1975, s. 139–155
S. H. Lindøe: Til kamp mot “afguders billeder”. Idéhistoriske perspektiver på Jens Skielderups ikonoklasme, h.oppg. UiO, 2000
G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København)
N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002, s. 153–165
E. Schjelderup: Slekten Schjelderup 400 år i Norge 1557-1957, s. 10–11
G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København) http://www.nose.dk/GerhardS/

immatrikulering av Jens Pedersen Schjelderup i Rostocker Matrikelportal

Jens giftet seg med Susanne Leonahardsdatter Mitens. Susanne (datter av Leonahard Mitens) ble født 1525 , Danmark; døde 21 Sep 1584, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun nevnes som pleie- eller stedatter av professor Peter Capeteyn i København, død 1557, som senere kalles Jens Schjelderups svigerfar. Lampe: - nevner syv barn, mens det fra de Ulldalske Optegnelser nevnes to som Lampe ikke har med: Ellin og Marien. Denne opptegnelsen ble gjort av Jens Schjelderup svigerdatters far, Bergmann Lauritz Nilssen, følgelig kan vi ikke utelukke at disse skal være med i barnetallet. Susanne har vært i Dnk/Kbhn i 1567 da Jørgen Eriksen, senere biskop Stavanger, skriver i sitt brev av 29 mai 1570 fra Kbhn: "- sendte meg dog 10 daler med den fromme og ærlig kvinne, vår biskops hustru -", og side 130; under 22mar1567 "-beuilliget oc vnt hannom och sent hannom med Susanna Bispens hustru X Jochim daler, at forfremme sine studia medt." Susanna var også gjest i bryllupet til Hans Badsker 19aug 1565 sammen med øvrige velbårne fruer i Bergen, frw Heluig, Kristin Benkestok, Gurun Krukaus Testis m.m.andre. Likedan 26aug 1565 var hun i bryllupet mellom Erik Hanson og Brynnilda Benkestok. "-var bruden vdi en brun fløgels kiortell, och herlig vdstaffered, med en krone och mange guldkæder. kring halsen skuldrene och om albugen hafde hun guldkæder hengende ned mod jorden och hennis haar var vdslagitt." Den 24. juni 1565 holdt Susanna "sin tienestepiges Bryllup med her Jens Sogneprest paa Oes-", dette bryllupet fant sted mens doctor Jens Schellerup var i Danmark. -og hun nevnes også som gjest i Hans Halvardsøns bryllup på Manger.

Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Lagmann på Agdersiden

Notater:

Anno 1599 om pijns tijdt drog faer tell Mandal. Borgermester i Tønsberg omkr. 1585-1599. Var til stede på herredagen i Oslo den 4. august 1585 og kalles da borgermester. Den 20. juni 1597 deltok han som bisitter i lagtinget på Målstuen i Tønsberg, hvor der dømtes i en eiendomstvist mellem Sandeherad prestegård og arvingene efter hustru Gudrun på Bø.
Niels Lauritssøn var borgermester i Tønsberg ennu i 1598, da kong Christian 4. med følge under sitt ophold i Tønsberg den 25. juli tok inn i hans gård på Storgaten. Niels Lauritssøn blev 1599 lagmann på Agdesiden og tok ophold på Holme i Mandal. Han levet ennu i 1613. Optræder ved Herredagen i Stavanger 6.-8. aug. 1607 som «Niels Lauritzønn, fordom laugmand paa Augdeside». Ved herredagen i Skien 16. aug. 1613 er «erlig och welb: mand Peder Grube till Alstrup och Niels Lauridtzsenn, fordum laugmanndt vdj Manndals leenn» stevnet. «Disligeste møtte her wdj rete fornevnte Niels Lauridtzsønns, førige laugmandt paa Augdeside, hanns sønn welacht mandt Jfweer Nielsenn, borgemester i Thunsberrig, paa sinn faders och welbemelte Peder Grubbis wegnne ...».

Niels giftet seg med Randi Lauritzdatter Holch 25 Nov 1593. Randi (datter av Laurits Olufsen Holch og Marthe Johnsdatter Pakke) ble født 1540 , Tønsberg, Vestfold; døde 29 Mai 1597, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anno 1597 denn 29 maij döde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk och er begrauett ij wor frue kyerke for altterett.