Christen Jenssøn Schjelderup

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest i Søgne

Familie/Ektefelle/partner: Adelus Nilsdatter Lystrup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Susanne Kristensdatter Schjelderup døde, Søgne.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Biskop I Bergen

Notater:

Skielderup tok baccalaureus-graden ved universitetet i København 1544. Han tilhørte kretsen omkring teologen Niels Hemmingsen, som gjennomgikk Davids salmer med de viderekomne studentene. Han ble magister i Wittenberg og 1547 professor pædagogicus i København. 1549 ble han professor i fysikk; antakelig hadde han en lavere stilling fra før. I 1551 er »physicus« Jens Skjelderup assistent hos Peter Capeteyn. Han begyndte å lese medisin under sin ansettelse hos Capeteyn og mottok den første licentiatgrad i medisin fra Københavns Universitet. Omtrent samtidig giftet han seg med Capeteyns datter. Da pestepidemien brøt ut, ønskede physicus Skjelderup at bli lege og inntrede i det medisinske fakultet. Hjulpet av sin svigerfar blev han i 1554 immatrikuleret ved Rostock Universitet, hvor han samme år blev dr. med., og i juni 1556 ser det ut til at han tok både lisensiat- og doktorgraden i medisin i Rostock. Det nevnes titler på flere medisinske skrifter av Skielderup, men bare et lite disputasskrift er å finne i dag.

1557 ble Skielderup uventet utnevnt til biskop i Bergen, og 16 juni 1557 ble han innsatt i embetet av biskop Niels Palladius i København. I Bergen møtte han stiftets prester og diskuterte embetsgjerningen med dem. Senere innførte han praksisen å holde synoder med prestene, første gang 1569, da en av sakene var spørsmålet om voksfigurer og andre billedstøtter i kirkene. Det ble vedtatt at voksfigurene og de fleste støttene skulle fjernes fra domkirken. I juleuken 1570 fikk biskopen fjernet noen bilder – noe som ble tatt ille opp av byrådet. I dialogen En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft om huad en Christen skal holde om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne redegjorde han for sitt syn. Skriftet er formet som en samtale mellom en prest og en bonde. Francis Bull betegner boken som det eneste bidrag fra Norge til den egentlige reformasjonslitteratur.

Bispeembetet var en høy stilling, men kunne også være en byrde. Handelsbyen Bergen bød på store utfordringer, og et brev fra Københavns universitet, der Skielderup får løfte om å kunne vende tilbake til sitt professorat, må være et resultat av hans tvil. Noen år senere, da han for tredje gang klager over bispeboligen, skriver han at den må bringes i orden – hvis ikke drar han tilbake til sitt fødeland, der han kunne ha det mye bedre.

Skielderup var en ansett mann. 1559 fikk han den ære å få bistå ved Frederik 2s kroning. Han gjorde også en danmarksreise 1565, for å hente arven etter faren. I København ble han gjestfritt mottatt av tidligere kolleger ved universitetet og hadde en samtale med kongen. Rostock-professoren David Chytraeus tilegnet 1578-utgaven av boken Onomasticum Theologicum (teologisk ordliste) til ham. Og i det ellers satiriske verket Die nordsche saw (Den norske so) får han det beste skussmål. Her får vi vite at Skielderup var skallet.

Som biskop i Bergen 1557–82 var Jens Pederssøn Skielderup sentral i gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Mest kjent er han for sin kamp mot “affgudiske billeder” i kirkene – en kamp han førte i både ord og handling. Han er stamfar til slektene Schieldrop/Schjelderup/Skjelderup i Norge.
     
Det er en del usikkerheter angående Skielderups bakgrunn og oppvekst. Albert Hatting mente han var født 1499 på Fyn av foreldrene Peder Jensen og Maren Nielsdatter, Gerhard Schøning skriver om hans mor at hun var «landflygtig fra Holland f. Dau de Alba», men dette kan tenkes være en forveksling med biskopens hustru Susanna Leonardsdatter. Han var nok født et stykke inn på 1500-tallet, og ut fra Absalon Pederssøns dagbok kan man slutte at han var fra Jylland.

Den 19. april 1565, dro han til Danmark, for at hente arven etter sin fars død, og var ut i stor livsfare «under Jullandt». Den 25. juli 1565, kom han tilbake fra Danmark på kvelden , «kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen.»
At han rejste fra Randers kunne indikere, at hans familie stammer fra Skjellerup by ved Hobro, ikke langt fra Randers.
     
Den 19. november 1567 fortelles det (i et diplom/brev) at: «hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge ...» - udtrykket "beggis theris" henviser til forældrene og skal ikke tolkes som at der 1567 kun var to børn i ægteskabet. Samtidig skriver Absalon Pederssøn om sønnen Torberns død: «7 Martij 1563, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, döde doctor Iens Schellerups sön Torbern, hues moder heder Susanna, och hans elste broder Daniel och elste söster, och den eniste igenleffuer Adrian.» - Dette tyder på at kun et barn var i live 1563, datteren Adriane.
     
Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana; othe disse Börn: Peder, Marien, Adriana, Ellin.

Skielderup var gift med Susanne Lennertsdatter, antakelig en stedatter av medisinprofessoren Peter Capeteyn, som i et brev fra 1556 kaller Skielderup for “gener” (latin for svigersønn). Paret fikk ca. 8 barn, de fleste døde som små. Datteren Adriane giftet seg 1571 med den senere stavangerbiskopen Jørgen Erikssøn, og sønnen Peder ble sogneprest i Mandal og biskop i Trondheim. 1582 døde Skielderup; fru Susanne levde til etter 1584.
Bildestriden berører mange fagfelter – historie, kirkehistorie, kunsthistorie, litteraturhistorie og idéhistorie. Skielderups teologiske synspunkter er omdiskutert: Gir hans skrift uttrykk for kalvinisme, ren lutherdom eller en mellomting? Selv om personen Jens Skielderup er uklar, engasjerer hans verk.

Verker

Medica themata de partibus humani corporis ('Medisinske emner, om menneskekroppens deler'), København 1554 (skriftet er ikke å finne)

Praeside Iacobo Bordingo,[...] pro licentia in medicina consequenda disputabit de sequentibus propositionibus Iohannes Scheldorp Danus, [...] die XII. Iunii, anno M. D. LVI. Rostochii. [...]Propositiones de temperamento [...] ('Under Jacob Bording som preses vil dansken Jens Skielderup 12. juni år 1556 i Rostock disputere over de følgende teser for licentiatgraden i medisin. Teser om karakteren'), Rostock 1556

En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft/om huad en Christen skal holde/om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne, København 1572 (ny utg., ikke faksimile, 1905)

Se også bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 383

Kilder og litteratur

Norsk biografisk leksikon: Jens Pederssøn Skielderup
E. Pontoppidan: Annales Ecclesiæ Danicæ Diplomatici, Oder [...] Kirchen-Historie des Reichs Dännemarck, bd. 3. København 1747, s. 199
Norske Magasin, bd. 1 1858, bd. 2 1868, bd. 3 1870
H. Rørdam: Kjøbenhavns Universitets Historie fra 1537 til 1621, bd. 1–4, København 1868–74 (bd. 1–3: se reg., bd. 4: Tillæg 55, 77 og 93)
W. M. Schjelderup: “Den norske Familie Schjelderups Stamfader. Dr. Jens Pedersen Schjelderup. Biskop i Bergen 1557–1582”, i Mgbl. ekstranr. 51/1901
Ehrencron-Müller, bd. 7, København 1929
D. Mannsåker: biografi (Schjelderup) i NBL1, bd. 12, 1954
NLH/Bull, bd. 2, 1958
Absalon Pederssøn: Dagbok 1552–1572, utg. ved R. Iversen i Dagbok, og Oration om mester Geble, 1963, med kommentarbind ved H. Nilsen, 1970
O. Hagesæther: “Et blad av Bergens reformasjonshistorie”, i P. Juvkam (red.): Bjørgvin bispestol. Byen og bispedømmet, 1970, s. 219–227
S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 2 bd., 1973
J. Goderstad: En christelig underuisning aff den hellige scrifft. Bildespørsmålet under reformasjonen. En undersøkelse i tilknytning til biskop Skjelderups skrift fra 1572, h.oppg. UiB, 1974
I. Montgomery: “'I enlighet med Guds och Kungens ordinans', Jens Skielderup som kunglig superintendent i Bergen 1557–1582”, i Kyrkohistorisk årsskrift, Uppsala 1975, s. 139–155
S. H. Lindøe: Til kamp mot “afguders billeder”. Idéhistoriske perspektiver på Jens Skielderups ikonoklasme, h.oppg. UiO, 2000
G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København)
N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002, s. 153–165
E. Schjelderup: Slekten Schjelderup 400 år i Norge 1557-1957, s. 10–11
G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København) http://www.nose.dk/GerhardS/

immatrikulering av Jens Pedersen Schjelderup i Rostocker Matrikelportal

Jens giftet seg med Susanne Leonahardsdatter Mitens. Susanne (datter av Leonahard Mitens) ble født 1525 , Danmark; døde 21 Sep 1584, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun nevnes som pleie- eller stedatter av professor Peter Capeteyn i København, død 1557, som senere kalles Jens Schjelderups svigerfar. Lampe: - nevner syv barn, mens det fra de Ulldalske Optegnelser nevnes to som Lampe ikke har med: Ellin og Marien. Denne opptegnelsen ble gjort av Jens Schjelderup svigerdatters far, Bergmann Lauritz Nilssen, følgelig kan vi ikke utelukke at disse skal være med i barnetallet. Susanne har vært i Dnk/Kbhn i 1567 da Jørgen Eriksen, senere biskop Stavanger, skriver i sitt brev av 29 mai 1570 fra Kbhn: "- sendte meg dog 10 daler med den fromme og ærlig kvinne, vår biskops hustru -", og side 130; under 22mar1567 "-beuilliget oc vnt hannom och sent hannom med Susanna Bispens hustru X Jochim daler, at forfremme sine studia medt." Susanna var også gjest i bryllupet til Hans Badsker 19aug 1565 sammen med øvrige velbårne fruer i Bergen, frw Heluig, Kristin Benkestok, Gurun Krukaus Testis m.m.andre. Likedan 26aug 1565 var hun i bryllupet mellom Erik Hanson og Brynnilda Benkestok. "-var bruden vdi en brun fløgels kiortell, och herlig vdstaffered, med en krone och mange guldkæder. kring halsen skuldrene och om albugen hafde hun guldkæder hengende ned mod jorden och hennis haar var vdslagitt." Den 24. juni 1565 holdt Susanna "sin tienestepiges Bryllup med her Jens Sogneprest paa Oes-", dette bryllupet fant sted mens doctor Jens Schellerup var i Danmark. -og hun nevnes også som gjest i Hans Halvardsøns bryllup på Manger.

Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

Notater:

Peder Jenssøn er den som regnes som Schjelderup familiens stamfar. Peder Jenssøn levde enten i Schjelderup sogn på Fyn, eller ved landsbyen Skjellerup tæt ved Hobro i Jylland. Den 23. januar 1564 fikk sønnen, biskop Jens Schellerup, av en jydsk mann, sendt fra hans mor og søsken, et brev som tilkjendegav, at hans far var død ved "Sancte Michels tid". Dette er opplysninger som en Simon Ellefsen har lagt ut på internett i 1995.

Peder giftet seg med Maren Nilsdatter, BorkeViborg, Danmark. Maren ble født 1484 , Skjelderup, Jylland, Danmark; døde 29 Sep 1563, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død før 1538. Holland ?