Astrid Njaalsdatter

Familie/Ektefelle/partner: Ragnvald, Den Gamle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Steinkil Ragnvalson døde 1066.

Notater:

Levde ca. 930.

Finn "den Skjeløyde" var lendmann på Sandnes i Nordland.

Han tiltråtte rimeligvis som lendmann på Sandnes etter sin fars død. Finn fikk imidlertid ikke odelsrett til gården, men hadde den som kongelig len og var Håkon "den Gode"'s lendmann.

Finn giftet seg med Gunnhild Håkonsdatter. Gunnhild (datter av Håkon Grjotgardsson, Ladejarl og Ingebjørg Haraldsdatter) døde, Sandnes, Gildeskål, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han kom ca. 866 om høsten fra vikingetog og bega seg sammen med Torolf Kveldulfsson til Harald Hårfagre. De var på kongens skip under slaget i Hafrsfjorden i 872. Kongen kom i 877 til Sandnes. Sigrid ba da Øyvind og hans brødre om å følge seg til kongen for å få forlik i stand mellom kongen og Torolf. Dette lyktes ikke og Torolf falt. Kongen tilbød da Øyvind alle Torolfs etterlatte eiendommer og gods samt Sigrids hånd.

Øyvind og Sigrid ble stamfedre til en berømt slekt. Han synes etter Sigrids død å ha blitt gift med Ingeborg Håvardsdatter, sønnedatter til Grjotgard Håleygejarl.

Eyvind giftet seg med Sigrid Sigurdsdatter 878. Sigrid (datter av Sigurd Grjotgardson) ble født , Sandnes, Gildeskål, Nordland; døde, Tjøtta, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I tiden rundt Harald Hårfagre skal den nordnorske høvdingen Håkon Grjotgardsson ha hatt en sterk stilling i Trøndelag. "Háleygjatal", et skaldedikt av Øyvind Finnsson Skaldaspille fra slutten av 900-tallet, diktet til Håkon Grjotgardssons etterkommer, Håkon Sigurdsson Ladejarl, lar håløygætta, som disse tilhører, ha sitt utgangspunkt på Andøya. Ætten ekspanderte stadig sørover gjennom maktbruk, og midt på 800-tallet hadde Håkon Grjotgardssons far, Grjotgard Herlaugsson, etablert seg på Ørlandet. Derfra kunne han kontrollere skipsleia mellom nord og sør og trafikken inn i Trondheimsfjorden. Håkons eget maktområde strakte seg inn i trønderbygdene.

Etter at de kom til Trøndelag, ble ingen av håløygjarlene kalt trønderjarler, noe som kan tyde på at de på denne tiden ikke hadde full kontroll over det velorganiserte trønderske samfunnet. Man kalte dem "ladejarler" etter tilholdsstedet Lade (lasteplassen) ved utløpet av Nidelva. Forskere har vært inne på tanken om å se håløygættas antatte kontroll over Nord-Norge og ekspansjon sørover som en begynnende rikssamling før Harald Hårfagre - en samling som ble stoppet og overtatt av rikssamlere sørfra. senere sagaer vil ha det til at Harald Hårfagre og Håkon Grjotgardsson samarbeidet om å legge under seg Trøndelag. Og det er en kjennsgjerning at Ladejarlen i et drøyt hundreår fremover, i det minste i perioder, var hårfagreættens konkurrent om makten i Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge.

Håkon var av en gammel og mektig jarleætt fra Hålogaland og Nordmøre. Han kom, som det heter, "udefra Ørlandet". Håkon og hans far var i mitten av det 9. århundre herrer over innseilingen til Trondheimsfjorden og hadde derved nøkkelen til Trøndelag. Han var vistnok, da Harald kom nordenfjelds, høvding over hele kysten fra Lofoten til Nordmøre. Håkon sluttet seg med en stor hær til Harald Hårfagre da denne på sitt tog kom ned i de trondhjemske bygder. Etter Trøndelags erobring fikk han denne landsdel som len. Da han også fikk Førdafylke og Sogn i len, ble han den mektigste mann i Norge nest kongen. Ervervelsen av de siste len kostet ham imidlertid livet. Da han ville fordrive jarlen Atle Mjove som tidligere var jarl der, kom det til et slag ca. 900 i Stångfjorden hvor Håkon falt og Atle ble dødelig såret.

Håkon giftet seg med Ingebjørg Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]