N.N Erikson

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Erik N.N ble født , Sør-Gylland, Danmark; døde, Sør-Gylland, Danmark.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge I Vestfold

Notater:

Gudrød fikk halve Vingulmark som medgifte da han giftet seg med Alvhild, datter av kong Alvarin Alvheim fra Alvheim (Bohuslän).
Etter Alfhilds tidlige død, la Gudrød ut på frierferd til Agder, etter datteren til kong Harald Granraude, Åsa. Harald avviste ham og Gudrød svarte med å ta livet av ham og hans sønn Gyrd, for så å røve med seg Åsa og ta henne til ektemake.
Gudrød ble myrdet av dronning Åsas skosvein på ordre fra Åsa for mordet på hennes far og bror, og for å ha voldtatt henne.
Gudrøds tilnavn Veidekonge kan oversettes «jegerkonge».

Gudrød giftet seg med Åsa Haraldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Åsa Haraldsdotter (født ca. 800 død ca. 834) var dronning over Vestfold, Romerike og Vingulmark. Hun var datter av Harald Granraude, en småkonge fra Agder. Mor til Halvdan Svarte.
Det har vært fremført teorier om at det skulle være dronning Åsa som var gravlagt i Osebergskipet. Dette regnes nå som lite sannsynlig.
Hun var gift med Gudrød Halvdansson Veidekonge, som hadde røvet henne. Gudrød hadde fått nei av Åsas far da han fridde, og på grunn av det drepte han både faren og broren før han røvet Åsa med seg. Det er mulig dronning Åsa sto bak mordet på sin ektemann ca. år 821. Etter Gudrøds død dro hun til sin fars rike og regjerte der til hennes sønn, Halvdan, ble voksen nok til å ta over.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge i Vestfold

Notater:

Halvdan Øysteinsson «den gavmilde og matille» er en av de småkongene fra Ynglingeætten som nevnes i Snorre Sturlasons Ynglingesaga i Heimskringla.[1]
Denne hovedsakelige legendariske sagaen er hovedkilden om Halvdan, bortsett fra et kvad av Tjodolv den kvinværske, som ble kvedet rundt 100-150 år senere, noe som indikerer en livlig muntlig tradisjon på Ynglingeætten. Halvdan er også så vidt nevnt i Historia Norvegiæ, skrevet en gang rundt 1170.
Snorre forteller at hans paradoksale tilnavn som «gavemild» og «matille» hadde sin årsak at han var rundhåndet i å lønne mennene sine i rede penger, «like mange gullmynter som andre konger ga sølvmynter», men samtidig sultet dem i kostholdet, uten at det oppgis noen grunn til misforholdet. Årsaken til den økonomiske velstanden var derimot at han hadde vært i viking i lange tider og på den måten skaffet seg store rikdommer.
I den grad Halvdan er historisk var han en småkonge på Vestfold og Romerike en gang kanskje sent på 700-tallet eller rundt 800. Han var sønn av Øystein Halvdansson og Hild, datter av Eirik Agnarsson fra Vestfold. Selv ble Halvdan gift med Liv, datter av en konge «Dag fra Vestmar». Det finnes ingen andre direkte referanser til Vestmar, men det kan ha vært et navn som pekte på kystlandet rundt Langesundsfjorden til Agder.[2] Det eneste avkom etter Halvdan som nevnes er hans direkte etterkommer, Gudrød Halvdansson Veidekonge (eller Stormodige). Gudrød var far til kong Halvdan Svarte og farfar til kong Harald Hårfagre.
Snorre oppgir også at Halvdans hovedgård var Holtan i Vestfold hvor han døde på sotteseng, og ble gravlagt i Borre. I sin oversettelse av Historia Norvegiæ bemerket Halvdan Koht: «No høyrer vi i frankiske krøniker, at i året 813 var det upprør på Vestfold imot dei danske kongane, og kanskje var det denne kong Halvdan som no gjorde Vestfold sjølvstendigt; Det kann vi ha eit minne um i at Tjodolv kallar mennene hans for 'dei som vann siger'»[3]
Tjodolvs kvad, som Halvdan Koht henviser til, har strofen «Og seierens menn / siden gjemte / budlungen / der i Borre». 'Budlungen' er et poetisk ord for konge.
I Steinar Schjøtts nynorske oversettelse av Tjodolvs kvad heter det:
Og til tings
den tredje kongen
løynske Hel
or heimen baud
den gong då Halvdan
som på Holtan budde
lagnadens dom
lyda måtte
og på Borre
dei beste kjemper
hovdingen
i haug lagde.

Halvdan giftet seg med Liv Dagsdatter. Liv (datter av Dag) ble født , Vestmar, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Harald Granraude (Norrønt: Haraldr hinn Granrauði) skal ha levd rundt år 800 og ha vært konge i Agder. Hans eksistens er usikker i og med at han bare såvidt er nevnt i Snorre Sturlasons Ynglingesagaen som ble skrevet 400 år etter at han skal ha levd. Ifølge Snorre var Harald gift med Gunhild Ragnvaldsdatter, datter av Ragnvald Sigurdsson, storbonde på Huseby i Lister. Harald var far til Åsa Haraldsdatter og Gyrd Haraldsson[1].
Da kongen av Vestfold, Gudrød Veidekonge, sendte menn for å fri til Haralds datter Åsa, takket Harald nei. Dette førte til at etter en stund satte kong Gudrød skip på vannet, og så seilte han med stor flåte vest til Agder og kongsgården på Tromøya, han kom helt uventet på dem, gjorde landgang og kom til Haralds gard om natta. Da Harald merket at en hær var kommet gikk han ut med alt det folk han hadde. Det ble en hard kamp, men overmakten var for stor. Der falt Harald og Gyrd, sønn hans. Kong Gudrød tok stort hærfang, han tok også Åsa, datter til kong Harald, med seg hjem og holdt bryllup med henne.
En lokal legende sier at Harald Granraude gjemte seg i en underjordisk tunnel med Åsa, men de ble funnet og Harald ble halshugge

Harald giftet seg med Gunhild Ragnvaldsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]