Anne Kruckow

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Vepner

Notater:

Johan Kruckow til Sørheim i Luster var væpner og riksråd fra 1524[ til om lag 1537. Han døde 1536 eller 1537. Han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen.
I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel. I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finmark. I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, var da lensherrer i Sogn. Johan Kruckow er omtalt som væpner - adelsmann også fra 1524 og fram til sin død.
Da Christian II flyktet i 1524 tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd - medlem av kongens råd. 5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge. 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge.
Johan Kruckow hadde en mangeårig strid med Vincent Lunge blant annet om retten til forleninger i Sogn. Sommeren 1528 sendte Vincent Lunge 40 mann av Dalakarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans “hustru og barn går i bygden og tigger brød”. I 1531 ser det ut til at striden ble avsluttet.
I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og kretsen rundt ham gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.
10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. 1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III).
13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter.
Etter «gamle våpenbøker» skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter (Smør). Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunsen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige!

Johan giftet seg med Gudrun Tordsdatter. Gudrun (datter av Tord Thorgunnarson og Birgitte Kjetilsdatter) ble født , Tjerne, Ringsaker; døde, Kroken, Hafslo, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Av slekten Smør.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Vepner

Notater:

Hans Kruckow var gift med hustru Sunniva Eindridsdatter. Han er kjent i dokumenter fra 1505. Den 1. september 1514 er Hans Kruckow omtalt som å være væpner - en adelsmann.
Edvard Edvardsen forteller at Hans Kruckow var høvedsmann på Bergenhus. Dette er skrevet ned om lag hundre år senere, og det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette. Det er derfor usikkert om dette er rett. Høvedsmennene på Bergenhus var i hovedsak riddere, noe Hans neppe var. Han kan likevel ha vært stedfortreder i en kortere periode. Noen kilder omtaler hans kone som Karen.
Han døde trolig omkring 1517

Hans giftet seg med Sunniva Eindridsdatter. Sunniva døde, Kroken, Hafslo, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tord giftet seg med Birgitte Kjetilsdatter. Birgitte ble født , Tjerne, Ringsaker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Riksråd

Notater:

Hans Kruckow var ridder og medlem av det norske riksrådet og døde ca. 1455 Vi kjenner ikke hans foreldre eller om han hadde barn.
Han er først kjent i 1442 da han var med i Oslo og hyllet Kristoffer av Bayern som Norges nye konge.I 1444-1447 omtales han i saker knyttet til Hanseatene i Bergen. Han var nok da bosatt i Bergen, og hatt en offentlig stilling der.
4. desember 1444 omtales Hans Kruckow for første gang som riksråd. Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste i riksrådet. For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Han var gift med en dansk kvinne - Anna Barsebek, så Hans må selv ha hatt norske foreldre.
I 1444 bruker han tittelen væpner og i et 1445 er han omtalt som knape, som begge er lavadelstitler. Første gang Hans Kruckow er omtalt som ridder var 30. mai 1450. Han har mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen. Han var sentral i striden ved kongevalget i 1448-1449, der valget sto mellom den danske Christian I og den svenske Karl Knutsson. Sammen med erkebiskopen støttet han Karl Knutsson.
8. oktober 1453 hadde ridderen Hans Kruckow gått i Munkeliv kloster. Han ga alt han eide av løst og fast gods til kloster. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. I 1455 ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret ble enten drept eller de klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der.

Hans giftet seg med Anna Ludviksdatter Barsebek. Anna (datter av Ludvik Gotskalksson Barsebek) ble født 1378 , Holstein, Schleswig-Holstein, Tyskland; døde, Kroken, Hafslo, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]