Eyfuru Svafrlamisdatter

Notater:

Eyfura var i norrøn mytologi en prinsesse i Gardarike som ble gift med Arngrim på Bolm og fikk tolv sønner med ham. Alle sønnene ble drept i duell med den legendariske Hjalmar den hugstore og hans venn Orvar-Odd på Samsø.
Ifølge Hervors saga (versjon U and H) var hun datter av Svafrlami, konge i Gardarike. Svafrlami hadde fått de mytologiske dvergene Durin og Dvalin til å lage det magiske sverdet Tyrfing for seg. På tross av sverdets magi ble han likevel drept av berserken Arngrim som tok sverdet og tvang datteren Eyfura til å bli hans hustru. Ifølge versjon R i Hervors saga het Eyfuras far Sigrlami og han ga Arngrim sin datter i belønning for hans krigstjenester.
Eyfuras og Arngrims tolv sønner var alle fryktede berserker som sin far. Deres navn var Angantyr, Hervard, Hjørvard, Sæming, Hrani, Bramis, Barrig, Reifnir, Tind, Bui og to Haddinger. Angantyr var den eldste og sterkeste, det var han som ga Hjalmar den hugstore banesår med sverdet Tyrfing før han selv ble drept. Skjoldmøyen Hervor som har gitt navn til Hervors saga, var datter av Angantyr Arngrimsson og sønnedatter til Eyfura.
I Gesta Danorum av Saxo Grammaticus var Eyfura en dansk prinsesse og datter av kong Frode. Arngrim fridde til henne, men først etter at han hadde slått samene og bjarmene i nord at Frode aksepterte giftermålet.
https://no.wikipedia.org/wiki/Eyfura

Familie/Ektefelle/partner: Arngrim Grimsson, Berserken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Angantyr Arngrimsson

Notater:

Svafrlami var en legendarisk konge i Gardarike og den første eieren av det myteomspunnede sverdet Tyrfing. Svafrlami omtales i fornaldersagaen Hervors saga
Hervors saga er bevart i tre avskrifter kalt versjon H, R og U. H er et pergament som er bevart i manuskriptet Hauksbók fra ca 1325. Versjonen R er et pergament fra 1400-tallet som er oppbevart i Det kongelige bibliotek i København. Versjon U er et fragment fra 1600-tallet som er oppbevart i Uppsala. I H- og U-versjonene er Svafrlami sønn av Sigrlami som igjen var sønn av Odin. I R-versjonen er Svafrlami kalt Sigrlami og det opplyses ingenting om hans foreldre.
Sverdet Tyrfing. En dag han var ute og jaktet oppdaget han to dverger nær en stor stein. Han trollbandt dem ved å svinge sverdet over dem så de ikke kunne forsvinne inn i steinen. Dvergene, som het Dvalin og Durin, ønsket å kjøpe seg fri og påtok seg og lage et magisk sverd. Sverdet skulle verken kunne brekke eller ruste, det skulle skjære gjennom jern og stein like lett som gjennom klær, og det skulle alltid gi seier i kamp for den som svingte det. Da Svafrlami kom tilbake og hentet sverdet så han at det var et utsøkt og vakkert våpen, og han kalte det for Tyrfing. Men før dvergene forsvant inn i berget lyste de en forbannelse over våpenet slik at det aldri kunne dras ut av sliren uten å drepe en mann, og det skulle forårsake tre ugjerninger. Dessuten skulle også sverdet bli Svafrlamis bane. Svafrlami ble rasende og hogg etter dvergene med sverdet, men han kløvde bare stein uten å treffe dvergene som forsvant inn i berget.
Svafrlamis død. En dag møtte Svafrlami berserken Arngrim på Bolm og de begynte å slåss. Svafrlami svingte Tyrfing og kløvde Arngrims skjold, men sverdet traff jorden. Arngrim klarte så å hogge armen av Svafrlami og tok sverdet Tyrfing og drepte Svafrlami med det. Deretter tvang Arngrim Svafrlamis datter Eyfora til å gifte seg med ham. Ifølge en annen versjon av historien ble Arngrim leder for Svafrlamis hird og utmerket seg så mye at kongen ga ham Tyrfing og datteren Eyfora som belønning
https://no.wikipedia.org/wiki/Svafrlami

Svafrlami giftet seg med Frid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Sigrlame, konge over Gardariket
Sønn av Odin. gift med Hild Gylvesdatter, De hadde sønnen Svafrlame
En konge het Sigrlame; det fortelles at han var en sønn av Odin. Sigrlame fikk arv etter faren. Det riket som nå kalles Gardarike. Sigrlam giftet seg med Held, en datter av kong Gylfe; de hadde en sønn, ved navn Svafrlame. Sigrlame fall i en kamp mot Jetten Tjasse. Da Svafrlame fikk høre om farens død la han under seg hele det riket hans far hadde rådet over. Han ble en mektig mann.
http://heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Hervarar_og_Kong_Heidrek
http://www.themorrisclan.com/GENEALOGY/ODIN.html

Sigrlame giftet seg med Hedi Gylfesdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gylve blir også nevnt i en versjon av Hervors saga at han giftet bort datteren sin til kongen i Gardarike (dagens Russland og Ukraina). De fikk en sønn som siden tvang de to dvergene Durin og Dvalin til å smi den mystiske sverdet Tyrfing

Notater:

Gylve (norrønt Gylfi), også kalt for Ganglere («vandringsmann»), er i norrøn mytologi en legendarisk den første kongen over Svitjod landende til Sveafolket (tjod betyr folk), som vender seg til Åsatrua. Snorre forteller med en viss ironisk distanse, som har medført at man tradisjonelt har forstått det som at Gylve blir forstått som en konge som blir lurt av gudene i det jordiske Åsgard. Fortellingen omhandler i hovedsak om hvordan Gylve ble innviet i Åsatrua; etter at han først ble fjetra over Gefjons trolldomsevner, med hvilke hun intet mindre enn skaper Sjælland. Siden Gefjun er av Åsaslekt, drar Gylve til Åsgard i Asia, for å finne ut hva for makt Åsene besitter.
Gylve er hovedpersonen, protagonisten, i Snorre Sturlasons Gylvaginning i Den yngre Edda. Kong Gylve drar for å oppsøke Åsgard i Asia, for å bli kjent med Åsenes makt over naturen. Dette gjør han etter at han forærte en omreisende kvinne, som viste seg være åsynja Gefjun, så mye land hun kunne pløye med fire okser i løpet av en natt og en dag. Hun henter sine fire sønner fra Jotunheimen, hvor de i tyrers ham settes foran plogen og pløyer med seg landet som blir til innsjøen Mälaren, og drar jorda ut i havet og skaper øya Sjælland. Selv om Gylve var en klok og trolldomskyndig mann undret han seg voldsomt over at Åsafolket var så kyndige at alt føyer seg etter deres vilje. Han ville finne ut om det var på grunn av deres natur eller om det var guddomskrefter som ga Gefjun slik makt. Fortellingen gir et overblikk over den norrøne mytologien. Gylve drar i hemmelighet til Åsgard, som vandringsmannen Ganglere. Etymologien til ordet 'ginning' er det samme som i engelsk 'beginning', dog mer i forstand av det svenske 'at gynna', 'begunstiger', 'styrker'.
Når Gylve kom til Åsgård, ser han et svært palass. I porten møter han en skikkelse som sjonglerer syv økser i luften, som viser ham inn. Når han trår inn i deres sal ser han tre høyseter, den ene over den andre, med en høvding sittende i hvert høysete. Den som satt i det nederste høysetet ble kalt for «Harr», den nærmeste til ham var «Jevnharr», og den tredje og øverste ble kalt for «Tredje». Disse tre kan være uttrykk for Odin i de tre tidene. Odin i "vår" tid, Ygg i tiden før, og Tund i tiden før det; slik det kommer fram seinere, om Odin, i Gylfaginning.
De spurte Gylve om hans ærend, og han svarte at han ville vite om det fantes en særskilt kunnskapsrik mann. Samtalene mellom de tre handlet deretter om alle emner innenfor den norrøne mytologien, fra verdens skapelse til dens undergang.
Da samtalen var ferdig hørte Gylve et stort brak rundt seg og da han så seg omkring sto han ute på en flat voll. Han kunne ikke lenger se noen hall eller murer, palass eller borg. Han dro da hjem og fortalte om det han hadde sett og hørt.
Ynglingesagaen i Snorres Heimskringla forteller Snorre at før æsene kom fra den danske øya Odinsøy (som muligens kan forbindes med Odense på Fyn) hadde Odin sendt en av skjoldmøyene, Gjevjon, dit for undersøke om landet var lempelig som boplass. Hun møtte da Gylve som tilbød henne akkurat så mye land som hun med fire okser greide å pløye opp i løpet av ett døgn. Gjevjon reiste først nordover og traff i Jotunheimen i Norge en mann av jotunætten som hun lå med. Hun fødte deretter fire sønner som hun tok med seg sørover, forvandlet dem til fire okser som hun spendte for plogen. Hun dro med seg et stort stykke land ut i havet og lot det bli liggende rett inntil Odinsøy. Øya som da ble dannet ble kalt for Selund (Sjælland). Det stedet hvor hun tok jorda ble fylt med vann og ble til innsjøen Lågen (Mälaren ved Stockholm). På Selund bosatte Gjevjon seg og ble gift med Odins sønn Skjold. De bygde bolig på Leidra (Lejre).
Den samme legenden blir også nevnt i Eddadiktet Ragnarsdråpa. Gylve blir også nevnt i en versjon av Hervors saga at han giftet bort datteren sin til kongen i Gardarike (dagens Russland og Ukraina). De fikk en sønn som siden tvang de to dvergene Durin og Dvalin til å smi den mystiske sverdet Tyrfing.
https://no.wikipedia.org/wiki/Gylve