Arnbjørn Torsteinsson, Heimnes

Notater:

Arnbjørn Torsteinsson Heimnes' identitet er fastslått i mange dokumenter. Et av dokumentene er av spesiell interesse. Det er skrevet i 1286, og er den siste vilje, hvor Arnbjørn til Heimnes gir jordeiendommer til en verdi av 9 månatsbol til St. Svithun's kirke i Stavanger og til presteskapet i denne kirken. Til fordel for korsfarere i Jerusalem ga han 20 mark sølv og til flere andre kirker og til Ulstein kloster ga han sølv og bjørneskinn. Det viste seg at Arnbjørn på sine gamle dager var abbed på Ulstein kloster.. Det er antatt at han ga bort maksimum av det han kunne gi bort i henhold til loven, 10 % av det han eide gjennom odel og 25 % av hva han hadde ervervet seg. Med dette som grunnlag, er det beregnet at hans odel tilsvarte 103.75 lauper med smør og 4.5 lauper i ervervet verdi, ialt 108.25 lauper smør. Det var en meget stor formue på den tiden. Denne viljen, hans siste, ble bekreftet av sysselmannen i Stavanger. Testamentet inneholdt også betingelsen at prestene ved St. Svithun kirke i Stavanger skulle be for hans sjel hver 12 th måned på hans fødselsdag. Arnbjørn var gift, men hans hustrus navn er ukjent. Det er registrert to etterkommere, en sønn og en datter: a. Ogmund b. Brynhild

Vitner var: Herr Arne biskop, kannikene sira Ingemend og sira Peter, herr Halldor Koll, herr Basse Guttormsson, Pål i Haga, Eirik på Randaberg, Torstein i Hovde og mange andre gode menn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Bryhild Arnbjørnsdatter, Heimnes ble født , Hebnes, Jelsa, Rogaland; døde, Skjervheim, Vats, Rogaland.

Notater:

Torstein på Heimnes eide et stort gods i Ryfylke, som nu er kaldt Hebnes. Siden hans tid er nok godset betydelig mindre på grunn av oppdeling av landområdene. Fra offisielle dokumenter utstedt av hans sønn, Arnbjørn, som senere ble abbed på Utstein kloster, kan vi se at hans gods hadde en verdi tilsvarende 104 lauper smør, en meget stor verdi den gangen. Han må helt opplagt ha hørt til en prominent familie, siden han var nært knyttet til kong Håkon IV Håkonsson, ved å være hans fanebærer på flere krigstokter. Han var også sendemann for kongen når det gjaldt viktige beskjeder. Tittelen hans var BONDE. Dette var en betydningsfull tittel, og ble brukt om rike landeiere, som hadde oppebåret odel fra minst 6 ætteledd. Selv om hans hustrus navn ikke er nevnt, er det grunn til å tro at hun var datter av Arnbjørn Jonsson til Ænes. Dette mener man kan utledes fra det faktum, at hans sønn het Arnbjørn, og at han selv sto i nær kontakt med Arnbjørn Jonsson, siden begge var høyt graderte offiserer i kongens indre sirkel. Siste gang Torstein ble nevnt, er i sagaen om kong Håkon IV i 1240. Antagelig levde han noen år etter dette.

Torstein giftet seg med N.N Arnbjørnsdatter, Ornes. N.N (datter av Arnbjørn Jonsson, Ornes) ble født 1205 , Kvinnherad, Hordaland; døde, Hebnes, Jelsa, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Arnbjørn ble født ca 1170 og ble omkring 70 år gammel. I hans tid var det en lang og bitter strid mellom kongen og kirken. Kong Sverre Sigurdsson, som selv hadde fått opplæring som prest, tok sterk avstand fra den økende inflytelsen kirken fikk. Dette førte til konflikt med erkebiskopen, som flyktet til Danmark. Alle biskopene fulgte snart etter ham, og fra den tid har vi fått utrykket" Kong Sverre talt Roma midt imot". På den tid var det mange som gjorde krav på Norges trone. De som ble støttet av biskopene ble kalt for Baglere"(bispestav). På et tidspunkt var Arnbjørn en av baglernes ledere. I 1208 ble det inngått fred mellom konge og kirke. Arnbjørn ble da en lojal tjener for kongen, og i 1221 ble han lendermann. Han tjenestgjorde i den sydøstre delen av Norge, og han ble betrodd mange viktige oppgaver, som førte til at han måtte kjempe flere slag for å opprettholde kongens overherredømme over landet. Han døde av utmattelse ved slutten av sitt siste felttog. På den tid ble han betraktet som den mest betydningsfulle lendermann i Norge. Hverken hans hustru eller barn er nevnt i de mange omtalene om ham, men det er sterke indisier på at han hadde en datter som ble gift med sønnen til en god venn og kollega av ham. Hennes fornavn kjenner vi ikke, men det er svært sannsynlig at det var hun som ble gift med Torstein på Heimnes. De fikk forøvrig en sønn som ble kalt Arnbjørn.

Notater:

Jon Gautson på Ænes hadde flere sønner som er velkjent fra historien. Først var det Arnbjørn Jonsson, som var en av baglernes høvdinger og var med i det illgjetne drap av Einar kongsmåg ved Stavanger domkirke år 1205. Senere ble han dog en av kong Håkon Håkonsons mest betrodde menn. En annen av Jon Gautssons sønner var Askell Jonsson, som i mer enn 28 år var biskop i Stavanger bispedømme; han var en fremragende administrator og en av kong Håkons beste venner. Den tredje av Jon Gautssons sønner var Gaut Jonsson på Mel.

Er nevnt i Norgeshistorien som en av Kong Magnus og ErlingSkakkes fremste støtter. Se Bjørn Nygaards bok side 1 nr. 2. Han levde på Ænes i Kvinherad.

Som sin far og sin bror Munan var Jon Gautsson også lendermann. Han var i tjeneste for kong Magnus IV Erlingsson. Jon og Munan var med i slaget ved Nordnes mot Sverre Sigurdsson da han kjempet mot kong Magnus IV om den norske tronen. Da kong Magnus IV Erlingssonhadde fallt i slaget på Fimreite i Sognefjorden i 1184 og kong Sverre Sigurdsson hadde etablert seg som den nye norske kongen, synes det som om de to brødrene sluttet fred med ham og sener kunne ta tilbake sine eiendommer. Vi kjenner ikke navnet til Jons hustru, men fem av barna synes identifisert. Fornavnet til datteren er imidlertid ukjent.