Ingemund Sigurdsson, Skjervheim

Notater:

Ingemund kom fra gården Skjervheim i Vats, som også synes å ha vært hans setegård. Han er nevnt i 11 dokumenter fra perioden 1306 til 1322, som dommer, vitne og som hirdmann (vepner). Han var en fremtredene borger i Stavanger, noe som forteller oss at han også var handelsmann og meget formuende. Hustruens navn er ikke kjent, men tre av barna er registrert.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Gyrid Ingemundsdatter, Skjervheim ble født , Skjervheim, Vats, Rogaland.

Notater:

Sigurd Ingemundsson Bonde ble født omkring 1240 og døde engang mellom 1301 og 1305. Hans tittel 'Bonde' indikerer at han må ha vært en meget rik jordeier. Han bodde i Ryfylke, men eksakt lokalisering er ikke endelig fastslått. Sammen med Brynhild Arnbjørnsdatter Heimnes hadde han ihvertfall tre barn: a. Hallgeir (ble prest) b. Ingemund c. Ogmund.

Sigurd giftet seg med Bryhild Arnbjørnsdatter, Heimnes. Bryhild (datter av Arnbjørn Torsteinsson, Heimnes) ble født , Hebnes, Jelsa, Rogaland; døde, Skjervheim, Vats, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Brynhild var gift med Sigurd Ingemundsson Bonde. Hennes forbindelse med Heimnes familen kan fastslåes utfra at hennes sønn eide landområder som tidligere var oppført som odelsgodset fra Arnbjørn Torsteinsson Heimnes. Dessuten må han være oppkaldt etter sin bestefar.

Notater:

Personen Ingemund er hittil ikke bekreftet av historiske dokumenter. Det er likevel grunn til å tro at en person ved dette navn og tilknyttet en kjent familie, bodde i Vats i Ryfylke. Han var antagelig etterkommer av en kjent høvding, som kjempet sammen med Harald Hårfagre i slaget på Hafrsfjord (872/890). Denne høvdingen er kjent fra historien som Ingemund Gamle Torsteinsson og gift med en datter av Tore Mørejarl. Han emmigrerte til Island, hvor han slo seg ned i en dal, som han kalte Vatsdal. Tydeligvis fulgte han en tradisjon, som var vanlig blant mange emmigranter, nemlig å gi deres nye boplass samme navn som det stedet de forlot i Norge. Det virker også sannsynlig at han etterlot arvinger i Vats, siden endel menn ble kalt Ingemund. Det er antatt at en av disse Ingemunder var far til minst 3 barn. To av dem er ikke kjent ved navn. En av disse, muligens begge, var datter/døtre. Den tredje etterkommeren var en sønn som het Sigurd.

Ingemund giftet seg med N.N Toresdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Arnbjørn Torsteinsson Heimnes' identitet er fastslått i mange dokumenter. Et av dokumentene er av spesiell interesse. Det er skrevet i 1286, og er den siste vilje, hvor Arnbjørn til Heimnes gir jordeiendommer til en verdi av 9 månatsbol til St. Svithun's kirke i Stavanger og til presteskapet i denne kirken. Til fordel for korsfarere i Jerusalem ga han 20 mark sølv og til flere andre kirker og til Ulstein kloster ga han sølv og bjørneskinn. Det viste seg at Arnbjørn på sine gamle dager var abbed på Ulstein kloster.. Det er antatt at han ga bort maksimum av det han kunne gi bort i henhold til loven, 10 % av det han eide gjennom odel og 25 % av hva han hadde ervervet seg. Med dette som grunnlag, er det beregnet at hans odel tilsvarte 103.75 lauper med smør og 4.5 lauper i ervervet verdi, ialt 108.25 lauper smør. Det var en meget stor formue på den tiden. Denne viljen, hans siste, ble bekreftet av sysselmannen i Stavanger. Testamentet inneholdt også betingelsen at prestene ved St. Svithun kirke i Stavanger skulle be for hans sjel hver 12 th måned på hans fødselsdag. Arnbjørn var gift, men hans hustrus navn er ukjent. Det er registrert to etterkommere, en sønn og en datter: a. Ogmund b. Brynhild

Vitner var: Herr Arne biskop, kannikene sira Ingemend og sira Peter, herr Halldor Koll, herr Basse Guttormsson, Pål i Haga, Eirik på Randaberg, Torstein i Hovde og mange andre gode menn.

Notater:

Torstein på Heimnes eide et stort gods i Ryfylke, som nu er kaldt Hebnes. Siden hans tid er nok godset betydelig mindre på grunn av oppdeling av landområdene. Fra offisielle dokumenter utstedt av hans sønn, Arnbjørn, som senere ble abbed på Utstein kloster, kan vi se at hans gods hadde en verdi tilsvarende 104 lauper smør, en meget stor verdi den gangen. Han må helt opplagt ha hørt til en prominent familie, siden han var nært knyttet til kong Håkon IV Håkonsson, ved å være hans fanebærer på flere krigstokter. Han var også sendemann for kongen når det gjaldt viktige beskjeder. Tittelen hans var BONDE. Dette var en betydningsfull tittel, og ble brukt om rike landeiere, som hadde oppebåret odel fra minst 6 ætteledd. Selv om hans hustrus navn ikke er nevnt, er det grunn til å tro at hun var datter av Arnbjørn Jonsson til Ænes. Dette mener man kan utledes fra det faktum, at hans sønn het Arnbjørn, og at han selv sto i nær kontakt med Arnbjørn Jonsson, siden begge var høyt graderte offiserer i kongens indre sirkel. Siste gang Torstein ble nevnt, er i sagaen om kong Håkon IV i 1240. Antagelig levde han noen år etter dette.

Torstein giftet seg med N.N Arnbjørnsdatter, Ornes. N.N (datter av Arnbjørn Jonsson, Ornes) ble født 1205 , Kvinnherad, Hordaland; døde, Hebnes, Jelsa, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]