Briardens historie
av Wera og Rodi Hübenthal
(sakset fra Norsk Briard Klubbs Jubileumsårbok)
Det hele startet i Frankrike....
Briard, eller Chien Berger de Brie, kalles også gjerne Fransk
fårehund/gjeterhund, og i en tysk utstillingskatalog stod også rasen oppført
under betegnelsen «Französischen Schäferhunde".
Briard fra rundt 1860
Briard er en brukshund, tidligere mest brukt som
fårehund i likhet med de fleste andre tjenestehunder. Lettlært og intelligent
som den er, har den mange bruksområder: blindehund, politihund og som i
Frankrike under begge verdenskrigene; ammunisjonsbærer og i Røde Kors tjeneste.
Ved hjelp av sin ypperlige nese og gode hørsel, sporet den opp sårede soldater
og viste sanitetssoldater tilbake til de sårede. Det sies at alle sårede
soldater som ble funnet av en briard fikk hjelp.
Her i Norge har en briard tjenestegjort som redningshund (INT NORD UCH Picador
Eros). I dag er noen få under trening til redningstjeneste.
Mange briarder ble med allierte soldater ut at Frankrike etter krigene, bl a til
USA hvor den har utviklet seg til å bli en populær og høyt verdsatt rase. I USA
blir briard bl a benyttet i arbeidet med psykisk handicappede barn. Med rasens
tålmodige og kjærlige gemytt, egner den seg utmerket til terapitimer, hvor de
faktisk har fått disse barna til å åpne seg og bli mer mottakelige også for
andre inntrykk.
I Frankrike var briard allerede kjent på 700-tallet. Denne store, raggete hunden
er avbildet på gobelangen fra Karl den Stores tid (742 - 814). Det finnes mange
legender om denne gamle rasen.
For å belyse den mot, intelligens og lojalitet fortelles: På 1300-tallet, i en
liten fransk landsby med navnet Montidier, ble grev Montidiers sønn myrdet. Hans
hund tok opp forfølgelsen og fulgte sporet av sin eiers banemann, som den
innhentet og fanget. Innen
mannen ble dømt ble det forlangt at det skulle utkjempes en duell mellom mannen
og hunden. Hunden, som etter beskrivelsen var en briard, vant duellen.....
Mannen ga opp, bekjente sin forbrytelse og ble halshugget. Dette fant sted i
1371. Til minne om hundens
heltedåd, ble det skjenket et skilt til kirken i Montidier. Skiltet viste hodet
til en briard. Dessverre ble kirken bombet under den første verdenskrig og
skiltet ble ødelagt. Denne hunden ble imidlertid kjent som Aubry-hunden (chien
dAubry), og man har funnet ut at dette i tidenes løp er blitt forandret til
Chien Berger de Brie.
Napoleon er vel den som har vært tidenes best kjente briardeier.
I USA ble den første briard registrert i 1925, men rasen kom til Amerike langt
tidligere med franske emigranter som rømte fra revolusjonen. Dessuten finnes det
en del korrespondanse etter USAs 3. president, Thomas Jefferson (1743 - 1826),
som viser at han fikk med seg en driktig briard-tispe fra Frankrike. Fra hans
dagbok siteres: «Payd for a Chienne Bergere, big with pups, 36 libre». Han hadde
senere problemer med å få tak i flere hunder av rasen, men greide etterhvert å
skaffe seg 4 par, alle importert fra
Frankrike. En gang solgte han en 6 måneder gammel tispevalp til en venn, og fikk
etter en tid brev med spørsmål om hvor meget hunden var trenet, for som eieren
skrev: «Jeg trodde ikke en hund kunne ha en så selvstendig karakter, være så
skarpsindig, vaktsom og energisk. Den jeg har passer fårene, og er den beste
hus- og gårdshund jeg noen gang har sett.» En uke senere fikk han svar med
beskjed om at hunden aldri var trenet, men at nettopp det verdifulle med rasen
er dens evne til å forstå hva du ønsker og krever av den.
Bildet er hentet fra Fransk Briard Klubbs egne internettsider
Briard i England
Til England kom rasen først i slutten på 1960-tallet. I 1969 ble de to første
briardene vist på Crufts dog-show. På Crufts i 1977 var antallet allerede oppe i
49. I dag er deltakerantallet på engelske utstillinger gjennomsnittlig rundt
100.
Engelske briardoppdrettere har vist en fantastisk interesse for rasen. Til tross
for sin 6 måneders karantene (blir opphevet fra og med 2000) og
utstillingsforbud mot ørekuperte hunder, har lysten til å importere vært stor.
Kunnskapene hos engelske oppdrettere er også utpreget, slik at de mer ser etter
helhet og type enn detaljer og utstillingsresultater når de importerer.
Resultatene her har ikke latt vente på seg. Engelske briarder er generelt sett
av meget høy standard. Et moment som skal tas med i betraktningen dersom man
ønsker å kjøpe briard i England, er at frekvensen på HD-fotografering har vært
svært lav, og at de har et
annet system for avlesning en vi.
Briard i Norge
De første briardene i Norge ble importert fra England av Wera og Rodi Hübenthal
i 1975. Det var en hannhund og ei tispe, Souffleur og Souffleuse fram Shiel.
Begge ble utstillingschampions på rekordtid. Souffleur, eller «Bjønn» som er det
navnet han er kjent under, brukte kun 1 uke på å tilegne seg 3 certifikater og
championat, og var bare 1 år og 1 uke da han ble champion (championatreglene var
litt annerledes da enn nå).
N SF UCH NORDV78,79,83,84 Souffleur from Shiel
Bjønn er jo etterhvert blitt en legende, og er uten tvil Nordens mestvinnende
briard, med over 110 ganger Best i Rasen, og en lang rekke BIG- og
BIS-plasseringer. Som 9-åring ble han kåret til årets beste av
tjenestehundrasene i Sverige.
Senere importerte Kennel Picador ytterligere 3 hunder fra England: Legrand Loyal
Lady of Valois, hennes valp Valois Black Fantasy og hannvalpen Brandy Snap of
Stromfield. Disse 5 hundene må sies å ha dannet grunnstammen for norske
briarder.
N UCH Brandy Snap of Stormfield
Norges første briardkull så dagens lys hos kennel Picador den 19.08.77, og var
etter N UCH Desamee Rudolphe Bear (Bjønns far som ble importert til Sverige
omtrent samtidig som Bjønn kom til Norge) og N UCH Souffleuse from Shiel. Det
ble 5 sort og 5 fawn valper hvorav 5 ble eksportert til Sverige og 1 til
Finland.
Den første norsktoppdrettede champion ble Ella og Ola Sørli's hanhund Picador
Andy Cap, som også ble BIS-valp på 7 Vallare, Svensk Briardklubbs
hovedutstilling.
Norsk Briard Klubb tar form
Den 17. September 1980 tok Wera og Rodi Hübenthal initiativet og innkalte til et
møte der Norsk Briard Klubb (NBrK) ble stiftet, og arbeidet med vår rase kom med
en gang inn i fastere former. Et interimsstyre ble nedsatt, og dette fungerte
fram til klubbens 1. Generalforsamling, som ble avholdt 18. Februar 1981.
Arbeidet med medlemsblad og spesialutstilling ble straks påbegynt.
I denne første perioden av klubben historie var samholdet og arbeidslysten på
topp, og det ble satt i gang en rekke tiltak for å øke aktivitetsnivået. Bl.a.
startet vi opp med Matchshow og hundløp som senere er blitt en årlig foreteelse.
Vi satte i gang dressurkurs vår og høst, og alt som kunne krype og gå av
briarder med eiere møtte opp med kaffe og nistepakke disse kveldene.
Det ble så smått begynt med aktiviteter utenfor Østlandsområdet, og vi fikk
kontaktpersoner i Trondheim, Bergen og Stavanger. Bruks- og Aktivitetskomiteen
satte i gang brukstreninger og samlinger med aktiviteter for hele familien. Vi
var også relativt aktive med avholdelse av medlemsmøter, der vi alltid hadde
interessante foredragsholdere, eller diskusjonskvelder.
Med øket utstillingsaktivitet øket også interessen for å bruke hunden til andre
formål som lydighet og bruksaktiviteter, og vi fikk etter hvert mange deltagere,
særlig i LP, og noen meget dyktige ekvipasjer plasserte seg stadig i toppen,
også i konkurranse med andre raser.
Vår rases beste ambassadør på brukssiden er Int Nord UCH Picador Eros som var
eiet av Jan Martinsen og Marianne Mowé. Han tok de nødvendige bruksprøver for
oppnåelse av sitt internasjonale championat, men i tillegg var han en høyt
skattet lavinehund klasse A, både på sommer- og vinterføre. Han var dessuten
opplært til å løftes under helikopter, og var på mange tokt sammen med Jan og
legehelikopteret. På en utmerket måte viser dette at en rasetypisk, vakker
briard også kan være en topp brukshund.
Styresammensetningen i Norsk Briard Klubb var svært stabil i de første 5 årene,
og det var god kontinuitet med faste rutiner og oppfølging av alle arrangementer
etc.
I takt med klubbens økende aktivitets nivå, steg også klubbens medlemsmasse.
Oppdrettere støttet klubben lojalt og så å si alle nye valpekjøpere ble innmeldt
i klubben.
Gjennomsnittlig registreringstall for vår rase disse første fem årene er 70.
Hvert år kåres det i klubben:
*Årets Utstillingsbriard
*Årets Lydighetsbriard
*Årets Agilitybriard
*Årets bruksbriard
*Årets Avlshann
*Årets Avlstispe
*Årets Oppdretter
