Notater: Alf-Inge`s Hjemmeside

Notater

Treff 301 til 350 av 3,040

#	Notater	Linket til
301	Bodde Kollund, senere Flensburg og var Væpner og Borgemester i Flensburg.	av Sønderjylland, Peder Jul (I6533)
302	Bodde på Leivset i Salten.Borgerleie på Fleina Sør-Arnøy fra 1609,Borgerbrev i Bergen 1602,En far av han kan ha vert en Willum Lind ,Skot Borger Brev i Bergen i 1570 ,skal i følge tradisjonen komme fra Orkenøyene. WILLUM LIND / KREMMER Borgerbrev Bergen (1570 ?), Willum Lind Skot, (Borgerbrev Bergen s.384, link: https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00022/Borgerboken_22894a.pdf) --> ut fra navn + Bergensborger, antakelig = Willum Lind i Gildeskål. Pga. «Skot» tyder på opprinnelse fra Skottland. Funnet dokumentert i lensregnskapene Wellum Lingh og Wellum Kremmer. Intet patronym funnet. Eksempler fra lensregnskapene: I 1610 Willum i flenen: blant husmenn/ødegårdsmenn, Fleina i Gildeskål (Landskatt Martini Salten 1610 s.28) I 1611, blant husmenn/ødegårdsmenn, Sør-Arnøy (Landskatt Martini Salten 1611 s.28) 1612-4, eier 2 pund i Sør-Arnøy (Landskatt Salten 1612 s.25/ 1613 s.26) I 1617, «Wellum Lingh», eier 2 pund i Fenes i Landegode ( Landskatt Martini Salten 1617 s.26) I 1618, «Wellum Linnch», eide jordgods i Landegode, Valnes, Ljønes (i Salten) (Landskatt Salten 1618 s.25) I 1620, «Wellum Kremmer i Arennøenn», eide også jord i Misvær, Stokkland, Sellesæter (Landskatt 1620 s.22) I 1624, «Wellum Lingh, Borger udj Bergen» eide de samme gårdene. (Landskatt Salten 1624 s.5) I 1625, Wellum Kremmer udj Søerarnøenn (= Sør-Arnøy) I 1626, Willumb Linnch, Borger udj Bergen, eier: Selleseter, Valnes, Tynnes, Stochland og Sandvigen (Adels- og odelsjordbok for de nordlandske len 1625 s.11a) Finnes som jordeier til min. 1634. Gjert Holst overtar kremmerleiet på Arnøya etter Willum, og står også som eier av Valnes i 1645. Willums sønn Hertvig står som eier av en part på samme sted som Margrete Gjertsdatter (benevnt som Gjerts enke) i 1667 og får senere kontroll over Valnes.	Lind, Willum (I311)
303	Bodde på Nessa i Nedstrand i år 1425.	Koll, Torkel Tormodsen (I8552)
304	Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen. Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt": "Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas. C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ". Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet. Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal. Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.	Thorgautsdatter, Bothild (I4281)
305	Boede i Byen Urne og ligger begraven paa Bjolderup Kirkegaard, hvorfra hans Runesten med Indskriften "Ketil Urnæ ligir hir" er ført til Museet i Kiel.	Urne, Kjeld (I7279)
306	Bonde från 1592 i Kussjön, Umeå landsförs (Västerbotten). Nämnd 1595-1614 i Kussjön, Umeå lfs. Nämnd 1615-1634 i Granön, Umeå lfs. Vad gäller bröderna Mattsson i Kussjö/Granö så stödjer jag mig inte på domstolsprotokoll. Det finns dock andra källor som kan ge en del ledtrådar. Fadern till bröderna Per, Anders och Josef var Matts Persson som förekommer i Kussjö redan 1592. Från 1615 börjar hans namn också förekomma i Granö. Att det är samme person visar rannsakningsprotokollet 1621 (Älvsborgs lösen). Mats Persson är där uppförd för sitt eget hemman i Kussjö men det är tillagt att han också brukar Olof Perssons hemman i Granön. Han ersätts i Granön av först Anders Mattsson och därefter Per Mattsson. I Kussjön finns sen Anders Mattsson och knekten Josef Mattsson. Var dessa då söner till Matts Persson? I roteringsrullorna 1621 och 1623 under Kussjö noteras Mats Persson och hans söner Anders och Per Mattsson. Josef Mattsson skrivs ut som knekt 1631 för Granö. 1639 noteras att han utgått för sin broder Anders Mattsson i Kussjö.	Persson, Mats (I8313)
307	Bonde i Klabböle,sedan Granön. Nämnd 1671-1708, Granön, Umeå landsf. Efterträdde Erik Persson i Granön. DB 1671 9/1: Striden om Fahlträsket tas upp första gången. König Persson i Granön mot Nils Andersson från Umbyn (lapp). 1705 Lyckseletinget Könik Persson och Anders Nilsson i Kussjön hade fiskat i Falträsket, Järvträsket, Lappträsket, Mörttjärn, Grubbtjärna, Långtjärna och Klaawattotierna, 6, 7 och 8 mil från Granön belägna. DB 1708 20/1: Vittnar om Höghedsbron, som han säg er tillhört Stärkesmark. Gift 1:o mede efterföljande ana. Gift 2:a gången med Birgitta Jonsdotter (Leif Boström)	Persson, Könich (I5772)
308	Bonde i Kussjön. Nämnd 1595-1605 i Kussjön, Umeå lfs (Skattelängder). Nämnd 1615-1625 i Granön, Umeå lfs (Skattelängder).	Persson, Mats (I9677)
309	Bonde i Lästad, Ytterlännäs. Nämnd från 1597 till 1629 i Lästad, Ytterlännäs	Olofsson, Nils (I4789)
310	Bonde i Svensbyn 2, 1667-87, Piteå	Jonsson, Anders (I4060)
311	Bonde o soldat (furir) i Svensbyn 17, Piteå sn. Han betalar BP; 1650-09-29 för två barn typ T 1663-04-00 för någon typ B, E Ägare av Svensbyn 17, Piteå socken, åren 1627-1675	Jonsson, Simon (I1119)
312	Bonde och nämndeman	Eiksson, Anders (I8319)
313	Bonde och soldat i Svensbyn 2. Betalade bårpengar 1688-05-00 för någon typ B Betalade bårpengar 1694-09-00 för son typ T, B	Andersson Stråle, Abraham (I1117)
314	Bonde på fädernegården i Bureå, Skellefteå sn. Enligt Johan Bureus sägs han ha haft två söner och nio döttrar. Besatt sin faders gård, där Johan [i] Bure (dvs Jon Olofssons sonsons son) bodde 1601, sunnan ån. (Berättat av Olofs sonsons dotterson, länsman Olof Nilsson.)	Bure, Oluf Olufsson (I8344)
315	Bonden i Nergården på Foss er nevnt som Effuen Faas i skattelista for 1626. Han står for odels bondegodtz i 1628, og i 1634 23/10 og 29/10 står han som lennsmand i Foss og Grinne sogn. Oddels Bondegodset er på 2øre og Effuend er vurdert som fullgårdsmann. Koppskatten i 1645 har diss skatteføre personer på gården: Effuinde Faas, Ingebrog ibm, Peder ibm, Marrite ibm, og Gurrie ibm. I Denne huslyden var også sønnen Steen Evnesen f 1611.d 1680 som sokneprest i Meldal. Han tok Meldal som etternavn. Den 30/6 1637 vart han immatrikulert ved Københavns Universitet og kom som kapellan til Meldal i 1642. Det er maleri av presten med huslyd i Meldal kirke. Slekta i Meldal er særlig kjent som presteslekt. Tre av sønnene var prester og fire av døtrene var prestefruer. Tradisjonen innad slekta hevder at stamfaren var ein fattig bonde fra Horg i Gaudalen f ca 1580. I eit ombudsmanslekt kunnen det sjå slik ut, men Effiund Foss sto seg nokk bra sammenligna med andre bønder. Han var jo også lensmann. Som lensmann var han med i ei sak på Kvam i Meldal 23/10 og i Trondheim 29/10 1634. I Kirkestol 1646-1689 står på 3 s ei liste over inventariu i Faas kreiche og regnskap for 1646,1647 og 1648 som til slutt nemner et Messing Becken i Fundten som Effuinde Foss gaff 3 ort for Var giffuen Krichen. Matrikkelen i 1648 viser at gården var krongods. Effuind Faas til kongen 2 nd kommisjonen 1661 viser alt som ledningen med 2 øre til kongen og 2øre Latli Bøye Pettersen. Vidare er nemt av Sherpolt 1/2 øre. Det er scholt som seinare kom under Ystlyngen. Denne parsellen er nok engsletten i Skuggen i Tømmesdalen. Foss kjerke sto på Kjerkårken på ytre sida av E6. Graver avdekket under arbeid med ny E6. Kvegskattlista i 1657 viser at Alf Foss skatta for 24 hester och Nød, 7 geider, 9 Søffuer och Suin. Lensmann Effund er borte Kilder Horgboka bind 4s 395	Foss, Even (I6227)
316	Bopel: Kommandantvollen eller Fiskervollen, huser 160/161. Benevnes som smelter, men ved sin død i 1711 nevnes han som hytteoppseer.	Commendant, Peder Joensen (I11754)
317	Bor 1665 i i Reppe, Buksnes sogn.	N,N (I9001)
318	Bor 1764 i Vestpollen Vågan sogn FT 1801 Westpolden https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058485000614 Skifte 7/11 1807. Var en holden mann i skfte blantannet 1 årtringbåt 1 seksringsbåt 400 torske liner 2 kviger 2 gjeiter 2 gjømler.	Hansen, Ole (I5687)
319	Bor i Saltvik 1665 Stamfaren til Haldor-ætta i Ofoten.	Pedersen, Haldor (I6628)
320	Bor på Vollen 1978	Johnsen, Jenny Andrea Bergjot (I1689)
321	Borgare i Köpenhamn.	Grubbe, Claes Ingemarsson (I8411)
322	Borgare och Handelsman från Köpenhamn, köper omkring 1380 godset som sen kallas Grubbe gods.	Grubbe, Ingemar Claesson (I8410)
323	Borgare och tullnär i Öjebyn 25 Sanden och i Piteå stad. Född i Öjebyn 25, Piteå socken. Ägare 1613-1650 i Öjebyn 25 Sanden, Piteå socken. Nämnd 1636-1650 i Piteå stad.	Huller, Anders Larsson (I4792)
324	Borgelig Vielse	Familie: Nikolai Rohde Andreassen / Ellerine Marie Elise Andresasdatter, Pettersen (F1052)
325	Borgemester i Haderslev fra 1527 til 1546, drev også kveg- og hestehandel i tillegg til vanlig kjøpmannsvirksomhet. Svend Aage Mørkvig skriver om Jacob Prtersen Oldendorph at: "efter at Jacob havde modtaget sin arv efter forældrene, købte han et pænt hus på torvet i Haderslev, hvorfra han drev handel med heste og stude, ligesom han handlede med engelsk tøj og vin. Jacob blev rådmann i Haderslev, og hertug Christian af Holsten opfordrede ham flere gange til at blive borgermester, hvad han hver gang afslog. Først da hustruen var død, blev han mod sin vilje af den samme Christian, der nu var konge af Danmark, tvunget til at modtage borgermestervalget, og i sammenlagt 33 år, var han rådmand og borgermester, indtil sin død 30. aug. 1546"	Oldendorp, Jacob Pedersen (I1867)
326	Borgemester i Oslo 1547-1565 Side 95 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069	Jonssøn, Thrond (I3746)
327	Borger i Århus	Helkand, Jens Anderssøn (I2209)
328	Borger i Trondheim Skifte 1737, Lovøen/Løvøen, Herøy. «Ole Walnum, død i Bergen. Maren Dass, ektefelle. Barn i 1. ekt. Henrik Møller Olsen Walnum, 20 år; Anders Olsen Walnum, 18 år; Birgitha Martha Olsdatter Walnum, 22 år. I 2. ekt: Benjamin Dass Walnum, 11 år; Birgitha Maria Olsdatter Walnum, 4 år.». https://media.digitalarkivet.no/sk20090223620328	Walnum, Ole Henriksen (I5436)
329	Borgermester Anders Christensens gård hadde i 1625 plass i Domkirkens 8. stol på manns. og 11. på kvinnesiden, stolesteder som 1668 var overtatt av sønnen Hans Andersen og hustru Inger Hansdatter Røst. Skifte 27 apr. 1637, Trondheim.: Salig Anders Christensens bo, enke, barn, stedfar Nils Olsen. Jordegods..	Christensen, Anders (I9337)
330	Borgermester i Oslo 1513-1544 Side 95 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069	Gunnarsson, Bjørn (I3743)
331	Borgermester i Oslo 1550-1560 Kan ha vært en sønn av Oluf Bjørnsson Darre Steinar Grønn skriver, i sin bok "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", om Rolf Olufsøn: "Han er det første sikre ledd i den yngre Darreslekt. Han var borger i Oslo, og antakelig født sist på 1400-tallet eller omkring år 1500. Han var i alle tilfelle død i 1573. Han nevnes allerede i 1527 som borger i Oslo, og han kalles ofte for "Lille-Rolf". I 1527 ble han dømt til å betale 20 rhinske gylden i erstattning for 60 tønner rug han hadde fått tak i på en tvilsom måte. kornet var nemlig røvet på sjøen fra folk som "ikke var Kongens fiender", dvs. skotter og hollendere.- I 1536 fikk han tildelt av kongen alle inntekter av eiendommen til St. Jørgens Hospital utenfor Oslo, mot at han til gjengjeld sørget for å holde messer og annen gudstjeneste der, og sørget for de sjuke, dvs. de spedalske, ble tatt vare på.- Dette sa han ifra seg i 1547.- I et brev fra 1544 nevnes Rolf Olufsen som rådmann i Oslo, noe han sikkert var blitt allerede i 1530-årene. I 1550 var han borgermester, men i 1560 ble han fritatt for dette på grunn av "alder og skrøpelighet". Han nevnes flere ganger i forbindelse med eiendomsoverdragelser, og har vært eier av forskjellige gårder. I det hele tatt viser opplysningene om "Lille-Rolf" at han var en av tidens handelsmagnater i det gamle Oslo med en solid økonomisk posisjon, enten det nå skyldes arvede midler eller egen forretningsdyktighet." I boka Oslo bys historie, bind 2, av Knut Sprauten, står det en litt annen fremstilling av Rolfs avgang som borgermester i Oslo. Der står det å lese: "I middelalderen utnevnte kongens ombudsmann i byene nye rådmenn sammen med de øvrige medlemmene av byrådet, sannsynligvis innenfor rammen av et bymøte. trolig fortsatte denne ordningen et stykke ut gjennom 1500-tallet. I Bergen ble borgermesterne i tiden omkring 1570 valgt av byrådet. To rådmenn ble i 1593 utnevnt i nærvær av lagmann, borgermester, rådmann og menige borgere. Denne type oppnevning er ikke direkte kjent fra Oslo på 1500-tallet, men kan likevel ha funnet sted. Kongens initiativ i 1560 bar imidlertid bud om en ny framgangsmåte, innsetting av rådsmedlemmer ved kongelig utnevning. Da bad kongen nemlig lensherre Kristian Munk om å sette inn en dyktig person i borgermester Rolv Olssøn Darres sted. Dette bante veien for Niels Stub mens Rolv ble degradert til rådmann." Side 95 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069	Darre, Rolf Olufsøn (I3742)
332	Borgermester i Slagelse i 1624 . Slagelse leksikon	Graae, Niels (I11652)
333	Borgerskap 1701 https://digitalarkivet.no/view/37/pc00000000020735 Død før 1719 «Anthony De Deken ?»	Dedeken, Antoni (I6080)
334	Borgerskap i Bergen 1612. Bekvemmelighets-borgerskap: På 15- og 1600-tallet lå Nederland og Spania i krig. Spansk salt var en viktig byttevare i trelasthandelen med Norge. Krigen førte til at nederlandske handelsmenn ble stengt ute fra salthandelen. Ved å ta borgerskap i en norsk by kunne nederlenderne fortsette handelen uhindret. Spanjolene så ikke med blide øyne på denne typen “bekvemmelighetsborgerskap”. “Med stor forstillelseskunst og stort bedrageri gir de til kjenne at de er fra Danmark, Balticum og Norge…med falske papirer og sjøpass utstedt av personer som de selv har sendt ut i denne hensikt,” heter det i et spansk dokument fra 1607. Ref.: Digitalarkivet. Esau: Biblischer Vorname, erst als Vorname gebraucht, dann patronymisch als Familienname. Im Elbing-schen Werder und Eilerwaid, Por-denau, Mierau, Ladekopp, Bollwerk, Bärwalde, Fürstenwerder, aber auch in Schönsee bei Kulm. In der Konsignation von 1776 sind 16 Familien mit 63 Personen verzeichnet. Ref.: Bedeutung und Herkunft unserer mennonitischen Namen. Erich L. Ratzlaff. III. Patronymische (vom Vornamen des Vaters abgeleitete) Namen: Abrahams ... Enno (Enne, Enns), Esau, Ewert ... Willems (Willms, Willem, Wilhelm), Zacharias. Ref.: Mennonitisches Lexikon, Band MV. Borgerskap i Bergen 1600-1751 Nr: 852 Esau Jahnsenn 1612	Jahnsen, Esau (I6179)
335	Borgerskap i Bergen 23/8-1713,Drev Handel i Leikvik men måtte si opp sit borgerskap i 1718,flyttet så til lille-Skånland hvor han levde som fattig Fisker og Bonde til sin død. Dåp 1679 ? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009148374 Hans foreldre http://nose.dk/Norge/meyer2.html	Meyer, Hendrik (I1738)
336	Borgerskaps bevilgning i 1724 Trondheim.1748 har han to jekter,men det gikk dårlig med ham så han måtte selge og flytte å døde fattig. Den 13. april 1752 hadde Lars Pedersøn Riber, i Husbynesset, stevnet sin nabo Mons Larssøn for retten. Årsaken til stevningen var at Riber mente at Mons først hadde skutt hunden hans, for så å ha "udtalt grove og meget harde ord mod ham". Saken fortsatte på tinget den 23. oktober 1752, og den 8. mai 1753 med flere omfattende vitneavhør. Det var tydelig at Lars Pedersøn Riber la mye inn på å få dømt Mons. Den 20. juni 1753 falt dommen på gården Sør Herøy. Vitneavhørene hadde vist at Mons hadde skudt hunden den 28. desember 1751. Etter at skuddet hadde falt skulle Mons ha sagt følgende ord: "Hafde Manden været saa nær som Hunden, skulle Hand bare blødd, lige som Hunden blødde". Vitnene fortalte også at denne hunden tre år tidligere hadde skamfert en årsgammel oksekalv som tilhørte Mons Larssøns far. Flere vitner fra Husby fortalte at denne hunden hadde jaget deres husdyr. Christen Anderssøn i Husby fortalte dessuten at han var redd denne hunden, fordi han en gang hadde sett at den hadde løpt etter Christens toårige barn og kastet det overende, før han kom til og fikk jaget hunden. Handelsmannen hadde vært svært uvillig til å ha denne hunden i band. Mons ble dømt til å betale en bot på 120 lod sølv, og han måtte også betale en erstattning til hundeeieren på 12 mark. Formildende omstendigheter var at handelsmannens "opførsel i denne sag" hadde vist at han var "et stivt og egensindig væsen". Død 1759 4 spalte https://media.digitalarkivet.no/kb20050426020170	Riber, Lars Pedersøn (I1779)
337	Borghild Olavsdatter er kjent som kong Sigurd Jorsalfares frille og kong Magnus Blindes mor. Hun levde sannsynligvis innenfor perioden 1090 til 1150. Borghild er en av få kristne kvinner som er omtalt i Snorre Sturlasons Snorres kongesagaer. Magnussønnenes saga del 19 gir flere opplysninger om hennes familie og samtid. Hun har endatil fått en beskrivelse som: «(...) ei framifrå vakker kvinne, og så var hun klok og hadde mange kunnskaper». Borghild kom fra gården Store-Dal, som i Snorres kongesagaer blir oppgitt å ligge i Åmord, dagens Borge i Østfold. Det har blitt diskutert om dette var en korrekt geografisk plassering av gården. I dag hersker det enighet om at sagaens Store-Dal tilsvarer gården Storedal i Skjeberg i Østfold. Kildene spriker noe i forhold til tidsangivelsen, men alle viser til at kong Øystein Magnusson oppholdt seg store deler av vinteren 1115/16 eller 1116/17 i Borg. Borghild og familien hennes oppholdt seg også der, og over tid utviklet hun et vennskap med kong Øystein. Den følgende sommeren dro kong Øystein nordover, mens hans halvbror og samkonge, kong Sigurd Jorsalfar, kom østpå. Selv en god stund etter at kong Øystein hadde forlatt Borgarsysle, fortsatte folkesnakket. For å stanse ondsinnede rykter dro Borghild tilbake til Borg, fastet og bar jernbyrd for å vise at vennskapet med kongen hadde vært i ordnede former. Hun besto jernbyrdsprøven og «renset seg» på denne måten for folkesnakket. Kong Sigurd holdt på denne tiden til i Konghelle. Da han hørte om Borghilds jernbyrd, dro han i all hast nordover til Store-Dal. Det fortelles at han på én dag red så langt som to store dagsreiser ellers. Han kom til gards, ble der om natten, tok Borghild til frille og førte henne bort med seg. Det er antatt at Borghild fulgte med kong Sigurd til Konghelle, for så å returnere til Store-Dal for å føde sin sønn, Magnus, der. Det er reist en bauta til minne om kong Magnus Blinde på gården Storedal i Skjeberg.	Olavsdatter, Borghild (I9759)
338	Bosatt 1806 Storkåge, Skellefteå, Står som fattighjon, död i Storkåge, Skellefteå.	Carlberg, Lovisa (I1122)
339	Bosatt Leyerberch (Segeberg?) i Schleswig-Holstein. "Assessor udi det Holsteinske Colegie".	Brüghmann, Johan Frederich (I3700)
340	Bosatt på Lyngsnes (?), senere 'knekt' på Solsem, Leka (1701/1715) 12 Jul 1711, 'Jert Olsen Solsem' troloves Bos. på Medgutvik 1715/19, Nordgutvik 1717, sen. på Skei, Leka 1720- 1742, Leka, Nærøy, NT ('graffæstet Fer Ascens' 1742, med liktale) https://media.digitalarkivet.no/kb20070911610536 3 Jun 1742, Skifte Nermo.org - Maren, f. 1706 (fra før ekteskapet med Berit Andersdatter), - Kirsten (1713-1787), - Ane, f. 1715, gift i Kolveried (fikk en d. Adriane i 1756), - Adriane, f. 1717 (neppe død 1754), - Ole (1719-1787), - Maren (1723-1777).	Olsen, Giert (I11011)
341	Bosatt på Lyngsnes, Vikna, NT (bos. der i 1694), senere på Solsem 1693, Arvet sin mor (iflg. skifte) 4 barn: Nils c1681, Gjert, Ole c1684, Gjertrud c1685 1682, Ole måtte bøte 2 daler i 1682 fordi Maren nedkom for tidlig 1710, Fadd. i Leka (sammen med sønnen Gjert) Nermo.org	Larsdatter, Maren (I11022)
342	Bosatt på Svensbyn, Piteå lfs. I hfl 1720-49 står att hon föddes 1653 och dog 1760. Således 107 år gammal. I dödboken finnes en notering att en enka hustru Beata Markusdotter dött den 13/3 1760. Hon skulle vara ifrån Håkansö. På Håkansö nr.3 finnes en Beata Markusdotter född 1692 död 1760. Denna Beata står i andra längder som Brita. Våran Beata bor kvar på svensbyn 30, tills hon flyttar med yngsta sonen Anders till Svensbyn 7 i mitten av 1740-talet. Anders byter då hemmanet nr 30 med Abraham Abrahamsson på nr.7. Abraham var bror till Malin Abrahamsdotter som var gift med Nils Johansson/Flink. Anders bor dock ej kvar på 7:an, för i hfl 1750-1778 strykes familjen. Möjligt är att de flyttat till Håkansön. Beträffande Beatas födelseår finns en anteckning om att Markus Olofsson har betalt en summa i lysningspengar i Januari 1672.	Markusdotter, Beata (I1112)
343	Bosatte seg i Botn en gang først på 1700-tallet. Manntall 1701 Kannebogen 2 år https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000667307 Død 1746 https://media.digitalarkivet.no/kb20070601630384	Madsen, Frans (I1700)
344	Bosted 1882 Hlade Ekteskap 1886 Hansine https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000552789	Haugan, Johan Simon (I11986)
345	Bosted Bleiknes, Nordnes, Saltdal, Norge Død 1850 Nr 1 https://media.digitalarkivet.no/kb20050421030067	Carlberg, Gustav (I148)
346	Bosted Sør Evjen Horg. Han var lensmann. Esten ble nevnt som bruker i Evjen i 1620. Han satt trolig i Sør Evjen, sammen med Esten ble Halvor nevnt fire år senere. Dette er trolig hans sønn. Kilde Horgboka bind 4 s 265	Esten Evjen (I11345)
347	BP 1708- 2- 1 typ T,B för hustru betalda av Olof Larsson	Olofsdotter, Margareta (Marjet) (I1130)
348	BP betald 1650- 9- 8 av Pehr Staffansson för föräldrarna	N.N (I8399)
349	Bratt til Tomb.	Haraldsen, Halvard (I7145)
350	Braut-Anund, Braut-Ånund, (norrønt: Braut-Önundr) var en legendarisk svensk konge i ynglingeætten. Navnet betyr «Vei-Anund», dvs. den som bryter vei «... idet braut betyder i en skog brudt vei (af brjóta, bryde)».[1] Han levde sannsynligvis midt på 600-tallet. Snorre Sturlasson forteller i Ynglingesagaen at Anund var sønn av kong Yngvar Øysteinsson («Yngvar den hårete») og sønnesønns sønn av den myteomspunne kong Adils.[2] Da Yngvar falt i et felttog i Estland overtok Anund kongemakten i Svitjod (Sverige). Anund rådde i Tiundaland, det var ifølge Snorre Uppsala der hvor «Alle-svears-ting» ble holdt. Uppsalakongen var en slags «overkonge» over de mange bygdekongene i Svitjod. I Anunds tid var det gode år og stor rikdom i landet. Han dro også på plyndringstokt til Estland og skaffet seg store rikdommer derfra. Anund fikk bygd ut veinettet gjennom store skogsområder og lot dyrke opp nytt land mange steder. Gjennom veibyggingen fikk han tilnavnet Braut-Anund. Anund ble ifølge sagaen drept i et steinras under en reise mellom gardene sine. Han hadde en sønn, Ingjald, senere kalt Ingjald Illråde, som på Anunds forordning ble gift med Gauthild, datter til Algaut i Gøtaland.	Yngvarsson, Braut - Anund (I4538)

Notater

Linket til

301

Bodde Kollund, senere Flensburg og var Væpner og Borgemester i Flensburg.

302

Bodde på Leivset i Salten.Borgerleie på Fleina Sør-Arnøy fra 1609,Borgerbrev i Bergen 1602,En far av han kan ha vert en Willum Lind ,Skot Borger Brev i Bergen i 1570 ,skal i følge tradisjonen komme fra Orkenøyene.

WILLUM LIND / KREMMER
Borgerbrev Bergen (1570 ?), Willum Lind Skot, (Borgerbrev Bergen s.384, link: https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00022/Borgerboken_22894a.pdf) --> ut fra navn + Bergensborger, antakelig = Willum Lind i Gildeskål. Pga. «Skot» tyder på opprinnelse fra Skottland.
Funnet dokumentert i lensregnskapene Wellum Lingh og Wellum Kremmer. Intet patronym funnet.
Eksempler fra lensregnskapene: I 1610 Willum i flenen: blant husmenn/ødegårdsmenn, Fleina i Gildeskål (Landskatt Martini Salten 1610 s.28)
I 1611, blant husmenn/ødegårdsmenn, Sør-Arnøy (Landskatt Martini Salten 1611 s.28)
1612-4, eier 2 pund i Sør-Arnøy (Landskatt Salten 1612 s.25/ 1613 s.26)
I 1617, «Wellum Lingh», eier 2 pund i Fenes i Landegode ( Landskatt Martini Salten 1617 s.26)
I 1618, «Wellum Linnch», eide jordgods i Landegode, Valnes, Ljønes (i Salten) (Landskatt Salten 1618 s.25)
I 1620, «Wellum Kremmer i Arennøenn», eide også jord i Misvær, Stokkland, Sellesæter (Landskatt 1620 s.22)
I 1624, «Wellum Lingh, Borger udj Bergen» eide de samme gårdene. (Landskatt Salten 1624 s.5)
I 1625, Wellum Kremmer udj Søerarnøenn (= Sør-Arnøy)
I 1626, Willumb Linnch, Borger udj Bergen, eier: Selleseter, Valnes, Tynnes, Stochland og Sandvigen (Adels- og odelsjordbok for de nordlandske len 1625 s.11a)
Finnes som jordeier til min. 1634.
Gjert Holst overtar kremmerleiet på Arnøya etter Willum, og står også som eier av Valnes i 1645. Willums sønn Hertvig står som eier av en part på samme sted som Margrete Gjertsdatter (benevnt som Gjerts enke) i 1667 og får senere kontroll over Valnes.

Lind, Willum (I311)

303

Bodde på Nessa i Nedstrand i år 1425.

Koll, Torkel Tormodsen (I8552)

304

Bodil kom fra en høybåren dansk slekt, heter det i Abbed Vilhelms stamtavle over de danske konger, av samme slekt som erkebispene Asser og Eskil. Bodil var faster til erkebisp Asser (Ascer) i Lund. Hennes farfar var ifølge Saxo og Knytligesaga Galicieulv, som hadde vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Hennes farmor, som hun var oppkalt etter, var datter til jarl Håkon Eriksen.

Det er imidlertid uenighet om hvorvidt Bodil er Thrugots datter. Lars Hermanson skriver i sin doktorsavhandlig "Släkt, vänner och makt":
"Forskare som C.G. Schultz och Eric Christiansen hävdar att tolkningen av Bodil som tillhörande trundsläkten grundar sig på en missuppfattning. Något äktenskap mellan Thorgunna och den av Saxo omnämnde Thrugotus, far till Bodil, kan inte påvisas.
C.G. Schultz hävdar att den bevarade latinska texten av Svend Aggesens 'Lex Castrensis', som år 1570 översattes från den danska förlagan av år 1430 av Claus Lyschander, felaktigt har tolkat Svend Aggesens uppgift att hans förfader Svend skulle vara son av en viss Thrugot. Lyschander har enligt Schultz helt enkelt missuppfattat den danska förlagan från 1430, vilken kallar Svend för "Swen Thrundasson", genom att inkorrekt tillämpa den latinska översättningen 'Sueno filius Thrugut'. Stephan J. Stephanius utgåva från år 1642 har sedan utgått från Lyschander, men emenderat benämningen till det grammatiskt riktiga (men troligen historiskt felaktiga) 'Sueno, filius Trugoti'. Lyschanders och Stephanius översättningar har således förvandlat ett matronymikon till ett patronymikon. Saxos 'Thrugotus' och Knytlingas 'Thorgot' (eller Thorgaut) behöver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms ' Genealogia' som 'Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta' ".

Kong Erik hadde i ekteskapet med Bodil sønnen Knud Lavard, men med forskjellige friller hadde han andre sønner. Saxo gir en omstendig beretning av Bodils overbærenhet overfor disse kvinner, hun var endog som en mor for hans friller. Han lovpriser henne i den forbindelse som et lysende eksempel på kvinnetålmodighet.

Bodil fulgte sin mann da han dro til det hellige land, og etter at han døde på Kypros, fortsatte hun reisen til Jerusalem. Hun døde på Oljeberget og ble begravet i Josafats Dal.

Dronning Bodils navn står innskrevet i den gamle minnebok i Durham Domkirke i Northumberland ved siden av kong Eriks i en gruppe med nordiske navn.

Thorgautsdatter, Bothild (I4281)

305

Boede i Byen Urne og ligger begraven paa Bjolderup Kirkegaard, hvorfra hans Runesten med Indskriften "Ketil Urnæ ligir hir" er ført til Museet i Kiel.

Urne, Kjeld (I7279)

306

Bonde från 1592 i Kussjön, Umeå landsförs (Västerbotten).
Nämnd 1595-1614 i Kussjön, Umeå lfs.
Nämnd 1615-1634 i Granön, Umeå lfs.
Vad gäller bröderna Mattsson i Kussjö/Granö så stödjer jag mig inte på domstolsprotokoll. Det finns dock andra källor som kan ge en del ledtrådar. Fadern till bröderna Per, Anders och Josef var Matts Persson som förekommer i Kussjö redan 1592. Från 1615 börjar hans namn också förekomma i Granö. Att det är samme person visar rannsakningsprotokollet 1621 (Älvsborgs lösen). Mats Persson är där uppförd för sitt eget hemman i Kussjö men det är tillagt att han också brukar Olof Perssons hemman i Granön. Han ersätts i Granön av först Anders Mattsson och därefter Per Mattsson. I Kussjön finns sen Anders Mattsson och knekten Josef Mattsson. Var dessa då söner till Matts Persson? I roteringsrullorna 1621 och 1623 under Kussjö noteras Mats Persson och hans söner Anders och Per Mattsson. Josef Mattsson skrivs ut som knekt 1631 för Granö. 1639 noteras att han utgått för sin broder Anders Mattsson i Kussjö.

Persson, Mats (I8313)

307

Bonde i Klabböle,sedan Granön. Nämnd 1671-1708, Granön, Umeå landsf. Efterträdde Erik Persson i Granön. DB 1671 9/1: Striden om Fahlträsket tas upp första gången. König Persson i Granön mot Nils Andersson från Umbyn (lapp). 1705 Lyckseletinget Könik Persson och Anders Nilsson i Kussjön hade fiskat i Falträsket, Järvträsket, Lappträsket, Mörttjärn, Grubbtjärna, Långtjärna och Klaawattotierna, 6, 7 och 8 mil från Granön belägna. DB 1708 20/1: Vittnar om Höghedsbron, som han säg er tillhört Stärkesmark. Gift 1:o mede efterföljande ana. Gift 2:a gången med Birgitta Jonsdotter (Leif Boström)

Persson, Könich (I5772)

308

Bonde i Kussjön. Nämnd 1595-1605 i Kussjön, Umeå lfs (Skattelängder).
Nämnd 1615-1625 i Granön, Umeå lfs (Skattelängder).

Persson, Mats (I9677)

309

Bonde i Lästad, Ytterlännäs. Nämnd från 1597 till 1629 i Lästad, Ytterlännäs

Olofsson, Nils (I4789)

310

Bonde i Svensbyn 2, 1667-87, Piteå

Jonsson, Anders (I4060)

311

Bonde o soldat (furir) i Svensbyn 17, Piteå sn.
Han betalar BP; 1650-09-29 för två barn typ T 1663-04-00 för någon typ B, E
Ägare av Svensbyn 17, Piteå socken, åren 1627-1675

Jonsson, Simon (I1119)

312

Bonde och nämndeman

Eiksson, Anders (I8319)

313

Bonde och soldat i Svensbyn 2.
Betalade bårpengar 1688-05-00 för någon typ B
Betalade bårpengar 1694-09-00 för son typ T, B

Andersson Stråle, Abraham (I1117)

314

Bonde på fädernegården i Bureå, Skellefteå sn. Enligt Johan Bureus sägs han ha haft två söner och nio döttrar. Besatt sin faders gård, där Johan [i] Bure (dvs Jon Olofssons sonsons son) bodde 1601, sunnan ån. (Berättat av Olofs sonsons dotterson, länsman Olof Nilsson.)

Bure, Oluf Olufsson (I8344)

315

Bonden i Nergården på Foss er nevnt som Effuen Faas i skattelista for 1626. Han står for odels bondegodtz i 1628, og i 1634 23/10 og 29/10 står han som lennsmand i Foss og Grinne sogn.
Oddels Bondegodset er på 2øre og Effuend er vurdert som fullgårdsmann. Koppskatten i 1645 har diss skatteføre personer på gården: Effuinde Faas, Ingebrog ibm, Peder ibm, Marrite ibm, og Gurrie ibm. I Denne huslyden var også sønnen Steen Evnesen f 1611.d 1680 som sokneprest i Meldal. Han tok Meldal som etternavn. Den 30/6 1637 vart han immatrikulert ved Københavns Universitet og kom som kapellan til Meldal i 1642. Det er maleri av presten med huslyd i Meldal kirke. Slekta i Meldal er særlig kjent som presteslekt. Tre av sønnene var prester og fire av døtrene var prestefruer. Tradisjonen innad slekta hevder at stamfaren var ein fattig bonde fra Horg i Gaudalen f ca 1580. I eit ombudsmanslekt kunnen det sjå slik ut, men Effiund Foss sto seg nokk bra sammenligna med andre bønder. Han var jo også lensmann. Som lensmann var han med i ei sak på Kvam i Meldal 23/10 og i Trondheim 29/10 1634. I Kirkestol 1646-1689 står på 3 s ei liste over inventariu i Faas kreiche og regnskap for 1646,1647 og 1648 som til slutt nemner et Messing Becken i Fundten som Effuinde Foss gaff 3 ort for Var giffuen Krichen. Matrikkelen i 1648 viser at gården var krongods. Effuind Faas til kongen 2 nd kommisjonen 1661 viser alt som ledningen med 2 øre til kongen og 2øre Latli Bøye Pettersen. Vidare er nemt av Sherpolt 1/2 øre. Det er scholt som seinare kom under Ystlyngen. Denne parsellen er nok engsletten i Skuggen i Tømmesdalen. Foss kjerke sto på Kjerkårken på ytre sida av E6. Graver avdekket under arbeid med ny E6. Kvegskattlista i 1657 viser at Alf Foss skatta for 24 hester och Nød, 7 geider, 9 Søffuer och Suin. Lensmann Effund er borte
Kilder Horgboka bind 4s 395

Foss, Even (I6227)

316

Bopel: Kommandantvollen eller Fiskervollen, huser 160/161. Benevnes som smelter, men ved sin død i 1711 nevnes han som hytteoppseer.

Commendant, Peder Joensen (I11754)

317

Bor 1665 i i Reppe, Buksnes sogn.

N,N (I9001)

318

Bor 1764 i Vestpollen Vågan sogn

FT 1801 Westpolden
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058485000614

Skifte 7/11 1807. Var en holden mann i skfte blantannet 1 årtringbåt 1 seksringsbåt 400 torske liner 2 kviger 2 gjeiter 2 gjømler.

Hansen, Ole (I5687)

319

Bor i Saltvik 1665
Stamfaren til Haldor-ætta i Ofoten.

Pedersen, Haldor (I6628)

320

Bor på Vollen 1978

Johnsen, Jenny Andrea Bergjot (I1689)

321

Borgare i Köpenhamn.

Grubbe, Claes Ingemarsson (I8411)

322

Borgare och Handelsman från Köpenhamn, köper omkring 1380 godset som sen kallas Grubbe gods.

Grubbe, Ingemar Claesson (I8410)

323

Borgare och tullnär i Öjebyn 25 Sanden och i Piteå stad. Född i Öjebyn 25, Piteå socken. Ägare 1613-1650 i Öjebyn 25 Sanden, Piteå socken. Nämnd 1636-1650 i Piteå stad.

Huller, Anders Larsson (I4792)

324

Borgelig Vielse

Familie: Nikolai Rohde Andreassen / Ellerine Marie Elise Andresasdatter, Pettersen (F1052)

325

Borgemester i Haderslev fra 1527 til 1546, drev også kveg- og hestehandel i tillegg til vanlig kjøpmannsvirksomhet.

Svend Aage Mørkvig skriver om Jacob Prtersen Oldendorph at: "efter at Jacob havde modtaget sin arv efter forældrene, købte han et pænt hus på torvet i Haderslev, hvorfra han drev handel med heste og stude, ligesom han handlede med engelsk tøj og vin. Jacob blev rådmann i Haderslev, og hertug Christian af Holsten opfordrede ham flere gange til at blive borgermester, hvad han hver gang afslog. Først da hustruen var død, blev han mod sin vilje af den samme Christian, der nu var konge af Danmark, tvunget til at modtage borgermestervalget, og i sammenlagt 33 år, var han rådmand og borgermester, indtil sin død 30. aug. 1546"

Oldendorp, Jacob Pedersen (I1867)

326

Borgemester i Oslo 1547-1565

Side 95
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069

Jonssøn, Thrond (I3746)

327

Borger i Århus

Helkand, Jens Anderssøn (I2209)

328

Borger i Trondheim

Skifte 1737, Lovøen/Løvøen, Herøy. «Ole Walnum, død i Bergen. Maren Dass, ektefelle. Barn i 1. ekt. Henrik Møller Olsen Walnum, 20 år; Anders Olsen Walnum, 18 år; Birgitha Martha Olsdatter Walnum, 22 år. I 2. ekt: Benjamin Dass Walnum, 11 år; Birgitha Maria Olsdatter Walnum, 4 år.».
https://media.digitalarkivet.no/sk20090223620328

Walnum, Ole Henriksen (I5436)

329

Borgermester Anders Christensens gård hadde i 1625 plass i Domkirkens 8. stol på manns. og 11. på kvinnesiden, stolesteder som 1668 var overtatt av sønnen Hans Andersen og hustru Inger Hansdatter Røst.

Skifte 27 apr. 1637, Trondheim.: Salig Anders Christensens bo, enke, barn, stedfar Nils Olsen. Jordegods..

Christensen, Anders (I9337)

330

Borgermester i Oslo 1513-1544

Side 95
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069

Gunnarsson, Bjørn (I3743)

331

Borgermester i Oslo 1550-1560

Kan ha vært en sønn av Oluf Bjørnsson Darre

Steinar Grønn skriver, i sin bok "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", om Rolf Olufsøn: "Han er det første sikre ledd i den yngre Darreslekt. Han var borger i Oslo, og antakelig født sist på 1400-tallet eller omkring år 1500. Han var i alle tilfelle død i 1573. Han nevnes allerede i 1527 som borger i Oslo, og han kalles ofte for "Lille-Rolf". I 1527 ble han dømt til å betale 20 rhinske gylden i erstattning for 60 tønner rug han hadde fått tak i på en tvilsom måte. kornet var nemlig røvet på sjøen fra folk som "ikke var Kongens fiender", dvs. skotter og hollendere.- I 1536 fikk han tildelt av kongen alle inntekter av eiendommen til St. Jørgens Hospital utenfor Oslo, mot at han til gjengjeld sørget for å holde messer og annen gudstjeneste der, og sørget for de sjuke, dvs. de spedalske, ble tatt vare på.- Dette sa han ifra seg i 1547.- I et brev fra 1544 nevnes Rolf Olufsen som rådmann i Oslo, noe han sikkert var blitt allerede i 1530-årene. I 1550 var han borgermester, men i 1560 ble han fritatt for dette på grunn av "alder og skrøpelighet". Han nevnes flere ganger i forbindelse med eiendomsoverdragelser, og har vært eier av forskjellige gårder. I det hele tatt viser opplysningene om "Lille-Rolf" at han var en av tidens handelsmagnater i det gamle Oslo med en solid økonomisk posisjon, enten det nå skyldes arvede midler eller egen forretningsdyktighet."
I boka Oslo bys historie, bind 2, av Knut Sprauten, står det en litt annen fremstilling av Rolfs avgang som borgermester i Oslo. Der står det å lese: "I middelalderen utnevnte kongens ombudsmann i byene nye rådmenn sammen med de øvrige medlemmene av byrådet, sannsynligvis innenfor rammen av et bymøte. trolig fortsatte denne ordningen et stykke ut gjennom 1500-tallet. I Bergen ble borgermesterne i tiden omkring 1570 valgt av byrådet. To rådmenn ble i 1593 utnevnt i nærvær av lagmann, borgermester, rådmann og menige borgere.
Denne type oppnevning er ikke direkte kjent fra Oslo på 1500-tallet, men kan likevel ha funnet sted. Kongens initiativ i 1560 bar imidlertid bud om en ny framgangsmåte, innsetting av rådsmedlemmer ved kongelig utnevning. Da bad kongen nemlig lensherre Kristian Munk om å sette inn en dyktig person i borgermester Rolv Olssøn Darres sted. Dette bante veien for Niels Stub mens Rolv ble degradert til rådmann."

Side 95
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069

Darre, Rolf Olufsøn (I3742)

332

Borgermester i Slagelse i 1624 . Slagelse leksikon

Graae, Niels (I11652)

333

Borgerskap 1701
https://digitalarkivet.no/view/37/pc00000000020735

Død før 1719

«Anthony De Deken ?»

Dedeken, Antoni (I6080)

334

Borgerskap i Bergen 1612. Bekvemmelighets-borgerskap: På 15- og 1600-tallet lå Nederland og Spania i krig. Spansk salt var en viktig byttevare i trelasthandelen med Norge. Krigen førte til at nederlandske handelsmenn ble stengt ute fra salthandelen. Ved å ta borgerskap i en norsk by kunne nederlenderne fortsette handelen uhindret. Spanjolene så ikke med blide øyne på denne typen “bekvemmelighetsborgerskap”. “Med stor forstillelseskunst og stort bedrageri gir de til kjenne at de er fra Danmark, Balticum og Norge…med falske papirer og sjøpass utstedt av personer som de selv har sendt ut i denne hensikt,” heter det i et spansk dokument fra 1607. Ref.: Digitalarkivet.
Esau: Biblischer Vorname, erst als Vorname gebraucht, dann patronymisch als Familienname. Im Elbing-schen Werder und Eilerwaid, Por-denau, Mierau, Ladekopp, Bollwerk, Bärwalde, Fürstenwerder, aber auch in Schönsee bei Kulm. In der Konsignation von 1776 sind 16 Familien mit 63 Personen verzeichnet. Ref.: Bedeutung und Herkunft unserer mennonitischen Namen. Erich L. Ratzlaff.
III. Patronymische (vom Vornamen des Vaters abgeleitete) Namen: Abrahams ... Enno (Enne, Enns), Esau, Ewert ... Willems (Willms, Willem, Wilhelm), Zacharias. Ref.: Mennonitisches Lexikon, Band MV.
Borgerskap i Bergen 1600-1751 Nr: 852 Esau Jahnsenn 1612

Jahnsen, Esau (I6179)

335

Borgerskap i Bergen 23/8-1713,Drev Handel i Leikvik men måtte si opp sit borgerskap i 1718,flyttet så til lille-Skånland hvor han levde som fattig Fisker og Bonde til sin død.

Dåp 1679 ?
https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009148374

Hans foreldre http://nose.dk/Norge/meyer2.html

Meyer, Hendrik (I1738)

336

Borgerskaps bevilgning i 1724 Trondheim.1748 har han to jekter,men det gikk dårlig med ham så han måtte selge og flytte å døde fattig.

Den 13. april 1752 hadde Lars Pedersøn Riber, i Husbynesset, stevnet sin nabo Mons Larssøn for retten. Årsaken til stevningen var at Riber mente at Mons først hadde skutt hunden hans, for så å ha "udtalt grove og meget harde ord mod ham".

Saken fortsatte på tinget den 23. oktober 1752, og den 8. mai 1753 med flere omfattende vitneavhør. Det var tydelig at Lars Pedersøn Riber la mye inn på å få dømt Mons.

Den 20. juni 1753 falt dommen på gården Sør Herøy. Vitneavhørene hadde vist at Mons hadde skudt hunden den 28. desember 1751. Etter at skuddet hadde falt skulle Mons ha sagt følgende ord: "Hafde Manden været saa nær som Hunden, skulle Hand bare blødd, lige som Hunden blødde".

Vitnene fortalte også at denne hunden tre år tidligere hadde skamfert en årsgammel oksekalv som tilhørte Mons Larssøns far. Flere vitner fra Husby fortalte at denne hunden hadde jaget deres husdyr.

Christen Anderssøn i Husby fortalte dessuten at han var redd denne hunden, fordi han en gang hadde sett at den hadde løpt etter Christens toårige barn og kastet det overende, før han kom til og fikk jaget hunden.

Handelsmannen hadde vært svært uvillig til å ha denne hunden i band.

Mons ble dømt til å betale en bot på 120 lod sølv, og han måtte også betale en erstattning til hundeeieren på 12 mark.

Formildende omstendigheter var at handelsmannens "opførsel i denne sag" hadde vist at han var "et stivt og egensindig væsen".

Død 1759 4 spalte
https://media.digitalarkivet.no/kb20050426020170

Riber, Lars Pedersøn (I1779)

337

Borghild Olavsdatter er kjent som kong Sigurd Jorsalfares frille og kong Magnus Blindes mor. Hun levde sannsynligvis innenfor perioden 1090 til 1150. Borghild er en av få kristne kvinner som er omtalt i Snorre Sturlasons Snorres kongesagaer. Magnussønnenes saga del 19 gir flere opplysninger om hennes familie og samtid. Hun har endatil fått en beskrivelse som: «(...) ei framifrå vakker kvinne, og så var hun klok og hadde mange kunnskaper».
Borghild kom fra gården Store-Dal, som i Snorres kongesagaer blir oppgitt å ligge i Åmord, dagens Borge i Østfold. Det har blitt diskutert om dette var en korrekt geografisk plassering av gården. I dag hersker det enighet om at sagaens Store-Dal tilsvarer gården Storedal i Skjeberg i Østfold.
Kildene spriker noe i forhold til tidsangivelsen, men alle viser til at kong Øystein Magnusson oppholdt seg store deler av vinteren 1115/16 eller 1116/17 i Borg. Borghild og familien hennes oppholdt seg også der, og over tid utviklet hun et vennskap med kong Øystein. Den følgende sommeren dro kong Øystein nordover, mens hans halvbror og samkonge, kong Sigurd Jorsalfar, kom østpå. Selv en god stund etter at kong Øystein hadde forlatt Borgarsysle, fortsatte folkesnakket. For å stanse ondsinnede rykter dro Borghild tilbake til Borg, fastet og bar jernbyrd for å vise at vennskapet med kongen hadde vært i ordnede former. Hun besto jernbyrdsprøven og «renset seg» på denne måten for folkesnakket.
Kong Sigurd holdt på denne tiden til i Konghelle. Da han hørte om Borghilds jernbyrd, dro han i all hast nordover til Store-Dal. Det fortelles at han på én dag red så langt som to store dagsreiser ellers. Han kom til gards, ble der om natten, tok Borghild til frille og førte henne bort med seg.
Det er antatt at Borghild fulgte med kong Sigurd til Konghelle, for så å returnere til Store-Dal for å føde sin sønn, Magnus, der. Det er reist en bauta til minne om kong Magnus Blinde på gården Storedal i Skjeberg.

Olavsdatter, Borghild (I9759)

338

Bosatt 1806 Storkåge, Skellefteå, Står som fattighjon, död i Storkåge, Skellefteå.

Carlberg, Lovisa (I1122)

339

Bosatt Leyerberch (Segeberg?) i Schleswig-Holstein. "Assessor udi det Holsteinske Colegie".

Brüghmann, Johan Frederich (I3700)

340

Bosatt på Lyngsnes (?), senere 'knekt' på Solsem, Leka (1701/1715)
12 Jul 1711, 'Jert Olsen Solsem' troloves
Bos. på Medgutvik 1715/19, Nordgutvik 1717, sen. på Skei, Leka 1720-
1742, Leka, Nærøy, NT ('graffæstet Fer Ascens' 1742, med liktale)
https://media.digitalarkivet.no/kb20070911610536
3 Jun 1742, Skifte
Nermo.org

- Maren, f. 1706 (fra før ekteskapet med Berit Andersdatter),
- Kirsten (1713-1787),
- Ane, f. 1715, gift i Kolveried (fikk en d. Adriane i 1756),
- Adriane, f. 1717 (neppe død 1754),
- Ole (1719-1787),
- Maren (1723-1777).

Olsen, Giert (I11011)

341

Bosatt på Lyngsnes, Vikna, NT (bos. der i 1694), senere på Solsem
1693, Arvet sin mor (iflg. skifte)
4 barn: Nils c1681, Gjert, Ole c1684, Gjertrud c1685
1682, Ole måtte bøte 2 daler i 1682 fordi Maren nedkom for tidlig
1710, Fadd. i Leka (sammen med sønnen Gjert)
Nermo.org

Larsdatter, Maren (I11022)

342

Bosatt på Svensbyn, Piteå lfs.

I hfl 1720-49 står att hon föddes 1653 och dog 1760. Således 107 år gammal. I dödboken finnes en notering att en enka hustru Beata Markusdotter dött den 13/3 1760. Hon skulle vara ifrån Håkansö. På Håkansö nr.3 finnes en Beata Markusdotter född 1692 död 1760. Denna Beata står i andra längder som Brita. Våran Beata bor kvar på svensbyn 30, tills hon flyttar med yngsta sonen Anders till Svensbyn 7 i mitten av 1740-talet. Anders byter då hemmanet nr 30 med Abraham Abrahamsson på nr.7. Abraham var bror till Malin Abrahamsdotter som var gift med Nils Johansson/Flink. Anders bor dock ej kvar på 7:an, för i hfl 1750-1778 strykes familjen. Möjligt är att de flyttat till Håkansön. Beträffande Beatas födelseår finns en anteckning om att Markus Olofsson har betalt en summa i lysningspengar i Januari 1672.

Markusdotter, Beata (I1112)

343

Bosatte seg i Botn en gang først på 1700-tallet.

Manntall 1701 Kannebogen 2 år
https://digitalarkivet.no/view/206/pc00000000667307

Død 1746
https://media.digitalarkivet.no/kb20070601630384

Madsen, Frans (I1700)

344

Bosted 1882 Hlade

Ekteskap 1886 Hansine
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000552789

Haugan, Johan Simon (I11986)

345

Bosted Bleiknes, Nordnes, Saltdal, Norge

Død 1850 Nr 1
https://media.digitalarkivet.no/kb20050421030067

Carlberg, Gustav (I148)

346

Bosted Sør Evjen Horg. Han var lensmann. Esten ble nevnt som bruker i Evjen i 1620. Han satt trolig i Sør Evjen, sammen med Esten ble Halvor nevnt fire år senere. Dette er trolig hans sønn.
Kilde Horgboka bind 4 s 265

Esten Evjen (I11345)

347

BP 1708- 2- 1 typ T,B för hustru betalda av Olof Larsson

Olofsdotter, Margareta (Marjet) (I1130)

348

BP betald 1650- 9- 8 av Pehr Staffansson för föräldrarna

N.N (I8399)

349

Bratt til Tomb.

Haraldsen, Halvard (I7145)

350

Braut-Anund, Braut-Ånund, (norrønt: Braut-Önundr) var en legendarisk svensk konge i ynglingeætten. Navnet betyr «Vei-Anund», dvs. den som bryter vei «... idet braut betyder i en skog brudt vei (af brjóta, bryde)».[1] Han levde sannsynligvis midt på 600-tallet.

Snorre Sturlasson forteller i Ynglingesagaen at Anund var sønn av kong Yngvar Øysteinsson («Yngvar den hårete») og sønnesønns sønn av den myteomspunne kong Adils.[2] Da Yngvar falt i et felttog i Estland overtok Anund kongemakten i Svitjod (Sverige). Anund rådde i Tiundaland, det var ifølge Snorre Uppsala der hvor «Alle-svears-ting» ble holdt. Uppsalakongen var en slags «overkonge» over de mange bygdekongene i Svitjod. I Anunds tid var det gode år og stor rikdom i landet. Han dro også på plyndringstokt til Estland og skaffet seg store rikdommer derfra. Anund fikk bygd ut veinettet gjennom store skogsområder og lot dyrke opp nytt land mange steder. Gjennom veibyggingen fikk han tilnavnet Braut-Anund.
Anund ble ifølge sagaen drept i et steinras under en reise mellom gardene sine.
Han hadde en sønn, Ingjald, senere kalt Ingjald Illråde, som på Anunds forordning ble gift med Gauthild, datter til Algaut i Gøtaland.

Yngvarsson, Braut - Anund (I4538)

Hurtig linker

Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !

Notater

Hurtig linker

Webmaster Message

Kontakt oss