Alf-Inge´s slektsider
min slekts historie
Fornavn:  Etternavn: 
[Avansert søk]  [Etternavn]

Notater


Treff 2,651 til 2,695 av 2,695

      «Forrige «1 ... 50 51 52 53 54

   Notater   Linket til 
2651 Är nämnd i Sogneprestenes Manntall för 1666 film HF182 bind 36
s.93, "Sallig hr: Mogens Pedersens Effterleffúendis Vidúe.." och
även på s.99 där hon hjälper den nya prästen att leta efter
nattvardsvin som tagit slut vid hans tillträde.

Maren Falchs gravplate ved Herøy kirke:
"Her Maren Falk er lagt. Af prægtist gammel Rod. Paa Herrøe Fød, og siden smuct opgrod i dyd og Guds fryct, Forstand, Velartet og Velyndet i Bye og Fødeland. Til Ære-Krants op Skynde. Hun var tre Mænders løst og tre ganger i Enkenød, hun smakte Graad og Trøst, i Manders og Barens Død. I fire sneser Aar hun sødt og surt fordøyet, men nu i Ævig Vaar og vel Fornøyet".

Maren var bare ca 25 år da hun ble enke med 5 barn. Hun ble gift på nytt med sognepresten i Hadsel. Ble enke igjen i 1664 og ble for 3. gang gift med fogd Peter Bloch som hadde samme embete som hennes far. 
Falch, Maren Pedersdatter (I9605)
 
2652 Är nämnd som datter "Maren 14 aar" i skifte efter fadern Anders ?Nielsen, 8/1 1734. ??? ??Är dopvittne Domin Qvasimodo 1732, till Hans Biörnsen og Maren ?Hendrichsdatter, barn Daniel. "Karen Hansdatter Bóe, Maren ?Andersdatter Ibm". ?Även dopvittne 17 trin 1732. ?Buksnes PF451 1732-44 år 1732 p.- ??Uppg. från boken Buksnes II s.255. ?"Gårdsnr. 18, Leknes. ?Grunnen til at Anders Nilsen måtte nedlegge hvervet, får vi vite.?8/1 1734 er det skifte etter ham, enke Anne Paulsdtr., med sin ?bror Peder Paulsen, Farstad som laugverge. Deres barn er Nils, ?Ingeborg, Anne, Maren, Paul og Anders, alle under 15 år." ??(Ev. är ovanst. barn Maren, rätt Maren Andersdatter) ??Uppg. från boken Buksnes s.383: ?"Gårdsnr. 31. Bø ?Men før vi går videre må vi nevne skifte etter Anders Paulsens ?enke Maren Andersdtr. Her får vi høre om de samme barn som ved ?hennes manns skifte 1779, men da også de to yngste døtrene er da ?gift, og den ene av dem, Lisabeth, allerede enke og har en 6 år ?gammel sønn, Anders Olsen, altså har hun vært gift med en Ole. Den?yngste av døtrene, Bergithe, er da g.m. Nikolai Eliseussen, ?Steine. Der nevnes i skifte bare en ku, og det er vel kårkua. ?Boets formue 35 rdl, og 1 sk., arv til deling 30 rdl., 2 ort og 4?sk." ??Är dopvittne 2 nat 1739 (25/12), till Peder Ottesen og Maren ?Andersdatter fra Bóe, barnet Otte. "Hans Pedersen Wold, Abraham ?Hansen Risse, Jon Pedersen Reppe, Doret Cathrine Lindved Hage, ?Maren Andersdatter Bóe". ?Buksnes PF451 1732-44 p.- ?(Här nämns 2 st Maren Andersdatter, 1 som är gift och den andra ?en ogift piga?. I varje fall 2 med samma namn från samma boplats,?förutsatt att skrivaren gjort rätt. Isåfall är vittnet ca 21 år, ?om det är ovanst. person som dör 1787) ??VIG. före 1740 ?Barn med Anders Paulsen, alla födda i Bø, Buksnes sogn. ?* Peder f. 21/10 1743 ?# Maren f. 1750, d. 12/5 1825 Utakleiv, Buksnes sogn. ?Magdalena f. 1752, d. före 1826 Holsdalen, Hol sogn. ?Paul f. 1753 ?Guren f. 1755, d. före 1814 Bergsdalen, Hol sogn. ?# Elisabeth f. 4/9 1757, d. 12/11 1783 Bø, Buksnes sogn. ?Berethe f. 1760 ??Är dopvittne 27/2 1740, till Eberhart Lúdvigsen og Margreth ?Svendsdatter fra Fógle, barnet Maren. "Ane Powelsdatter Lechnes, ?Ollegaard Monsdr Leknes, Johan Hendrichsen ibm, Maren Andersdatter?Lechnæs". ??"1740. Dom XXI post Trinit forrettede jeg Gúdstieneste paa Hoel. ?Introducerte Anders Povelsens Qvinde af Bóe". ??"1742. Dominic Lætare forrettede jeg tienesten paa Hoel. ?Introducerte Maren Andersdatter, Anders Povelsens Qvinde af Bóe" ??Buksnes PF451 1732-44 p.- ??Är nämnd som hustru "Maren Andersdatter" vid skifte efter mannen ?Anders Povelessón, Bóe, Búxnæs Præstegield, 3/8 1779. ??Är inte nämnd som syskon till Ingebor Andersdatter, Stor=Riise, ?som har skifte 12/9 1780. Där nämns syskonen Nils Andersen Leknes,?Povel Andersen Sennesvik, Anders Andersen Hol, Anna Andersdatter ?56 år ugift, halvbroder Johan Henrichsen död med 2 barn. Dessa ?syskons föräldrar är Anders Nilsen och Anne Paulsdatter Leknes. ??DÖD. 17/1 1787 i Buksnes sogn. (skifte 17/7 1787) ?"1787. Den 24 Janúar: Jordet Maren Andersdtr afgagne Anders ?Povelsens Enke af Bøe, dód d: 17 Janúar: gl: 68 aar og 7 maaneder"??Skifteprotokoll HF1984 1783-87 p.412 ?"Anno 1787 den 17de Julý blew paa gaarden Bóe beliggende i Búxness?fjerding og Loefodens fogderie, Skiftet foretaget under Behandling?og Afgiórelse eftter den paa owenmelte gaardboende og nú wed Dóden?afgangen Enke qwinde Maren Andersdatter. Til wedbórlig Rigtighed ?erhwerwelse for Sterwboet Rettmæßige Creditorer og Arwinger,hwilke?sidste ere den afdódes Bórn nemlig: ?1. Sónnen Peder Andersen gift, ?2. Sónnen Povel Andersen gift, ?3. Datteren Maren Andersdatter gift med Hans Jacobsen ÿttr Klev,?4. Malena Andersdatter gift med Sóren Pedersen Hoelsdahlen, ?5. Datteren Gurrúe Andersdatter gift med Jacob Jacobsen?Sennesvigen, ?6. Datteren Elisabeth Andersdatter dód har eftterladt sig en Són?Anders Olsen 6 aar gammel, ?7. Berethe Andersdatter gift med Nicholaÿ Elisæussen Steene. Denne??registerings forretning er fremholden af Anthon Agersborg i ?owerwærelse af Lensmand, Hemming Lochert, og Christen Colling ?Nedre Hag: samme forretning lýder saaledes Boets formúe belóber ?35-1- ?Da paa dette Sterwboed hæfter ingen gield, bliwer altsaa fórst at?anfóre og beregne de paa dette skifte wedgaaende omkostninger ?nemlig: ?1. Skifte forwalteren ... 4=,= ?2. Lensmand nÿder for sin úmage wed denne Forretning =2= ?3. Wúrderings Manden Christen Colling nÿder =2= ?Boets Gield 4=4=12/:?Naar fra Boets formúe og Indtægt 35=1= ?fradraget owenmelte údgift med 4=4=12 ?bliwer igien 30=2=4/: ?Sóm mellem Arwingerne bliwer at deele og lodet saaledes nemlig ?1. Sónnen Peder Andersen Baarsund 6=4=8 ?2. Sónnen Povel Andersen arwer ligesaa 6=4=8 ?3. Datteren Maren Andersdatter arwer 3=2=4 ?4. Datteren Malena Andersdatter arwer 3=2=4 ?5. Datteren Gúrrúe Andersdatter arwer ligesaae 3=2=4 ?6. Datteren Elisabeth Andersdr 3=2=4 ?7. Datteren Berethe Andersdatter 3=2=4 ?(därefter kommer vad var och en får av lösöret) ?Skifteforvalteren får bl.a en ko kallet "Morgengave" ?
d Buksnes PF452 1773-93 p.245 ?Skifteprotokoll HF1984 1783-87 p.412 ?Är nämnd i boken Buksnes s.383, s.255 
Andersdatter, Maren (I8990)
 
2653 ÄVARNING FÖR SKRÖNA!!! Läs om legendbildningen på sv.wikipedia.org/wiki/Bure%C3%A4tten
Fale Bure ägde sin fädernegård Byrestad, levde 1190, uti konung Knut Erikssons tid (1167-95), efter vilkens död han vistades hos hans omyndige barn, såsom deras fostrare på deras gods Elgarå i Västergötland.
År 1199 när Konung Sverker (1196-1208) dräpte Konung Knuts söner, rymde Fale med Konung Knuts yngste son Erik hem till sin faders gård, Byrestad, och dolde honom där i 2 ½ år, till dess han började bli man, då han drog till Norge och skaffade honom hjälp till att fordra sina fäders rike igen och hämnas sina brödersoförrätt.
När han kom tillbaka över fjällen, uppreste Fale hela Jämtland, Hälsingland och Medelpad och så mycket av Ångermanland som är intill Stinne, drog söderut och stridde med Konung Sverker vid Lena i Västergötland år 1208, som verserna ljuder i "Anno Millena bis bis deco celeno pleno beclum Sverikonis Stetin in Geflo Geronis, contigiet in Lenum". Två Danske löpo enom Svenskom Sverom togo derom Werbere plerum. Ty de danske hjälpte Konung Sverker mot Herr Erik, sedan konung Swerker vart slagen år 1210 vid Gefle bro och Erik Knutsson var kommen till regering, gjorde han Fale till Herre och förbättrade hans ärvda adelskap och gav honom en beväpnad arm till sköldmärke därför att Fale burit honom på sin arm under farligheter, och på hjälmen norska vapenyxor, därför att han med norske män hade börjat intaga riket, Konungen tillhanda: Då gav och Konung Erik honom i förläning hela Medelpad, Jämtland och ett stycke av Ångermanland.
Fales griftesten ligger på Schöns kyrkogård med detta vapen uthuggen, Samma vapen var med guld och ljusa färger målat, upphängt på kyrkoväggen där sammastädes och hava han själv eller hans son Herse, som familjen förmena, skrivit den krönika som i Schöns kyrka låg förvarad och innehöll vad som under Fales tid skedd var.
Han dog 1212. Uppbyggde Byresholms slott, vilket sedan blev förvandlat till Schöns kyrka.?(Ur "700 Anor Under Tio Sekel" s. 255, av Lars Bäcklund).
I graven fanns ett skelett med en värja vid sidan om. Han var av en ryktbar stormanssläkt. Enligt sägnen om Fale Bure d.y skall han ha varit sonson till den äldre Bure. Han blev liksom sin farfar en framstående man med kungliga förbindelser. Vid slaget i Älgarås år 1205 räddade han Erik den heliges sonson, prins Erik och förde honom till sitt slott i Birsta (som på den tiden hette Burestad, efter släkten Bure). Fale hade en vapensköld med hjälm och böjd arm. Han hjälpte sedan prinsen att bli kung och som belöning gjorde han honom till Herre och förbättrade hans ärvda adelskap och gav honom en beväpnadarm till sköldmärke därför att Fale burit honom på sin arm under farligheter, och på hjälmen norska vapenyxor, derför att han med norsk män börjat inta riket. Han fick också mark i Medelpad, Jämtland och halva Ångermanland."?Allt enligt Johannes Bureus. 
Bure, Fale “Hin Unge” (I6148)
 
2654 ÖD. 1635 (31 år enl mt.1666) ?1635 (66 år enl mt.1701) ?1625 (90 år enl d-bok år 1715) ??Är nämnd i mandtallet för år 1666. ?Bor på gården Sommersetter, Hadsel sogn. ?Opsiddere Enchen ?Sønner Jachoop Andersen 31 ?Sønner Michel Andersen 12 ??Är nämnd i Amtsregnskaperna för år 1682. ?Steenbachen ?Jacob Anderß ½ W j ort 6 ß ??Är nämnd i Amtsregnskaperna för år 1689. ?Steenbachen ?Jacob Anderßen ½ W j ort 6 ß ??Är nämnd i manntallet för år 1701. ?Bor på gården Nedre Hænes, Hassel sogn. ?Leilending Jacob Anderß. 66 ?Sönner Olle Jacobßen hiemme 27 ?Siver Tronßen Stifsön Kröbling 23 ??DÖD. begr. 23/6 1715 i Hadsel sogn. ?"1715. Dca 1 á Trinit. Nedsat údj Kirchegard Jacob Anderß af?Hindnes. Ole Perß Mod? af Slóveren". s.79a ?"1715. Pridie Festo Micha: gravfæstet Jacob Anderß Hindnes ætat:?90 aar". s.80b ??
Manntall 1701 HF172 Bind 18 p.43 ?d Hadsel PF454 1704-28 s.79a? 
Andersen, Jakob (I9984)
 
2655 ÖD. döpt 6/5 1694 i Hadsel sogn. ?"1694. Majús. d 6 ß var dom: Cant: dóbte Chlaús Christenßóns æcte?barn af Stor:riiße N: Christen. T. Ole Klokker, Ole Jacobß?Ingelsfiord, Christopher Grÿtting, Ane Söfrensdtr Raa, Karen?Jansdtr af Riiße". ??Är 7 år enl mt.1701. ??"1711. Dca Septú: Concio in Sortl. 1ste gg annammet til Sacram. ?Anne OlúfsDr af Kringelen og Christen Chlaúß af Steroe". ?Sortland PF454 1704-29 p.332b ??VIG. 15/10 1724 i Sortland sogn. ?"1724. Dominica XIIX post Trinit. Echteviet Christen Classen af ?Stejro med Maren Pedersdatter ibid". ?även ?"1724. Dom: VIII á Trinit: Trolovet Christen Chaúsón Stero med?Maren Pedersd: forlóftningsmænd Enoch Christenß. Liland, Nils?Anderß. Býgd". Ægteviet Dom: 18 á Trinit". ?Hadsel PF454 1704-38 s.230a ??DÖD. före 1746 i Sortland sogn. (skifte 22/3 1746) ?I skifte efter Christen Clausen, Stero, Sortland fierding, nämns ?hustru Maren Pedersdatter, bórn, Ole Christensen 13 år, Claus ?Christensen 6 år, Maren 18 år, Karen 11 år, Marite 9 år. ??
f Hadsel PF454 1693-1700 s.139b ?v Sortland PF454 1704-29 p.362 även 1704-38 s.230a ?Skifteprotokoll HF1983 1710-46 p.445 
Klausen, Kristen (I9981)
 
2656 Öjebyn 25 Hamnen, Ägare (änkan Sara Nilsdotter) 1651-1659 i Öjebyn, Piteå socken (Tiondelängder, Olof Andersson) Rehn, Sara Nilsdotter (I6180)
 
2657 Örjan ble født omkring 1400, levde 11.08.1471 (DN XIV 109), men var død i 1474 i henhold til Helga
lekamensgillets i Stockholm gillesbok, som dette år omtaler ««««fru Margareta relicta Örian Carlsson militis»»»».
Han er kjent 1435 - 1470, kalles beskedlig man i 1438, men ««««wælbornan man oc höffdhinge i Jæmpthaland»»»» i 1450, høvedsmann over Jämtland og Härjedalen 1449 - 1457. I denne egenskap dømte han i rågang om skogsgrensen mellom Tunvågen og Flatnor ifølge en ny rågang der i 1467.
Ifølge kanselirådet friherre Johan Gabriel Sack var han i henhold til ett originaldokument nevnt som riksråd samtidig med Magnus Bonde Philipsson hos ««««konung Carolus VIII Knutson»»»» i 1458. Opplysningen om at hr Örjan ble medlem av kong Karls svenske råd gjentas av Kolsrud i 1909 og kan henføres til Stiernman i 1756: ««««JÖRAN CARLSSON, Riddare, konung Carl Knutssons Råd och Förlåfware på Stockholm år 1457. Omfattende forskning vedrørende Sveriges riksråd har heller ikke kunnet bekrefte dette, selv om dette ikke uteslutter at han har vært riksråd.
I alle fall avanserte Herr Örjan til den svensk-norske høyadelen. Han ble slått til ridder i forbindelse med kroningen 1449 i Trondheims domkirke av kong Karl VIII Knutsson [Bonde]. Herr Örjan var kong Karls hærfører over en hær av jämter ved ett angrep mot Trøndelag i slutten av 1452, der han inntok konge- og biskopsgården i Trondheim. I brist på understøttelse og med underrettelser om at herr Olof Nilsson [Skanke] var på vei med en norsk styrke, dro han seg tilbake med de fanger han hadde tatt over fjellet til Jämtland. I april 1453 førte han ett nytt felttog til Trøndelag, men ble også denne gang fordrevet av herr Olof Nilsson [Skanke]. Örjan ble fra norsk side anklaget for svek.
Det ble strid om den norske tronen mellom kongene Karl VIII Knutsson [Bonde] og Kristian I av Danmark som ble kronet til norsk konge i Trondheim i 1450. Herr Örjan tok parti for Sverige og flyktet til Stockholm der han sammen med to andre ble utsett til slottsloven på Stockholm slott. Ved kong Kristian I:s beleiring av Stockholm midtsommerdagen i 1457 ble herr Örjan og andre av kong Karls tilhengere tatt til fange og mishandlet av danskene. Han ble nevnt i kong Karls første forsvarsskrift datert i Danzig 13.04.1457. Senere, ved en sammensvergelse i 1463, utpekes bl.a. herr Örjan, og han blir satt i fangetornet ««««Herr Örjan Karlsson, den sköna man, förty ärkebiskopen räddes han»»»».
Hr. Örjan er tilbake i Jämtland i 1469 der han beseglet Michel og Mattis Olafssønners salg av Våle. De benevnes ««««välborne män herr Jöran Karlsson, riddare, Jens Kalsson og Peder Olofsson, lagman.»»»»
Hans setesgåd var Hov, Hackås, hvis ene halvdel han overlot til sin eneste sønn, Karl Örjansson, den 11.08.1470 (DN XIV 109). Ifølge Jöran Persson Skunck i Hov eide han også Billsta og Gillsta i Hackås, samt Vësterhus på Frösöen.
Våpen: Etter ett segl fra 1449 en blå(?) (naturfarget) bepansret skanke med sporre vendt mot høyre i ett felt av sølv(?).
Han fikk sønnen Karl i sitt første ekteskap, navnet til hans hustru er ukjent.
Örjan giftet seg annen gang etter 1449 med fru Margit (Margareta) Jönsdatter i hennes andre ekteskap. Hun var 1. gang gift med vepneren Peder Johansson [Schack av Skylvalla] til Sätuna i Uppland. I morgengave fikk hun Gillsta og Lövdeberg i Hackås av Herr Örjan.
Ifølge Hirtzholms ««««Vaabenbok»»»» ble Hr. Yrjan Karlsson slått ihjel av svenskene og begravd i Norge. Fru Margit levde som enke da hun i 1477 solgte gårdene til stesønnen Karl for 50 mark (DN III 917). 
Karlsson, Örjan (I5071)
 
2658 Örjan var vepner og kjent 1498 - 1546.
Hans setesgård var Hov, Hackås, hans farsarv. Han bodde på sin gård i Vinälven i 1546. Han er benevnt god mann, danneman, beskedelig man, hederlig man, ärlig och välbördig man i 1529 (DN XIV 661), ««««aff vabn»»»» i 1530 (DN XIV 686). ««««Yrian i Hof»»»» nevnes første gang i 1498 i ett domsbrev utstedt i Berg.
Ingemund og Olof Ingemundssønner i Loke solgte i 1523 en søsterdel av Gillsta i Hackås til Örjan Karlsson for 10 mark (DN XIV 392). Jens Kettilson i Bjärme og Anders Kettilsson i Billstad, mennene til hans fars kusiner, medga at de hadde kommet overens med ham om ««««Bytte mellom Billestad og Hof»»»», hvoretter de skulle ha halvdelen i Merle og halvdelen i Ålberg som allerede var i deres besittelse. Han erkjente i 1526 at han av Sven i Heglid hadde mottatt en hest for sin odelsrett i Heglid, Sunne (DN VIV 561).
Örjan var domsmann i 1520 (DN XVI 362), 1526 (DN XIV 560) og 1530 (DN XIV 674). seglvitne i 1527, 1528 og 1529 (DN XIV 604, 623, 624, 646, 647 og 666). Han ble ofte anvendt som vitne, hvilket fremgår av et 50-tall dokument.
Den norske stattholderen, Vincenc Lunge, som ble drept i 1536, tilskrev 02.08.1529 ««««ærlig og velbørdig man Örjan Karlsson på Hov»»»», og berømte hans forholdningssett overfor ærkebiskop Olofs forsøk på å tvinge Vincenc Lunge til å overgi lenet. Videre takker han for god pleie og allt godt som ble vist ham da han siste gang var i Jämtland, for hvilket han vil være Örjan og hans barn stadig takk skyldig. I et brev skrevet 09.04.1530 i Tønsberg benevner han ham ««««Kiere Iøren Karlson Swogher och syndherligh godhe wen»»»» (DN XIV 685):
««««Wenligh och kierligh helsen til forne sent medh gwdh Kiere Iøren Karlson swogher och syndherligh godhe wen: Haffwer iegh formerth ath ther haffwer nokre aff myne wuenner woredh inne j Iemthelandh och thaket nokre skalkes witnesbyrdh paa the ordh *handherlingher och thale som iegh paa hwort tinglagh offwer alth Iemthelandh for menige almwghe forhandledhe och thaledhe Saa sendher iegh edher en copie som her wtj edhers breff beslwthet er aff alle the artikel och handhlingher som iegh ther til kienne gaffh forhoper megh atj eller noken j alth Iemthelandh eckie annedh haffwer formerth eller hørth ath annessleidher er forhandledh och talth: en som her beskrewedh staar kierlighe och høyelighe begierendis j wille flii megh then beseildh wndher edhers och xxiiij the yppersthe mendz insigle offwer alth Iemthelandh Och skal myn fowth Iorgen Pederson wm han tiil stedhe er: eller och myn capellan Her Nilss ware edher ther tiil behielpeligh: Kiere Iorgen lather edher eckie wmkiere aff nokre falske breff elle tidendher som tiil edher komme: ath iegh eckie skal Iemtheland beholde Er iegh nw j myn retthe reise nid tiil kongelige mat steddher Och maa j ganske forlate edher ther tiil ath myne breff som iegh haffwer aff kongeligh mat: som lydhe paa x aarss forleeningh paa Iemthelandh: bliwe intet macthløss giorde: eller tiil bake driffne j nokre hande maathe Och wil iegh medh alle snareste megh mogielicth er gieffwe megh hiith tiil bake ighen wille j therfore flij thet saa ath skatten aff Iemthelandh: ther j landeth tiil stedhe bliwer intil saa lengie iegh enthen sielffwer personeligh tiit j landeth kommer eller och mith wisse bwdh: medh kongeligh maiestadz bref hwor effther j edher retthe skwle: thet forskyller iegh medh edher j alle erlighe och tilborlighe maathe altiid gierne: kiere swogher er iegh och begierendis eith breff paa ein artichel stondendis j edher preuilegie lydendis then artichel her och j breffwedh inne lacth er Och weith iegh inthet hworeleidis thet nw j Iemthelandh tilstaar Thii skycker iegh thette mith bwdh: forst til edher: och ther som Iøren Pedherson j landet tiil stedhe er: eller och her Nilss: Pedher Nilsson: eller Iorghen Olsson myne tienere: j wille strax sendhe bwdh effther them: at the wfortøffwedh komme til edher: Och gieffwer them thette tilkienne ath the ere medh edher behielpendis saa thenne myn skriwelsse medh aller førsthe fwl gioress kan: befallendis edher gwdh Och altiidh gierne giørendis hwess edher leyfft er
Datum in Tonsbcrgh palme lørdagh Anno Dominj M Dxxx»»»» Sammendrag: Hr. Vincents Lunge, der staar paa Reise til Danmark, tilskriver Jörgen Karlssön i Jemteland med Begjæring om i Forening med Fogden Jörgen Pederssön eller andre at skaffe ham efter medfölgende Kopi et Vidnesbyrd af 24 af de ypperste Mænd i Landet, om hvad han har forhandlet paa Thingene med Almuen; han haaber sikkert at faa sit Tiaars Lensbrev paa Jemteland stadfæstet af Kongen, hvorfor Skatten bör blive i Landet, indtil Sagen er afgjort.
Våpen: Ifølge segl fra 1509 og 1526 førte han en bepansret skanke med sporre i ett skjold og med omskriften [S] Georgii Karoli.
Han ble gift før 1529. Hans hustru levde i 1529, men hennes navn er ukjent. 
Karlsson, Örjan (I5075)
 
2659 † före 1280-02-06 von Mecklenburg, Elisabet (I10154)
 
2660 † före 1392-10-25 Ragvaldsson, Ingemar (I10136)
 
2661 “Knaphövde” Ingeson, Ragnvald (I4425)
 
2662 “Suster” Fremersdatter, Eva (I9023)
 
2663 • "Nikulas", "Nicolaus", "Nicolas", "Gamal Galle", "Gamle Galde på Brunla"??Hans våpenmerke var det samme som Galdeslekten på Tomb, men ifølge tidligere teorier var det ikke blitt påvist noen forbindelse. Korkje Rynning eller DAA nevner at Nikolas var son til ein Svein. Men seglet hans hev umskriften S,igillum) Nicholai Svenoni (NgL l I s. sl og i Saml. NFSII I ~. 389 hev J. Chr. Berg det rette farsnamnet etter eit diplom. (Se NST.1,s. 141) Etter våpenmerke var trolig den eldre Galle-slektens eldste kjente menn Åsulv Ketilsson på Buskerud (nevnt 1331–32) og Svein Rolvsson (nevnt 1336). Sistnevntes sønn var trolig væpneren, ridder, riksråden og sysselmannen Nikulas (Sveinsson) Galle på Brunla (nevnt 1376–94).??Han fikk gården Brunla gjennom sin hustru Margrete på Brunla. (DN I, 20 Januar 1376 også et brev 10 August 1382) Han var gift med Ingebjørg Erlingsdatter (Mulig datter av Sysselmann i Sogn: Erling Einarssøn på Hildugaarden i Bergen DN II, ca 1380, hun kan i tilfelle være mormor til Sigurd Jonsson DN I, side 490. Og en eldre slektning av Margreta Eilivsdatter. Ingebjørg kan da være enke etter Lodin Eivindsson)??1331-33: Brukte Galle-våpenet med sparre og tre seksoddete stjerner.?1380: Gift med Ingebjørg Erlingsdatter.?1388: Forekommer i et latinsk diplom fra 1388, kalles da Nicolaus Svenonis Gallæ, armiger, regni Norvegiæ senator.?1388 og 1389: Nevnt som medlem av Norges Riksråd.?Ca 1392-ca 1402: Sysselmann i Numedal skibrede (Brunla len)??Kilder:?http://www.wangensteen.net/Bibliotek/Bolt-Kusse.pdf?Om slekta og eierforholdene på Ornes, side 252-253?Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 1.?Store Norske Leksikon.?Rynning ««««««««««««««««««««««««««««««««Brunla læn og lensmænd»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»??Feil informasjon?Det finnes forskjellig teorier på hvem hans foreldre er, men ifølge primærkildene var han sønn av Sven Galle og ikke en Asulv på Holte... Ifølge NST.1 fikk han Brunla gjennom sin kone, altså kan han ikke være født der.. Gerhard Munthe setter hans død til ca 1401, men ifølge P. A. Munch døde han ca 1398.??Kildeinformasjon?1376: DN I, 20 nr 434, Januar 1376. Olaf Hallvardsson, prest på Tunheim, Audun Labbasson og Helge Jonsson kundgjöre et Eiendomsskifte mellem Paal Gjurdssön og hans Stifsön Nikulas paa Joron Paals Kones Vegne, der var rette Arving efter Hustru Margreta paa Brynla, paa den ene Side, og sidstnævntes Enkemand Nikulas Galle paa den anden Side.??1382: DN VI, nr 307, 10 August(?) 1382. Thormod Valdjufssön sælger med sin Hustru Herborg (Bergulfsdatters) Samtykke til ærlig Mand Gaute Eirikssön Gaarden Dillingö i Vansjö i Borgesyssel for 200 Mark Penge. Beseglere var Håkon Stumpe, Nicolas Galle, Peter Andresson, Tofue Tofsson og Herleik Åsulfsson.??1388: DN III, nr 477, 2 Februar 1388. Vinalder, erkebiskop i Nidaros, Øystein, biskop i Oslo, Olaf, biskop i Stavanger, Sigurd, biskop i Hamar, Henrik, biskop på Grønland. Rikskansler Henrik Henriksson, Ulf Holmgeirsson, Ulf Jonsson, riddere, Håkon Jonsson, Gaute Eiriksson, Jon Marteinsson, Alf Haraldsson, Bendikt Niklasson, Ogmund Bolt, Jon Darre, Håkon Stumpe, Peter Niklasson, Nikolas Galle, Finn Gyrdsson, Gudbrand Ellingsson, Toralde Sigurdsson, Herleik Åsulfsson, Magnus Stoltekarl, Håkon Top, Jappe Fastalsson og Svale Otteson, riksråder udvælge Dronning Margareta, Kong Haakons Frue og Kong Olafs Moder, til Norges Riges mægtige Frue og rette Husbonde, hvem de i Alt ville lyde og nu have svoret Troskab samt lovet Almenning i Aar m. v., medens hun og har svoret at holde Alle Lov og Lands Ret.??1389: DN III, nr 484, 1389. Vinalder (Vinoldus), erkebiskop i Nidaros, Henrik de Sancto Claro, greve av Orknøyene, Jakob , biskop i Bergen, Augustinus, biskop i Oslo, Olav, biskop i Stavanger. Haquinus Jonsson, Otte Rømer, Erland Philippesson, Gaute Eriksson, Benedikt Nielsson, Amund Bolt, Johannes Darre, Nicolaus Galle, Petrus Nielsson, Finn Gyrdsson, Thoralde Sivertsson, Gudbrand Ellingsson, Herlaug Åsulfsson og Svale Rømer, Rigsraader erklære efter nöiagtig Granskning i Loven Kong Erik, Hertug Vratislavs Sön af Pommern, for Norges rette Arving, og fastsætte nærmere Rigsarvefölgen i hans mandlige Æt.??1389: DN XVIII, nr 34, Juli 1389. Vinalder, erkebiskop i Nidaros, Henrik Zinkler (Sinclair) jarl på Orknøyene, Jacob biskop i Bergen, Øystein , biskop i Oslo, Olaf, biskop i Stavanger, herr Malis Sparre, Riddere, Håkon Jonsson, Otte Rømer, Erlend Philipusson, Gaute Eriksson, Beint Niclasson, Amund Bolt, Jon Darre, Niclas Galle, Peter Niclasson, Finn Gyrdsson, Toralde Sigvardsson, Gudbrand Ellingsson, Herleik Åsulfsson og Svale Rømer, Rigsraader erklære, at de efter nøiagtig Granskning have fundet, at Kong Erik, Hertug Wartzlefs Søn af Pommern, er ret Arving til Norges Rige og fastsætte Arvefølgen inden hans Slægt men Dronning Margrete skal styre Riget uden Regnskabsaflæggelse, indtil han bliver myndig. Galle, Nikolas Sveinsson (I9829)
 
2664 • FORBEHOLD: er ikke nævnt med efterkommere i DAA 1892.
Nævnes 1314, da han og broderen Ove beskyldtes for at have rømmet fra kongen på toget i Sverige, købte 1318 gods i Vansted i Vendsyssel af Stig Nielsen, var 1323 ridder og nærværende på Sjællands Landsting, fik 1323 af sin frænke fru Beatrice, hr. Gunnolph Svendsens enke, gods i Vansted i Vendsyssel, var 1324 med sin broder Ove forlover for kongen ved forbundet i Vordingborg, har 1326 sammen med broderen Ove i Nyborg beseglet grev Gerts lensbrev på Sønderjylland, pantsatte 1333 på Viborg Landsting alt sit gods til hr. Ove Nielsen, hr. Aage Eskildsen og Jens Kaas, 1341 forlover for kongen ved forhandlingen i Helsingborg med kong Magnus og 1345 voldgiftsmand i en trætte mellem hr. Peder Vendelbo og Jens Kaas. 
Panter, Henrik Nielsen (I6813)
 
2665 • Fra: Samlinger til det norske folks historie, s. 393:?Mulig at dette er samme person som: Ivar Galli, som blir nevnt Sverres saga som en av Magnus Erlingssons menn. Han falt i slaget på Ilevoldene ved Nidaros i året 1180. Galle, Ivar Sigurdson (I9842)
 
2666 • Han antas født omkring 1250, men var død før 1319. Kona hette Margareta??De hadde to sønner, Anund og Arne Andreassønner. I 1319 var mor deres gift på nytt med eieren av nabogården på Skardaberg, herra Smidr Eiriksson som opptrådte som formynder for de to stesønnene. Forøvrig hadde herra Smidr også vært gift tidligere og hadde fra det ekteskapet ei datter, Ronnaug Smidsdatter som var trulovet med en herra Bjarne Audunsson som var eier av en tredje Skardaberg-gård.?Herra Bjarne var prestelært (ved universitet i Bologna), blei siden slått til ridder og var i tida 1305-19 en av kong Håkon V's mest betrudde menn, fungerte av og til som kansler og var omkring 1320 fehirde (eller skattmester) i Tunsberg.??Den 2. april 1319 gjorde de to herrene Smidr Eiriksson og Bjarne Audunsson et jordebytte slik at herra Smidr - På vegne av stesønnen Anund Andresson overdro til herra Bjarne 3 markabol i austre Skardaberg som var Anund Andresseons fars-arv, mot å få i bytte en gård Undreim i Sem som herra Bjarne eide. Det var sannsynligvis den sistes tanke å ville gjøre sin gård på Skardaberg til setegård for seg ved å utvide den.?Skjøte på handelen skulle dog ikke utstedes før Anund Andresson sjøl var blitt myndig og i fall han skulle komme til å angre på handelen innen den tid, skulle det stå ham fritt å la jordbyttet gå om att. Men gjorde noen av partene forbedring av jorda i mellomtida, skulle utlegget med dette komme den til gode som bar kostnaden.??Et års tid seinere må herra Bjarne ha kjent seg låk og fryktet for utfallet for den 4. februar 1320 gjorde han testamente. I dette stadfester han først de gavene han tidligere hadde gitt til kjerka og forskjellige klostre, særlig nevner han Laurentiuskjerka (Lavranskjerka) i Tunsberg hvor han hadde sett seg ut gravplass.??Dernest skjenker han rike gaver i gull, sølv og andre kostbarheter til kongen, dronninga og slektningene deres, til festarmøya Ronnaug Smidsdatter(blei siden gift med ridder og drottsete herra Ivar Agmundsson Rofa til Lindheim i Nesherad i Grenland, fikk ei datter Cecilia g.m. Torleiv Saxbjarnason til Lindheim, en sønn var lensmann i Sandsvær, Orm Torleivsson) og Margareta stemor hennes, samt til arbeidsfolka sine. En Orm Brutte får således løfte på fritt hus og opphold på Skardaberg så lenge han vil være der, og 5 aurabol 1 ørtugsbol i Gulifuerød (Gullerauan) men blir denne jorda løyst for 3 mark, da skal Orm eie det.??Det godset som ligger på Tunsberghus og Skardaberg, skal selges og salgssummen deles på dem som er nevnt i testamentet.?Videre heter det: 'Tjølling kjerke gir jeg 2 aurabol i Vik, og 6 aurabol som presten og jeg har snakket om, skal han skifte til seg og gi meg som vederlag 6 aurabol i Rød ved Skardaberg...??Og jeg har som arvinger tre søstre som skal arve meg i løst og fast, utenom det jeg har gitt bort. Hovedjordene mine skifter jeg mellom de 3 søstrene mine:??Tove skal eie Bjørke og alt det jeg eier På Opplanda og i Oslo herad..?Torgunn skal eie Skoppum og Skoppum møller og alle jordene i Borre.?Åse skal eie Skardaberg og alle laksefiskeriene mine og Vittersæmølla og Hem skog. Disse tre partene skal alltid følge Skardaberg. Og hun skal ha de jordene som ligger omkring Torsøy. Og om noen av dem synes at de er misholdne, da skal de jamne det etter gode menns råd. Og Åse - søster mi - skal bu på Skardaberg, og likeens arvingene hennes, og hun skal ta til seg og eie all bølingen min som jeg eier på Skardaberg'.?Dette er gjengitt etter en dårlig dansk oversettelse fra 1555, trykt i Diplomatarium norvegicum Xvi 2 flg. - Originalen er gått tapt.?Ridder Bjarne må være død kort etter at han satte opp dette testamentet, for det høres ikke mer til ham etter 1320. Han hadde forøvrig også en bror, Borgar Audunson som ikke er nevnt i testamentet Borgar fikk i 1345 pålegg av kong Magnus om å la Laurentiuskjerka få det den var lovd i herre Bjarnes testamente.??Som tidligere nevnt, etterlot herre Andres seg to sønner:?1. Anund Andresson som synes å ha busatt seg på Undreim, ihvertfall er han nevnt i flere brever derfra i åre etter 1319.?2. Den andre sønnen hette: Arna Andresson Skardaberg, Andres Austre (I9824)
 
2667 • Januar 1561?24. Peperit vxor magistri Christophori Concionatoris ad Diuum?Martinum mortuum puerum. 
• Februar 1563?7. Dominica Reminiscere lige som klocken slo fult sex døde doctor Jens Schellerups søn Torbern, hues moder heder Susanna, och hans elste broder Daniel, och elste søster och den eniste igenleffuer Adrian.?8. Vart hand begraffuen vdi kored i Domkircken hoes sin søster Katrine, som var kalled effter M. Christofers hustru predikanters thil S. Mortens kirke, och bar ieg Absalon baade de børn thil deris Legersted.
• September 1563?7. War Mester Christofers søn fod huilken som er predikant til S: Mortens kirke, oc tien de tyske innen for Køpmanstuuen, huilken hand aflede med sin vnge hustrw Jørgen Skottes dotter borger her i Bergen, huilken hand tog til echte siden att hans hustrw Katrine som var fød i Bremen døde paa Barselsengh. och hauer denne neruerendis M. Christofers hustrw ij gonger tilføren fod barn, mend inted er leffuende kommed til verden.?Dette barn oc søn lefde en stacked stund, oc var det fød som halff tolff slo om midnatt. ??12. Paa denne dag var M. Christofers barn døbt.....??26. Døde M: Christofers søn paa denne dag det er 16 trinitatis paa søndagen decima hora meridiana, oc vnder middaspredigen hørde mand saa stort, grumt och forferdeligt Tordenslag at mand ey hauer hørt saadant i lang tid.
• Christopher Mitens doyði longu í 1566, sum Absalon Pedersen Beyer skrivar í dagbókini hjá sær (fyri september): ??15. .XV. Døde Mester Christofer Mitius Flandrus, ved ti slet om middag, da predigen var vde vdi kirkerne oc der var bedit for honnom døde han aff pestelentze oc var han pastor i mange aar till Sancte Morten, oc hans annen høstru war Jøren skottis dotter, hafde han en annen hustru til foren hed Karin fød vdi Bremen, hun war from, ?17. Wart her Christofer begraffuen i S. Mortens kirke. same dag var begrafne 7 lig til Domk: it til Korsk: it til Vor Fröe. ??Dóttir hansara, Margreta, doyr góðar tvær vikur seinni: ??30. - 6 til Dom: 2 til Korsk: it til S. Morten begrauen i Domk: Henrik klipper Same dag døde Margrete M: Christophori Mitij Flandri dotter. ??Seinna kona Christopher varð nevnd Marite (samb. Povl Skårup, 2007). Gabriel Mitens, ið kom til Føroya, var stjúksonur hennara, tvs. sonur Christopher og fyrru konuna Cathrine/Karen??Kilde: denne tråd på KT Slekt, indlæg af Hans Erik Hansen
• Absalon Pedersson Beyer, også kalt magister Absalon (født 1528, død 9. april 1575), var en norsk prest, historiker, forfatter og lærer. Han ble født i Aurland og døde i Bergen. Beyer var en av Bergens mest sentrale humanister. Som førstegenerasjons luthersk skolert teolog bidro han sterkt til den åndelige reformasjonen i Norge....??I 1560 ble Beyer notarius ved Bergens domkapitel.....??Fra 1566 var han dessuten slottsprest på Bergenhus....??Det er bevart tre skrifter fra Beyers forfatterskap. Hans dagbok fra årene mellom 1552 og 1572 er en av de viktigste kildeskriftene vi har i kultur- og sosialhistorie fra 1500-tallet. Boken skildrer dagliglivet i Bergen, som da var Norges eneste storby. Vi kan lese om alt fra pest, drap og voldtekt til bryllup og festligheter. Fram til 1561 skrev han mye på latin, men de siste årene er dagbøkene skrevet på dansknorsk med påvirkning fra talemålet? 
Mitens, Christopher (I11638)
 
2668 • Lagmann i Oslo? / Erkestolens rådsmann på Nordmøre Toraldeson, Trond (I9857)
 
2669 • Nevnt i 1328 og 1399 i brev som ridder.??Han opptrådte som eneeier av austre Skardaberg hvilket vanskelig kan forklares på annen måte enn at han må være kommet i besittelse av farens jordegods gjennom giftermål, dvs at han må være blitt gift med Åse Audunsdatter som broren hadde tilbyttet seg av Anund Andresson. Sikkert hadde også Arne Andresson odelsrett til denne jorda.Arne Andresson titulerte seg også herra og er nevnt ridder i flere brev, således i 1328 og 1399, siste gongen da han møtte som utsending for norske stormenn på et samnordisk møte i Skara i Vestgötaland. Fru Åse Audunsdatter er nevnt t flere brev etter 1320. Skardaberg, Arne Andresson (I9823)
 
2670 • Nevnt i Oslo 1336, brukte da Galle-våpenet med sparre og tre seksoddete stjerner.??Kilder:?Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 1, s. 145.?Verdslige sigiller indtil aar 1400??Kildeinformasjon?1336: DN IV, nr 224, 27 Februar?? 1336. Harald Jonssön sælger til Baard Amundssön Gaarden Gryteland ved Askeim paa Follo og stiller ham Gaarden Rud paa Nesodden som Sikkerhed. Det blir nevnt en Kåre Amundsson, med sin søster Asa og hennes datter angående noen merker i Gryteland. Som beseglere nevnes Kari, Svein Sveinungsson(s kone?), Ogmund i Gyridugard, Svein Rolfsson, Pål Eilifsson og Hallvard Sveinsson. Galle, Svein Rolvsson (I9837)
 
2671 • til Bjernede, købte 1370 (5. juni) af hr. Niels Clementsen ejendomsretten til det ovennævnte pant (Hegnede m.m.) og skrives da til Bjernede i Alsted H., ligeså 1382 (23.febr. eller 20.sept.), da hun m. sine tre sønner, Conrad, Henneke og Evert, af hr. Jacob Olufsen Lunge fik opladt det gods han havde arvet i Hegnede, Nørre-Dalby og Assendrup og da hun s.d. afkøbte Folmer Jacobsen Lunges gods sst., mageskiftede 1383 (25. jan.) m. sønnerne Conrad, Henneke og Evert. Lunge, Ellene Olufsdatter (I7267)
 
2672 • Er omtalt som rådmann i Tønsberg i 1525.
• Olav Johnsen HOLCH; Informasjonen om at Olav Holch er sønn av Jon Alvsen Kamp og Cecilia Holch er usikker ble født circa 1475 i Onsøy, Østfold; Det er usikkert om han var sønn av Jon Alvsen Kamp og Cecilia Gjestdatter Holch. Han giftet seg med Kirsten INGVARDSDATTER. Han døde etter 1550 i Tønsberg, Vestfold.
Er med stor sandsynlighed identisk med Oluf Bentssøn, som benævnes rådmand sst. i 1525 [DN IX 542] og borgmester sst. 1533-39 [DN I 1082, DN XI 629, DN XII 585, DN II 1130]. En Oluf Bentssøn er desuden nævnt som rådmand sst. flere gange i årene 1544-58. 
Holch, Oluf Bentssøn (I2215)
 
2673  1 Feb 1728, Skifte. Nevnt bl. borgerskapet 1714-1715 Røst, Hans Nilsen (I5760)
 
2674  Denne var engelskmann, han omtales som skipper fra London 1607 og slo seg straks etter ned i Trondheim, hvor han nevnes som rådmann 1622 og borgermester 1630. Han var en av byens aller største kjøpmenn og eide flere skip, drev stor trelasteksport på England og Skottland ved siden av fiskeksport. Han døde 1643
     Hans besteforeldre, Alexander Sampson og Elenor, bodde i Reading i England der det ble holdt skifte etter dem i 1606 og i 1620.
     Skifte 22 sep. 1646, Trondhjem ««««Avdøde Alexander Samsons. E. Cannillechen Hendrichsd. og hennes barn eller medarvinger. Jeronimus (Brüghmann) tok sine barns arv, Hillebrand Brunsmand sin sønn lille Alexanders, de andre selv.»»»». 
Sampson, Alexander Humhredssøn (I3702)
 
2675  Från 1539 till 1548 Öjebyn,Piteå (BD) nr 25 Sanden Larsson, Lars (I9550)
 
2676  Han levede 1701 paa Enkesædet Møklebostad i Stegen.
     Jekteskipper og bondehandler på Myklebostad i Steigen.

     Skifte 15 okt. 1725, Myklebostad, Steigen. Meget agtbar og Welfornemme ... Hartvig Hartvigsen ... Forgange winter udj Waagen foruløkkedes. Sølf: 1 Kande paa 3 knapper med opreist løwer paa laaget: 41-0-0, 1 dito paa 3 Dreide knapper: 23-1-8, 1 Berer mrk. Christopher Graae, 1 Berer mrk. H:H:S B:M:J, 1 Beger mrk. Mads Humle, 1 otte kantet Rommert, 1 Kruset brendewinskaal, 1 dito slet, 18 fine Maljer, Diversk skeier med innskripsjon: H:H:S B:M:T:J , C:P:G B:A:D , M:L:S B:A:D, med vaaben M:A:S:B J:A:D, H:H:S B:M:J, A:I:D, Michel Jensen, O:O:S, D:C:S, E:B og M:W:H.. 
Hartviksen, Hartvig (I3445)
 
2677  I et brev av 28. juni 1533 [DN XI, 593] kunngjør Jon Jonsson, lagmann i Tønsberg, og Olav Olavsson, lagrettesmann i Lardal, at de efter anmodning av sin værmor, ««««hustru Karin Mattes Nielssons efftherleuerske hues siel gud haffue»»»», hadde gjort jordebytte med en Rolleiv Torsteinsson hvorved denne fikk halve søndre Lindem i Neshered av skyld 3½ markebol mot 10 øresbol i Komnes, 1 markebol i Reine, begge i Komnes sogn og 6 øresbol i søndre Hvam i Efteløt samt annet jevngodt gods av 1 huds skyld.1
     Da hun fører hustru-titel, er det mulig at Mattis Nielsson efter 1516 har fått adelsbrev eller er blitt utnevnt til rådmann, i tilfelle vel i Skien. Det siste alternativ blir dog kanskje mindre sannsynlig derved at han efter sin død, i et brev av 1543, omtales som ««««Mattis paa Tuffte»»»». Det kan imidlertid også være at hustru Karin har erhvervet sin titel gjennem et tidligere ekteskap. 
Schjerven, Karin Amundsdatter (I2220)
 
2678  I pastor Johannes Oldendorphs livserindringer kan man bl.a. læse: »»»»Denne min søster, fødte ham [Oluf Meckelburg] i det Herrens år 1540, otte dage før St. Hansdag, det var omkring 15. juni, den førstefødte søn, som blev kaldt Olaus, og ved Guds nåde endnu er i live. Derefter fødte hun år 1541, omkring Mikkelsdag (den 29. sep.) en datter, som efter vor moder blev kaldt Elsebe, og som indtil nu er i live. Hun fødte derefter flere børn, nemlig fire, af hvilke de to blev født for tidligt, og den ene af dem, måske en pige, døde i moders liv sammen med moderen. I det Herrens år 1546 den 25. sep., døde denne min søster, gudsfrygtig i Kristus Jesus, mens jeg opholdt mig i Wittenberg. Det er blevet mig fortalt, at både barnet og hun døde under fødselen, hun under store smerter.««««
     Af de tre øvrige børn [foruden Oluf og Elsebe], menes det ene at være sønnen Hans Meckelburg, der må være født i tiden 1542-45, og som nevnes 25. dec. 1571 som mønsterskriver i København. 
Oldendorp, Marina Jacobsdatter (I1866)
 
2679  Jon Olsøn, bruker av Auringmoen (bnr. 4, lnr. 214) på Leiren nedre i Hemnes fra 1715 Olsøn, Jon (I8686)
 
2680  Overtok ved morens død den jordepart hun ennå satt med på Tovik i Trondenes, og bygslet samtidig en ledig halvvågsleie i nedre Sandstrand. Da så Rosenfeldt flyttet, overtok han også resten av Tovik og frasa seg jorda på Sandstrand.
     Niels drev stort gårdsbruk i Tovik og deltok i fiske, men drev aldri jektebruk, slik som det har vært antatt i en del opptegnelser om Schjelderupslekten.
     Tollefsmessedagen (23. december) 1723 brente kornladen, ««««alle hans Fæhuuse»»»» og høyladene med korn og høyavling ned til grunnen. I et bønneskriv til kongen dat. 11. juli 1724, for å oppnå skatte- og landskyldsfrihet for noe år, forteller Niels selv hvordan han mente brannen var oppstått: «««« - - - nogle finner som samme dag var hos mig, og komb til mig noget beskiencket, og Een i blandt dem kaldet Ørelaus-Olle, gjorde sig meget u-nøttig og paa det siste udformede mig af mit eget Huus fordi ieg iche hafde Brendevin at lade dem faa saa meget som de vilde, saa ieg var der over nødsaget at gaa ud af min Stue at hindre hans Overlast, og derover maatte give ham nogle Slag og drive ham med hans Cammerater fra min Gaard. Mens da ieg formenede mig at være fri og i Roelighed, viste ieg iche af før med at min Kornlade stod i lys Lue och var anstuchen paa dend indre side, som ingen af os i Gaarden kunde see - - - »»»».
     Han opplyste videre at bare tømmer til å bygge husene opp på nytt ville komme på minst 20 rdlr.
     Niels oppnådde skattefrihet i 2 år, men kom ingen veg med sine anklager mot ««««Ørelaus-Olle»»»», eller Ole Johnsen, en svensk reinlapp som holdt til i Mærraskaret i Grovfjorden. På høsttinget for Astafjord 1726 ble Ole frikjent for ildspåsettelse.
     I 1726 avsto Niels ««««godvillig»»»» halve gården, eller den parten som senere ble kalt indre Tovik, til Iver Andersen, mens han beholdt den andre part (ytre Tovik). 
Schjelderup, Nils Andersen (I1722)
 
2681  Peder Nielsen var født i Trondheim 1533, rådmann 1588-94 og borgermester 1595. Han ble begravd inne i Domkirken, hvor Gerh. Schøning så hans gravsten innenfor kirkens søndre dør, i den søndre gang i kirkens østre skip, med følgende innskrift: »»»»Her ligger bekrafven erlig oc velact mand Peter Nelsen, borgemester udi Trundheim, som christelig døde udi Herren anno 1609, den 12. novembris, med sin kiere hustrue, erlic oc gudfrygtig quinde Ærmegaard Kaspers Dotter, som oc christeligen hendøde udi Herren anno 1634, den 17. may.«««« Peder Nielsen var sønn av tidligere byfogd og rådmann Niels Lauritzøn, som 1537 ble innsatt som Trondheims aller første borgermester av befalingsmannen Christopher Huitfeldt.
     At Peder Nilsen hadde barna NN gm. Hans Bagger og Caspar, fremgår av en Herredagssak i 1619. Der blir det sagt at Hans Baggers hustru var søster av Caspar Pedersen. Samtidig fremgår det i saken at Caspar og hans søster var søskendebarn av Joen Robertsens første hustru. Nå vet vi, fra Schønnings beskrivelse av gravsteiner på domkirken, at Joen Robbertsens første hustru hete Anne Mendtsdatter. Det sjeldne navnet plassere henne som en datter av Ments von Ravensburg og Margrete Casparsdatter. Denne Margrete Casparsdatter var en søster av Ermegaard Casparsdatter som var gift med Petter Nielsen. 
Arctander, Peter Nilsen (I3933)
 
2682  Skifte 13 okt. 1744, Leervig i Engeløy, Steigen.19: Formue 993-1-15. Gjeld 83-4-14. Arvingerne var hende ektefelle Henrich Klæboe og hendes barn (og barnebarn) av 1. ekteskap. Der er ikke nevnt fellesbarn med Henrich Klæboe.. Jentoft, Berthe Margareta (I3446)
 
2683   I 1595 var han kapellan i Veile og fikk da forleningsbrev på Kronens part av   korntienden av Nykirke sogn i Nörvongs herred, kvitt og fritt.   Anders Bredal siges at være født i Vindinge ved Vejle 1578. J.Bloch skriver dog,   at han blev født »»»»udi Weyle Købstad««««, og dette sandsynliggøres ved, at han   underskrev sig Anders Bredal Vedele, hvilket Bloch selv har set. Han   blev Sognepræst i Rudkøbing 1597, blev Provst [i Nørre herred] 1604 og døde i   Embedet 1630. Som rimeligvis alle de foregaaende og efterfølgende Præster,   der døde her før 1805, blev ogsaa han begravet i Kirkens Kor, og han fik over   sig lagt en Ligsten, som desværre igen blev optaget i 1691. Kirkebogen meddeler   herom, skrevet af Sognepræsten Niels Giødsøn: »»»»Dette stod skrevet paa den Sten,   som blev optaget udi Koret i Rudkiøbings Kirke, og Gud ved, det var   meget mod min Vilje. Den blev optagen VI 7bris 1691. -o- Jeg veed,   at min Fresere lefver hos Faderens høyre Haand oc troer han skal i sin   Herlighed igienkomme beskiket Dommere af Gud ofver levende oc døde, oc saa skal jeg see   hannem af mit Kiød. Joh. XIV: Matth. XXV: Act. XX. -o-   Her ligger begraven hæderlig og vellærde Mand Her Anders Bredal Vedle, Provst og   Sogneprest udi Rudkiøbing, som christeligen i Herren hensof Anno 1630 den 17. Febr.   udi hans Alders 52 Aar og udi hans Embedis 32 Aar, disligeste hans kierre   Hustrug erlig oc gudfrygtig Quinde Anne Niels Datter, som saligen i Herren   døde 1623 den 6 Julij««««. [Kirkebog 1691, Fol. 373b.] Anders Bredal var gift 2 Gange.   Hans første Hustru var Anne Nielsdatter, der døde 1623, og det var kun med Betænkelighed,   at han paany indtraadte i Ægteskab, antagelig i 1626, med Abigael Christiansdatter.
  J.Bloch mener dog, at hun hed Abigael Christensdatter, og   han fortæller, at Anders Bredal d. 12. Maj 1626 raadførte sig med Biskoppen,   før han tog den endelige Beslutning. Abigael overlevede Anders Bredal og giftede   sig med hans Efterfølger Lauritz Jacobsen. J.Bloch meddeler desuden, at Mag. Alb.   Thura i hist. litt. Danorum, p. 379, regner Anders Bredal som en af de danske Poeter, og at han i 1610 lod   udgive en Ligprædiken over Fru Anne Rønnow, Hr. Erich Hardenbergs. Byfoged Friederichsen indsendte i 1720 en   Skrivelse til Biskoppen, hvori han bl.a. gør Rede for de Epitafier, som paa dette Tidspunkt fandtes i   Rudkøbing Kirke. Der var 8 ialt, og Friederichsen nævner dem alle samt meddeler, hvem   de var ophængt over eller skænket af.
Et af disse Epitafier var ophængt til   Minde over Provst Anders Bredal. Friederichsen skriver herom: »»»»Først eet over Sakristidøren,   som sal. Dr. Erich Bredal, Biskop i Norge, haver ladet opsætte over sin salig Fader, sal. Hr. Anders   Bredal, som var Sognepræst her udi Sognene og Provst udi Herredet, Anno 1633««««. At Bredal efter sin Død fik sit   Epitafium, er altsaa sikkert nok, og iflg. Friederichsens Redegørelse synes det ogsaa at have været det eneste   Præste-Epitafium, som fandtes i 1720. Af de omtalte Epitafier er der endnu bevaret 2, som begge hænger   paa Kirkens Sydvæg, og da det ene af disse, er ophængt til Minde om en Præst, er det nærliggende at slutte,   at det er Provst Anders Bredals Epitafium, der her er bevaret [Epitafiet er gengivet fotografisk i bogen.] 
Bredal, Anders Rasmusen (I1872)
 
2684 ««««Anne som haffuer Anders Christenssøn fordum Borgermester ...»»»»
     Etter eiendomsforholdene å dømme må hun ha vært en datter av Christoffer Olsen og Lutze Johansdatter som i 1615 eide Lyng og Smedstad [Berg: 1951, s. 206].
     Skifte 25 nov. 1650 : Barn: Christopher, Ole, Hans, Anders, Anne, Kirsten, Beritte og Lucia, alle dtr. gift, Anders umyndig, verge Laurits Bastiansen, jordegods, bygods, gull, sølv.. 
Christophersdatter, Anne (I9338)
 
2685 ««««Canutus Petri Sæbyensis Vandalus»»»» som var dansk, var kirkeherde i Revsund i Jämtland fra 1605 til 1643.
Før han ble utnevnt til pastor, bevitnet han 16.03.1603 en rettshandling angående Ragunda laksefiske som ««««Evangelii wuerdige mettarbeider»»»». Det angis imidlertid ikke hvor han var kapellan.
En inventariefortegnelse viser at herr Knud mottok Refsunds pastorat i 1605. Prestegården befant seg i et meget dårlig skikk, og prestebodsåkrene i annekset var igjengrodd.
Han måtte flykte under Baltzarfeiden 1610-13, og den svenske regjeringen tilsatte da Petrus Jonæ Schalm, som i noen år undertegnet tiendelengdene. Etter freden i Knäred kom herr Knud tilbake til sin plyndrede prestegård.
I et dokument datert 02.11.1625 omtales at pastoren har innløst et kvernsted i Biörneström av sin foretreders enke, hustru Anna, for 2 Rdl. til eiendom for seg og sine arvinger. Han mente at prestene i Refsund tidligere hadde benyttet dette kvernstedet som eiendom under prestegården.
Fra 1623 hadde kirkeherden et hemman i Marsätt i Sundsjö.
Hans portrett henger i Revsund kirke. Bildet er malt av sønnen, kontrafeijer Seth Knudsen [Skanke] i Trondheim. Knud døde før mars 1643. 
Sæby, Knut Pedersen Hr Knut (I688)
 
2686 ««««Elen Claus Kiemners Syster»»»» Gerhard Schøning (1722-1780). Det kgl. Bibliotek i København. Håndskriftssamling. Excerpter: Gl. kgl. Saml. 2824 qv., læg no. 11: De Johanssoners Slegte-Register Kiemler, Elen (I5754)
 
2687 ««««MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS /
HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN /
SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621»»»»

Hennes foreldre kan også være http://www.martinbergman.se/p057223f0.html 
Mogensdatter, Gullog (I3489)
 
2688 ««««Thrundhiems Borgeren Hans ... swarer i Grundfrelse 4 mk»»»» ... ««««af sine borger Huuse i Kiøen ... paa Kongens Grund»»»», på Ytterstad i Tjeldsund, heter det i 1723. Rener, Hans Mortensen (I9348)
 
2689 Øgelstrup (Ugelstrup), Råsted Sogn Ulfborg Herred, Rungsted Sogn; antages at have levet omkring 1348-50, om ham beretter hans sønnesøn Iver Kjeldsen Juel. "at han boede udi Øgelstrup, og da var al Raasted og Idum Sogne hans og hans Søskendes, og var i hans Tid saa stor en Pestilence, som kom af Vendsyssel og til Raasted Sogn; han lod tage alle Mænds Vogne og flyttede ud paa Klitterne og lod slaa Pæle for Døren; saa gik den Død over alle Egne og Byer" - Hans hustru skulle have været af en slægt hvis våben af Terkel Klevenfeldt angives som "et blåt løvehoved med en blodig tunge i hvidt feldt, og på hjelmen et løvehoved". Juel, Palle (I7288)
 
2690 Øgelstrup, - 3. maj 1410 vidnede »»»»les Iwlcum sigillo dilecti filli mel Iwari Jwll««««, skal efter Kjeld Juels beretning have været rigsråd samt befalingsmand på Skanderborg. Juel, Jens Pallesen (I7285)
 
2691 Ørjan var født i Jemtland i 1624 og flyttet vestover rundt 1654 til Ørjedalen i Hattfjelldalen.?Ørjedalen har trolig fått navnet sitt etter Ørjan. De flyttet etter at Sverige hadde tatt Härjedalen og Jemtland i 1645. Svenskene tok på den tiden, unge menn i militær alder, fra hjemmene sine for å slåss i utlandet. Ørjan og konen hadde selskap av Ørjan's bror Gregorius og hans kone.?Rett etter ble de igjen tvunget til å flytte på grunn av Lappene som allerede bodde i Ørjedalen og ikke godtok at noen tok landet. De satte fyr på hjemmene deres og var en konstant trussel for dem. Da de hadde fått nok, reiste de to familiene nordover til Nord Rana der de slo seg ned i Lien eller Jamtlien som det heter i dag.??Ørjan hadde stor familie stolthet, og var både klok og intelligent; han var en snill mann så de gikk ikke lang tid før han var respektert og beundret i hans nye hjem.?Han fortalte sine barn at han stammet fra et mektig folk med høy rang. Den tidligste anen han viste om var en "Greis" gift med en kvinne som var kalt "Cecil". de hadde bodd på kysten og var enten "små konger" eller av kongelige aner.?dette er alt som for tiden vites om Ørjan Gregussen's familie. Hans barne-barns barne-barn Ole Pedersen Bjelanes, fortalte dette videre til sine barn. han var født i 1774 og på den tiden var det ikke noen historie bøker, så den eneste måten han kunne ha fått vite dette på er at det er blitt fortalt fra far til sønn i mange generasjoner.?Dette er regnet som BEVIS AV SANN TRADISJON .??En av Ole Pedersen Bjeldanes's sønner, Ole Tobias Olsen, far til Dagny Orvin Loftfield, senere prest i Hattfjelldal, kontaktet Professor P.A Munch, en av Norges fremste historikere, og fortalte han om dette. Han spurte P.A Munch om han viste hvem "Greis" og "Cecil" var.?Professoren ble veldig intressert og kunne fortelle at "Greis" måtte være Gregorius av Stavreim, lendermand under Haakon Haakonsen IV, og han var gift med Haakons' datter Cecilia som da er "Cecil". Cecilias' mor var Kanga "hin unge fra Oslo" (barnet fra Oslo).?De bodde på Stavreim (nå Staarheim) i Nordfjord og begge var av kongelig blod.?Gregorius Andresson stammet fra Harald Hårfagre, Norges' første konge, og Rangvald Ingeson Knaphoved, den Svenske kongen og far til Dronning Ingrid, som var Gregorius' Oldemor. Dette er historiske fakta og det finnes fortegnelser over de kongelige anene i Norge.??P. A. Munch ble så interessert i dette at han lovet å finne forbindelsen fra familien og bak til Gregorius. Rett etter dette reiste han til Roma for gjøre ferdig noen studier i Papal arkivene, men desverre døde han av slag like etter.?Senere studier har funnet nye fakta som peker på at denne antagelsen om "Greis" og "Cecil"?er korrekt, og det vil antagelig ikke være vanskelig og finne de nødvendige bevis for Jemtlands etterkommere av "Greis" og "Cecil".??Ett av disse fakta er at det er to familievåpen i den private kirken til Stavreim familien, en som er en løve uten krone (viser kongelighet langs en sidelinje), og en er Skanche familiens familievåpen, en fot fra låret og ned med en spore. Dagny Orvin Loftfield fant ut at disse familievåpnene er de samme som finnes i den private kirken i Jemtland. dette er bevis for at de har de samme anene og, som en konsekvens, at Gregorius og Cesilia er i slekt med anene av Ørjan av Jemtland og Stavreim folket.??En av grunnene til at dette forholdet mellom Stavreim og Jemtland familiene ikke kan bli bevist av noe skrevet dokument er en grunn forutsatt av Fru Inger Ottesdatter av Østraat.?Hun var en direkte etterkommer av Gregorius og, det er sagt at hun også var av Jemtlandslekten. Et bevis for dette slektskapetklan være et brev fra Ridder Ørjan Carlsson fra Jemtland til en svigersønn til Fru Inger.?Han starter brevet "Kjære svigerbror og venn". Derfor var han enten medlem av familien eller inngiftet. Brevet avslører desverre ikke forholdet.?For å bevise et eventuelt forhold, sier Dagny at de historiske arkivene inneholder informasjon om at Fru Inger av Østraat reiste til Jemtland for å besøke slekninger.??Fru Inger var konen til Nils Henriksson Gyldenløve av Bergen og var den rikeste og mektigste magnaten i landet på det tidlige 1500-tallet. I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for å føre Kong Christian II's brud til Danmark.??Hans kone, Fru Inger, var en talentfull, men ambisiøs og "eiesyk" dame. Gjennom ekteskapene til døtrene som var gift med danske adelsmenn, hadde hun en utrolig innflytelse og ble en ledene figur i et tragisk kapittel i norsk historie.??Den yngste datteren, Anna, var gift med Eric Vigerup i 1524. Den andre datteren, Eline, var gift i 1528 med Nils Lykke, en dansk adelsmann. Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn.?Nils Lykke spurte den tredje datteren, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass. Han ønsket og gifte seg med henneda hun ventet barn, men den katolske kirken forbød et slikt ekteskap mellom slektninger nærmere enn femte generasjon. Da Lucie fødte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet på Stenviksholm på ordre fra en gammel fiende Erkebiskop Olav Engelbriktson.??Den eldste datteren, Margaret, var gift med Vincent Lunge, som var sent til Bergen for å overvåke og sikre alliansen av området til Kong Frederik av Danmark som hadde fått tronen i Norge. Kongeriket var kontrollert av Det Norske konsulatet, der Vincent Lunge hadde den største autoriteten. Han strevde med å bevare den politiske uavhengiheten til Norge. Forholdet til Sverige var ikke vennskapelig.?Da Nils Lykke ble fengslet, var Vincent Lunge den som ledet "toget" for å få sin svoger dømt for hans "umoralskhet, ukristelighet, skandleløse opptreden osv." Lykke og Lunge var politiske fiender. Den 24 Desember 1535, to år før reformasjonen i Norge, ble Nils Lykke brent til døde uten dom.??I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte.??Noe som Dagny Loftfjell ikke fikk sjekket, var et brev fra en mann i Steinkjær. Han skrev at han var en direkte etterkommer etter Ørjan på den mannlige siden, og kunne bevise at Ørjan stammet fra den mannlige siden fra Gregorius på Stavreim. Dagny mistet kontakten da hun giftet seg og dro til USA.??Tradisjonelt bevis ligger igjen i fakta at Ørjan gav sine barn de samme navnene som Jemtland familiene som igjen slektet til Stavreim. Det er uten tvil sant at navnet til Ørjan Gregussen's?far måtte være "Gregus" eller "Gregorius" siden etternavnet er Gregussen. Det som mangler for og finne de direkte anene måtte være å finne farens navn nedskrevet i Jemtland.?De var ingen tvil hos Ole Tobias Olsen eller hans datter Dagny at disse bevisene gjennom tradisjon gjør at det blir et forhold selv om, så langt vi kan forstå at bevisene er usikkre.?I følge disse bevis mente Professor P.A Munch at det var overveldene bevis.??Ridderen, Ørjan Carlsson, var sønn av Carl Carlson (Cardus Georg) som døde i 1434. Christianne Undset Svarstad dro til Jemtland i 1965 for å gjøre en research på Berit Cristine.?Hun mener at navner Ørjan og Gregus er samme navn: Gregorius - Greorgus - Jorgan - Ørjan. Hun fant ut at på gården Hov i Hãkstad sokn på Jemtland i byen Østersund bodde den 16 de generasjonen etter ridderen, Ørjan Carlsson. Gården var blitt pekt ut som Sveriges gamleste. Anelinjene til ridderen er nøye redet ut.?Landet etter Ørjan Carlsson var blitt delt mellom sønnene og det er en mulighet at vi stammer fra yngre brødre. Gregorius delen vi kommer fra brukte å tilhøre Skanke slektens jord som bodde i Nãksta, som flyttet dit omtrent i 1600.?Christianne har funnet følgene:??I 1443 på Hov, Joseph og han sønn Gregus; og en Gregers Hansson.?I 1447 i Nãksta, Joseph Andresson og Gregers Josephson (far og sønn)?I 1450 Jesep Andresson ( far)?I 1540 Jessep i Nãksta (far)?I 1564 Greges I Nãksta (sønn)?I 1565 Per Grerson i Nãksta (barnebarn)?I 1566 Gress Josephson og Peer Greeson (Sønn og hans sønn)??Det er en mulighet at vår Ørjan Gregussen er et barnebarn av Per Grerson i Nãksta.??Marguerite Loftfjell Hildreth

Slekts tradisjonen vil vite at han nedstammer fra Gregorius Anderson fra Stavfheim (Stovreim) i Nordfjord, Lendermann under kong Håkon Håkonsson og gift med hans datter Cicilie 
Gregussøn, Ørjan (I1188)
 
2692 Øvergarden, Krakalia Gnr.162 bnr.1, Eide på Nordmøre, Møre og Romsdal, Norge

Åsen, Lyngstadås Gnr.160 bnr.1, Eide på Nordmøre, Møre og Romsdal, Norge

Omtalt i Eideboka bind 3 side 223-224.

Død 1743
https://media.digitalarkivet.no/kb20070912660188 
Andersen, Kristen Krakalia (I10841)
 
2693 Øvergården Pedersen, Anders Krakali (I10850)
 
2694 Øystein Halvdansson (Eystein fjert [1]) levde i tiden rundt 730 e. Kr. og var, i henhold til Snorre Sturlasons Ynglingesagaen, småkonge over Vestfold og Romerike. Han var sønn av Halvdan Kvitbein og Åsa Øysteinsdotter og ble gift med Hild Eiriksdotter, datter til Eirik Agnarsson, småkonge i Vestfold. Deres sønn var Halvdan Øysteinsson, også kalt for den gavmilde.[2]
Øystein arvet av sin far Solør, store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og en del av Vestfold. Etter at svigerfaren Eirik Agnarsson døde sønneløs arvet Øystein også resten av Vestfold.
Snorre forteller at Øystein dro på plyndringsferd til Varna (Rygge i nåværende Østfold) og tok med seg alt av husdyr og verdisaker. Kongen av Varna het Skjold og var etter sigende var ««««en stor trollmann»»»». Da Skjold kom til stranda og så Øysteins seil vinket han med kappen sin og blåste inn i den. Trolldommen fikk bommen på Øysteins skip til å svinge og slo ham over bord. I sjøen druknet Øystein og det ble hans bane. Liket ble berget og ført til Borre, hvor det ble hauglagt. 
Halvdansson, Øystein Fret (I4470)
 
2695 Øystein I Magnusson (født 1088, død 29. august 1123 på Hustad) var konge av Norge 1103 – 1123.
Øystein Magnusson var sønn av kong Magnus III Berrføtt; og ble selv konge sammen med halvbrødrene Sigurd Jorsalfare og Olav Magnusson. Han skal også ha vært bror av Harald Gille og Sigurd Slembe. Øystein var gift med den norske Ingebjørg Guttormsdatter, fra Steig i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Hun er én av de to norskfødte dronningene fra sagatiden.[1]
Broren Olav døde tidlig, og etter at Sigurd kom hjem fra sin ferd til Jerusalem og Miklagard, delte de to brødrene styret av landet ved å bytte på å oppholde seg nord og sør i landet.
Mens broren Sigurd var på reise til Det hellige land (riktignok bare i tre år!), utviste Øystein stor aktivitet som riksbygger. Denne ulikheten mellom brødrene har blitt utnyttet av sagaforfatterne til å lage ««««konstruksjoner»»»» av deres ettermæle.[2]
Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen, anla fjellstue på Dovre, bygget Apostelkirken i Bergen, Nikolaskirken i Nidaros, bygget havn og kirka i Vågan i Lofoten (trolig i forbindelse med skattlegging av Lofotfisket) og anla havn på Agdenes ytterst i Trondheimsfjorden (i dag kjent som Kong Øysteins havn). I følge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.[3] Øysteins hadde stor interesse for Bergen[4] og flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet, så betydelig at det avspeiles i engelske kilder.
Påstandene i Heimskringla og i Morkinskinna om at Kong Øystein skal ha sikret norsk herredømme over Jemtland er etter alt å dømme uriktig, og en del av sagaenes bilde av ham som riksbygger. Krag peker på at andre kilder tidfester denne begivenheten 70-80 år senere, under kong Sverre. 
Magnusson, Øystein (I7155)
 

      «Forrige «1 ... 50 51 52 53 54