Mine Slektssider
Treff 1,401 til 1,450 av 3,040
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1401 | FT 1801 Vaage https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058400000952 Skifte 1816 https://www.digitalarkivet.no/sk20081126700148 | Johannesen, Elling (I11666)
|
| 1402 | FT 1801 Wennevold https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058429000884 | Olsdotter, Helga Vinjevoll (I7977)
|
| 1403 | FT 1801 Westpolden https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058485000625 | Olsen, Hans (I2932)
|
| 1404 | FT 1801 Westpolden https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058485000626 Skifte 26/6 1808 I skifte efter kone Pernilla ChristensDtr, Westpollen, nämns Enkemand (utan namn), 1. Sónnen Christen Hansen, 2. Ejlert Hansen, 3. Willatz Hansen, 4. Datter Nelle Catarine Hansdatter, 5. Berret HansDtr. Silver märkt H:O:S: | Cristensdatter, Pernile (I2933)
|
| 1405 | FT 1801 Westpolden https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058485000628 FT 1865 Sildpoldnæs f 1794 https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038381000941 Ved død 81 år f 1796 FÖD. 1797 (4 år enl ft.1801) VIG. 7/10 1819 i Vågan sogn. "Fortegnelse Over Piger og Enker af Waagens og Gimsóens Sogne, som ere ægteviede 1819, Oct. 7, Pige Berethe Henrikka Hansdttr med Knúd Jacobsen huusm. únder Helle". v Vågan film NT114 bind Pk.nr.4 Prestenes vigselslister 1809-50. | Hansdatter, Berith Henriche (I2924)
|
| 1406 | Ft 1801 Wiik https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058464002365 Død https://www.digitalarkivet.no/kb20050503031142 Bruker av gården Lilleviken under Kiltvika fra ca.1797 til 1826. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102900039?page=487 | Enersen, Jacob (I8085)
|
| 1407 | Ft 1801 Wiik https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058464002366 Død 1827 https://www.digitalarkivet.no/kb20050503031143 | Olsdatter, Ellen (I8086)
|
| 1408 | FT 1801 Ziitter https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058464002138 Død https://www.digitalarkivet.no/kb20050503031142 Bygdebok Sittermo https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102900039?page=119 | Michelsen, Peder (I8094)
|
| 1409 | FT 1801 Ziitter https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058464002139 Død https://www.digitalarkivet.no/kb20070824660279 | Andesdatter, Barbro (I8095)
|
| 1410 | FT 1801 Ziitter https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058464002143 Død https://www.digitalarkivet.no/kb20050503030942 | Pedersdatter, Jonette (I8082)
|
| 1411 | FT 1865 Myhrland Saltdal https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038369002466 FT 1875 Myrland https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052424003001 Død 1885 Nr 7 https://media.digitalarkivet.no/kb20050421030498 | Carlberg, Carl Gustav (I82)
|
| 1412 | FT 1865 Rejnes https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038359002803 1875 Reinæs 138a, Flytter 11/11 1886 til Bodø https://media.digitalarkivet.no/kb20060524010183 FT 1900 Dronningens Gate 38b https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037502004023 | Agensen, Nils (I3283)
|
| 1413 | FT 1865 Ørnvig Vågan https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038381002024 Død 1870 57 år https://media.digitalarkivet.no/kb20050420031063 | Christiansdatter, Elen Anna (I2922)
|
| 1414 | FT 1865 Øvre Bakklandet https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310017036 FT 1875 Lillegaardsgade 12 Trondheim https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359018908 FT 1891 Søndre Jons gade https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053073014202 | Øyen, Haldo Pedersen (I11992)
|
| 1415 | FT 1865 Øvre Bakklandet https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310017037 FT 1875 Lillegaardsgade 12 Trondheim https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359018909 FT 1891 Søndre Jons gade https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053073014203 Regina-Regine-Rigine | Øien, Else Regine Larsdatter (I11997)
|
| 1416 | FT 1875 Bodø https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052407001157 FT 1900 Trondheim https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037426024067 FT 1910 Horten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036486007436 | Samuelsdatter, Beret (I10869)
|
| 1417 | FT 1875 Bodø https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052407001163 Ekteskap 1876 Bodø https://www.digitalarkivet.no/kb20070209640681 Død før 1910 | Huseby, Johan Peter Sivertsen (I10868)
|
| 1418 | FT 1875 Bredviksdal https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052425001586 | Andersdatter, Anette Marie (I11703)
|
| 1419 | FT 1875 Bredviksdal https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052425001587 Bosted Tveraamo ved datteres dåp | Joraamo, Hans Haldorsen (I11702)
|
| 1420 | FT 1891 Skotnes https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053175000526 | Petersen, Johan Peter (I12748)
|
| 1421 | FT 1900 Furulund Sulitjelma https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037524005457 | Sundt, Axel Olsen (I11700)
|
| 1422 | FT 1900 Skjønstå Sulitjelma https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037524003548 | Larsen, Martinus (I11698)
|
| 1423 | Ft 1910 bodde de på Fagermo (gaard), Nervatn. er gårbruker. Døde pluselig i båten på vei fra Solvik til Moen, Hjerttelammelse. Dåp 1850 Nr 47 https://media.digitalarkivet.no/kb20050422011106 FT 1865 Evenæsdal Fostersønn https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038369002512 Konfirmert Saltdal 1867 Nr 2 https://www.digitalarkivet.no/kb20050422011276 FT 1875 Myrland https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052424002982 Ekteskap 1877 Nr 5 https://media.digitalarkivet.no/kb20050421030430 FT 1891 Skjerstad https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053163003027 FT 1900 Soløvikmark https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037524003683 FT 1910 Nervatn Fauske https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036919003615 FT 1920 Fagermo https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074264003698 Død 1930 Nr 19 https://media.digitalarkivet.no/kb10051208021234 Gravminne https://slektogdata.no/gravminner/grav/ffc3fc04-7192-4d8e-b97e-a65d00f342e3 | Carlsen, Erik Gustav (I48)
|
| 1424 | FT 1910 bodde han på Reine, Skotnes. Skotnes i 1920. Flyttet til Ålesund. Gravlagt fra Nørve kapell i Ålesund 29.12.1954. bostedet ved død var Brunholmgata 14 i Ålesund i 1954, tidligere frakteskipper. Dåp 1867 Nr 62 https://media.digitalarkivet.no/kb20050420020897 Konfirmert Buksne 1882 Nr 16 https://www.digitalarkivet.no/kb20070212610518 FT 1900 Reine https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037537001069 FT 1910 Reine, Skotnes https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036935000865 FT 1920 Skotnes https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074281001020 | Andreassen, Nikolai Rohde (I2861)
|
| 1425 | Ft 1910 bor hun sammen med sin bror Andreas. FT 1920 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074266002067 | Ellingsen, Oline Andrine (I120)
|
| 1426 | FT 1910 Brodal https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036921001309 FT 1920 Vonheim Bø - Pleiedatter https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074287004911 Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/213ba002-4d7f-4b6e-b178-acd3e32ad064 | Ellingsen, Sylvia (I70)
|
| 1427 | FT 1910 Dybbugt https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036983000235 Ekteskap 1914 https://www.digitalarkivet.no/kb20050216040134 | Aslesen, Inger (I11655)
|
| 1428 | Ft 1910 er han ombor i S/S Folden i Lødingen som fyrbøter, Ved Christians og Arvids dåp, Biskop Krogs gt 7. Ved Jarles dåp bor de i Rønvikgaten 3 “Galilea” i Bodø, Ved Ingeborgs dåp er Alfred omtalt som Mekaniker ved skipsverft. Bosted : 1918 Biskop Krogsgate 7, 1920 Rønvikgaten 7, 1921 Rønvikgaten 11, 1923 - 1925 - 1931 Rønvikgaten 3. 1932 -1939 leier han hus i Sjøgate 7. 1950 -52 i Gate XXIII - Parkveien 26 ( nå Parkveien 5) 1954 - 58 Fredensborgveien 1960 - 64 Prinsens Gate 46. Dåp 1891 nr 94 https://media.digitalarkivet.no/kb20070109340528 FT 1900 Bodø Raadhussmuget 2 https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037502003010 Konfirmert 5/8 1906 Sjøgate 5 https://media.digitalarkivet.no/kb20050330010905 FT 1910 Bodø Sjøgate 5 https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036895001279 FT 1910 S/S Folden https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036929001432 Ekteskap 1914 https://media.digitalarkivet.no/kb20050330011068 FT 1920 Bodø Vensmoenns-Rønvikgaten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074235000187 Gravminne https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/99bc2d9d-4f23-49e4-99ea-11af8ab61e69 | Johnsen, Alfred Ingolf Jarl (I10)
|
| 1429 | FT 1910 Hemnesberget https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036910001573 | Iversen, Ingrid Lydia (I602)
|
| 1430 | FT 1910 Horten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036486007431 | Sørensen, Nikoline Gunhilde (I10871)
|
| 1431 | FT 1910 Horten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036486007433 | Huseby, Gunhild Bergljot (I10872)
|
| 1432 | FT 1910 Horten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036486007434 | Huseby, Sverre (I12265)
|
| 1433 | FT 1910 Horten https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036486007435 | Huseby, Einar Normann (I10873)
|
| 1434 | FT 1920 Binderø https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01074228002942 | Karlsen, Peter Henrik (I2120)
|
| 1435 | FT 1920 Elvenes https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074331000319 | Thomassen, Aslaug Kristine (I62)
|
| 1436 | FT1865 "Hans Olsen", Gulholm, Kvæfjord, Troms (ugift, søn, tjener Foræld.): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038388000836 FT1875 "Hans Olsen", Guldholm, lnr. 155, Kvæfjord, Troms (gift, hf, Fisker og Jordbruger Selveier): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052444003149 FT1875 "Hans Olai Olsen", mt-Kanstadfjordbotten, lnr. 47, 48, Lødingen, Nordland (gift, Tilrejsende %Søn%, Gaardbruger, Fisker): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052431000875 Hans Olai døde på havet i januar 1888 sammen med 9 andre i samme båt, herav to andre fra Kvæfjord. Dette står i kirkeboka i Øksnes: "Ulykkestilfælde. No. 1-10, - af Hans Holgersen Renøs trente baadlag - havde efter flere uveirsdage skibet sig sammen for at bjerge brug. Veiret var utrygt med NW kuling og betydelig sjø. Imellem 2 snebøyer har andre fiskere seet baaden seilfærdig[??] efter at man havde draget bruget. Da det næste gang lyste op, saaes baaden - hvelvet - at knuses blandt faldene. Den er rimeligvis fyldt og er sunket, hvorved samtlige mand omkom. Ingen gjenfundne." | Olsen, Hans Olai (I12235)
|
| 1437 | FT1891 "Mortin Hanssen", Bosted 015 - Tellingskrets 3 Liland mm. og Lakså, [lnr. 34a2a1, 35a1a1], Evenes, Nordland (Søn): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053171000669 FT1900 "Morten Hansen", Liland, u. 17/1, Evenes, Nordland (Søn): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037533000680 FT1910 "Morten Mortensen*", f - Liland, 19/1, Evenes, Nordland (ugift, søn, Sjømand, Antatt oppholdssted: Thjem): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036931000894 Warsailors.com: https://www.warsailors.com/homefleet/shipsb1.html#baroy Minnehallen.no: https://minnehallen.no/skip/ds-baroy/ Minnehallen.no: https://minnehallen.no/personer/morten-mortensen/ VG.no: https://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/?personId=17170 | Mortensen, Morten (I12484)
|
| 1438 | Fulk «den Gode» var den annen greve av Anjou 941 - 958. Han var mild, religiøs og lite krigersk. Fulk arbeidet for å forbedre jordbruket i Anjou som hadde blitt ødelagt av krig. I et dokument av 942 bekrefter han en gave til klosteret i St. Julien de Tours. 26.12.943 var han i Paris sammen med sin bror, Gui, som var biskop av Soissons fra 937. I 958 var han tilstede på et møte i Verron angående grensene mellom Anjou og Tourenne. | d'Anjou, Foulques II `The Good` (I8662)
|
| 1439 | Fulk «den Røde» var vicomte av Angers i 888 og greve av Anjou 886 - 941. Han kom til Anjou i 886 sammen med Eudo, sønn til Robert «den Sterke», som han var tilhenger av. Han må da ha vært ganske ung. Fulk ble den første greve av Anjou i 886, han nevnes i et dokument samme år av Eudo. I 891 eller 892 deltok han ved avsigelsen av en dom i Tours, han nevnes også i 899. Dessuten var han en tid greve av Tours, men ikke lenger enn til 909. Han nevnes også i 914, 924 og endelig i 931. Selv utstedte han et dokument i 929 angående en donasjon til Saint-Aubin og St. Lezin. Han kaller seg nå greve av Anjou og abbed av Saint-Aubin. Han var gift med en datter til lensherren av Touraine. | d'Anjou, Foulques I (I8664)
|
| 1440 | Fulk «den Svarte» var greve av Anjou 987 - 1040. Han var gift første gang med Elisabeth av Vendôme. | d'Anjou, Foulques III (I7716)
|
| 1441 | Fyrste av Novgorod 1088 - 1093 og 1097 - 1117.
Fyrste av Rostov 1093 - 1094.
Fyrste av Belgorod 1117 - 1125.
Storfyrste av Kijev [Kiev] 1125 - 1132. I Snorre Sturlassons saga om Magnussønnene, avsnitt 20, kalles Mstislav «Kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard». «Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson.» | Waldemarsson, Mstislav (I5358)
|
| 1442 | Fyrste av Novgorod 862 - 879. Ifølge russisk tradisjon var Rurik grunnleggeren av det russiske rike. Rurik-slekten regnes som det første dynasti som hersket i Russland. De var storfyrster av Kijev [Kiev] fra 880 til 1132 og senere tsarer (keisere) av Russland. I 1132 ble riket oppdelt i sine enkelte fyrstedømmer. Vi finner i legenden først tre brødre: Rurik i Novgorod, Sineus i Belozero og Truvor i Izborsk. De profiterte på interne russiske stammestrider og ble de første kjente herskerne. Dernest ble Askold hersker i Kijev og Rogvolod i Polotsk. Senere ser vi at Ruriks fetter, Oleg, hjalp Rurik med makt å undertrykke et opprør da Novgorods borgere ønsket å fri seg fra Ruriks styre. En «Vetsje» [folkmøte, rådslag] ble ifølge legenden sammenkalt av slaverne hvor det ble besluttet å invitere de tre brødrene fra «Varjager»-stammen «Rus» (varjager = viking) til å herske over slaverne. I den gamle krøniken «Novgorodskaya Pervaya Lietopis» [Den første Novgorod-krøniken] kan man lese at nordiske prinser ble invitert til Russland - krøniken taler ikke om av hvem - for å bringe orden i og å forsvare russisk land mot utenlandske angripere. På den tiden konkurrerte og stred russiske byer og fyrstedømmer med hverandre og ble ofte angrepet av nomadiske tyrkiske stammer, noe som kunne ha skapt et behov for mer kvalifiserete nordiske krigsherrer og deres profesjonelle soldater. Det faktum at så mange nordiske prinser kom til Russland ved denne tid har imidlertid etterlatt seg inntrykket av at landet i virkeligheten ble invadert av disse «Ruridiker»-prinser og deres menn. Igor (Ingvar), Olga (Helga), Rurik (Rørek) og Oleg (Helge) er antagelig nordiske navn, noe som indikerer at slekten muligens kom fra Sverige. Trolig var de i slekt med Munsöslekten. Navnene Rogneda (Ragnhild) og Rogvolod (Ragnvald) er også nordiske. Kloss opp til det bysantinske keiserrike, som på denne tiden ennå omfattet Balkan og Lilleasia, var Det nære Østen behersket av en annen stormakt, det arabiske kalifatet. Det var nettopp kommet i hendene på en ny herskerætt, Abbasidene, og rikets økonomiske tyngdepunkt lå nå i Irak og Iran, mens kalifen hadde opprettet sin residens i Bagdad. Dette riket hadde en veldig tilgang på sølv, og det hadde gode handelsforbindelser med områdene nord for Det kaspiske hav. Her hersket forskjellige asiatiske folk, bulgarer og khazarer. Og like hit ned trengte svearne. Fra den baltiske kysten hadde de fulgt de seilbare elvene oppover i det nordlige Russland, og når en hadde seilt dem så langt en kunne komme, var det ikke så mange kilometerne en behøvde å trekke skipene før en nådde Dnjepr, som førte til Svartehavet og Bysants, og tilløpene til Volga, som munnet ut i Det kaspiske hav. Senest i begynnelsen av 800-tallet er forbindelsen etablert. Utgravninger har vist klare spor etter nordboer i Staraja Ladoga (som nordmennene kalte Aldeigjuborg) fra denne tiden; byen lå like sør for sjøen Ladoga. En enda bedre beliggenhet rent handelspolitisk hadde Novgorod, det nordiske Holmgard, som ble et hovedsentrum, også for svensk politisk makt. Vi vet ikke nøyaktig når det skjedde. Men at det i 839 var etablert et svenskt rike et sted i Russland, synes å fremgå av en tilfeldig notis i en frankisk annal. I dette året kom det nemlig en bysantinsk sendeferd til keiser Ludvig, og i følget var det også noen menn som ba om tillatelse til gjennomreise; de sa de hørte til Rus-folket, og at deres konge kaltes khagan. Men «Rus», det var det navnet svenskene fikk i Russland (kanskje har det en forbindelse med Roslagen). Og khagan, det var den tyrkisk-arabiske betegnelsen på herskerne på de russiske steppene. Nå ble det imidlertid fort klart for keiserens menn at disse Rus var folk av svensk ætt, og keiseren, som på dette tidspunkt hadde all grunn til å se med skepsis på alle nordboer, fryktet for at mennene var spioner. Han ga ordre til at deres forhold skulle undersøkes nærmere før de fikk dra videre. Ikke mer enn ti år yngre er en notis hos en arabisk geograf, som forteller at Rus fører bever- og svartrevskinn, foruten frankiske sverd, så vel til Svartehavet og Konstantinopel som til Det kaspiske hav og videre på kamelrygg til Bagdad. Det er altså klart at forbindelsen Østersjølandene - Bagdad nå er etablert. Det konstaterer vi for øvrig også gjennom et annet fenomen. Det begynner å flyte en veritabel strøm av sølv til Norden fra kalifatet. Den når høydepunktet på 900-tallet, men vi har funnet mynter også fra de tidligste Abbasidenes tid, og de kan ikke være kommet i jorda særlig meget senere enn 800. I Kaupang er det således funnet et par mynter slått av Karl den Stores samtidige, eventyrkalifen fra 1001 natt, Harun al-Rasjid. Dermed hadde nordboene etablert seg i en gunstig posisjon mellom øst og vest. Enten de hentet skinn og slaver i Østersjølandene og solgte dem til frankerne mot våpen, glass, bronse, keramikk og vin - eller de eksporterte skinn og våpen til kalifens land for sølv, som de også kunne bruke til å handle vestpå med, gjorde de gode forretninger. Hovedparten av disse forretningene ble nok drevet av svear og særlig av gotlendinger. Nordmennene var i denne sammenheng neppe mer enn klokkeren som det dryppet på. Men også de fant veien østover - dro i austerveg - og i alle tilfeller er denne kontakten med Østen også en del av den generelle bakgrunn for det fellesnordiske foretagende som heter vikingtogene. I en runeinnskrift fra Östergötland heter det Sønner fikk Gulle, en god bonde, fem. Ved Fyris falt Amund, den uredde kjempe. Assur kom øst i Grekland av dage. Halvdan ble på Bornholm drept, Kåre ved Dundee - og død er Boe. Verset sier ikke så lite om spennvidden i en svensk vikings interessesfære - fra hjemlige tronstridigheter til herjing i Skottland og kamper i Bysants. Svenske eventyrere hadde åpnet handelsveiene til Svartehavet og Det kaspiske hav. I annen halvdel av 800-tallet tok en svensk høvdingætt ledelsen over de slaviske folkene langs de store elvene i Vest-Russland; det var Rurik (Rørek) og hans ætlinger. Handelen alternerte, som i vest, for en stor del med herjing, eller den hadde plyndringer som utgangspunkt. En god del av handelsvarene var skatter vikingene - eller varjagene som de heter på disse kanter - hadde presset ut av slaviske og finske stammer. Resultatet ble imidlertid at arabisk sølv strømmet til Birka, til Hedeby, og fremfor alt, til Gotland. Omkring 1000 sølvskatter fra disse par århundrene er funnet i svensk jord, endel, men langt mindre, i dansk. De politiske følgene denne sølvstrømmen fikk, vet vi lite om. Men de kan ikke ha vært ubetydelige. Det vi iallfall vet, er at svenskættede konger omkring 900 satte seg fast i Sønder-Jylland, sannsynligvis for å beherske hele Østersjøhandelen, fra Novgorod til Hedeby. Dette svenske Østersjøveldet tok imidlertid slutt etter noen årtier. Svenskene i Hedeby ble fordrevet av tyskerne i 934. En mannsalder senere faller glemselens slør over det nylig så driftige Birka. Sølvstrømmen fra kalifatet ebber ut, for politiske omkalfatringer langt sørpå fører til at de gode forbindelsene med rikene sør og sørøst for Det kaspiske hav blir brutt. Til gjengjeld etablerer russerne nærmere forbindelser med Bysants. Rurik-ætlingen Vladimir lar seg døpe, og bysantinske misjonærer får innpass i Russland. Mens Birka forsvinner, overlever gotlendingene; det er de som nå har hovedparten av handelen på Novgorod. | Rurik (I5359)
|
| 1443 | Fyrste av Novgorod 970 - ca. 980.
Storfyrste av Kijev [Kiev] ca. 980 - 1015. Vladimir [Volodymyr] kalles også «den Store». Han ble døpt i 989 med navnet Basilius. Han giftet seg først i 980 med Rogneda, datter til prins Rogvolod av Polotsk. Han hadde derefter mange koner og konkubiner før han offisielt giftet seg med Anna Porphrogenita, datter til den bysantiske keiseren Romanus II og søster til keiser Basil II. Anna døde i 1011. Senere giftet han seg med en datter til greve Cuno av Öningen, barnebarn til keiser Otto I som døde i 1018. Vladimir hadde mange sønner, og det er uklart hvem som var deres mødre. Troligvis var Yaroslav fra ekteskapet med Rogneda slik Bent og Vidar Billing Hansen anser i «Rosensverdslektens forfedre». Mogens Bugge hevder imidlertid i « Våre forfedre» at Anna av Bysants var mor til Yaroslav. Svyatoslavs sønn Vladimir var til å begynne med en minst like innbitt hedning som faren. Han tilba slavernes guder, han holdt seg med en stor skare hustruer og han straffet sine fiender på det grusomste. Ærelysten som han var, innså han hvilke fordeler det ville medføre for ham selv å få i stand en allianse med Bysants, som befant seg på høyden av sin makt. Ved å beleire Kherson tvang han stormakten til forhandlinger. Som tegn på forbund gikk Vladimir med på å la seg døpe, og keiseren skjenket ham sin søster Anna til hustru. Vladimirs politikk fikk bred støtte hos folket. De samfunnsmessige og kulturelle forandringene han gjennomførte, var så gjennomgripende at forutsetningene må ha ligget latente alt i de foregående generasjoners utvikling. Den nye tro hadde alt vært forkynt i Russland i over hundre år, selv om de ledende kretser fremdeles hadde sluttet opp om den hedenske tradisjonen. Forandringen ser ut til å ha gått nokså smertefritt for seg, særlig når misjonen tok fyrstenes autoritet til hjelp. Misjonsarbeidet ble hurtig organisert, og kirker ble bygd i alle de viktigste byene. Novgorod fikk sin egen biskop bare fem år etter Kijev, og alt i alt ble det opprettet fem bispedømmer i Vladimirs tid. Fra Bulgaria, Krim og Konstantinopel strømmet prester, munker, sangere, byggmestere og kirkemalere inn i landet. Den bysantinske kristne kulturtradisjonen fikk innpass i de slaviske gudstjenestene og slo rot i Russland, til dels ved Bulgarias formidling. Religionen ble en sterk lenke i forbindelsen mellom Bysants og Russland. Russland ble knyttet til den østlige gren av kristendommen, og kom dermed inn i Europas østlige kulturkrets. Fyrst Vladimirs beslutning hadde meget vidtrekkende følger. Ettervirkningene strekker seg, i hvert fall indirekte, over tusen år helt inn i vår tid. Den nye tro endret livsvanene fra grunnen av, og det samme skjedde med kulturen i de sentrale byer. Men i avsides beliggende trakter, blant slaver og særlig blant finskættede stammer, ble de hedenske tradisjoner bevart ennå i lang tid fremover. I slutten av 1000-tallet begynte kristendommens innflytelse å nå frem til den viktige handelsruten over Ladoga. Fyrst Vladimir hadde som nevnt hele tolv sønner med forskjellige mødre, og mellom dem brøt det ut en blodig kamp om makten. Av hans legeme og blod var blant andre de fromt kristne Boris og Gleb, som Vladimirs eldste sønn, Svyatoslav, lot myrde i kirken. De ble Russlands første helgener. Novgorods hersker Yaroslav var den fjerde sønnen i rekken, og utsett som neste offer, men han samlet sin hær, angrep Kijev og fordrev Svyatoslav. | Vladimir I the Great (I5343)
|
| 1444 | Fyrste av Novgorod ca. 1010 - 1019.
Storfyrste av Kijev [Kiev] 1019 - 1054. Yaroslavs far ble av sin far, Vladimir I, utsett til å herske over Novgorod, men han ble storfyrste av Kijev etter å ha beseiret sin eldre bror, Sviatopolk, som hadde etterfulgt Vladimir I. Yaroslav ble enehersker over hele Russland fra 1036. Fyrst Yaroslavs regjeringstid (1019-54) hører til de mest strålende og beste perioder i middelalderens Russland, og fyrsten fikk alt mens han levde, tilnavnet «den Vise». Tålmodig arbeidet han for rikets indre stabilisering og for å styrke dets stilling utad. I begynnelsen gikk han med på å overlate områdene øst for Dnepr til sin yngre bror, men etter at broren var død i 1034, fikk han områdene tilbake og innlemmet dem i sitt rike. I nord utvidet han Novgorods herredømme til den østlige delen av Estland, der byen Jurjev eller Tartu ble grunnlagt omkring 1030. I vest fortsatte striden om grenseområdene med Polen, som mistet størstedelen av Galizia, og i sør gikk Yaroslav til en avgjørende kamp mot petsjenegerne. Etter gjentatte forsøk lyktes det ham å tilintetgjøre denne nomadestammen så ettertrykkelig at den fra året 1035 er ute av Russlands historie. I 1043 foretok Yaroslav også Russlands siste krigstog mot Bysants, nærmest for å hevne mordene på russiske kjøpmenn i Konstantinopel. Angrepet ble slått tilbake, men foretagenet ble avsluttet med en respektabel fred. Mest gjennomgripende var likevel Yaroslavs virksomhet på den åndelige og materielle kulturs område. Han støttet særlig kirken, og styrket dermed dens stilling. I hans regjeringstid ble de første klostrene i Kijev grunnlagt. Det mest ansette av dem, Grotteklosteret, ble sentrum for krønikelitteraturen. Etter Konstantinopels forbilde lot Yaroslav bygge en Hagla Sofia-kirke i begge sine hovedsteder. Kirken i Kijev ble ferdig i 1037 og den i Novgorod i 1050. Begge hører til de vakreste byggverk i Europa fra tidlig middelalder, og begge er bevart inn i vår tid - katedralen i Kijev riktignok under en barokkhvelving. Yaroslav støttet også misjonsarbeidet og den kristne undervisningen. Ifølge Nestorkrøniken ga han i 1037 ordre om å bygge kirker i alle byer og tettsteder og sende prester ut overalt for å lære opp folket. Kirkens forvaltning ble gjort mer effektiv, og to nye bispedømmer ble grunnlagt. Til innvielsen av Sofiakirken i Kijev innbød Yaroslav en mann som kom helt fra Konstantinopel, og som med tittelen metropolitt ble leder for den russiske kirke. Han ble etterfulgt av den russiske presten Hilarion, en lærd og dypt religiøs munk, utgiver av skrifter som ble studert i århundrer fremover. Bysants forsynte også landet med byggmestre og kunstnere - det sies at til og med kordirigenter skal ha kommet derfra. l tilknytning til katedralen i Kijev ble det oppført et bibliotek, og de greske håndskriftene der ble oversatt til slavisk. Om Yaroslav sier kronikøren at han sådde skriftens ord i de troendes hjerter. Mest betydningsfullt fra et samfunnsmessig synspunkt var tilblivelsen av en skreven lov. Kirkens kanoniske rett ble overtatt direkte fra Bysants, «Kormtshaja kniga», men prinsippene for den verdslige rett ble utformet ved at varjagernes og slavernes tradisjoner ble knyttet sammen innen en bysantinsk ramme. Arbeidet krevde mange års innsats i den siste del av Yaroslavs regjeringstid, og verket ble komplettert i århundrene som fulgte. Yaroslavs «Russkaja pravda» (Russisk rett) dannet likevel grunnlaget for jurisdiksjonen i middelalderens Russland. «Russkaia pravda» gjorde slutt på blodhevnen og andre rå rettsformer som skrev seg fra hedensk tid. Isteden overtok man straffebøtene fra den germanske tradisjon. Dette gjaldt også mord, og bestemmelsene var slik at boten var større for mord på en høytstående person enn på et menneske av lavere rang. En del av boten gikk til fyrsten og en del til den dreptes slektninger. Loven gir løfte om beskyttelse av liv og eiendom, men samtidig erkjenner den klassesamfunnets eksistens og rettferdiggjør til og med slaveriet, idet slaver blir regnet som eiendom. Handelens sentrale betydning innen næringslivet gjenspeiles i de merkantile bestemmelsenes mangfoldighet og detaljrikdom. Her finnes alt fra kredittvilkår til straff for uhederlige konkurser. Yaroslavs ry spredte seg over Europa, der han fikk plass blant de fremste fyrster. Til hustru fikk han den svenske konge Olof Skötkonungs datter Ingegjerd. Hun ble senere erklært for helgen under navnet Anna. Sin søster giftet Yaroslav bort til den polske kongen Kasimir I, en av døtrene sine skjenket han Norges kong Harald III Hardråde, en annen datter ble gitt til Ungarns konge Andreas I, og den tredje, Anna, ble giftet bort til den franske kongen Henrik I. Til kone for sin sønn Vsevolod fikk han en datter av den bysantinske keiser. Russland ble anerkjent som en europeisk stormakt. Som i så mange andre land ble også i Russland den store herskeren etterfulgt av en rekke ubetydeligheter, og da et regime av denne arten bygger på fyrstens personlige evne til å styre, følger gjerne en nedgangstid etter en glansperiode. Slik gikk det også i Russland. Yaroslav fulgte den germanske rettstradisjonen, som var blandet opp med slaviske tradisjoner. Det var slekten i fellesskap som satt med makten, og som en følge av det ble landet delt mellom fyrstens sønner. Alle sønnene bevarte sin rett som tronfølgere hele sitt liv, også foran yngre generasjoner. Den eldste fikk hovedparten og hovedstaden, og det var han som ble storfyrste. De yngre var imidlertid så godt som selvstendige innen sine len, og de var om nødvendig villige til å slåss for sin arverett. Yaroslavs Russland ble delt opp i seks fyrstedømmer, og forholdet mellom dem ble preget av stadige konflikter. Sønnene til Yaroslav og hans hustru Ingegjerd ble stamfedre til ulike grener av den russiske storfyrsteslekten. Deres eldste sønn Isaslav ble storfyrste og fikk Kijev og Novgorod, men på grunn av indre stridigheter som tæret på kreftene, lyktes det ham aldri å befeste sin makt. En av grenene dannet senere det første tsarhuset som døde ut i 1598. Deres døtre ble gift med kongene Harald Hardråde av Norge, Andreas I av Ungarn og Henrik I av Frankrike. Den sistnevnte ble stamfar for alle senere franske konger. Et nytt nomadefolk polovetserne eller kumanene, trengte inn fra Asia og herjet i Sør-Russland. Handelslivet led under de urolige forholdene. l mer enn femti år var Russland preget av indre oppløsning, til landet begynte å reise seg igjen på 1100-tallet. Kijev tapte imidlertid sin posisjon som ledende by til andre sentra. Den russiske samfunnsutviklingen i middelalderen ble bestemt av mange forskjellige faktorer, som dels skrev seg fra slaviske og finskættede stammers tradisjoner, dels fra varjagerne, og dels skyldtes påvirkningene fra Bysants. Den meget gamle skikken at de frie menn traff beslutninger om felles anliggender på tinget, ble beholdt i Novgorod også i fyrstedømmets tid. Viktige beslutninger, for eksempel spørsmål om krig og fred, ble truffet på torget i «vetsje» (samlingen), som ble kalt sammen ved at man ringte med vetsje-klokken. Taleflommen var stor, og under avstemningene var det skrik og skrål og endog håndgemeng. Lokalt ble denne tradisjonen bevart i landsbyene. | of Kiev, Jaroslav I Vladimirovitch (I5348)
|
| 1445 | Fyrste av Pereyaslavl fra 1054.
Fyrste av Chernigiv 1077-78.
Storfyrste av Kijev [Kiev] i 1077 og 1078 - 1093. Vsevolod var 2. gang gift med Oda av Tyskland. Vsevolod støttet sin bror Izyaslev i Kijev mot den tyrkiske folkegruppen Polovsti (kumaner, Polouzianer/Kipcakser] og troneraneren Vseslav I Bryacheslav. Han holdt seg utenfor da deres bror, Svyatoslav, tok tronen i Kijev (1073-76), men støttet igjen sin bror, Izyaslav, når denne returnerte i 1077. Han flyttet så til Chernigiv. Men deres nevø Oleg Svyatoslavish, en sønn til den tidligere herskeren i Chernigiv, var ikke villig til å kompromisse. Han brakte inn en polovtsi-arme for å angripe Vsyevolod i 1078. Vsyevolod flyktet til Kijev hvor hans bror Izyaslav raskt organiserte en redningsarme. Når så Izyaslav døde i slaget mot Oleg utenfor Chernigiv, flyttet Vsyevolod til Kijev. I et familiekompromiss overtok Oleg Chernigiv. | Jaroslavson, Wsevolod I (I5350)
|
| 1446 | Fyrste av Smolensk 1067 - 1094.
Fyrste av Chernigiv 1078 - 1094.
Fyrste av Pereyaslavl 1094 - 1113.
Storfyrste av Kijev [Kiev] 1113 - 1125. Vladimir (Volodymyr) ble fyrste av Pereyaslavl da hans far, Vsevolod I, døde og støttet sin kusine Sviatopolk som storfyrste av Kijev for å unngå krig mellom de russiske prinsene. Han ble populær etter sine vellykkede kampanjer (1103-11) mot kumanene, nomadiske innvandrere som var en konstant trussel mot Russland. Han etterfulgte Sviatopolk som storfyrste da denne døde. Under hans regjeringstid blomstret landet og vokste i styrke. Han innførte sosial lovgivning, utvidet koloniseseringen i de nordøstre skogene og bygde nye byer. Fra Snorre Sturlasson: Magnus Erlingssons saga: «2. ... Kong Valdemar var nær frende til kong Magnus. Ingelborg, kong Valdemars mor, og Malmfrid, mor til Kristin, som var Magnus's mor, var søstre og døtre til kong Harald [Mstislav I] øst i Gardarike, som var sønn til Valdemar [Vladimir] Jarisleivsson. .... Datidens Gardarike omfattet de to byene Holmgard (Novgorod i Russland) og Kønugard (Kijev i nåværende Ukraina). | Wsevolodson, Waldemar II Monomachus (I5356)
|
| 1447 | Fød 1740 https://media.digitalarkivet.no/kb20071106610727 | Nielsdatter, Regina (I11632)
|
| 1448 | Fødsel ca. 1432 Tirsbæk Gods - Engum, Hatting, Vejle, Danmark Død eft. 1497 til Tirsbæk, 1469 hofsinde og er vel altså næppe den "Vincencius Danus", som 1474 studerede ved universitetet i Rostock, var 1486 lensmand i Stege, beseglede 1487 hyldingen i lund, var 1497 lensmand på Ravnsborg. Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1891:155 - (149). | Dyre, Vincent Iversøn (I4211)
|
| 1449 | Fødsel/dåp, Kvæfjord prestegjeld 1884: https://media.digitalarkivet.no/view/6733/63 Viet 15. oktober 1913 Trondenes. https://media.digitalarkivet.no/view/111/413 Kirkebok for Sortland. https://media.digitalarkivet.no/view/3139/122 | Hansen, Peder Fredrik Røhr (I12244)
|
| 1450 | Fødsel/dåp, Trondenes prestegjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/9978/25 Klokkerbok: https://media.digitalarkivet.no/view/9649/88100/94 Innskrevet far: Elias Nielsen, mor Inger Kristine Olsdatter, Svartvandet. Merknad om John Christian Olsen ?? Konfirmasjon, Trondenes prestegjeld 1860: https://media.digitalarkivet.no/view/9979/183 Bosted: Svartvandet (Alvestad). Innskrevet fødselsdato 20.12.1842 FT1875 "Johanna Johnsdatter", Guldholm, lnr. 155, Kvæfjord, Troms (gift, Kone): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052444003150 | Johnsdatter, Johanne Kristine Ovedie (I12234)
|
Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !
