Notater: Alf-Inge`s Hjemmeside

Notater

Treff 1 til 50 av 3,040

#	Notater	Linket til
1	Eier og bruker av Tenden samt bruker av en del av Skjeggesnes og Hellesvik i Alstadhaug. Hadde ett betydelig skipperbruk og 10 mann i sitt hus ved koppskatten i 1645. Christopher var Lensmann.	Nielsen, Christopher (I8541)
2	Håkon Ladejarl "den Mektige". Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker. Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp. I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye? Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.	Sigurdsson, Håkon Ladejarl (I4287)
3	Konfirmasjon nr.21 28. sep 1822 Skjervøy, Troms, Norge	Hansen, Peder (I4179)
4		N.N (I8425)
5	"1799. 20 Trinit. Confirmation .. Ane Martha Olsd: Brotóen 18 Aar" f (dp 1782) i Hadsel sogn. Bosatt i Brottøya, Hadsel sogn. FÖD. döpt 4/8 1782 i Brottøya, Hadsel sogn.  "1782. Dom: 10ma p: Trinit. præd: hr Leganger  döbt Ole Ols: Barn aw Brotóen, Nom: Ane Martha  Test: Ole Skúltz Lechang, Hans Erics: Mÿrland, Lassi Grónbecs  Brotóen, Else Christophersd. Findsætter, Johanna Jensd Hassel."   "1799. 20 Trinit. Confirmation .. Ane Martha Olsd: Brotóen 18 Aar"   Är nämnd i folketellinga för år 1801.  Anna Marta, Datteren, 18, Ugift  Bor på Brotøen, Hadsel sogn, hos föräldrarna.   Är nämnd som "datteren Anne Marta Olsdatter gift med Peder  Arentsen Hennes", vid skifte efter modern Ingebor  Christophersdatter, Brotóen, Ulvóe fierding, 6/5 1820.    f Hadsel Pf454 1754-1811 p.59v  konf Hadsel PF454 1754-1811 p.109v Dåp 1782 https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290066 FT 1801 Brotøen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058486001476 Død 1850 Nr 59 https://media.digitalarkivet.no/kb20050419030285	Olsdatter, Ane Marthe (I3826)
6	"Adele"	Rolvsdatter, Gerberge (I4391)
7	"Af fornem slægt"	Karen (I9852)
8	"Asgaut Steinnes, one of the most reliable Norwegian genealogists considers that Øystein Sevattsson (father of Sevat Øysteinsson) was married to Ragne Aslesdatter. (Ætt og heim 1951, "Foss-godset i Ryfylke".) I regret to tell you that I have rejected the other source (Gjallarhorn nr. 3 1989), where NN Narvesdatter was the link to Scandanavian Royalty." The 1997 Bjørn Markhus database showed the link to NN Narvesdatter - which is not shown in the 2000 database. The connection, however, is mentioned in a document received from Markhus, so I will leave the connection in my database - with the understanding that it is questionable. Markhus reasoning had something to do with Sevat's father's wife, which did not make logical sense - perhaps it was not clearly explained. Thus I shall leave the connection to Narve's daughter until futher investigation can provide it incorrect. Questionable marriage of Sevat Øysteinsson Fevold & NN Narvesdatter There is some question that this marriage to Narvesdatter is correct. May need to be proven.	Øysteinsson, Sevat Fevoll (I6765)
9	"Begravd 1745 Mars: Gamla gumman Barbro i Stensund."	Könichsdotter, Barbro (I5773)
10	"den Sorte" af Kollerup (Galten H., Hadbjerg Sogn), medbesegler 1378 (Johannes Lawisun) et paa Hald Herreds Ting af Hr. Peder Albertsen Eberstein udstedt Gældsbrev, var 1386 (Johannes Laghfz; Udsen Segl) paa Sabro H.'s Ting, tilskøder 1388 (Johannes Laghæfz) Svend Udsen sit Gods i Sostrup (s. S.), kaldes Broder til Marine Iversdatter, gift med Jens Gundersen til Tjele	Udsen, Jens Lavessøn (I8271)
11	"En mächta däjelig menniskia".	Grubbe, Kjellög Olofsdotter (I8343)
12	"En Michel Laursen (Larsen), som var født omkring 1590, kom fra Hamarøy til Øvre Ibestad omkring 1610. Han var lensmann og jekteskipper og bodde senere på Grøsnes (N.S.T. bd. XX, side 148). Hans barnebarns barn optok navnet Normann som slektsnavn;...." N.S.T. bd- XXI, s.143. 1610. var han på Øvre Ibestad hos Oluff Pedersen. 1620. Leilending Michel (Lauritzen) Grøttisnes betaler 1 1/2 dlr. i landhjelp. Han var nå blitt bondelensmann i Astafjord og skipper. 1642. Lensmann og skipper Michel Laursen var nå i toppaktivitet. Foruten hele Grøsnes store brukte han Grøsnes lille, Hesjeberg, Fjordbotten, 2 våg i Breivoll, og Breistrand i Trondenes var hans odel. Enda nøden var så alminnelig at alle skatterestansene skulle ettergis og ingen soldater utskrives i fogderiet, betalte Michel Lauritzen 1 1/2 våg råskjær i landskyld til kongen av 1 1/2 våg jord i Grøsnes stor, og dessuten 1 pd. råskjær i ledingsskatt. Se Bjarkøy bygdebok I, s.405-406.	Lauritsen, Michel (I3181)
13	"I ´Hernösands stifts herdaminne´ av L. Bygdén (III - Uppsala 1925) finns en personskildring över Lars Rangius. Hustruns namn var Anna Eliasdotter Vacker och skall ha kommit från Umeå. Efter makens död 1717 flyttade hon med son och dotter till Norge och gifte sig i Hemnes kyrka 1719 med missionären Arvid Thuresson Bistock. De bodde i Mo i Rana. Anna Vacker dog 1748. Sonens namn och levnadsöde känner jag inget till om. Dottern hette Magdalena Larsdtr Rangia (född ca 1704, död 1739). Hon blev gift i Mo i Rana och hade sex barn. Ett antagande av flera släktforskare är att Rangius och Vacker även var föräldrar till klockaren Olof Laestanders hustru Karin Larsdotter i Arjeplog. Detta är med stor sannolikhet inte så. Karin Larsdtr anges i hfsl vara född 1685, men är sannolikt född något år tidigare. Rangius var inte prästvigd och sannolikt inte ens gift vid Karin Larsdtrs födelse. Men helt säker kan vi givetvis inte vara. Lars Rangius bör vara identisk med den ´Laurentius Andreae Rangius´ som undertecknat några handlingar daterade 1685-1688 i Västebottens läns Landsbok (se Erik Nordberg ´Källskrifter rörande kyrka och skola i den svenska lappmarken under 1600-talet´, s. 128)." Med andra ord är det ytterst osäkert att Karin Larsdotter är dotter till Lars Rangius och Anna Eliasdotter Vacker. Vi vet inte heller det exakta året för Karin Larsdotters födelse. Enligt Arjeplogs hfsl AI: 1 var hon född 1685, men dödboken anger att hon var 65 år gammal vid sin död år 1749 vilket ger oss födelseåret 1684. Dödboken anger att Karin Larsdotter begravdes (inte dog) i februari 1749. Mina förslag är därför att Karin Larsdotters föräldrauppgifter stryks, att hennes födelseår skrivs 1684/85 eller 168(4) eller på liknande sätt samt att hennes dödsår skrivs 1748/49 eller kanske helst "begravd i februari 1749". (Carl-Oskar Lundström) Begravdes brevid kvinnofolksbänkarna främst i kyrkan.	Larsdotter, Karin (I4797)
14	"Kari" Sømhovd https://www.nb.no/nbsok/nb/822639995ab27b8add8610d8374d937d#161	Brynoldsdatter, Karen (I4858)
15	"No. 6. Skifte paa Gaarden Lövöen i Wigtens fierding og Næröe prestegield, efter afdöde Mand Hans Johansen.  Giör vitterligt at Aar 1796 Mandagen den 2den Maii blev retten sat i skifteforvalterens huuser paa hans bopel Gaarden Scheij i Overhaldens prestegield i Overværslen af de 2de skiftevidner Sr Henrich Hönne Rachlöw og Peder Klykken til Skiftets behandling og forordnede Slutning efter afdöde Mand Hans Johansen, der var gift og som Gaardmand boede paa Gaarden Lövöen i Wigtens fierding og Næröe prestegield og sammesteds ved döden afgik forrige Aaar 1795, ved lovlig skifte og deling Mandens efterladte og gjenlevende enke Malena Hansdatter og deres i Ægteskabet sammenavlede Börn,  1. Sönnen Niels Hansen, myndig  2 .Sönnen Hans Hansen, ligesaa myndig, og  3. Datteren Karen Hansdatter, 13 Aar gammel alle hiemmeværende hos Moderens paa Sterboegaarden Lövöen". I skiftet nevnes også myndlingene Jens Jonassen og Maren Maria Jonasdatter som var barna til Hans Johansens søster Karen Johansdatter, som det ble holdt skifte etter den 30. Januar 1776. Karens datter Anne Margrethe Jonasdatter var nå død.	Johansen, Hans (I5480)
16	"the dwarf"	Bitling, Olof I Gudrödsson (I4922)
17	"til Nørringriis" (Sabro H.?), mødte 1337 på Aabo Syssels Thing som fuldmægtig for en vis Niels Pedersen af Refs, forseglede 1338 et vidne af Viborg Landsting, ihjelslog 1340 grev Gert af Holsten i Randers, men faldt selv 1. november samme år i kampen mod grevens sønner; Niels Ebbesens slægt og venner betalte 1351 ved hr. Stig Andersen Hvide sone for drabet. Bisp Eskild i Ribe forpligtede sig 1403 til at lade holde Sjælemesser for sine venner Tage Nielsen og hans hustru Cecilie og Elisabeth, Peder Nielsens af Tandrup, der til bispens bord og kapitel havde afstået al deres ret til, Markvard Skinkels gods i Borris. Niels Ebbesen, var også ifl. Lisb. Bryske en Bild.	Bild, Niels Ebbesen (I10675)
18	'the Historian' thegn in Sussex, Ealdorman in Wessex	Aethelwerd the Historian (I7647)
19	(1405- etter 1486) var muligens den første i slekten som fant veien til Norges største og viktigste kjøpstad, Bergen. Han kalles i en kilde fra 1435 for Jon Thordasson Benkiastok da han var lagrettemann i Bergen ved et forlik mellom erkebiskop Aslak Bolt og Halvard Halvardsson. hadde en sønn, men ellers vites intet om hans etterslekt	Benkenstok, Jon Tordsønn (I333)
20	(1539-1564) Svensbyn, Piteå Svensbyn 19 Bodsjön	Persson, Olof Smed (I8393)
21	(1567-1589) Svensbyn, Piteå Svensbyn 19 Bodsjön	Olofsson, Mats (I8391)
22	(1591-1627) Svensbyn, Piteå (BD)Svensbyn 19 Bodsjön	Mattson d.ä, Erik (I8390)
23	(Eidsvollsmann) Ble sparket i hjel av en hest.	Bratberg, Sivert Paulsen (I11710)
24	(fadder i Hadsel i 1693, mao. født før 1678 ?) 29 Jul 1748, Skifte i Vassvik, Hadsel, NO I skifte efter Dorothea Andersdatter, garden Wasvig i Ulfóe fierding, nämns husbonde Edvart Andersen, bórn Anders Rasmusen, lensmand Christen Rasmusen Husbýe Silver märkt R.C.S. og D.A.D. og årtal 1705, D.C.S.H. E.A.S.D.A.D.1730 ; I.C.D.L. H.S.S. ; J.J.E.S.T.D. (en gissning är att hon gifter sig först med Rasmus Christ... år 1705, och sedan med Edvardt Andersen 1730, men det motsägs av v-boken!)	Andersdatter, Dorothea (I5750)
25	01.01.1756 ?	Erichsdatter, Marit (I11066)
26	1 Barn	Bakos, Machard (I10931)
27	1 barn	Aune, Sigurd (I10964)
28	1 barn	Aune, Hybert Magne (I10966)
29	1 Risnäset Ägare åren 1609-1622	Jonsson, Olof (I8382)
30	1) KF U.L. Skellefteå sn (1539-1650) uppl. 2 s.579 2) KF U.L. Skellefteå sn (1539-1650) uppl. 2 s.229 3) KF U.L. Skellefteå sn (1539-1650) uppl. 2 s.229, 579	Andersdotter, Karin (I9575)
31	1. Jon Olavsson Hård, nemnt 1534. Tre born: a. Nils Jonsson (Hård) 'til Gjersvik', død før 1562. Gift med Adelus [Johansdotter] Kruckow, n.1562-1602 b. Hallstein Jonsson (Hård). Ellers ukjend c. Anna Jonsdotter (Hård). Død 1569. Gift med Trond Benkestokk. Død 1558. Var Jon Olavsson's far Olov Pedersson Bøjerod? Jon Olavsson's mor Gunnil Laurentsdtr Sparre? Det kan ikkje seiast noko konklusivt om at dette er tilfelle. Det kan derimot seiast sikkert at det ikkje er kjelder som stadfestar eller avkrefter det. Det er truleg at den vestlandske Hård-ætta har opphavet sitt i Sverige, men både Olav og Jon er så vanlege namn at ein skal vera varsam med å trekkja konklusjonar her. Vi veit heller ikkje om det har levd fleire generasjonar Hård i Noreg før Jon Olavsson. Hvis dette er riktig, kan det ikke være noen tvil om at den norske adelsslekt Haards stamfar Jon Olluffssøn har hørt til den samme slekt Haard som de svenske adelsslekter Haard af Segerstad og Haard av Torestorp. Isåfall må Jon Olluffssøn, som trolig var født om lag 1470, siden han har en sønnedatter f. ca. 1540-45, være sønn av de nålevende svenske slekter Haards stamfar Olof Pederson til Böjerud og hans hustru Gunnil Laurensdotter Haard. Debatt om Haarslekten på Digitalarkivet: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=3955&sok=adel&startnr=&antall=&spraak=	Haard, Jon Olofson (I1803)
32	1. Peder Sivertsen f.ca. 1698, grl. 02.10.1768, Røros, smed ved kobberverket på Røros, g.23.4.1735 m. Klara Marie Indset f.1709, grl. 13.7.1783, Røros (Datter til Peder Andersson Indset og Ingeborg Evensdatter Bjørgum), 9 barn SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0926: Ministerialbok nr. 681A04, 1767-1797, s. 121 død 1768 Røros side 121 nr 36	Ophuus, Peder Sivertsen (I11776)
33	10 Aug 1700 Shiffte efter Jens Pedersen Barcher ..huus og gaard paa Bachlandet .. dend sl: mands børn og arfinger nafnlig Stephen Jensen fuldmyndig, Peder Jensen gl: 17 aar, Sara gl: 14 aar og Anna Jens Datter 11 aar auflet med hans første sl: hustru Anna Stephensdatter og Jens Jensen gl: 3/4 aar auflet med sin siste? sl: hustru Margrethe Joensdatter. Sølv med initialer J:P:S A:S:D, J:P:S:, samt sølv med "Morten Joensens nafn paa"	Pedersen, Jens (I9339)
34	11år i 1701, Nevnes 1706, 1710 og 1723. Jordbok 1745-50-55-60	Hanssen, Lars (I8418)
35	13 Barn	Olsen, Ole Johan (I129)
36	13. Jan, 1743 Tar borgerskap i Trondheim som Nordlandshandler. 7. Christopher Nielsen, fød her i byen, nordlandshandler udi borgerleiet Stokmarken i Westeraalens fogderi. 1743 Skattemanntall Trondheim: 120 Sara Sal. Joen Andersen Røstes, ford?? k.mand men nu ingen næring og Brug haver icke heller siger at have nogen tienere. Tronh. A. Supera Sara Sl. Jon Røstes (sign) under samme no Logerer hindis Sviger søn Christopher Grønbeck. Borger og nordlandshandler som angiver 1 Tieniste pige. Tronh. dj 13 jh?? 1743 Christopher Grønbeck (sign) 28. April 1746 Tinglyser skjøte på eiendom i Vor Frues 4. kvarter i Trondheim som er kjøpt fra Anders Moursund. 31. Desember 1746 På tinget i Lofoten og Vesterålen 2 Christopeher Nielsen Grønbech lod læse sin tilladels at opsætte sig nogle huser paa .. borgerleiet kaldet Stochmarknesset 28. Februar 1753 Selger eiendom i Trondheim til sin bror, Jacob Nielsen Grønbech. Det fremgår at eiendommen er deres mors eiende og iboende gård og grunn. 7. Mai 1753 Obligasjon til Hans Horneman fra Christopher med pant i hans jekt, borgerleiet på Stokmarknes samt hans eiendom i Trondheim, alt for 280 rdl. 1762 Ekstraskatten i Trondheim. nr. 233 Christopher Grønbech, nordlandshandler betaler for seg selv, hustru og 3 barn over 12 år samt 1 pige 10. November 1762 Begravelse: 98 d: 10de Nov: Christopher Niels: 52 [år]. Det er med sikkerhet ham, fordi til-og avgangsliste for de 15 første dage af november fører Christopher Grønbech som død (se under). November 1762 Til- og avgangsliste til ekstraskatten i Trondheim, Christopher Grønbech oppføres som død. 1764 Ved manntallet til ekstraskatten i Trondheim bekreftes det at Christopher er død. Elen afgangne Nordlanshandler Christopher Nielsøn Grønbechs enke betaler for seg selv og 3 barn over 12 år. Skifte etter Christopher Nielsen Grønbech (Nordland) dat. 12. Oktober 1771	Grønbech, Christopher Nilsen (I760)
37	14.11.1948	Familie: Christian Henry Vincent Johnsen / Mae Story (F315)
38	1400 Ridder og nærværende paa Kongens Retterthing i Aarhus	Bild, Elef Elefsen (I7295)
39	15.8.1128 stifter das Kloster Marienmünster.	von Schwalenberg, Wittekind (I7404)
40	1550-1628	Olofsson, Per (I9559)
41	1596 Han ble student ved København universitet og er i 1601 beskrevet som Lauretius Holgeri Norvegianus, 1601 Laurits var i Rostock og ifølge hans dagbok besøkte han i tiden 1603-04 universitetene i Wittenberg, Basel, Jena og Marburg. 1606 Han ble prestevidd og tok da over visepastorembetet i Inderøy. 1609 Laurits Holgersen giftet seg I Trondheim med Birgitte Hansdatter Bernhoft, de fikk 12 barn, det ser ut som bare 5 voks opp. Deponerede 1614,og ble 1621 Sogneprest til Agerø,året etter kapelan til Domkirken i Trondheim. 14. mars 1629 gikk han gjennom regnskapene for Domkirken.Han død under en gudstjeneste i Kirken. Han er blant annet omtalt som en velutdanna og godt likt mann , og han hadde reis mye, det står også at datteren Elisabet blir døpt den 22 april 1617 i Inderøy. Inderøy bygdebok del I side 393	Holgersen, Lauritz (I3555)
42	16 Apr 1716 Anders Hansen Røstes obligation til hans tvende sønner Joen og Christen Anders Sønner... mine kiære sønner Joen Andersen Røst, hans hustru og arfingene og Christen Andersen Røst, efter riktig liquidation paa...arvelod er tildfalden efter schiffte hold sluttet efter deris afgangne moder Ellen Joensdatter dend 1. Decmbr 1713 Datert 3. April 1716 Publisert 16 April 1716 18 Jan 1717 i live ved skifte etter svoger Steffen Jensen 19 Jun 1719 død ved skifte etter svoger Peder Jensen	Røst, Joen Andersen (I9323)
43	1606 skolemester Altona ved Hamburg. Fra 1607 prest i Ottensen ved Hamburg. Døde av pest.	Rist, Caspar (I722)
44	1644 - 1645 Lagmann og stiftsskriver i Jemtland. Bodde Marsätt, Sundsjø, Jämtland 1647 til 1657, fra 1658 bodde han i Trondheim.	Rist, Lorentz (I686)
45	1652 I Kontribusjonsmanntallet for Steigen 1652 blir det under Myklebostad oppført to brukere som hver driver 3 våger i gården: «Nielss Arenssen» og «Enchen Maren». Om den siste blir det tilføyd i høyre marg: «En Preste Enche». Tillegget må være ment å begrunne at Maren satt avgiftsfritt på jorda.	Abelsdatter, Maren (I3787)
46	1664 Lars Nielsøn, 50 aar med ½ wog skyld Per Nielsøn, 36 aar med ½ wog skyld Ingebrigt Erlandsøn, 20 aar   1667 Matrikultaksering dette aar med følgende anførsler: Birgitte Sifuersdatter med ½ wog skyld Peder (Per) Nielsøn med ½ wog skyld Saar 2½ tønder byg Er som forie saa det blifuer ved sin forie leie. Kjør 8 stykk Takst: Leeding ½ wog Ungnød 4 stykk Korntiende 5 sjeper Søfder 18 stykk Ostetiende 16 skilling Geder 6 stykk   1673 Eidies Joesøn med ½ wog skyld Leedingskatt 1 ort 6 skilling Peder Nielsøn med ½ wog skyld   1676 Eidies Joessøns enke med ½ wog skyld Leedingskatt 1 ort 6 skilling Peder Nielsøn med ½ wog skyld Leedingskatt 1 ort 6 skilling Aasmund Guldbrandsøn, husmand Leedingskatt 1 ort 0 skilling   1678 Peder Nielssøn med 1 wog skyld Leedingskatt 2½ ort Aasmund Guldbrandsøn, husmand Leedingskatt 1 ort   1682 Peder Nielssøn med ½ wog skyld Leedingskatt 1 pund Aasmund Guldbrandsøn med ½ wog skyld Leedingskatt 18 mark Jacob Pedersøn, husmand Leedingskatt 1 ort   1684 Peder Nielssøn med ½ wog skyld Leedingskatt 1 pund Aasmund Guldbrandsøn med ½ wog skyld Leedingskatt 18 mark Hans far er muligens Nils Pedersøn Tjelle	Nilsøn, Peder (I6480)
47	1664 Prestemanntallet for dette aar Lauritz Lorentzøn 40 aar leielending Ole Jenssøn 28 aar husmand   1667 Det vart matrikultaksering dette aaret med nemnte resultat: Jens Caaspersøn med 2 pund jord = 2 wog Laurtiz Lorentzøn med 4 pund jord Tilsammen var det en besetning og utsæd paa gaarden: Saar 7 tønder byg Er god for sin leie dog ikke til forhøyelse. Kjør 12 stykk Ungnød 4 stykk Takst: Leeding 2 pund Sjøfder 9 stykk Korntiende 4 pund (14?) Gjeder 6 stykk Ostetiende 1 pund Hester 2 stykk	Larsen, Lars (I6646)
48	1664 58 år Bygdebok Kjønsøy https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081508272?page=429	Ingebriktsen, Oluf "Ole" (I2174)
49	1666 37år Sletten -Busteraa https://www.digitalarkivet.no/ft10041005203037 Husmann 1664 strandsitter 1666 bruker 18 mark omlag 1668-1678	Andersen, Kristen (I11372)
50	1666 50år Tretthammaren https://www.digitalarkivet.no/ft10041005203038	Olson, Jon (I8901)

Notater

Linket til

Eier og bruker av Tenden samt bruker av en del av Skjeggesnes og Hellesvik i Alstadhaug. Hadde ett betydelig skipperbruk og 10 mann i sitt hus ved koppskatten i 1645. Christopher var Lensmann.

Nielsen, Christopher (I8541)

Håkon Ladejarl "den Mektige".

Eirikssønnene hadde greid å brenne inne sin værste motstander, Sigurd jarl på Lade, i 962. Men dermed vant de ikke nettopp trøndernes hjerter, og Sigurds sønn, Håkon, var mann for å ta opp kampen. Gjennom en årrekke greide han å holde Eirikssønnene stangen, riktignok slik at han fra tid til annen måtte flykte utenlands. Han kom imidlertid alltid igjen, og bare tidvis lyktes det for brødrene å sette seg fast i Trondheimen. Sannsynligvis var det i en slik periode, da Håkon var drevet på defensiven, at Harald Gråfell greide å sikre seg herredømmet over Viken og ta livet av de to småkongene som regjerte der. Harald Blåtann hadde opprinnelig støttet Eirikssønnene, men nå begynte de å bli for sterke til at han riktig likte det. Han begynte å låne øre til Håkon, som foreslo å lokke Harald til Danmark og felle ham i et bakhold. Det ble også gjort. Harald Gråfell falt for overmakten på Hals ved Limfjorden ca. 965, og de gjenlevende brødrene hans evnet ikke å holde seg i Norge, de måtte rømme av landet. Håkon kunne dra hjem til Norge i triumf. Han fikk hele det nordenfjeldske i len av Harald Blåtann, men i realiteten var det han som nå ble kyst-Norges hersker.

Meget snart nektet han å anerkjenne Blåtann som Norges overherre. Vi vet at Harald Blåtann gjorde et innfall i Tyskland da nyheten kom om at keiser Otto den store var død. Men den nye keiseren rustet seg til en straffeekspedisjon, og Håkon jarl kom Harald til hjelp for å forsvare Danevirke, vollen tvers over Sønderjylland. Dette var omkring 973-74, og kan ikke ha vært lenge etter drapet på Gråfell'en. De nordiske høvdingene led nederlag, og det kan ha vært nettopp dette nederlaget som fikk jarlen til å se sin sjanse og si seg fri fra Haralds overherredømme. Han betalte aldri senere noen skatt eller ytet Harald noen form for hjelp.

I sitt store hyllingskvad, Vellekla, feiret Einar Skålaglamm Håkon jarl som den store fornyer av fedrenes religion. Eirikssønnene hadde ødet helligdommene, men Håkon "gjorde snart alle Tors og gudenes herjede hovs-land til sanne helligdommer for folket". Og nå "vender de nådige guder seg til blotene, nå er jorden fruktbar som før; den gavmilde mann lar krigerne igjen glade befolke godenes hellige steder". Det er som om skalden, og andre med ham, har opplevd noe som både har skremt og rystet dem. Ikke bare har hovene blitt vanhelliget, men folk har vendt seg fra dem, de er blitt likegyldige med de gamle guder. Det var en tid da det ikke var selvsagt at krigerne flokket seg i helligdommene. Eirkssønnenes helligdomsran var ikke hvilke som helst overgrep; de truet selve den religiøse orden. Men nå kan en endelig puste ut, jarlen har brakt alt i den rette skikk. En får tydelig inntrykk av at Håkons religionsfornyelse har vært en bevisst reaksjon, og har vært følt slik. Det var en tid da mange fant gode grunner til å bli likegyldige med den gamle religion, var det mon ikke også allerede noen som fant veien til den nye?

Håkon ble myrdet i februar 995 av sin trell, Kark.

Sigurdsson, Håkon Ladejarl (I4287)

Konfirmasjon nr.21
28. sep 1822
Skjervøy, Troms, Norge

Hansen, Peder (I4179)

N.N (I8425)

"1799. 20 Trinit. Confirmation .. Ane Martha Olsd: Brotóen 18 Aar"

f (dp 1782) i Hadsel sogn. Bosatt i Brottøya, Hadsel sogn.
FÖD. döpt 4/8 1782 i Brottøya, Hadsel sogn.  "1782. Dom: 10ma p: Trinit. præd: hr Leganger  döbt Ole Ols: Barn aw Brotóen, Nom: Ane Martha  Test: Ole Skúltz Lechang, Hans Erics: Mÿrland, Lassi Grónbecs  Brotóen, Else Christophersd. Findsætter, Johanna Jensd Hassel."   "1799. 20 Trinit. Confirmation .. Ane Martha Olsd: Brotóen 18 Aar"   Är nämnd i folketellinga för år 1801.  Anna Marta, Datteren, 18, Ugift  Bor på Brotøen, Hadsel sogn, hos föräldrarna.   Är nämnd som "datteren Anne Marta Olsdatter gift med Peder  Arentsen Hennes", vid skifte efter modern Ingebor  Christophersdatter, Brotóen, Ulvóe fierding, 6/5 1820.   
f Hadsel Pf454 1754-1811 p.59v  konf Hadsel PF454 1754-1811 p.109v

Dåp 1782
https://media.digitalarkivet.no/kb10101208290066

FT 1801 Brotøen
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058486001476

Død 1850 Nr 59
https://media.digitalarkivet.no/kb20050419030285

Olsdatter, Ane Marthe (I3826)

"Adele"

Rolvsdatter, Gerberge (I4391)

"Af fornem slægt"

Karen (I9852)

"Asgaut Steinnes, one of the most reliable Norwegian genealogists considers that Øystein Sevattsson (father of Sevat Øysteinsson) was married to Ragne Aslesdatter. (Ætt og heim 1951, "Foss-godset i Ryfylke".) I regret to tell you that I have rejected the other source (Gjallarhorn nr. 3 1989), where NN Narvesdatter was the link to Scandanavian Royalty."

The 1997 Bjørn Markhus database showed the link to NN Narvesdatter - which is not shown in the 2000 database. The connection, however, is mentioned in a document received from Markhus, so I will leave the connection in my database - with the understanding that it is questionable. Markhus reasoning had something to do with Sevat's father's wife, which did not make logical sense - perhaps it was not clearly explained. Thus I shall leave the connection to Narve's daughter until futher investigation can provide it incorrect.

Questionable marriage of Sevat Øysteinsson Fevold & NN Narvesdatter

There is some question that this marriage to Narvesdatter is correct. May need to be proven.

Øysteinsson, Sevat Fevoll (I6765)

"Begravd 1745 Mars: Gamla gumman Barbro i Stensund."

Könichsdotter, Barbro (I5773)

"den Sorte" af Kollerup (Galten H., Hadbjerg Sogn), medbesegler 1378 (Johannes Lawisun) et paa Hald Herreds Ting af Hr. Peder Albertsen Eberstein udstedt Gældsbrev, var 1386 (Johannes Laghfz; Udsen Segl) paa Sabro H.'s Ting, tilskøder 1388 (Johannes Laghæfz) Svend Udsen sit Gods i Sostrup (s. S.), kaldes Broder til Marine Iversdatter, gift med Jens Gundersen til Tjele

Udsen, Jens Lavessøn (I8271)

"En mächta däjelig menniskia".

Grubbe, Kjellög Olofsdotter (I8343)

"En Michel Laursen (Larsen), som var født omkring 1590, kom fra Hamarøy til Øvre Ibestad omkring 1610. Han var lensmann og jekteskipper og bodde senere på Grøsnes (N.S.T. bd. XX, side 148). Hans barnebarns barn optok navnet Normann som slektsnavn;...." N.S.T. bd- XXI, s.143.
1610. var han på Øvre Ibestad hos Oluff Pedersen.
1620. Leilending Michel (Lauritzen) Grøttisnes betaler 1 1/2 dlr. i landhjelp. Han var nå blitt bondelensmann i Astafjord og skipper.
1642. Lensmann og skipper Michel Laursen var nå i toppaktivitet.
Foruten hele Grøsnes store brukte han Grøsnes lille, Hesjeberg, Fjordbotten, 2 våg i Breivoll, og Breistrand i Trondenes var hans odel. Enda nøden var så alminnelig at alle skatterestansene skulle ettergis og ingen soldater utskrives i fogderiet, betalte Michel Lauritzen 1 1/2 våg råskjær i landskyld til kongen av 1 1/2 våg jord i Grøsnes stor, og dessuten 1 pd. råskjær i ledingsskatt. Se Bjarkøy bygdebok I, s.405-406.

Lauritsen, Michel (I3181)

"I ´Hernösands stifts herdaminne´ av L. Bygdén (III - Uppsala 1925) finns en personskildring över Lars Rangius. Hustruns namn var Anna Eliasdotter Vacker och skall ha kommit från Umeå. Efter makens död 1717 flyttade hon med son och dotter till Norge och gifte sig i Hemnes kyrka 1719 med missionären Arvid Thuresson Bistock. De bodde i Mo i Rana. Anna Vacker dog 1748. Sonens namn och levnadsöde känner jag inget till om. Dottern hette Magdalena Larsdtr Rangia (född ca 1704, död 1739). Hon blev gift i Mo i Rana och hade sex barn. Ett antagande av flera släktforskare är att Rangius och Vacker även var föräldrar till klockaren Olof Laestanders hustru Karin Larsdotter i Arjeplog. Detta är med stor sannolikhet inte så. Karin Larsdtr anges i hfsl vara född 1685, men är sannolikt född något år tidigare. Rangius var inte prästvigd och sannolikt inte ens gift vid Karin Larsdtrs födelse. Men helt säker kan vi givetvis inte vara. Lars Rangius bör vara identisk med den ´Laurentius Andreae Rangius´ som undertecknat några handlingar daterade 1685-1688 i Västebottens läns Landsbok (se Erik Nordberg ´Källskrifter rörande kyrka och skola i den svenska lappmarken under 1600-talet´, s. 128)." Med andra ord är det ytterst osäkert att Karin Larsdotter är dotter till Lars Rangius och Anna Eliasdotter Vacker. Vi vet inte heller det exakta året för Karin Larsdotters födelse. Enligt Arjeplogs hfsl AI: 1 var hon född 1685, men dödboken anger att hon var 65 år gammal vid sin död år 1749 vilket ger oss födelseåret 1684. Dödboken anger att Karin Larsdotter begravdes (inte dog) i februari 1749. Mina förslag är därför att Karin Larsdotters föräldrauppgifter stryks, att hennes födelseår skrivs 1684/85 eller 168(4) eller på liknande sätt samt att hennes dödsår skrivs 1748/49 eller kanske helst "begravd i februari 1749". (Carl-Oskar Lundström)

Begravdes brevid kvinnofolksbänkarna främst i kyrkan.

Larsdotter, Karin (I4797)

"Kari"

Sømhovd
https://www.nb.no/nbsok/nb/822639995ab27b8add8610d8374d937d#161

Brynoldsdatter, Karen (I4858)

"No. 6. Skifte paa Gaarden Lövöen i Wigtens fierding og Næröe prestegield, efter afdöde Mand Hans Johansen.  Giör vitterligt at Aar 1796 Mandagen den 2den Maii blev retten sat i skifteforvalterens huuser paa hans bopel Gaarden Scheij i Overhaldens prestegield i Overværslen af de 2de skiftevidner Sr Henrich Hönne Rachlöw og Peder Klykken til Skiftets behandling og forordnede Slutning efter afdöde Mand Hans Johansen, der var gift og som Gaardmand boede paa Gaarden Lövöen i Wigtens fierding og Næröe prestegield og sammesteds ved döden afgik forrige Aaar 1795, ved lovlig skifte og deling Mandens efterladte og gjenlevende enke Malena Hansdatter og deres i Ægteskabet sammenavlede Börn,  1. Sönnen Niels Hansen, myndig  2 .Sönnen Hans Hansen, ligesaa myndig, og  3. Datteren Karen Hansdatter, 13 Aar gammel alle hiemmeværende hos Moderens paa Sterboegaarden Lövöen".
I skiftet nevnes også myndlingene Jens Jonassen og Maren Maria Jonasdatter som var barna til Hans Johansens søster Karen Johansdatter, som det ble holdt skifte etter den 30. Januar 1776. Karens datter Anne Margrethe Jonasdatter var nå død.

Johansen, Hans (I5480)

"the dwarf"

Bitling, Olof I Gudrödsson (I4922)

"til Nørringriis" (Sabro H.?), mødte 1337 på Aabo Syssels Thing som fuldmægtig for en vis Niels Pedersen af Refs, forseglede 1338 et vidne af Viborg Landsting, ihjelslog 1340 grev Gert af Holsten i Randers, men faldt selv 1. november samme år i kampen mod grevens sønner; Niels Ebbesens slægt og venner betalte 1351 ved hr. Stig Andersen Hvide sone for drabet.

Bisp Eskild i Ribe forpligtede sig 1403 til at lade holde Sjælemesser for sine venner Tage Nielsen og hans hustru Cecilie og Elisabeth, Peder Nielsens af Tandrup, der til bispens bord og kapitel havde afstået al deres ret til, Markvard Skinkels gods i Borris.

Niels Ebbesen, var også ifl. Lisb. Bryske en Bild.

Bild, Niels Ebbesen (I10675)

'the Historian' thegn in Sussex, Ealdorman in Wessex

Aethelwerd the Historian (I7647)

(1405- etter 1486) var muligens den første i slekten som fant veien til Norges største og viktigste kjøpstad, Bergen. Han kalles i en kilde fra 1435 for Jon Thordasson Benkiastok da han var lagrettemann i Bergen ved et forlik mellom erkebiskop Aslak Bolt og Halvard Halvardsson. hadde en sønn, men ellers vites intet om hans etterslekt

Benkenstok, Jon Tordsønn (I333)

(1539-1564) Svensbyn, Piteå Svensbyn 19 Bodsjön

Persson, Olof Smed (I8393)

(1567-1589) Svensbyn, Piteå Svensbyn 19 Bodsjön

Olofsson, Mats (I8391)

(1591-1627) Svensbyn, Piteå (BD)Svensbyn 19 Bodsjön

Mattson d.ä, Erik (I8390)

(Eidsvollsmann) Ble sparket i hjel av en hest.

Bratberg, Sivert Paulsen (I11710)

(fadder i Hadsel i 1693, mao. født før 1678 ?)
29 Jul 1748, Skifte i Vassvik, Hadsel, NO

I skifte efter Dorothea Andersdatter, garden Wasvig i Ulfóe
fierding, nämns husbonde Edvart Andersen, bórn Anders Rasmusen,
lensmand Christen Rasmusen Husbýe
Silver märkt R.C.S. og D.A.D. og årtal 1705, D.C.S.H.
E.A.S.D.A.D.1730 ; I.C.D.L. H.S.S. ; J.J.E.S.T.D.
(en gissning är att hon gifter sig först med Rasmus Christ... år
1705, och sedan med Edvardt Andersen 1730, men det motsägs av
v-boken!)

Andersdatter, Dorothea (I5750)

01.01.1756 ?

Erichsdatter, Marit (I11066)

1 Barn

Bakos, Machard (I10931)

1 barn

Aune, Sigurd (I10964)

1 barn

Aune, Hybert Magne (I10966)

1 Risnäset Ägare åren 1609-1622

Jonsson, Olof (I8382)

1) KF U.L. Skellefteå sn (1539-1650) uppl. 2 s.579

2) KF U.L. Skellefteå sn (1539-1650) uppl. 2 s.229

3) KF U.L. Skellefteå sn (1539-1650) uppl. 2 s.229, 579

Andersdotter, Karin (I9575)

1. Jon Olavsson Hård, nemnt 1534. Tre born:

a. Nils Jonsson (Hård) 'til Gjersvik', død før 1562.

Gift med Adelus [Johansdotter] Kruckow, n.1562-1602

b. Hallstein Jonsson (Hård). Ellers ukjend

c. Anna Jonsdotter (Hård). Død 1569.

Gift med Trond Benkestokk. Død 1558.

Var Jon Olavsson's far Olov Pedersson Bøjerod?

Jon Olavsson's mor Gunnil Laurentsdtr Sparre?

Det kan ikkje seiast noko konklusivt om at dette er tilfelle. Det kan derimot seiast sikkert at det ikkje er kjelder som stadfestar eller avkrefter det. Det er truleg at den vestlandske Hård-ætta har opphavet sitt i Sverige, men både Olav og Jon er så vanlege namn at ein skal vera varsam med å trekkja konklusjonar her. Vi veit heller ikkje om det har levd fleire generasjonar Hård i Noreg før Jon Olavsson.

Hvis dette er riktig, kan det ikke være noen tvil om at den norske adelsslekt Haards stamfar Jon Olluffssøn har hørt til den samme slekt Haard som de svenske adelsslekter Haard af Segerstad og Haard av Torestorp. Isåfall må Jon Olluffssøn, som trolig var født om lag 1470, siden han har en sønnedatter f. ca. 1540-45, være sønn av de nålevende svenske slekter Haards stamfar Olof Pederson til Böjerud og hans hustru Gunnil Laurensdotter Haard.

Debatt om Haarslekten på Digitalarkivet:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=3955&sok=adel&startnr=&antall=&spraak=

Haard, Jon Olofson (I1803)

1. Peder Sivertsen f.ca. 1698, grl. 02.10.1768, Røros, smed ved kobberverket på Røros, g.23.4.1735 m. Klara Marie Indset f.1709, grl. 13.7.1783, Røros (Datter til Peder Andersson Indset og Ingeborg Evensdatter Bjørgum), 9 barn
SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0926: Ministerialbok nr. 681A04, 1767-1797, s. 121 død 1768 Røros side 121 nr 36

Ophuus, Peder Sivertsen (I11776)

10 Aug 1700 Shiffte efter Jens Pedersen Barcher ..huus og gaard paa Bachlandet .. dend sl: mands børn og arfinger nafnlig Stephen Jensen fuldmyndig, Peder Jensen gl: 17 aar, Sara gl: 14 aar og Anna Jens Datter 11 aar auflet med hans første sl: hustru Anna Stephensdatter og Jens Jensen gl: 3/4 aar auflet med sin siste? sl: hustru Margrethe Joensdatter.
Sølv med initialer J:P:S A:S:D, J:P:S:, samt sølv med "Morten Joensens nafn paa"

Pedersen, Jens (I9339)

11år i 1701, Nevnes 1706, 1710 og 1723. Jordbok 1745-50-55-60

Hanssen, Lars (I8418)

13 Barn

Olsen, Ole Johan (I129)

13. Jan, 1743 Tar borgerskap i Trondheim som Nordlandshandler. 7. Christopher Nielsen, fød her i byen, nordlandshandler udi borgerleiet Stokmarken i Westeraalens fogderi.

1743 Skattemanntall Trondheim: 120 Sara Sal. Joen Andersen Røstes, ford?? k.mand men nu ingen næring og Brug haver icke heller siger at have nogen tienere. Tronh. A. Supera Sara Sl. Jon Røstes (sign) under samme no Logerer hindis Sviger søn Christopher Grønbeck. Borger og nordlandshandler som angiver 1 Tieniste pige. Tronh. dj 13 jh?? 1743 Christopher Grønbeck (sign)

28. April 1746 Tinglyser skjøte på eiendom i Vor Frues 4. kvarter i Trondheim som er kjøpt fra Anders Moursund.

31. Desember 1746 På tinget i Lofoten og Vesterålen 2 Christopeher Nielsen Grønbech lod læse sin tilladels at opsætte sig nogle huser paa .. borgerleiet kaldet Stochmarknesset

28. Februar 1753 Selger eiendom i Trondheim til sin bror, Jacob Nielsen Grønbech. Det fremgår at eiendommen er deres mors eiende og iboende gård og grunn.

7. Mai 1753 Obligasjon til Hans Horneman fra Christopher med pant i hans jekt, borgerleiet på Stokmarknes samt hans eiendom i Trondheim, alt for 280 rdl.

1762 Ekstraskatten i Trondheim. nr. 233 Christopher Grønbech, nordlandshandler betaler for seg selv, hustru og 3 barn over 12 år samt 1 pige

10. November 1762 Begravelse: 98 d: 10de Nov: Christopher Niels: 52 [år]. Det er med sikkerhet ham, fordi til-og avgangsliste for de 15 første dage af november fører Christopher Grønbech som død (se under).

November 1762 Til- og avgangsliste til ekstraskatten i Trondheim, Christopher Grønbech oppføres som død.

1764 Ved manntallet til ekstraskatten i Trondheim bekreftes det at Christopher er død. Elen afgangne Nordlanshandler Christopher Nielsøn Grønbechs enke betaler for seg selv og 3 barn over 12 år.

Skifte etter Christopher Nielsen Grønbech (Nordland) dat. 12. Oktober 1771

Grønbech, Christopher Nilsen (I760)

14.11.1948

Familie: Christian Henry Vincent Johnsen / Mae Story (F315)

1400 Ridder og nærværende paa Kongens Retterthing i Aarhus

Bild, Elef Elefsen (I7295)

15.8.1128 stifter das Kloster Marienmünster.

von Schwalenberg, Wittekind (I7404)

1550-1628

Olofsson, Per (I9559)

1596 Han ble student ved København universitet og er i 1601 beskrevet som Lauretius Holgeri Norvegianus,
1601 Laurits var i Rostock og ifølge hans dagbok besøkte han i tiden 1603-04 universitetene i Wittenberg, Basel, Jena og Marburg. 1606 Han ble prestevidd og tok da over
visepastorembetet i Inderøy.
1609 Laurits Holgersen giftet seg I Trondheim med Birgitte Hansdatter Bernhoft, de fikk 12 barn, det ser ut som bare 5 voks opp.
Deponerede 1614,og ble 1621 Sogneprest til Agerø,året etter kapelan til Domkirken i Trondheim.
14. mars 1629 gikk han gjennom regnskapene for Domkirken.Han død under en gudstjeneste i Kirken.

Han er blant annet omtalt som en velutdanna og godt likt mann , og han hadde reis mye, det står også at datteren Elisabet blir døpt den 22 april 1617 i Inderøy. Inderøy bygdebok del I side 393

Holgersen, Lauritz (I3555)

16 Apr 1716 Anders Hansen Røstes obligation til hans tvende sønner Joen og Christen Anders Sønner... mine kiære sønner Joen Andersen Røst, hans hustru og arfingene og Christen Andersen Røst, efter riktig liquidation paa...arvelod er tildfalden efter schiffte hold sluttet efter deris afgangne moder Ellen Joensdatter dend 1. Decmbr 1713
Datert 3. April 1716
Publisert 16 April 1716
18 Jan 1717 i live ved skifte etter svoger Steffen Jensen
19 Jun 1719 død ved skifte etter svoger Peder Jensen

Røst, Joen Andersen (I9323)

1606 skolemester Altona ved Hamburg. Fra 1607 prest i Ottensen ved Hamburg. Døde av pest.

Rist, Caspar (I722)

1644 - 1645 Lagmann og stiftsskriver i Jemtland. Bodde Marsätt, Sundsjø, Jämtland 1647 til 1657, fra 1658 bodde han i Trondheim.

Rist, Lorentz (I686)

1652 I Kontribusjonsmanntallet for Steigen 1652 blir det under Myklebostad oppført to brukere som hver driver 3 våger i gården: «Nielss Arenssen» og «Enchen Maren». Om den siste blir det tilføyd i høyre marg: «En Preste Enche». Tillegget må være ment å begrunne at Maren satt avgiftsfritt på jorda.

Abelsdatter, Maren (I3787)

1664
Lars Nielsøn, 50 aar
med ½ wog
skyld

Per Nielsøn, 36 aar
med ½ wog
skyld

Ingebrigt Erlandsøn, 20 aar

 
1667
Matrikultaksering dette aar med følgende anførsler:

Birgitte Sifuersdatter
med ½ wog skyld

Peder (Per) Nielsøn
med ½ wog skyld

Saar
2½
tønder byg
Er som forie saa det blifuer ved sin forie leie.

Kjør
8
stykk
Takst:
Leeding
½ wog

Ungnød
4
stykk
Korntiende
5 sjeper

Søfder
18
stykk
Ostetiende
16 skilling

Geder
6
stykk
 
1673
Eidies Joesøn
med ½ wog skyld
Leedingskatt 1 ort 6 skilling

Peder Nielsøn
med ½ wog skyld

 
1676
Eidies Joessøns enke
med ½ wog skyld
Leedingskatt 1 ort 6 skilling

Peder Nielsøn
med ½ wog skyld
Leedingskatt 1 ort 6 skilling

Aasmund Guldbrandsøn, husmand
Leedingskatt 1 ort 0 skilling
 
1678
Peder Nielssøn
med 1 wog skyld
Leedingskatt 2½ ort

Aasmund Guldbrandsøn, husmand
Leedingskatt 1 ort
 
1682
Peder Nielssøn
med ½ wog skyld
Leedingskatt 1 pund

Aasmund Guldbrandsøn
med ½ wog skyld
Leedingskatt 18 mark

Jacob Pedersøn, husmand
Leedingskatt 1 ort
 
1684
Peder Nielssøn
med ½ wog skyld
Leedingskatt 1 pund

Aasmund Guldbrandsøn
med ½ wog skyld
Leedingskatt 18 mark

Hans far er muligens Nils Pedersøn Tjelle

Nilsøn, Peder (I6480)

1664
Prestemanntallet for dette aar

Lauritz Lorentzøn
40 aar
leielending

Ole Jenssøn
28 aar
husmand
 
1667
Det vart matrikultaksering dette aaret med nemnte resultat:

Jens Caaspersøn
med 2 pund jord
= 2 wog

Laurtiz Lorentzøn
med 4 pund jord

Tilsammen var det en besetning og utsæd paa gaarden:

Saar
7
tønder byg
Er god for sin leie dog ikke til forhøyelse.

Kjør
12
stykk

Ungnød
4
stykk
Takst:
Leeding
2 pund

Sjøfder
9
stykk
Korntiende
4 pund (14?)

Gjeder
6
stykk
Ostetiende
1 pund

Hester
2
stykk

Larsen, Lars (I6646)

1664 58 år

Bygdebok Kjønsøy
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081508272?page=429

Ingebriktsen, Oluf "Ole" (I2174)

1666 37år Sletten -Busteraa
https://www.digitalarkivet.no/ft10041005203037

Husmann 1664 strandsitter 1666 bruker 18 mark omlag 1668-1678

Andersen, Kristen (I11372)

1666 50år Tretthammaren
https://www.digitalarkivet.no/ft10041005203038

Olson, Jon (I8901)

Hurtig linker

Webmaster Message

Vi prøver å dokumentere alle våre kilder i dette familietreet.
Hvis du har noe å legge til, la oss høre fra deg.
Tusen takk !

Notater

Hurtig linker

Webmaster Message

Kontakt oss